Dag: 6. februar 2006

Dette er slutten for denne gang… (Er du ny leser og vil ha med alt fra begynnelsen må du gå til 29 des 05 – Vær klar over at det er mye om du skal lese alt…)

I dag; Sove lenge – hadde jeg gjort, hvis jeg bare hadde husket å skru av alarmen på mobilen… Men det var jo bare å sette telefonen på lydløs, legge seg til og sove litt til. Så sto jeg opp, spiste frokost og tok meg et laaangt bad – det er jo en stund siden sist… at jeg badet altså, ikke at jeg vasket meg…

Planten var jo halvdød da jeg reiste…

Så klokken 1200 var det på'n igjen og Eva hentet meg slik at jeg kunne komme meg på jobb. Men først hadde jeg en liten telefon til Gulating Lagmannsrett og fikk bekreftet det jeg visste – at jeg må møte den 20 mars som jurymedlem i NOKAS og at det er større sjanse for at smådjevlene spiller ishockey der nede enn å få fritak, men det jeg ikke visste var at det møter 18 og at det kun er 12 som må tjenestegjøre i juryen i tiden 20 mars til 13 juli (!!!), så det er fortsatt håp… For 4 måneder er laaaaaaaaaaaaaaaaaaaaang tid…. Ikke det at jeg er negativ til å gjøre min samfunnsplikt, men som sagt å pendle i 4 måneder til Forus av alle steder, frister ikke akkurat… Men, men som de sier i Midtøsten; "Ihn Allah" – og det betyr noe slikt som Om Allah vil… om det da er stavet rett… og det er det selvfølgelig helt sikkert ikke…

Kontoret mitt – Her har de jobbet…

Så var det gjensyn med kollegaer i alle etasjer og det var jo kjekt. Og jammen må jeg si at Irene, Målfrid og Randi, med god hjelp av Inghild, har klart å "holde fortet" svært så bra, nesten for bra…. For det hadde jo vært litt kjekt om man hadde vært uunværelig ikke sant, men men som de sier; Kirkegården er full av uunværelige folk… Og jeg er jo heldig som jobber sammen med en så dyktig gjeng – slik at jeg faktisk kan ha muligheten til å kunne ta en tur ut på et slik oppdrag. Og de bandittene hadde jo forberedt kontoret mitt også, så da får jeg heller tilgi dem at den ene planten ikke overlevde oppdraget…

Så takk til dere i sekretariatet som holdt det gående i mitt fravær og takk til de som lot meg få lov til å reise, både på jobben og ikke minst familien… – for det er jo heller ikke en selvfølge i en stresset hverdag å få lov til å reise ut og prioritere meg selv litt – selv om det også er noe jobbrelatert iom at jeg også har ansvaret for valg her i kommunen.

Og selvfølgelig må Bjørn Roger Rasmussen nevnes, uten hans tekniske assistanse ville hverken blogg eller billedgalleri vært på nett, i tillegg har han hjulpet underveis med brukerstøtte og backup…. for barske gutter tar som kjent ikke backup, men de gråter mye… Så for å slippe akkurat det, foretrekker jeg backup-rutiner…

Og ikke minst, takk til alle dere som har fulgt meg på denne turen. Det har vært morsom å se at så mange åpenbart har tatt seg tid til det, og takk for tilbakemeldingene jeg har fått, muntlig, på bloggen og på epost.

Når jeg ikke nevner sms, har det sin naturlige forklaring…. Til de av dere som har sendt meg sms'er i løpet av turen, det er ikke manglende dannelse eller gjerrighet som har hindret meg i å svare dere… men utelukkende det faktum at jeg ikke har fått en eneste en… For jeg har forstått at det er en del som har sendt meg meldinger… Mobilsystemet i Hebron-distriktet er åpenbart noe mangelfullt… Nå er det jo ikke helt utkjent at systemet var noe ustabilt, men meldingene vi sendte kom i allefall frem – om noen ganger ganske så forsinket – om vi da fikk sendt dem – for det var ikke alltid tilfellet…

I morgen skal jeg ta med meg Rebecca ned på kontoret for å se hvem som klarer å "knalle" flest ballonger på kortest mulig tid…. og begynne å gjennomgå all eposten som nok ligger og venter… Nå har jeg fått kopi av det meste, men jeg regner med at det ligger noen 1000-spam eposter, kanskje skal jeg bare slette alle under ett???

Så hva har jeg lært i dag da?:

• Et bad er ikke å forakte…
• Jeg er egentlig ganske heldig når det gjelder både familie og kollegaer…
• Det er gøy å skrive blogg når man får hyggelige tilbakemeldinger….

