Sjøtur

La oss bare slå det fast med en gang… å pusse tenner i vann med kullsyre er – en undervurdert opplevelse…

Frokosten ble inntatt på Fuxia l’epicerie, en plass som virkelig kan anbefales. Den ligger på Place Tiars 27 Rue Saint-Saëns. Der ble det også gjennomført en evaluering av referatene og det ble påpekt at enkelte forhold var blitt uteglemt. Og vi må jo strakt påpeke at i går ble det rett nok “glemt” at noen at noen hadde “glemt” å betale med en 50 euroseddel, og hadde lagt en 10 euroseddel istede… Enten det ellers så ble vi lurt… Ja ja… Nå er det tatt med. I sammen omgang må det jo også tas med at noen var fryktelig opptatt av bier og blomster, og sin bi-nabo… Så da er det nevnt også… Og hårføneren… vi skal ikke gå i ytterligere detaljer der… For ikke å snakke om “Hainnhoinn i bainn“… Akkurat det var ikke en forglemmelse… Forresten at noen får knekt sine ben og blir sur for det, akkurat det er vel heller ikke noen overraskelse… Så da var vi ferdig med gårdsdagen…

Siden vinden nå var borte og solen på sitt beste, bestemte vi oss for en båttur ut til Château d’IfDen berømte øen fort mot Marseille udødeliggjort av Alexander Dumas i Greven fra Monte Cristo. Slottet ble bygget av François I i 1529 og over århundrene ble det et fryktelig rykte da mange motstandere av kongelig makt ble fengslet og døde i festningen.

Båtturen gikk også til Île de frioul og du kan gå i land begge steder, eller bare gjøre som vi gjorde, ta det som en båttur for å få litt frisk sjøluft. Båter går innerst i havnebassenget så det er jo enkelt og greit. Turen kan trygt anbefales!

Vi måtte selvsagt ha, enda en liten stopp under speilet, eller speilpaviljongen som ligger ved kaikanten. Det hadde vært noe å erstatte byteltet med i Egersund…

Tilbake i land ble det en kjapp pit stop på hotellet og hvilken triumf ventet der? Den /%¤& mygg/&%¤ eller hva det nå enn er… eller skal vi si var… er nå en flekk… Yes!!

Litt, dvs nok litt for mye, byvandring og så var det tid for lunsj. Og denne gang ble vi truffet av “Mange fini”, de aller fleste stedene hadde stengt sitt kjøkken og vi gikk fra sted til sted, og mens blodsukkeret sank og desperasjonen økte… fant vi stedet vi hadde dessert i går – og der på La Langoustine, ja der tok de imot gjester. Og vi ser av anmeldelsene på Trip Advisor at de får kritikk for både dårlig mat og dårlig betjening. Vel vi var både i går og i dag godt fornøyd med maten og betjeningen var helt topp. Humør, oppmerksomme og hyggelige.

Og jammen toppet de ikke besøket med å servere Limencello – helt uoppfordret…

Limoncello
Limoncello

Etter lunsjen bar det av sted til Rue Saint-Ferréol som er hovedhandlegaten i Marseille. Og her splittet vi lag – delingen var ikke uventet på grunnlag av interesser… Og selv om det blir framhevet at gaten er kjent både for sine butikker og sin arkitektur, så er nok stattipset at det nok ikke er mange som går dit av grunn nr 2… Så den ene gjengen gikk helt øverst i gaten, fant seg et sted å sitte, men den andre delen gikk på tur…

Middagen tok vi på La langoustine og der ble det bla bouillabaisse. Den var god og mektig. Service og mat var på topp, og ikke minst deres Irish Coffee.

Irish Coffee
Irish Coffee

Hva har vi så lært i dag da?

  • CO2 betyr at det er kullsyre i vannet…
  • Å pusse tenner i boblevann, er en spesiell opplevelse…
  • Noen er mer opptatt av bier og blomster enn andre…
  • Bare fordi vi skal på båttur, betyr ikke at alle tar bølgen…
  • Ikke planlegg lunsj kl 1500 når du er i Provence…
  • Noen ganger kommer (den italienske) lykken bare seilende på en fjøl, uten at man spør om noe…
  • Av og til er det utrolig greit å være i nærheten av hotellet…
  • Noen venner er fantastiske og noen bare er med…

Minst mulig på mest mulig tid

Dagen startet for enkelte med oppsummering og litt &¤#”&¤” til den ¤”¤%% flygende &/&¤# som hadde fest i løpet av natten… Men man har da vært ute en stormfull dag før og reiser aldri uten at Fenestil er med. Det og et lite trick med å ta noe varmt metall på stikkene, normalt en skje, men et multitool gjør også nytten… Da var det klar for frokost.

Noen i følget gir alle serveringssteder to sjanser; Limoncello og Malibu. Har det det er de i varmen, har de ikke det, ja da er det på svartelisten… Så langt er alle på svartelisten…

Under frokosten ble resten av følget beroliget da vi ble informert om at en som hadde savnet hårføner, hadde funnet den på badet allikevel… Vel det reiser to sentrale spørsmål; hvordan er det mulig å IKKE finne en hårføner på et lite bad, men ikke minst; hva skulle han med den? Det lurer vi fortsatt på… Og er vel egentlig helt sikret på at det vil vi antagelig egentlig ikke vite…

Det gjelder å utnytte plassen
Det gjelder å utnytte plassen

Det var ikke bare på baderommet (?) at det blåst godt. Vi hadde planlagt å ta en båttur, men da det blåste såpass at parasoller og glass veltet, utsatte vi det. Nå var det godt og varmt selv om det var bra med vind, så vi klager ikke… Det er alltid mulig å finne et sted å trives.

Noen var så påvirket av suksessen med dongerishorts at de måtte ut og kjøpe en til. Antagelig er nok interessen kjølnet etter at vedkommende fant ikke bare en bukse, men opplevde to-i-en da buksen skulle prøves… Noen hadde åpenbart hatt det så travelt at de hadde glemt igjen trusen i shortsen… Og da så…

Etter litt lunsj ble det en tur på markedet Marché Capucins som ligger sentralt i byen ved Noailles, Her finner du alt innen afrikansk krydder og urter, og litt av hvert annet også.

Etter dette, tok damene en liten shoppingtur og herrene en liten basecamp. En utrolig grei ordning. Herrene ble etterhvert funnet og følget ble gjenforent, og herrene fikk da tilbakemelding om at de hadde satt seg feil… da damene ikke fant oss… på tross av to bilder med foto og tegning som viste veien… Men men det er jo en aktiv ferie…

Så da gjenstod bare middagen. Den ble libanesisk på Place de Lenche. Der var det god stemning, levende musikk og god mat.

Nighcap ble det i byen der vi fant ut hvor vi skulle spise lørdag. Her må det planlegges…

Hva har vi så lært i dag da?

  • #¤¤¤% flygende &%# dyr…
  • Aldri på tur uten Fenistil…
  • De har ikke Limoncello i Marseille…
  • Noen smører seg, noen smører seg ikke, noen vil ikke smøre seg og noen glemmer å smøre seg…
    Noen har sønn farge, noen har sånn farge..
  • Hvordan er det mulig å gå seg bort i en kjøkkenbutikk???
  • To i en er ikke alltid greit…
  • Kart og bilder og Google Maps og gps og og og er ikke nødvendigvis til hjelp…
  • Regn i Marseille er ikke som regn på Vestlandet…
  • Vi har dessert og vi har dessert… forskjellen er om det kan inntas med sugerør…

Dramatikk i Marseille

Dagen startet med blå himmel, sol og fint vær, frokost på en fin plass og brann i nabobygget… Så da vet vi at Marseille har et godt fungerende brannvesen… De håndterte situasjonen bra og fikk slukket brannen mens den ennå var liten, men det var en periode slutt på den blå himmelen…

Noen i følget hadde helt åpenbart behov for frokost, mens andre i følget hadde tyvstartet i natt. Nå anbefaler resten av følget vedkommende å ta med nattmat og ikke ta for seg det som kommer “rekende på en fjøl”eller som det også blir sagt “det som kommer flygende i natten….”

