5. april 2015 – Hobbitbloggen

Fransk potetsalat

Dette er en god og kanskje noe utradisjonell potetsalat.

Du trenger:
Ca. 1 kilo poteter – best med mandelpoteter
4 vårløk – til nød 1 purre
4 store sp sennep (godt mål)
2 dl olivenolje
4 sp Balsamico eddik
½ ts salt
Grovmalt pepper

Børst potetene og legg dem i kokende vann. Bruk godt med salt i vannet.

Kok potetene til de er møre. Slå av vannet. Når potetene er så avkjølt at du kan ta i dem, skjærer du dem i tykke skiver og legger dem i en bolle.

Dressingen lager du mens potetene koker. Skjær vårløken i tynne skiver og rør dem sammen med sennep,

Legg Balsamico eddik, salt og pepper i en skål. Visp inn olivenolje. Viktig å vispe skikkelig ellers skiller det seg.

Hell vårløken og dressingen over de varme potetene og bland alt forsiktig.

Pynt med vårløk.

Potetsalaten smaker best når den ikke er kald, men har romtemperatur.

Lammestek med tomater, poteter og saus

Lammesteik er alltid godt, særlig når du skal ha gjester. Denne retten er en vinner i så måte fordi du kan gjøre det meste klart på forhånd og alt blir ferdig samtidig. Når steiken er ferdig og har hvilt litt, er det bare å skjære den opp, legge kjøttet i formen over potetene og tomatene, og sette formen på bordet. Du får en knallgod saus på kjøpet.

Du trenger til 4-5 personer:

1 lammesteik på ca 2,5 -3 kg. Størrelse er avhengig av hvor mange du skal ha til bords. Vi pleier ofte å ta en stor steik for å ha rester dagen derpå.
2 kg poteter.
1 kg tomater.
1 lite glass med Pesto (Coop sin Pesto alla Genovese er melkefri)
Hvitløk – hvor mye er avhengig av hvor mye du ønsker, 1 hel hvitløk er ofte nok.
1 lime eventuelt sitron.
Rosmarin.
Salt og pepper.
Olivenolje.

Til 8 personer trenger du – kanskje ikke akkurat overraskende – det doble av alt. Vi har lagd denne retten der vi hadde to lammesteiker i formen og det var ikke noe problem.

Vask potetene og kok dem i 10 minutter. Da er du sikker på at de er ferdige samtidig med resten. Skjær dem opp i skiver. Legg på skrå/stående i en ovnsform. IKEA har en form, Konsic som er perfekt i størrelsen (40 bredde * 60 lengde * 6,5 høyde).

Vask tomatene og skjær dem i skiver. Legg dem oppå potenene.

Krydre poteter/tomater med rosmarin, salt og pepper. Ha på litt olivenolje.

Tørk godt av lammesteiken. Denne har du selvfølgelig enten kjøpt fersk eller latt tine i kjøleskapet i 2 døgn. Vi foretrekker å sage av knoken, det gjør at steiken blir litt mer håndterlig og vi slipper også at det drypper i ovnen. Til det bruker vi en vanlig listesak som kun brukes til matlaging.

Rens hvitløken og skjær båtene i skiver. Ta en liten kniv og spekk lammelåret med hvitløk. Dvs skjær et snitt i kjøttet og stikk inn en skive med hvitløk. Får du noe hvitløk til overs, bare legg dem i formen sammen med potetene.

Har du frisk rosmarin kan du også spekke lammesteiken med friske rosmarinblader.

Skjær limen i to og gni steiken med lime, evt sitron.

Legg lammesteiken med undersiden opp i formen – på toppen av potetene/tomatene. Smør steiken inn med pesto, ta på krydder; rosmarin, salt og pepper. Snu steiken, smør på pesto og krydre oversiden av steiken. Fordelen med å gjøre dette i formen, er at du slipper å tenke på pesto-søl, det kommer på potetene/tomatene og setter en fin smak.

Sett steiketermometer i steiken og pass på å ikke treffe beinet.

Har du god tid kan du sette inn formen med steiken i ovnen på 125 grader. Tiden det tar er avhengig av hvor stor steiken er, men du må nok regne med minste en 3-4 timer om du steker den på lav varme.Vil du steke den på med mindre tid kan du sette ovnen på 175 grader og da er 2 -3 timer et greit stalltips.

Den siste tiden pleier vi å øke temperaturen til 200 grader, for å få en sprø skorpe på steiken. Hva som er «den siste tiden», er avhengig av hvor godt stekt du skal ha dem.

Når steiken er 65 grader er den rosa, 70 grader grå, men ofte litt rød innerst. På 76 grader skulle den være grå helt igjennom.

Ta steiken ut og la den hvile i aluminiumsfolie i et kvarter, men la formen stå i ovnen som du kan skru av – vel og merke etter at du har sjekket om potetene er godt nok stekt. Da holder dette seg varmt.