Du finner min nettside som jeg brukte på oppdraget her Leif E Broch – LTO Mission for Palestinian Legislative Council Elections Jan 2006

Ja nå er det nesten slutt for denne gangen… Kun siste etappe gjenstår.

Siste dagen var preget av høyt tempo og stress – en del selvforskyldt riktignok, men dog allikevel…

Herlig, herlig å gå inn på et bad med varmekabler i gulvet – det har jeg savnet!!!

Frokosten var – for å si det mildt – stusselig, den besto av en 1/3s baguett, et liten boks med eplejuice og en mandarin… hengt på dørhåndtaket ute i gangen, og jeg som hadde gledet meg til en god norsk hotellfrokost, men den gang ei… Så jeg bestemte meg for å gå ut for å spise en frokost – noe det selvfølgelig ikke ble tid til… så det ble i stede en kopp kaffe og en muffin (!) – ikke akkurat det jeg hadde drømt om, men det fikk nå så være. Kaffen ble inntatt sammen med Hans Georg mens vi kjapt drøftet hvordan vi skulle legge opp løpet med rapporten. Og så var det debrief hos NORDEM kl. 1000.

Jeg hadde tatt på meg en ullgenser for jeg skulle jo sitte på møte… og det var jo vinter ute. TABBE… men mer om det senere….

På briefing – Hege og Hans Georg.

Sjefen, Siri, var også innom.

Det var et standard opplegg der vi gikk gjennom opplegget fra start til mål, både i forhold til oss som observatørerer, NORDEM, Flyktningehjelpen og EU. Vi passet selvfølgelig på å skryte av både NORDEM og Flyktningehjelpen – for da får vi kanskje lov til å reise ute en annen gang også… Nei da, bare tuller, de gjorde som vanlig en god jobb, som vanlig etter hva jeg også har hørt fra andre iom at jeg ikke akkurat er noen veteran i denne sammenheng, og selv om det var litt frem og tilbake med returbilletten så ble det kjapt og greit rettet opp – og det er jo det som betyr noe. Ikke at det aldri kan være en liten skjæring, men lakmustesten er når feilen skal rettes opp, det er da du ser hvordan systemet fungerer.

Og Nina fra Flyktningehjelpen.

Etter briefen ble det en liten prat med Cecilie som hadde vært korttidsobservatør hos oss og som arbeider i samme bygget.

Selvfølgelig hadde jeg klart for meg når jeg skulle reise tilbake – trodde jeg… men jeg hadde blingset mellom avreise og ankomst – og fikk det plutselig travelt. Opp til hotellet (det er heldigvis ikke langt fra NORDEM til hotellet), pakke om litt, dra all bagasjen ned alle trappene (heisen var fremdeles ikke i orden… /¤#"¤#*!), sjekke ut og få tak i en taxi. De som er lokalkjent vil nå hevde at jeg lett kunne ha gått ned til taxiholdeplassen som ligger 100 m lengre ned i gaten – og det stemmer jo det – sånn i teorien. Men, akkurat som i Hebron er det noe med kart og praksis. To tunge kofferter, en stoooor koffert og en ustabil og tung trillekoffert, sammen med tax-freeposer, kunne sånn i teorien ha gått greit – på en sommerdag… Men med null brøyting og med 10 cm snø, ble det faktisk noe vanskeligere… så det ble telefonbestilling. Jeg tror damen i skranket etterhvert forsto at jeg ikke var spesielt motagelig for å "rusle av gårde" med all bagasjen – så taxien kom til døren….

Så bar det avsted til Oslo S og inn for å kjøpe billett til flytoget, og jeg har da registrert meg på nettet for å kunne bruke kort og få elektronisk kvittering – bare det at akkurat det kortet lå pakket ned i trillekofferten… (%#"¤#¤#"%¤) Dårlig planlegging, sukk… Men heldigvis tok automaten et annet kort, for tiden min begynte å bli noe knapp – og jeg håpet i mitt stille sinn på forsinkelser… Men hvor f… er de syke flygelederne og pilotene når man trenger dem????

Jeg kom meg relativt kjapt ombord på flytoget – svett og laaang i armene. Det er en tabbe å være kledd i ull når du skal bære tungt – og forresten så er temperaturen på møterommene hos NORDEM noe varmere enn i Hebron… Så ullgenseren ble, om ikke pent, pakket ned sammen med tax-freeflaskene! Og jeg var glad jeg ikke hadde noen ved siden av meg for jeg hadde følelsen av å lukte litt "hest"…

På flytoget har de en liten tv-skjerm der du kan følge med på nyheter mm – og de legger også ut opplysninger om forsinkelser, og det var jo bra… for det var den ene forsinkelsen etter den andre, MEN BARE IKKE TIL STAVANGER!!! Som jeg sa… Men hvor f… er de syke flygelederne og pilotene når man trenger dem???