Ellers gikk dagen med til det vanlige, shopping og basecamp eller byvandring som det kanskje heter når historien skal fortelles i dannede selskaper… Vi kan jo oppsummer litt for enkelte… noen blomstrer mer enn tidligere og noen har for første gang fått dongerishorts – det er aldri for sent…

Iom at vi hadde en sen frokost, ble det naturlig nok også en sen lunsj, og vi gikk nesten i fellen “Mange fini”… det vil si slutt på matserveringen, men det gikk da. Tok litt tid å få bestilt, men når man sitter på et torg med sol og skygge, da går det meste greit.

Kommunen her er forresten usedvanlig serviceminded. Alle har vel fått med seg bråket med “de gule vestene” her i Frankrike. Antagelig for å slippe å få ødelagt torget, har de satt ut store sekker med brostein, antagelig til demonstrantene så de slipper å rive opp torget når de skal kaste stein…

Når du er i Marseille må du jo få med det Notre Dame de la garde, så også vi. Vi tok buss nr 60, betalte våre to euro og gikk inn og satte oss. Og det var en busstur en vestlending verdig, bratte bakker, smale smug og mye trafikk. En ting er iallefall sikkert, skal du være bussjåfør på rute 60 nytter det ikke med høyt blodtrykk… Men bussjåføren kunne kjøre buss… og minte en i følget om da hele formannskapet var på befaring på Kjervall og det i en vanlig blå NSB rutebuss…. Det gikk det også… såvidt… med 5 cm klaring på begge sider enkelte steder…

Tilbake til kirken. Den var rett og slett litt imponerende. Katolikkene kan dette med å bygge kirker. De er ikke så trauste som mange norske kirker, her er det litt mer gull og utsmykking mm. De mest imponerende, bortsett fra utsikten da, er vel tanken på at all steinen må være fraktet til topps…

Og vi hadde god utsikt til stadionet der Norge slo Brasil i håndball for kvinner i 1998 med Tordis Florence i spissen.

På veien ned med en ny rutebuss oppdaget vi to ting, for det første må du aktivere billetten etter at bussjåføren har gitt den til deg… ellers kan du få 100 euro i bot for å snike… Aktiveringen gjorde bussjåføren oss oppmerksom på da vi gikk på – heldigvis… i motsetning til bussjåføren som vi kjøpte billettene av….

Den andre tingen vi lærte, dvs de av oss som satt helt fremst, er at alle fikk med seg at det satt nordmenn helt bak… Og ja da vi vet hvem dere mistenker… men vedkommende satt helt fremst…

Det fine med buss nr 60 var at den gikk helt ut til Cathédrale La Major og da fikk vi en fin spasertur langs havnen gjennom gamlebyen og Le Panier inn til hotellet. Og noen av oss fikk også med en konsert da vi tok en liten forfriskning på Place de Lence. Godt konsept, lite torg og alle skjenkesteder har en liten del av torget.

Middagen tok vi ikke på en Thai-restaurant, der var det laaaaang kø og i tillegg liten plass, men rett ved siden av lå det en fin blå gresk restaurant, dvs den var tunisisk… Men maten det var lavt under taket, maten var god, vinen fyldig og regningen slunken, så da så…

Kvelden ble avsluttet på tradisjonelt vis. Men… den kjappe leveringen av Mojito’ene tilsa at det nok ikke var lagt arbeid og sjel i de drinkene… Det stemte….

Så hva har vi lært i dag da?

  • Natttmat bør planlegges…
  • Romservice er ikke alltid bra…
  • Du kjører ikke bil til Notre Dame de la garde.
  • Veldig lurt å ta med minnebrikke til kameraet du drasser rundt på hele dagen…
  • Tar du buss, lær deg de små triksene “How To…”, spesielt når du først er på turistinformasjonen… Det kan fort spare deg for 600 euro…
  • De kan ikke lage Mojito i Marseille…
  • Lyden bærer langt…
  • At en restaurant er blå, betyr ikke nødvendigvis at den er gresk…

Marseille – The French Connection

Da er vi på tur igjen, denne gang til Marsielle. Ut på onsdag og hjem på søndag, heldigvis passer naboen blomstene og huset, så da er jo alt greit.

Turen til Sola gikk jo greit, ingen hadde byttet kofferter så det var plass denne gangen også – såvidt…

Vel fremme var det ikke alle som synes at alle var gode nok og noen gikk for seg selv på VIP’en, mens vi andre ble sittende ute blant almuen… Jo da, etterhvert var vi gode nok vi også, så da blir det vel en hyggelig tur allikevel. Og jammen var det det ikke Egersundere på flyplassen også.

På vei inn i flyet gikk det to foran oss – og aldri har vi opplevd noen som brukte så laaaaaaang tid for å komme seg på inn og på plass. Det var nummeret før vi nesten måtte dytte dem vennlig på plass. Vi håper at vedkommende nr 1 driver firmaet sitt bedret enn han går på fly… Men kanskje han er vant til å fly privatfly….

Vel fremme på Schiphol skulle en i følget hentes, han hadde bestilt egen VIP-transport og lovet sin bedre halvdel en limosintur gjennom flyplassen der de kunne sitte og vinke til alle som sprang til flyet sitt… Stor var skuffelsen nå vedkommende kom i en to-hjuler… uten motor… og ikke fikk priority boarding heller… Og kona måtte klare seg selv…

Ellers gikk turen knirkefritt, bortsett fra litt forsinkelser da… Men denne gang kom bagasjen iallefall frem samtidig med oss, i motsetning til sist. Nå kan det være at en i følget også hadde tenkt å gjøre krav på en 65″ tv som var i kofferten, vel og merke om kofferten hadde blitt borte…. Men som til vedkommendes store skuffelse ikke skjedde…

Turen var jo selvfølgelig godt planlagt – så godt planlagt at da vi kom til taxi-køen sto det en maxitaxi og ventet på oss. Budskapet er jo “Have some faith…” Noen tror jo aldri på god planlegging.

Hotellet Hotellet Grand Hotel Beauvau Marseille Vieux Port Mgallery By Sofitel mer et utrolig lang navn, lurer på hvordan de svarer i telefonen…, det er bra, med en utrolig fin beliggenhet, men 25 euro for frokost for en person??? Tror ikke det… Og utsikten fra hotellrommene er vel ikke akkurat det vi kan kalle storslått, men hvor ofte er det vi ser sjakter hjemme?

Nå bor vi heldigvis i ulike etasjer, så det blir ikke noen reprise av videoen fra en tidligere tur; “Den dansende taklampen…”. Men som en i følget sa, vi kan jo ha åpne vinduer ut til sjakten…

Le Vieux PortMat ble det også. En ting er sikkert, her i byen er det ikke prøvespilling for gatemusikanter på kulturkontoret før de slipper løs i byen… Og ellers har noen i følget nå fått forbud mot rødvin, kun hvitvin og fargeløse drinker heretter, og noen har fått en langt mer fargefull liten ryggsekk… og bukser… og sko….

Og vi valgte ikke sjokopizza til hovedrett eller til dessert… Pizzabunn med Nugatti??? Fransk kokekunst er ikke alltid…

Avslutning ble det med vandring i bakgatene og fra vannhull til vannhull, der vi avsluttet på hotellet. Forresten, neste gang kjøper vi hotellet og ikke bare noen drinker….

Hva har vi så lært i dag da?

  • Noe er VIP og andre??
  • Noen kan bruke ufattelig lang tid på å komme seg på flyet…
  • Noen tror ikke på god planlegging…
  • Noen får ikke lengre lov til å drikke rødvin…
  • Noen har ikke forstått det med regionssperre på kredittkortene…
  • Noen (Tipsy) har fått nytt navn…
  • Noen har fått bekreftet sitt nr i rekken… som for øvrig er 27…

Feil i tidsregistreringsskjema uke 16

VIKTIG – Feil oppdaget i versjon 1.0 (Endret 2. juni 2019)

I påske uken, uke 16, er det i versjon 1 skrevet feil tall, 5, i “Antall dager med normal arbeidstid” (den turkise celle J17).

