Badeskum… ja hva skal du med badeskum når du bare har dusjkabinett? For sammen med såpene og sjampoene sto det faktisk en liten flaske med badeskum. Så oppdaget jeg den, en propp i dusjkabinettet – jippiiii jeg kan ta et bad i dusjkabinettet med badeskum. Nå blir det bare noe ytterst få cm med vann og kabinettet er ikke større enn slike pleier å være, heller mindre. Så kanskje jeg står over allikevel, vel nok om det og mer av noe annet.
Doringen, ja som jeg kommentert i går, er ikke bare upraktisk, men også uhygienisk, noe jeg oppdaget når jeg løftet på ringen og oppdaget at det var det åpenbart ikke gjort av hun som vasker her… Jeg har fortsatt ikke prøvd den, du vet kaldt vann rett opp i rumpa frister ikke akkurat.
Det er for øvrig kaldt som bare fy her om morgen og kvelden, men det er bare å kle seg. I dag spiste jeg middag rett ved siden av en gigasvær stråleovn., det hjalp. Det ble ellers hentet fra møterommet vårt. Vi ble lovet av manageren at han skulle ta godt vare på oss, bla med kaffe og varme i møterommet – kaffen manglet i dag tidlig og varmen også. Vel, vel senere i dag lovet at han at i morgen skulle det være varmt, for han hadde gitt rette vedkommende helvete – noe jeg ikke tviler på… Så får vi se da i morgen.
Dagen i dag har ellers gått med til å få kontakt med ulike instanser som palestinske og
israelske sikkerhetskontaktpersoner, TIPH – The International Presence in Hebron (som for øvrig ledes av en normann), borgemester, guvernøren, CEC – som er valgmyndighetene, og i tillegg til å diskutere hvordan teamene skal jobbe, koordinering mellom oss med mer. Og selvfølgelig til å beundre bildet av oss i avisene fra fotoseansen i Jerusalem – det er meg som står og hopper helt bakerst…
At det ikke er helt enkelt, viser eksempelet med TIPH. Jeg skulle kontakte dem for å få til et møte, og hadde fått den nødvendige kontaktinformasjonen fra corteamet. Den var selvfølgelig feil, og så ringte jeg resepsjonen og fikk dem til å slå opp nr. Jeg fikk 2 stk. De var selvfølgelig feil… Men jeg fikk snakket med i hvert fall en hyggelig (?) arabisk (??) dame. Til slutt fant jeg rett nr i en turistguide, og fikk etter hvert kontakt, og får vel til et møte etter hvert.
Så reise hele fantefølget ned til CEC – den regionale valgkommisjonen og hadde et to timers langt informativt møte med lederen i Hebron-distriket. Deretter bar det videre til de palestinske sikkerhetsstyrken – her møtte vi en brigader-general – tror jeg det var. Her hadde nok både de og vi et visst forbedringspotensiale, men det var greit å ha fått opprettet kontakt, og de var både hyggelige og bød på kaffe og juice, væpnet eskortering og vakthold utenfor hotellet. De to sistnevnte takket vi hyggelig nei til.
Så splittet teamene opp, og vi reiste rundt for å gjøre oss kjent. Det ble en kjapp arabisk gatekjøkkenlunsj, en eller annen slags kebab, som ble spist i bilen mens vi reiste ned til gamlebyen. Vi overvar slutten av et politisk møte der vi fortsatt prøver å finne ut av hvilket parti det var, ikke helt enkelt alltid, men vi har kommet til at det må være et eller annet ungdomsparti – nå gjenstår det bare å finne ut av hvilket…
Vi skulle inn for å besøke moskeen som muslimene ser på som gravplassen til Abraham og der det også er en synagoge hvor jødene mener at Abraham, Sarah, Isaac, Rebekah, Jakob og Leah er gravlagt. Og dette gjør området til et meget touchy område der konfliktene er verre enn de fleste andre steder i området her – og det sier jo ikke så rent lite.
Moskeen var dessverre stengt for oss vantro, men vi kunne komme tilbake i morgen når det ikke foregikk, jeg holdt på å si kirkelige handlinger, kanskje moskeelige handlinger er det rette uttrykket? Og det etter å ha vært igjennom metallgitterporter, svingporter, metalldetektorer, utspørringer, id-kontroll med mer. Forresten må fabrikantene av metalldetektorer ha rimelig gode tider i området her…
Gamlebyen i Hebron var et dystert sted. Den er ganske lik basarene i Jerusalem, men jeg har vært på mange ulike steder, men jeg tror dette stedet var et av de mer dystre. Alle butikkene, dvs nesten alle, var stengt og det er ikke uten grunn at mange her kaller den for ”The dead city” og ikke ”The old city”. Det absurde var at det bodde israelske bosettere over og det var nett over de trange smugene – som flere steder var fulle av søppel… Fattig, øde, nedslitt, ødelagte hus, søppel, konflikter, militære vakter for å nevne noe – kort sagt – dystert. Jeg skal ikke gå mer inn på konflikten her, men du får ikke akkurat troen på menneskeheten når du vandrer i et slikt sted.
Så var det tilbake til hotellet og ha briefingmøte med de andre teamene for å oppsummere og planlegge morgendagen.
Og jo, forresten hurra for Bjørn Roger, han har fått til slik at nå kan legge ut bilder – noe jeg skal begynne med i morgen.
De sier på nyhetene at valget kanskje blir avlyst, men det er lenge igjen til valgdagen – faktisk mer en 20 dager – og det kan være en evighet her i området.
Så hva har jeg lært i dag da?:
-
Det går an å ta seg et bad selv i et dusjkabinett – tror jeg da…
-
Møter er ikke alltid like enkelt å få til.
-
Overlever magen min alt det jeg spise her, da går det meste bra.
-
Gamlebyen i Hebron er et dystert og et trist sted.