Men jeg kom nå frem og kjørte rett til tops med bagasjetrallen min – og kom til den laaaaange innsjekkingskøen – selvfølgelig!!! Men så begynte de små grå å jobbe litt… det er jo automatisk innsjekk, bort til automaten, inn med kortet, sjekke inn og ut kom det bagsjelapp til kofferten. Akkurat det derre klistresystemet var ikke helt patent, men det gikk jo greit det også. Så var det bort til bagasje-dropp skranken – og hva ville de si til mine 30 kg? Sist måtte jeg betale overvekt da det er differanse på innenlands og utenlandsflyruter når det gjelder bagasjevekt, men han så på vekten, skjermen sin og på meg – og sa: "Det er greit, ha en god tur." Puuuhhh!!!

Nå var det ikke kronene for overvekten som bekymret meg, men mer tiden… for kronene ville NORDEM eventuelt refundere – noe de også hadde gjort da jeg kom fra Makedonia om jeg bare hadde lest kontrakten min…. eller spurt…. men det er jo en helt annen historie…

Men tilbake til tiden og flyet, du vet når du er på en flyplass og først har fått levert bagasjen kan du bare "slappe av"…. for om du ikke møter opp ved flyet, må de enten vente på deg eller finne akkurat din koffert og ta den ut av flyet!!! Det er nok enklere å eventuelt vente… Det er derfor du av og til hører at de på flyplassen roper opp en eller annen passasjer med en "noe utålmodig" stemme… Så nå var det bare å rusle gjennom sikkerhetskontrollen og finne gaten min, for det sto Go To Gate på tavlen… En kjapp baguetthandel fikk magen til å roe seg da det nå var mat i sikte og så var det bare å gå ombord på flyet, jeg rakk aldri å sette meg ned…

Noen vil vel kanskje hevde at dette var dårlig planlegging… men du kan også se på det svært god og nøye planlegging…. Hmmm, det er vel strengt tatt det første… Men som dere vet, det er jo bare Allah som er perfekt…

Men se NÅ som vi alle hadde kommet oss ombord på flyet – DA begynte forsinkelsene… Men jeg tror vi kom oss avgårde sånn ca kl 1605 og det var bare 20 min forsinkelse… og det kan man jo tross alt leve med.

Men hvorfor må alltid alle de små nusselige sette seg der jeg setter meg? For alle vet jo at å reise med små babyer på fly er et lite – eller la oss bare kalle det en "utfordring". På grunn av trykkendringene skriker de ofte både vel og lenge og de to som satt på hver side av meg, trente allerede før vi kom oss ut fra terminalen… Dette kom til å bli en lang tur for noen…. Men ikke for meg, for hva er en flytur uten en iPod og gode høretelefoner? Det ble atter en gang Jokke og Valentinerne som reddet turen – og selv om små babyer nok er søte og helt sikkert er enda søtere i foreldrenes øyne, så er de slett ikke søte å høre på når de ikke får det som de vil… Men om hvorvidt de sov eller ikke på turen – ja det vet ikke jeg for jeg hørte på Jokke og ikke noe annet… men jeg synes begge foreldreparene så noe slitne og dradde ut da vi gikk ut av flyet…

Så da var det bare flybuss og tog tilbake til Okka-by der Eva hentet meg på stasjonen.

Det er jammen godt å reise ut en tur, men jammen er det godt å komme hjem… Hjem til familie, venner og kollegaer. Godt å kunne gå seg en tur – til kjøleskapet – og bare sjekke om det er noe der man har lyst på, kanskje ikke akkurat nå, men kanskje noe senere… Hjem for å se på hagen… Hmmm tror ikke det, de som kjenner meg og Eva vet hva vårt prinsipielle standpunkt er når det gjelder hage, men jeg kan jo repetere det for de som ikke vet det: "Hage er vold mot naturen!!!"

Så hva har jeg lært i dag da?:

• Hotell uten heis er (fortsatt) noe dritt – spesielt når du har masse og tung bagasje… og må bære alt ned selv…
• Hotell uten frokost er (helt sikkert) noe dritt – spesielt når du ikke har hatt norsk hotellfrokost på leeeenge…
• Det er slett ikke dumt å planlegge avreise og utsjekk fra hotellet… man svetter betydelig mindre ved slik planlegging…
• Hvor f… er de syke flygelederne og pilotene når man trenger dem????
• Reis aldri på fly uten iPod og gode høretelefoner og da slike som du stikker langt inn i øret… Du vet aldri når du får bruk for det.
• Valget mellom Jokke og Valentinerne og babyskrik er enkelt…
• Det er godt å komme hjem…