Cellen viser 5, men beregnes ut i fra 4,6. Noe som altså er feil. Rett tall skal være 2,6. To hele dager (07:30) og en 0.6 dag (4:30). Grunnen til at cellen viser kun 1 siffer, er at den er formatert til kun å vise 0 desimaler. Dette innebærer at alle tall vises som et siffer, men beregnes ut i fra verdien som står i cellen – som du ser av formellinjen når du klikker i cellen J17.

Hva må du gjøre? Stå i celle J17, skriv inn 2,6. Det vil vises som 3, men beregnes ut i fra 2,6. Sjekk i formellinjen at det står 2,6 og at cellen over (J16) viser 19:30.

Du kan se et bilde som viser dette, Feil i tidsskjema uke 16 Celle J17.

Du finner skjemaet her

2019-versjonen av fleksitidsskjema er lagt ut.

Da er 2019-versjonen av Arbeidstidsskjema / Fleksitidsskjema for å registrere arbeidstid lagt ut.

Du finner det på min nettside www.hobbiten.net/Tid

Nytt i 2019
Det er ikke gjort endringer i 2019-versjonen. 

Se også bloggartikkelen Tips til føring av arbeidstid

Excel-fleksitidsskjema
Excel-fleksitidsskjema

Om du lurer på noe om arbeidstid, kan du jo sjekke denne siden hos Arbeidstilsynet om Registrering av arbeidstid der det fremgår at: “Arbeidsgiver skal ha skriftlig dokumentasjon på hvor mye den enkelte arbeidstaker arbeider, det vil si hvor mange timer arbeidstakeren står til arbeidsgivers disposisjon.” og “Det er ingen krav til hvordan registreringen skal foregå, eller til manuell eller elektronisk føring.”

Hva er Arbeidstidsskjema / Fleksitidsskjema?
Det er et Excel regneark som oppsummerer din arbeidstid for hver dag. Arbeidstiden er fordelt på: Normal arbeidstid, ekstra arbeidstid (fleksitid som du arbeider opp), fravær i arbeidstiden, og overtid (som summeres for seg). Summen av arbeidstid trekkes så i fra den arbeidstiden du skal jobbe den uken. Skjemaet er satt opp med normal arbeidstid som 07:30, men det er ikke noe problem å endre dette til 08.00 om du f.eks ikke har betalt lunsjpause.

Du skriver inn når du kommer og når du går for den enkelte dag, og arbeidstidens summeres for den enkelte uke:

  • med fratrekk for eventuelt fravær i arbeidstiden (f.eks ute en time i private gjøremål)
  • og tillegg for eventuell ekstra fleksiarbeidstid (f.eks når du gikk ned på kontoret kl 1800 og arbeidet til 2100 fordi du skal avspasere neste mandag).

Er du ikke på jobb fordi du avspaserer, skriver du ingen ting. Er du syk eller har ferie skriver du normalarbeidsdag.

Pålagt overtid føres i egen kolonne da du er pålagt å holde oversikt over dette i henhold til arbeids- og miljøvernlovens § 10-6.

Regnearket er basert på arbeidstid for den enkelte uke og måned og status overføres automatisk til neste måned. I tillegg får du en samlet oversikt på et eget ark. Det er også med et kladdeark som f.eks kan brukes til å regne ut fordeling på overtid antall timer på henholdsvis 50% og 100%.

For å unngå at du gjør feil, får du kun lov til å skrive i felter der det skal registeres klokkeslett eller merknader. Alle andre felt/celler er skrivebeskyttet – dvs at de er sperret for skriving.

Funksjonsmobiler, beredskapsdomene for e-post og prioritetsabonnement

Er du beredskapsaktør og bruker mobil? Da bør du definitivt vurdere funksjonsmobil, mobilabonnement med prioritet i mobilnettet og vurdere om du skal ha eget beredskapsdomene for e-post.

Samsung mobilFor de aller fleste av oss er mobiltelefonen uunnværlig i det daglig og ikke minst i en krisesituasjon. I min tid som sambandsoffiser i Forsvaret, var et av mine budskap i kurs og opplæring i samband og stabstjeneste at en stor potensielle “K-faktor” var mobilen – K-faktor for kaosfaktor.

Problemet oppsto når nøkkeloffiserer begynte å kommunisere og gi ordrer/avklare viktige forhold via mobil og ikke via det militære sambandet og ops’en. Dermed var det svært lett at ops’en og resten av staben mistet sin situasjonsforståelse og ikke lengre var oppdatert på situasjonen. For ops’en skulle selvfølgelig få informasjon i etterkant av mobilsamtalen, men den som hadde avklart ting på mobilen skulle jo først bare bare… Og vips, så var det glemt… Og de sikkerhetsmessige problemstillingene ved bruk av mobil til samtaler med sikkerhetsgradert informasjon, skal vi ikke engang snakke om, for det er en helt annen sak.

Bruk av personlige mobiler er definitivt en utfordring i annen kriseledelse, som f.eks for kommunen, og spesielt for hendelser som går over tid.

Hvorfor bør du tenke på funksjonsmobiler med prioritetsabonnement?

Under ekstremværet Synne i 2015 var den kommunale kriseledelsen i Eigersund kommune operativ og bemannet 24/7 og vi hadde flere skift gjennom døgnet.

Stabsmøte Synne 2015 Eigersund kommune
Stabsmøte Synne 2015 Eigersund kommune

En erfaring vi gjorde da, var at bruk av personlige mobiltelefoner var en stor utfordring. Årsaken var at de som ringte, sendt tekstmeldinger og e-poster ikke visste/tenkte på om mottakeren var på vakt eller lå hjemme og sov. Tekstmeldinger og e-poster var svært ofte svar på tidligere oppringinger, meldinger eller til kjente mottakere. Dette kunne dermed ha ført til viktige og kritiske operative meldinger bli liggende til mottakeren sto opp/våknet og sjekket sin mobil. Det førte bl.a. til at nøkkelpersoner ikke fikk den hvile de skulle/burde hatt fordi de stadig ble vekket av telefoner, meldinger og e-poster. Det kunne fort bli uheldig om en viktig operativ melding ble liggende uten respons i 8 timer.

En annen problemstilling var at rådhuset ligger svært flomutsatt, og rådhuset ble derfor evakuert og kriseledelsen flyttet til et sikrere sted. En høyere vannstand ville ha ført til at strømmen på rådhuset forsvant – og dermed ville bl.a. kommunens e-postserver sluttet å fungere. Nå la ikt planer for å flytte alle kritiske servere, men alle ser problemet med manglende strøm og e-postkommunikasjon.

For å løse disse problemstillingene har Eigersund kommune valgt å ta i bruk funksjonsmobiler for kriseledelsen og ha prioritetsabonnementer på disse.

Hva er så funksjonsmobiler?

Vi har kjøpt inn egne beredskapsmobiler til hver enkelt hovedfunksjon i beredskapsledelsen. Disse følger funksjonen 24/7 og ikke personen 24/7. Dvs at når jeg går av vakt som sjef info, gir jeg mobiltelefonen videre til den som tar over denne funksjonen. Det samme gjelder for ordfører, rådmann m.fl.

Prinsippet er at alle telefoner (inn- og utgående), tekstmeldinger og epost skal gå til disse telefonene.

Dette kan høres tungvint ut, men det gir en rekke fordeler.