Når steiken har hvilt litt, er det bare å skjære den opp, legge kjøttet i formen over potetene og tomatene og sette formen på bordet. Du får en knallgod saus på kjøpet, så det slipper du å tenke på.

Som sagt er dette helt topp når du skal ha gjester iom at alt blir ferdig samtidig: Steik, poteter med tomater og saus. Det blir lite oppvask og rot på kjøkkenet også.

I tillegg er det fritt for både melk og gluten.

Intervju med generalmajor Arne Dagfin Dahl

Alt man finner når man rydder i gamle filer…

Som ungdomsskoleelev i 7. klasse i 1975 fikk vi en skoleoppgave der vi skulle lage et intervju med «noen». Pensjonert generalmajor Arne Dagfin Dahl (1894-1990) var en gammel barndomsvenn av min bestefar Just Broch og da jeg var meget krigs- og historieinteressert, kom hans navn opp ganske fort.

Han hadde jo hatt et utrolig spennende liv i Forsvarets tjeneste. Under første verdenskrig var han assisterende militærattaché i Storbritannia og i Belgia, adjutant for kong Haakon i mellomkrigstiden og kanskje det han er mest kjent for; sjef for Alta Bataljonen under kampene i Narvik i 1940. På slutten av krigen var han sjef for den norske militærmisjonen til Sovjetunionen og fulgte de sovjetiske styrkene under gjenerobringen av Finnmark.

Intervjuet går i 1 time og han forteller om sitt liv med utgangspunkt i 1. verdenskrig, mellomkrigstiden og 2. verdenskrig, herunder kampene i Narvik. Det er også med noen betraktninger om hvorfor du bør bli offiser, militært lederskap og det norske forsvaret i 1975.

Philips kassettspiller N2 205-22 RAR — Gamle minner – Philips kassettspiller N2 205/22 RAR

Intervjuet er gjort med en gammel Philips kassetspiller N2 205/22 RAR, med dog med ekstern mikrofon, så lyden er ikke den beste. Men den er autentisk med «lydeffekter» som tenning av sigaretter og whiskey-glass…

Det eneste som er gjort med intervjuet er at jeg har prøvd å fjerne litt «bakgrunnsumming».

Og husk – intervjueren er kun 13 år…Så det er nok Dahl betraktningene som er av interesse her.

Intervjuet mangler for øvrig det første spørsmålet, som er «Hvorfor ville de bli offiser?»

Du kan også laste ned Intervju med generalmajor Arne D. Dahl (1975).

Dette sto om ham i Aftenposten under Dagens navn da han ble 85 år:

«Dahl, som er født I Oslo, ble kaptein i 1930, oberstløytnant i 1938, oberst i 1944 og generalmajor i 1945. Han var sjef for Alta bataljon i 1938 og førte bataljonens gruppe og brigade under kampene ved Narvik i 1940. Dahl var sjef for norsk befals skole og den norske bataljon i Skottland i 1940, sjef for norsk militærmisjon i USA og Canada 1941-43, sjef for DKN i Skottland 1944, og for norsk militærmisjon til Russland 1944/ 45. Han var sjef for DK Finnmark og for de norske tropper under gjenerobringen av Finnmark 1944/45, sjef for DK Nord-Norge og 6. divisjon 1945 og var sjef for de norske okkupasjonstropper i Tyskland 1949.

Dahl var øverstkommanderende I Nord-Norge 1950, DK-sjef og landmilitær øverstkommanderende Sørlandet 1952-56 og tok avskjed I 1957. Han var ansatt ved Krigsskolen som inspeksjonsoffiser, sjef og lærer l krigshistorie i alt 22 år, og sluttet som krigshistorielærer i 1974. Han har hele sitt liv vært interessert i skogsaken, og har på egen eiendom plantet noen hundre tusen gran· og furutrær, vesentlig på myr. Arne Dagfin Dahl var sekretær I Oslo forsvarsforening 1920-24, sekretær i Norges, Automobil Forbund 1925 og var den første adm. direktør i NAF 1925-31. Han var også adm. direktør i Morgenbladet 1932-34, og har ellers innehatt mange tillits verv.

Dahl var medarbeider I Gyldendals «Krigen i Norge» og Norsk Biografisk Leksikon 1966-78, og han har selv utgitt «Vink tll patruljeførere» (1921 og 1935), «Krigsoperasjonene I Belgia 1914» (1936), «Med Alta bataljon mot tyskerne» (1945) og «Nord-Norges forsvar fra vikingtiden til i dag» (1948).

Generalmajor Dahl er dekorert med en lang rekke høye norske og utenlandske ordener, bl.a. har han St. Olavs-medaljen med eikegren, Deltagermedaljen med rosett, han er kommandør av første klasse av den svenske sverdorden, kommandør av den franske æreslegions orden, han har det franske krigskors med stjerne, den polske Vlrtuti Milltarl, er offiser av den britiske Order of the British Empire m. fl.«

Wikipedia har en utflyllende artikkel om ham generalmajor Arne Dagfin Dahl (1894-1990).