Dag: 23. oktober 2014

Da er vi i gang med å bli briefen opp av OSCE. Det har vært gode briefinger på politisk situasjon, partiene, sentrale topkandidater, valgsystem, valglovgivning, økonomi og administrasjon, mediasituasjon og sikkerhetssituasjonen.

Når det gjelder sistnevnte er det forresten ikke lov å reise til Tsjernobyl – om vi skulle ha lyst og ikke minst tid til det (noe vi for øvrig ikke har…). Men det arrangeres faktisk turistturer dit – jo da helt sant…

Vi har briefene i et kultursenter der det er god plass selv med over 600 korttidsobservatører, + antagelig 100 i tillegg til oss STO’er.Bygget er i tradisjonell Sovjet-stil og jeg kan levende se for meg partikongressene bli holdt her, nå brukes det vel mest til kultur og det er da kleskoder for slikt!

Om briefene var gode, så var lunsjen ikke akkurat en høydar. Ja da, jeg vet at jeg er opptatt av maten, men som dere vet;  God mat – god tur, dårlig mat – dårlig tur… Og dere kan jo bar bytte ut tur med møte, øvelse, familiesammenkomst, ferie, fest etc etc, bare for å nevne noe om dere ikke skjønner hva jeg mener. Og Arbeiderpartiveteranene i kommunestyret vet meget godt hva jeg snakker om, de hadde for en del år siden gruppemøte først, mens alle andre spiste først… De husker fremdeles «DET» møtet da de ikke fikk noe mat…

Nuvel tilbake til lunsjen! Ute i foajéen var det masse av bord der du kunne stå og spise, helt greit. På bordene sto også ulik mat i mindre porsjoner sånn som pålegg, salat, ost etc etc, også helt greit.

Vel hva var da ikke greit? Jo da, da vi kom ut var det fullt over alt og der det var mulig å «musle inn» var det enten ikke mat igjen eller ingen tallerken/bestikk. Det var ikke helt greit. At det var vanskelig å ikke finne noe av delene var heller ikke greit, overhodet ikke. Etterhvert fant man jo litt her og der, ikke minst i etasjen over der det var noe bedre, men kun noe… Og så da alle trodde at nå var vi ferdige og mange hadde gått iom at vi hadde lang lunsjpause, kom det kyllig på spyd med ris og en annen varmrett… Så man ble da mett til slutt. Nå kan situasjonen ha sammenheng med at briefen faktisk ble ferdig 30 før tiden…

Som dere kanskje skjønner, så er det ikke så veldig mye å klage over her… Alt i alt et godt opplegg der Core Team har kontrollen på det meste.

Nytt på denne missionen er at vi nå skal bruke en e-penn til å rapportere med. Før har vi måttet rapportere alle skjemaene via faks og det har aldri vært uproblematisk. faktisk ganske mye arbed og ofte problematisk. Først må LTO’ene som en del av forberedelsene finne steder der STO’ene kan få tilgang til en faks og det har ikke alltid vært like enkelt – først fordi det var dyrt med faksmaskiner, ofte var dårlige linjer, og nå fordi faksene har «gått ut på dato» akkurat som i Norge – bortsett fra hos politi og rettsvesen, samt helsevesenet der dette fortsatt er «State of the Art» teknologi… Så må STO’ene finne stedene der de kan fakse og faksisk og kjøre frem og tilbake dit og faksisk fakse rapportene, i seg ganske tidkrevene med dårlige linjer, noe som ofte gir avbrudd etc etc…

Problemet oppsto også fordi mange som rapporterte ikke klarte å holde seg til sine dedikerte faksnr, som jo faktisk kunne være opptatt når noen andre rapporterte inn – og så begynte å prøve på andre sine faksnr, noe som igjen førte til… dere skjønner vel problemet…

Og som vår statistiker sa da han gikk gjennom opplæringen med e-pennen; han hadde vel tatt i mot ca 147 km med fakser på alle de valgobservasjonene han hadde vært med på… Jo helt rett! 147 km med faksruller og papirer… Alt dette måtte tas i mot, sorteres, skrives inn etc etc. Nå skriver vi på papiret, krysser av for «Send» på papiret, deretter overføres alle data via bluetooth og smartelefon direkte til de sentrale serverne.

Nå var faktisk problemet at dette var for enkelt… folk trodde nesten ikke at det kunne være SÅ enkelt.