  • Faste telefonnummer i planverket
    Vi kan ha faste telefonnummer i vårt planverk og disse kan fordeles til våre samarbeidspartnere. Vi slipper dermed å ajourføre lister mm etter hvert som vi bytter nøkkelpersoner.
  • Respons fra funksjon og ikke person
    Telefonsamtaler, tekstmeldinger og e-poster får alltid respons fra rett person, uavhengig av om nøkkelpersoner har sluttet, byttet jobb, er på ferie, jakt eller bare ikke er tilgjengelig.
  • Respons fra funksjon 24/7
    Funksjonsmobiler gir respons fra kriseledelsefunksjonen 24/7.
  • Kritisk informasjon når frem til kriseledelsen
    Ordningen sikrer at kritisk informasjon går til kriseledelsen og ikke til personer som ikke lengre er på vakt, sover mm.
  • Andre kan svare for deg på funksjonsmobilen
    Når det er møter, TV-intervjuer, et lite fravær for å ordne “ditt og datt” etc, så er det ikke alltid like enkelt om man skulle gi fra seg sin personlige mobil for at andre skal svare på viktige operative telefoner, meldinger mm. Du vet jo aldri hvilke høyst private meldinger som kan komme inn… Og mobiler er etterhvert så proppfulle av personlig og sensitiv informasjon at det ikke er greit å gi fra seg mobilen med full tilgang, og for mange er det direkte i strid med interne bestemmelser.
  • Hvem er på vakt?
    En liten bonus er at det ikke er tvil om hvem som er på vakt. Det er alltid den som har funksjonsmobilen som har “stafettpinnen”.

Funksjonstelefonene vedlikeholdes jevnlig med oppdatering av operativsystem, app'er og lading. De oppbevares i en kasse der all lading gjøres ved å sette i en stikk-kontakt. Telefonlisten er et ikon for en web-side som alltid er oppdatert. Eventuelle endringer kan dermed gjøres på et sted.
Mobiltelefoner, satelitt-telefoner og powerbanks i lagerkasse klar til lading via en stikkontakt.

Funksjonstelefonene vedlikeholdes jevnlig med oppdatering av operativsystem, app’er og lading. De oppbevares i en kasse der all lading gjøres ved å sette i en stikk-kontakt.

Telefonlisten er et ikon til en web-side som alltid er oppdatert. Eventuelle endringer kan dermed gjøres på et sted.

Hvilke beredskapsfunksjoner i en kommune  være aktuelle for å ha slike funksjonstelefoner?

Dette vil selvfølgelig være avhengig av den lokale kriseledelsen og behovet den har. Dette er aktuelle beredskapsfunksjoner som bør vurderes i en kommune:

  • Fung. ordfører
  • Fung. rådmann
  • Beredskapsleder/operasjonsrom (ops – celle)
  • Fung. sjef økonomi (øk-celle
  • Fung. sjef personal (p-celle
  • Fung. sjef informasjon (info-celle)
  • Fung. sjef helse og omsorg (HO-celle)
  • Fung. sjef teknisk (TEK-celle)
  • Fung. sjef kultur og oppvekst (KO-celle)
  • Liaison
  • Evak celle (stabselement som håndterer alt rundt evakuering)
  • Evakuerings- og pårørendesenter (EPS).

Fung .brukes for å ha et klart skille til den ordinære funksjonen.

Når funksjonstelefoner er tatt i bruk, kan det kan være lurt å gjøre noen tiltak på de personlige e-post og mobiltelefonene. F.eks ha klar en tekst-autosvarmelding, autosvar på e-post og mobilsvarmelding med informasjon om “Gjelder det beredskap, ta kontakt på 000 00 000, e-post xxxx”.

Har dere tatt i bruk ordningen med prioritetsabonnement for mobil, så blir det bare enda viktigere med funksjonsmobiler. Det hjelper lite om ordfører, rådmann og beredskapsleder har prioriterte mobilabonnementer om de er på ferie, reis eller ikke på vakt.

Beredskapsdomene for e-post

EpostE-post fort bli en utfordring om strømmen forsvinner på rådhuset der alle serverne er plassert. For en kommune som har rådhuset, og inntil nylig også brannstasjonen på et av de mest flomutsatte områdene i kommunen, så er dette en spesielt aktuell problemstilling. Og ja, kommunen vår har sett problemstillingen og har nå komplette beredskapslokaliteter i et nytt bygg som hører til en skole. Det har selvfølgelig aggregat i kjelleren.  

Av flere årsaker, ikke bare for å sikre at vi har e-postkommunikasjon i kriser, har Eigersund kommune tatt i bruk et eget beredskapsdomene, @okkaby.no. Her har alle beredskapsfunksjonene sin egen e-postadresse med fung.xxxx@okkaby.no. E-posten driftes av en sentral leverandør slik at vi vil ha e-post selv om vår egen e-postserver skulle ligge nede.

E-posten er selvfølgelig installert på den enkelte funksjonstelefon og prinsippet er at all beredskapskommunikasjon på e-post kun skal gå via beredskaps-e-postadressen for den enkelte funksjon. En fordel er at all inngående og utgående e-post blir liggende tilgjengelig for alle som har tilgang til e-postadressen. Dette er aktuelt for alle som har vakt i beredskapsfunksjonen, dvs de som deler døgnet i funksjonen, og annet stabspersonell.

Det er uproblematisk for andre å gå inn på e-postadresser som er knyttet til funksjon dersom det skulle være nødvendig. Det kan man gjøre uten å måtte forholde seg til personvern, innsynsbestemmelser mm som gjelder for personlige e-postadresser. Dette er regulert i egen forskrift. Du finner informasjon om regelverket på Datatilsynets nettside Innsyn i e-post og private filer.

E-postadressen kan selvsagt legges inn på ulike personlige mobiltelefon, nettbrett, pc og leses via nettet gjennom å logge seg på. Dermed er det mulig for andre å følge med på e-postkorrespondanse, f.eks via egen mobil. Om jeg har gått av vakt og av en eller annen grunn skulle svare på en e-post, uten å ha funksjonstelefonen, så vil e-postkorrespondansen være tilgjengelig for den som har funksjonstelefonen.

Ordningen sikrer bl.a lettere arkivering av all e-post i etterkant av en hendelse. Det kan jo være arkivverdige og journalpliktige e-post, som er viktig for dokumentasjon.

Prioritetsabonnement for mobil

For å sikre best mulig tilgjengelighet på funksjonsmobilene, har vi tatt i bruk prioritetsabonnementer.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) har en ordning der du etter søknad kan få tildelt prioritetsabonnement. Denne ordningen gir deg prioritet ved høy belastning på nettet og sikrer tilgang på samtlige mobilnett slik at du ikke er avhengig av dekning på eget nett. Ordningen skal sikre brukere med ansvar for særlig samfunnsviktige oppgaver bedre fremkommelighet i mobilnettene.

Du finner informasjon om dette på nettsidene til NKOM om Prioritet i mobilnett.

Ordningen er regulert i en egen forskrift Forskrift om prioritet i mobilnett og du må søke NKOM om godkjenning for et antall prioritetsabonnement. Når du har fått godkjenningen, kan du tegne prioritetsabonnement hos din egem mobilleverandør.

Hvordan du søker, finner du informasjon om på NKOM’s nettside Hvordan bli godkjent for prioritetsabonnement.

Hvem kan få slike prioritetsabonnement?

Så er det neste spørsmålet, hvem kan få tildelt prioritetsabonnement? I hovedsak er det nasjonal, regional og lokal kriseledelse, samt operative beredskapsaktører. Dette innebærer f.eks at den lokal kommunale kriseledelse har hjemmel for å få tildelt prioritetsabonnement. NKOM har en egen Oversikt over virksomheter som kan få prioritet.

Det er begrenset med hvor mange prioritetsabonnementer du kan få tildelt da det er et begrenset antall på landsbasis. Jeg har sett et tall på ca. 10 000 prioritetsabonnement.

Beredskap, vær og varsling (1-3)

Dette er den første av flere artikler om beredskap og vær. Jeg vil i den første artikkel gå igjennom været; definisjoner, hvor du finner informasjon, hvem som varsler mm. I den andre artikkelen vil jeg si noe om hva jeg synes du kan gjøre som egne forberedelser om du har et beredskapsansvar og i den tredje og siste handler det om mitt forslag til intern og ekstern varsling av en værbasert beredskapshendelse. Og det er litt omfattende artikler, men så er det også et omfattende tema. De kunne selvfølgelig ha vært delt opp i flere, men jeg har nå valgt å gjøre det på denne måten.

Husk at dette er skrevet av en lekmann som har beredskapsbakgrunn fra Forsvaret og kommunene, og ikke en med profesjonell kompetanse på vær- eller flom/skred. Artiklene er også skrevet med utgangspunkt i tilbakemeldinger og dialog jeg bla har hatt i forbindelse med ulike foredrag jeg har holdt på vegne av kommunen om kommunalberedskap og informasjonshåndtering.

Mye av utfordringen er at det finnes svært mye informasjon tilgjengelig, men at ikke alle er klar over at den finnes og hvor den finnes. Det har jeg  prøvd gjøre noe med og strukturere det ut i fra et kommunalt beredskapsperspektiv.

Artiklene har jeg skrevet som privatperson. Jeg tar gjerne imot synspunkter og tilbakemeldinger på innholdet.

Vi er alle opptatt av været

Været er noe som opptar og påvirker oss alle, og vi elsker å snakke om været. Har vi ikke noe annet å snakke om, er været et “bankers” samtaleemne. Og selvfølgelig er været en sikker klikk-trigger i media. Vi har hatt en del flom i Egersund der det har vært mer media enn vann i gatene, noe som kan være vanskelig å tro om du ser oppslagene. Og om du supplerer en værhendelse med dyr, er du garantert medieinteresse. En av de “større” værrelaterte mediehendelsene vi har hatt i Eigersund kommune, var i 2011.

Det var en stille søndag i november i 2011 og det skjedde åpenbart (forhåpentligvis) lite i Norge og ellers i verden, så det var antagelig stille i mange redaksjoner.

Det var da Dalane Tidende lagde et lite oppslag  med “Sauer i knipe: “En flokk sauer står værfast på en holme i Slettebøvannet. Kommunens beredskapsvakt er på saken. De er klar over sauene som er strandet på en holme et lite steinkast fra land. – Eieren av sauene har blitt varslet. Dersom vannet stiger ytterligere, vil sauene bli berget i land, forteller Leif E. Broch, informasjonssjef i Eigersund kommune.”

Fortvilet saueflokk værfast på beitemark
Fra TV2 – Fortvilet saueflokk værfast på beitemark

Og det var dette oppslaget som ut over dagen medførte stor pågang (!) fra regionale og nasjonale medier (!), og TV2 vurderte om de skulle sende et crew til Egersund for å filme sauene. Enden på visa var at bonde som eide sauene ble så lei av alle mediehenvendelsene at han avbrøt hviledagen og hentet sauene for å få fred…

Og hvorvidt kommunens beredskapsvakt fulgte saken nøye som TV2 opplyste, nå ja… Akkurat det var vel å dra den litt vel langt, for å si det pent… Og en holme? Nå ja…

Fareværvarslene kommer tettere enn hagl?

Det er nok ikke bare vi som har et beredskapsansvar i kommunene som har merket en stor økning i antall værbaserte farevarsler. Noe av den økte varslingen er et resultat av at varslingen har blitt bedre, og ikke minste mer systematisk ved at det nå har blitt en mye bedre og samordnet varsling gjennom Varsom.no. Når så det er sagt, så er hovedårsaken til den økte varslingen at det har blitt mer vær som det er behov for å varsle om.

Utfordringen er disse varslene ikke alltid treffer 100%, og ikke alltid i hele området det varsles om. I en artikkel på NRK Rogaland i september 2018- Frykter «ulv-ulv»-situasjon om ekstremvær tas denne problemstillingen opp. “Det er Meteorologisk institutt som sender ut farevarsler om vær til Fylkesmannen. Der vurderer beredskapssjefen om dette skal sendes videre til kommunene. Ved ekstremvarsel (rødt varsel) er det ingen tvil, men ved oransje varsel (se fakta) er det en vurderingssak om varslene skal ut til kommunene. – Det er et dilemma om hva vi skal varsle videre om. Vi blir fort sett på som syndebukk hvis vi ikke melder fare, og været viser seg å bli ganske alvorlig likevel, sier fylkesberedskapssjefen i Rogaland, Reidar Johnsen. Han frykter at folk ikke tar varslene seriøst nok når de blir vant til å høre om ekstremvær. – Det er alltid en fare med hyppige varsler, særlig hvis de ikke treffer helt. Da mister man gjerne tro på at varslene er presise nok, sier han. ”  

Dette er en problemstilling som vi i kommunene også kjenner oss igjen i. Skal vi og hvordan skal vi formidle varslene fra Fylkesmannen? Og hvordan skal vi forholde oss til varslene når det gjelder intern varsling og tiltak? Her er kunnskap grunnleggende og jeg håper med mine bloggartikler å kunne bidra noe til dette.

Og alle har vel fått med seg varslingene for Mannen og Vesle Mannen. De er en del av et ustabilt fjellparti som ligger på vestsiden av Romsdalen i Rauma kommune, Møre og Romsdal. Mannen er en del av det tre kilometer lange Børa-Mannen-komplekset. For de som tenker at det blir for mye varsling og evakuering, tenk på konsekvensene av om det ikke ble varslet og det så gikk ras. Det er lett å se for seg hva som ville bli overskriftene i et slikt tilfelle.

Selv om ikke alle varslene treffer 100% på alvorlighet og geografisk område, så tror jeg nok at treffsikkerheten til meteorologene f.eks er langt større enn økonomers spådommer om aksjer og økonomi generelt. Og så er det vel slik at det er relativt sjeldent at meteorologene bommer fullstendig, men av og til vil ikke været oppføre seg “helt etter boka” og går sine egne veier. 

På Varsom.no sier de det slik: “Bruk varslene, datagrunnlaget og kartene på eget ansvar. Det tas forbehold om at det kan forekomme feil og mangler. Et varsel er et hjelpemiddel, ikke en fasit. Gjør alltid dine egne vurderinger lokalt.

Varslene er basert på tilgjengelige observasjoner og meteorologiske prognoser og gjelder på regionalt nivå. Forholdene kan være komplekse og avvike fra det som er varslet. Du tilpasser egen risiko i utsatte områder ved å velge når, hvor og hvordan du ferdes.”

Klimaendringer

Men tilbake til været, vi kan vel være enig om at det ikke bare er varsler det har blitt mer av. Været blir våtere og det blir også mer ekstremt og ustabilt. Spådommene er at klimaendringene, uavhengig av hvem som har skylden for det, kan sammenfattes i et ord; vann. Og når Bergen stadig får nye nedbørsrekorder, ja da vet du at meteorologene og klimaforskerne er inne på noe.

Det blir som sagt mer vann, og det kommer mer intensivt, i større konsentrerte mengder og er mer ustabilt og mer uforutsigbart. Populært sagt så er fremtiden våtere, villere og mer ekstrem.

Et par artikler som sier noe om dette – om du mot formodning ikke skulle ha hørt om det før.

Du finner også mye informasjon på nettstedet til Norsk klimaservicesenter (KSS) “som tilrettelegger og formidler klima- og hydrologiske data slik at de kan brukes til klimatilpasning og i videre forskning om effekten av klimaendringer på natur og samfunn.  KSS er et samarbeid mellom Meteorologisk institutt, Norges vassdrags- og energidirektorat, Uni Research og Bjerknessenteret og ledes av Inger Hanssen-Bauer fra Meteorologisk institutt. I tillegg er Miljødirektoratet representert i styret for KSS.”

Har du interesse for vær, kan du jo sjekke ut nettsiden MET info som er en side fra Meteorologisk Institutt: “MET info er en publikasjonsserie om klima- og meteorologi som kan være av interesse for offentligheten. I serien inngår månedlige klimatiske væroppsummeringer, oppsummeringer av årstidene og av ekstremvær.”

Vær og varsling

Innledningsvis kan det være nyttig å ta en gjennomgang av hvordan du forstår et værvarsel med alle de ulike symbolene, piler og vindstyrker, samt hvorfor du bør kjenne til værradaren.

Hvordan forstå værvarsler?

For de fleste som følger med på været, er yr.no kjent. Yr er et samarbeid mellom NRK og Meteorologisk institutt, og er i dag blant de aller største dedikerte værnettstedene i Europa. De har en del gode nettsider med informasjon som er et godt utgangspunkt for å forstå væremeldingen. Du kan jo begynne med Slik forstår du varslene på Yr.