På slutten av dagen traff jeg omsider min tyske teampartner og vi fant straks tonen.  Han hadde i tillegg vært STO i samme område ved valget i mai. Og da vår LTO (Langtidsobservatør) kunne fortelle oss at vi skulle være i selve byen Khmelnytskyi og observere der, ja da var det kun en ting å si; dette lover bra. Det er jo alltid greit å slippe å bruke mesteparten av dagen på å reise i bilen til og fra valglokalene og heller bruke tiden i de ulike valglokaler. Noen av de andre teamene må i tillegg reise videre fra Khmelnytskyi til det området der de skal observere, dette etter at vi alle har hatt den lokale inn-briefen om vårt distrikt av LTOene. Som dere kanskje skjønner, så er det ikke så veldig mye å klage over her fra halvparten av team 1801…

Dagen ble avsluttet med at de anbefalte oss å sjekke ut av hotellet, dvs betale før vi skulle reise i morgen tidlig, iom at det bare på vårt hotell er 150 som skal ut av hotellet samtidig i morgen tidlig og ta de samme bussene. Vi skal sette bagasjen på bussene, gjøre oss ferdig med briefdag 2 og så rett ut i bussen og avgårde til vårt AoO – Area of Operation. Resultatet var iallefall at alle reiste tilbake til hotellet og stilte seg i kø for å betale… så da blir det vel ingen kø i morgen tidlig da…

På vei tilbake i bussen traff vi på en valgkampbil fra partiet Internet Party of Ukraine (IPU). Deres frontfigur er Darth Vader. Det er forresten registrert 16 kandidater som heter Darth Vader…

Da var det bare litt middag igjen og det var avtalt fellesmiddag for de som hadde lyst på en restaurant i nærheten av Maydan-plassen – og det var jo greit.

Vi var tre stykker som tok metroen, en opplevelse i seg selv. Metroene her er noe annet enn bybanen og t-banen. Ikke bare utforming, men også det å komme seg ned og opp tar tid med rulletrapper som går vesentlig fortere enn hjemme i Norge – og der noen tar 2-3 minutter for å komme opp eller ned… Det var også en imponerende akselerasjon, fra 0 – 100 (?) på null komma niks…

Og fellesmiddagen? Det var jo helt greit, vel rent bortsett fra at det er ca 10 ulike gater som går inn til Maydan-plassen og det kun var gitt en beskrivelse på «i området Maydan-plassen»… Ingen vi spurte hadde noen som helst ide om hvor restauranten lå, så da var det bare å finne en annen da. Dette var overhodet ingen utfordring av flere grunner, men ikke minste fordi vi hadde med oss en nordmann som var lokalkjent og i tillegg snakker den lokale lingoen – ukrainsk…  Han anbefalte at vi gikk på en liten usbesisk restaurant og det gjorde vi. Et meget godt valg.

Og ja Eva, jeg spise grønnsakssuppe… og det med glede… Men som de sier på enkelte tv-programmer… Ikke prøv dette hjemme…

Og da ble det en liten byvandring før vi tok metroen hjem.  Vi rakk også en liten tur innom en liten, og da mener jeg liten, nærbutikk for å handle litt mat til turen i morgen. Hva jeg mener med liten forstår du kanskje når jeg kan fortelle at da vi var to inne i butikken var det trangt der, da det kom en til ble det fullt og da det kom to til måtte de vente ute… Og når hun bak disken gikk frem og tilbake gynget hyllene med flasker faretruende…

Og hva har jeg så lært i dag da?

• Ikke dra til Tjernobyl på katastrofeturisttur…
• Skal du ha mat må du være kjapt på plass…
• Det er faktisk ganske greit at faksmaskinene skrotes…
• Når du tar metroen gjelder det å holde seg fast i noe når dørene lukkes –  selv om det er fullt i vognen og du føler deg som sardinen i boksen…
• Utrolig hvordan du kan flytte på deg selv i en trang metrovogn…
• Kan være greit med en 6-sifret rutetilvisning som minimum når du skal møte noen i en storby…
• Kan være greit med et ukrainsk datamobil abonnement – det koster 50 kr. pr. MB, det gir fort 500 kr for forsiden av VG…
• Grønnsakssuppe og grønnsakssuppe er to forskjellig ting…
• Ta med deg hotellnøkkel ut av rommet når du går, da slipper du å lete etter den og få ny…
• Det er ikke salte kjeks alt som ser ut som salte kjeks, men søte småkaker er godt det også… Bortsett fra at det gir &%(¤# med smuler i sengen…