Og har du kontroll på hva de ulike værsymbolene på Yr betyr? På siden Dette betyr værsymbolene på Yr finner du alle værsymbolene – og det er flere av dem enn jeg var klar over.

Og det er vel sjeldent at vi ser et værvarsel uten vind og vindpiler. På siden Vindpiler og Beaufortskalaen finner du forklaring på vindens virkning på land, fjellet og på sjøen.

Alle som har vært ute en vindfull vinterdag har nok merket forskjellen mellom Effektiv temperatur og «føles som». Dette er informasjon du finner på yr-appen, og hva det rent faktisk betyr kan du jo lese om på siden om det.

På nedbørskartet til Yr kan du selv følge med på hvordan nedbøren har forflyttet seg fram til nå. På yr.no sin mobile nettside og i appen, altså ikke på den ordinære nettsiden, finner du Nåvarselet på Yr som bruker de samme radarbildene til å beregne et nedbørvarsel for 90 minutter framover. Dette varselet blir oppdatert hvert 7.5 minutt, og det er dermed det mest oppdaterte varselet på Yr.  Så den mobile nettsiden Nåvarsel: Følg med på nedbøren med vårt sanntids nedbørvarsel! er også en side du bør se på og spesielt om du bruker app’en til Yr. 

Mens yr.no er en tjeneste for allmennheten, har Meteorologisk institutt en værtjeneste som er skreddersydd (og gratis) for Meteorologisk Institutts samarbeidspartnere i offentlig sektor og det er www.halo.no. Denne tjenesten kommer jeg tilbake til i neste artikkel om Egne forberedelser. 

Værradar

Når du skal følge med på været, er værradar et absolutt “must” å følge med på. Her får du en svært god pekepinn på hvordan været vil utvikle seg. Yr.no har radarbilde der kartet viser hvor det er nedbør (regn, sludd, snø) og der fargene gir en indikasjon på hvor kraftig nedbøren er. Radarbildet på Yr viser hvordan været har bevegd seg de siste to timene, noe som gir en god pekepinn på hvordan det vil bevege seg i tiden fremover. Det er jo sjeldent at været plutselig tar en krapp høyresving.

Når du har søkt opp steder i Varsom.no, så har de radarbilde der de i tillegg viser bevegelsene de neste 90 minuttene; Nedbør nå, og de neste 90 min. Spørsmålet er om det kan være nyttig? Svaret er ja, og i mange sammenhenger. En kollega parkerte bilen sin i tungt regn, sjekket på værradaren og så at denne bygen snart ville gå over og at det ikke kom flere på en stund. Han ventet derfor i bilen og slapp å bli gjennomvåt da dette stemte.

Værradar des 2012 Jæren og Kristiansand
Værradar des 2012 Jæren og Kristiansand

I 14-15 desember 2012 var det mye nedfør i form av snø på Jæren og på Sørlandet. Dette medførte bla at omtrent 500 biler sto fast i snøkaos med flere meter høye snøskavler på E39 mellom Ålgård og Kyllingstad. Og snøskavler som måles i meter, er mildest talt uvanlig i dette området, for å si det pent.

I Egersund fulgte vi med på værradaren og kunne se at værfronten kom innover og delte seg slik at snøen kom på Jæren og på Sørlandet, og der skapte kaos og krisehåndtering hos kommunene, mens jeg slapp å måke foran garasjen. Ved å følge med på radaren fikk vi dermed et godt inntrykk av hvordan nedbøren ville treffe og kunne innrette oss ut i fra dette.

Farenivåene for været; gult, oransje og rødt

Det at det nå brukes farger i varslingen er ganske greit fordi de aller fleste skjønner at når det er rødt, så kan det bli litt ugreit fremover.

Eksempel på kulingvarsel, gult farenivå
Eksempel på kulingvarsel, gult farenivå

Både Meteorologisk Institutt og NVE bruker nå internasjonale standarder på utstedelse av farevarsler og har dermed tatt i bruk farenivåene gult, oransje og rødt. Disse nivåene følger den internasjonale standarden Common Alerting Protocol (CAP) og ble tatt i bruk av Meteorologisk Institutt i mai 2018. De gikk da bort fra bruken av OBS-varsler og de nye farevarslene omfatter alt fra utfordrende til ekstreme værsituasjoner, og de erstatter de tidligere obs-varslene, meldingene om økt overvåking, ekstremvarslene og kulingvarslene.

NVE har brukt farenivåene i noe lengre tid og de bruker også grønt som normalstatus.

Yr har en egen side der gis forklaring på de ulike farenivåene Farger på farevarslene og mulige konsekvenser. Det er som sagt tre farenivåer som har egen farge:

  • Gult = moderat fare.
    Gult er nok det farenivået du kommer til å se mest. Dette brukes om en moderat farlig situasjon, som kan forårsake skader lokalt. 
  • Oransje = stor fare
    “Dette er en alvorlig situasjon som forekommer sjelden. Sannsynligvis må du forberede deg, og været kan føre til alvorlige skader.” 
  • Rødt = ekstrem fare og ekstremvær
    “Rødt farevarsel betyr at situasjonen er ekstrem. Dette farenivået forekommer svært sjelden, men kan føre til store skader.”

Litt mer utdypende informasjon finner du på nettsiden til Meteorologisk Institutt Faregradering i farger. De har også lagd en utfyllende rapport om deres CAP-format, se MET-report 20-2017 (PDF)

Værfenomener som kan gi farevarsel fra Meteorologisk Institutt

Det er mange ulike værfenomener som det blir varslet om fra Meteorologisk Institutt og der det er ulik grad av fare eller behov for å være mer oppmerksom. Meteorologisk institutt har en god og informativ nettside om “Værfenomener som kan gi farevarsel fra MET” der de opplyser om de ulike værfenomenene som gir varsling.

Alle er ikke like aktuelle alle steder i landet. På Hedemarken er det nok mindre aktuelt med varsler for kuling-/stormvarsel for kyst og nære fiskebanker, samt høy vannstand, polare lavtrykk og ising på fartøyer. Og selv om forskere mener Svalbard var dekket av tropisk regnskog for 380 millioner år siden, så får de nok lite varsler om skogbrannfare.

  • Vind over land
    Ved sterk vind er det kastene som gjør mest skade og fra 1.juni 2018 er derfor vindfarevarslene fra Meteorologisk institutt mer basert på vindkast enn middelvind. Her finner du retningsgivende kriterier fordelt på farenivå, Moderat-Alvorlig-Ekstrem og med forklaring på begrepsbruken.
  • Kuling-/stormvarsel for kyst og nære fiskebanker
    Det er forskjell på vind over land og på sjøen, noe du kan lese mer om her.
  • Farevarsel for nedbør
    Regn er ikke bare regn, det er også styrtregn, forskjell mellom sommer og vinter og i varslingen skilles det mellom tidsskalaer (1, 3, 6, og 12 timers nedbør, samt 1, 2 og 3 døgns nedbør. Og ikke minst så er det geografiske forskjeller på nedbørsverdier og farenivåene gult, oransje og rødt.
  • Høy vannstand
    Men vannet kommer ikke bare fra oven, det kommer også fra havet. Og da er det greit å vite hva som er kriteriene for at det varsles om høy vannstand. Har du kontroll på begrepene tidevann, flo, fjære og stormflo? Kartverket har også en god artikkel “Hva er stormflo?
  • Skogbrannfare
    Er det ikke regn, så er det jammen skogbrannfare. Meteorologisk institutt beregner skogbrannfareindeks for litt over 100 steder over hele landet og det er steder der de har observasjoner av nedbør, temperatur og luftfuktighet. Og her er det kun farenivå gult og oransje.
  • Vanskelige kjøreforhold
    Kraftig snøfall som gir dårlig sikt og dårlig framkommelighet. Underkjølt nedbør er også i denne kategorien. For en som bor slik til at jeg må ned et par bratte bakker når jeg skal på jobb, så ser jeg viktigheten av akkurat denne varslingen.
  • Polare lavtrykk
    Polare lavtrykk er små, men relativt intense lavtrykk som oppstår nord for polarfronten over havområder. For de som bor nordpå, er dette noe de bør ha litt kontroll på.
  • Ising på fartøyer
    Her finner du informasjon om sjøsprøytising (saltvannsising), atmosfærisk ising og frysepunktet for saltvann (med formel). Dette er nok i kategorien for spesielle yrkesgrupper som ferdes på sjøen, og nok ikke like aktuelt for oss som har beredskapsansvar i kommunene.

Kort sagt, mye vær gir varslinger og her er mye informasjon for de som ønsker å snakke om været i mangel av noe annet. 

Merk at det ikke er alle farevarsler som blir varslet via Varsom.no. F.eks blir det pr. 29.9.18 ikke varslet om svært kraftig vind på oransje farenivå på Varsom.no.

Hva er ekstremvær?

Inn i mellom kommer det vær som får egne navn og da er vi på ekstremvær og røde varsler.

Store Norske Leksikon definerer ekstremvær slik:
“Ekstremvær er i generell forstand vær som medfører fare for liv og verdier. I mer snever forstand brukes betegnelsen ekstremvær om det enkelte uvær.

For at et uvær skal kalles ekstremvær, må det ramme et større område, på størrelse med et fylke eller en vesentlig del av et fylke, og effekten må antas å være så kraftig at det kan utgjøre en trussel mot liv og verdier om myndighetene ikke tar nødvendige forholdsregler.

Værfenomenene som kan føre til et ekstremværvarsel er sterk vind, mye regn, stormflo og høye bølger, eller en kombinasjon av disse fenomenene.

Wikipedia finner du en oversikt over ulike ekstremvær, navn og rammede fylker mm.

Hva er et ekstremværvarsel?

Meteorologisk Institutt definerer dette slik på sin nettside Hva er et ekstremværvarsel : “En sjelden gang kan været bli til stor fare for liv og verdier, dersom samfunnet ikke er forberedt. Et ekstremværvarsel er en værhendelse på rødt nivå som har fått navn. Sender Meteorologisk institutt ut et slikt varsel, bør du sette i gang tiltak som sikrer verdiene og reduserer ødeleggelsene.

Værfenomener som kan forårsake et navngitt ekstremværvarsel er:

  • Sterk vind
  • Mye regn
  • Vannstand, ev. med høye bølger
  • Kombinasjon av værelementer ovenfor som til sammen utgjør en fare, men som hver for seg ikke oppfyller varslingskriterier

Overordnet regel for å sende ut navngitt varsel om ekstreme værforhold er at det er sannsynlig at været vil forårsake voldsomme skader eller ekstraordinær fare for liv og verdier i et betydelig landområde (landsdel/fylke/vesentlig del av fylke).”

Ekstremværvarslingen startet med utgangspunkt i erfaringene etter nyttårsorkanen i 1992 der Meteorologisk institutt varslet om orkanen på nyttårsaftenen 1991, men der der var svært mange som ikke fikk varslet med seg og heller ikke forsto mulige konsekvenser av det.

Som en liten digresjon kan det jo nevnes at ved kommunestyrevalgene til og med 1991, tiltrådte det nyvalgte kommunestyret og ordføreren ved årsskiftet etter valget. Når så mange ordførere var leder av kommunens beredskapshåndtering, var vel dette neppe en spesielt god kombinasjon all den tid det antagelig var mange ordførere som ikke engang hadde fått nøkkel til rådhuset. Så det illustrerer svært godt hvorfor ordføreren aldri bør være leder av kommunens beredskapshåndtering, det er rådmannens oppgave som leder av administrasjonen – om du noen gang skulle være i tvil om det.

På Meteorologisk Institutts nettside Ekstremvær får navn får du litt historikk for varslingen, hvorfor og hvordan de får navn.

Faseinndeling A-D ble faset ut i mai 2018

Før mai 2018 ble faseinndelingen A-D brukt i ekstremværvarsling. Dette er nå helt erstattet av fargevarslingen som nevnt tidligere, gult, oransje og rødt nivå.

Dette er det som har blitt faset ut og som ikke brukes lengre;

  • Fase A: Melding om økt overvåking før mulig ekstremvær.
  • Fase B: Korttidsvarsel før ekstremt vær ventes å inntreffe.
  • Fase C: Uværet pågår.
  • Fase D: Uværet over. Opprydding og reparasjoner pågår.
Værmelding og farevarsler på engelsk – Weather forecast and Weather warnings

Når du skal snakke om været med alle, kan språk fort bli en utfordring. Og da er det et lite savn at ikke alle farevarslingene også er tilgjengelig på engelsk. Det er jo mange innbyggere, turister og andre besøkende som er avhengig av engelsk for å kunne få med seg dette.

Nå har yr.no blitt stadig bedre på dette området og det er nå mulig å få opp selve værmeldingen på engelsk. Du må bare endre språket til f.eks engelsk eller samisk. Det gjør du øverst i høyre hjørne på skjermbildet. Velg f.eks Engelsk og du får opp noen varsler med engelsk tekst:

Merk at dette er situasjonen pr. 29. september 2018 og ting endrer seg fort, så det kan være greit å sjekke fortløpende.

Hvordan varsler NVE om flom og jordskredfare?

Vi må jo ikke bare forholde oss til varsler for vind og nedbør fra Meteorologisk institutt, det er jo også flom, jordskred, og snøskred som det varsles om.

Har du et beredskapsansvar i kommunen må du kjenne til Varsom.no! Og du bør selvfølgelig også abonnere på varsler for din kommune og ha app’en installert.

NVE aktsomhetsnivå trapp-og-støvler
NVE aktsomhetsnivå_trapp-og-støvler

Det er altså på Varsom.no at det meste av fare- og ekstremværvarsling nå er samlet, det mangler fortsatt noe på farevarslinger fra Meteorologisk institutt, men dette er på gang og tjenesten blir stadig bedre.

På nettside Hvordan varsler NVE flom og jordskredfare? er det informasjon om hvordan NVE varsler. Her er et utdrag av dette;

Slik varsles fare for flom og jordskredfare på ulike nivå:

  • Orange og rødt nivå: Blir sendt ut til alle som abonnerer på denne typer varsel. Sendes i tillegg på e-post via CIM til beredskapsansvarlige hos fylkesmann og vegmyndigheter. Både fylkesmannen og vegmyndighetene må kvittere til NVE for mottatt varsel. I tillegg skal fylkesmannen videreformidle varsel til relevante kommuner og følge opp at kommunene har mottatt varslene. Dette som en ekstra sikkerhet, selv om kommunene også forventes å abonnere på varslene. Vegmyndighetene videreformidler varslene til de relevante vegtrafikksentralene.
  • Gult nivå: Blir sendt ut til alle som abonnerer på denne typer varsel
  • OBS-varsel* relatert til kraftige regnbyger («styrtregn») fra Meteorologisk institutt: Utarbeides i samråd med flom- og jordskredvarslingen. Blir sendt ut til alle som abonnerer på denne typen varsel, og publisert på yr.no og varsom.no som «ekstra informasjon»

Alle varsel på samtlige nivå blir publisert på nettsiden www.varsom.no. Gratis abonnement på varsler kan opprettes på abonner.varsom.no.

*Betegnelsen OBS-varsel er antagelig noe som henger igjen og ikke har blitt oppdatert da Meteorologisk Institutt ikke lengre bruker begrepet OBS-varsler, varslingen er nok den samme.

Alle som har gått i fjellet vet at været kan endre seg fort. F.eks endret varslingen for ekstremværet Synne i 2015 seg fra oransje til rødt i løpet av et par timer.

Snøskredvarslingen

NVE har ansvar for snøskredvarslingen, som er et samarbeid mellom NVE, Statens vegvesen og Meteorologisk institutt. De utarbeider varsler i perioden 1.desember-31.mai: “Snøskredvarslingen i Norge utgir varsler etter internasjonal standard. Formålet med varslingen er å unngå tap av liv og verdier som følge av snøskred.

Snøskredvarslingen i Norge utarbeider snøskredvarsler daglig som beskriver faregrad, skredproblem og utsatt terreng for hvert varslingsområde.

Varslene blir publisert på Varsom.no: Snøskred På lik linje med varsling for flom og jordskred, kan du abonnere på slike varsler.

Isvarslingen

På Varsom.no har de også en side om isvarsling. Her starter isvarslingen i oktober og informasjon legges ut her og på iskart.no. Du kan se detaljer og forventet isutvikling i de 7 varslingsområdene i en tabell.

Pr. sept 2018 er det ikke mulig å abonnere på isvarsler, antagelig fordi dette er en helt annen type varsling enn for flom og skred.

Hva annet finner du på Varsom.no? 

Det er mye og svært god informasjon for både beredskapsfolk og turfolk på Varsom.no. Nettstedet er virkelig et godt eksempel på tverrfaglig og tverretatlig samarbeid. Måtte vi få langt mer av dette innen beredskapsområdet.

Her finner du f.eks ordlister som kan være nyttig å vite om når du skal forholde deg til ulike varsler, fagrapporter mm. Det er ikke alle faguttrykkene som man som lekmann har like god kontroll på.

Varsom har også en del til nedlasting som f.eks ulike faktaark for ulike typer skred, varsling mm. Dette kan være nyttig for egen del, men kanskje også internt i egen beredskapsorganisasjon.

Du finner mye fagstoff om snøskred, som f.eks Snøskredskolen. Og hva med fagstoff om is, det finner du på Isskolen.

Du kan også selv være med å bidra med registreringer. Les mer om det på siden regObs på 1-2-3

Kart er jo et viktig område og Varsom.no har egen side, Kart og datakilder, med informasjon om ulike kartløsninger og nyttig farekart som Flomsonekart og Aktsomhetskart.

Og selvfølgelig en side med nyheter, Nytt, som det heter der.

Hva og hvem varsler – og hvem blir varslet?

Så for å oppsummere litt om varsling.

Har du beredskapsansvar, bør du kjenne til hva de ulike værvarslene innebærer, kjenne til yr.no og halo.no, og ikke minst Varsom.no der du bør være abonnent for ditt område. Og siden du har registrert deg på Varsom.no under Abonnement for varsler om naturfare, får du tilsendt varsler på e-post/SMS og varslinger på app’en som du selvfølgelig også har installert. 

Et par ting du skal være klar over når det gjelder Varsom.no (pr. 29.9.2018):

  • Varsom - Flom- og jordskredvarsel for Eigersund onsdag 26.09.2018
    Varsom – Flom- og jordskredvarsel for Eigersund onsdag 26.09.2018 med varsel om regn

    Varsom - Flom- og jordskredvarsel for Eigersund onsdag 26.09.2018 - Klikk for regnvarsel
    Varsom – Flom- og jordskredvarsel for Eigersund onsdag 26.09.2018 – Klikk for regnvarsel

    Det er ikke alle farevarslinger fra Meteorologisk Institutt som kommer frem på Varsom.no.

  • Er du på kommunenivå i Varsom.no og ser en svart varseltrekant på datoen, betyr det at det er nedbørsvarsel fra Meteorologisk Institutt.
  • Det kommer heller ikke varsler om svært kraftig vind, oransje varsler, på Varsom.no.

Når det kommer varsler på oransje og rødt nivå, blir disse sendt ut til beredskapsansvarlige hos fylkesmann og vegmyndigheter. Dette gjelder for varsler fra både Meteorologisk Institutt og NVE (Varsom.no).

Fylkesmannen varsler i sin tur sine samarbeidspartnere og aktuelle kommuner.

I Rogaland vil Fylkesmannen normalt ikke varsle kommunene for varsler på gult nivå. Om jeg har forstått det rett, så er det også er normalen for Fylkesmannen i andre fylker.

Og når du har fått varslene, da gjenstår det bare å følge opp varslene i praksis.

I forbindelse med at det 21-22 september 2018 var meldt flom og ikke minst orkan i vindkastene, ble jeg intervjuet av NRK Rogaland på direkten for å gi gode råd til publikum om hvordan de skulle forholde seg til dette. Et av de gode rådene var å ta inn hagemøblene. En av seerne var min kone, som straks meldte at det var en meget god ide… og at våre hagemøbler fortsatt sto på terrassen… ???

Nyttige beredskapslenker i en krisesituasjon

I min jobb i Eigersund kommune, der jeg har det overordnede stabsansvaret for beredskap, og det direkte informasjonsansvaret som kommunalsjef informasjon, er det en del lenker og nettsteder som jeg finner nyttig å ha lett tilgjengelig.

Disse har jeg liggende tilgjengelig flere steder, men også på min egen nettside www.hobbiten.net under kategorien Beredskap.

Her tar jeg en liten gjennomgang av mine favorittverktøy ut i fra de lenkene jeg har på min egen nettside.

Sist oppdatert 16.9.208 med info om Kystverkets kartside Kystinfo.

  • CIM 
    Her har jeg lagt inn direktelenke til DSB-CIM for Eigersund kommune slik at jeg slipper å måtte legge inn fylke og kommune, og går direkte til påloggingsbildet for vår kommune.
  • CoverItLive 
    Nettverktøy for å kjøre nettmøter. Facebook har nok overtatt mye av funksjonen/behovet, men det er fortsatt nyttig å ha muligheten. Sist det var kommunestreik hadde vi hver morgen nettmøte med aktuelle fagfolk og der vi svarte på spørsmål og ga informasjon. Det var relativt mange som fulgte med nettmøtet live, eller som gikk inn og så på resultatet i ettertid. 
  • DSB beredskapskart 
    Når vi først er på beredskap, er det jo like greit å bruke beredskapskart. Her finnes det meste av kartdata om samfunnssikkerhet og beredskap med et utall av ulike temalag som du kan skru av og på. En variant av DSB Kart viser distriktsinndeling for beredskapsetater i Norge og Sverige. Pluss for mulighet for pålogging og brukerveiledning.
  • Egersund Røde Kors
    Lenke til “vårt” lokale Røde Kors og Hjelpekorps, en svært viktig samarbeidspartner – og som kommunen selvsagt har formell samarbeidsavtale med.
  • FinnSenderen.no (NKOM)
    Her finner du oversikt over ulike sendere for mobil, radio og TV. Zoom inn til ditt område og du får oversikten. Du kan også sortere (filter) på ulik teknologi (2G, 3G, 4G mm og ulike operatører. Av flere årsaker kan det være nyttig å ha oversikt over hvor det er slike master. F.eks ved lokale strømbrudd som rimelig kjapt får konsekvenser for mobildekning og dermed også for befolkningsvarsling.
  • Fylkesmannen i Rogaland
    Direktelenke til “vår” fylkesmann sine nettsider om samfunnssikkerhet og beredskap.
  • Halo.no
    Mens yr.no er en tjeneste for allmennheten, er Halo en værtjeneste som er skreddersydd for METs samarbeidspartnere i offentlig sektor. Halos brukere er i hovedsak offentlige myndigheter, samt enkelte private aktører som utfører oppdrag på vegne av stat eller kommune. Den enkelte virksomhet må ta kontakt for å få opprettet bruker, og kan deretter selv opprette egne brukere.
  • Google Alerts
    Har du Google-konto, kan du opprette varsel, dvs faste automatiske søk, på ulike søkeord og/eller søkestrenger. Du legger bl.a inn det du ønsker å søke på, hvor ofte du ønsker melding om treff, kilder (f.eks nyheter, blogger, nett eller automatisk) og språk. Ved treff, får du e-post med lenke til e-postadressen du har bedt om.
  • Kystverket – Kystinfo 
    Her har du mange muligheter til å velge ulike temakart (lag) der du finner det meste av sjø- og havnerelatert informasjon som f.eks oversikt over nødhavner, IUA, ISPS-havner, bølgehøyder, vindretninger mm. 
  • Mention
    Samme som Google Alerts, men en betaltjeneste for nett- og mediaovervåking.
  • NVE Eigersund – NVE Atlas – Hydro
    Lenke til rapport, kart mm som NVE har utarbeidet i Eigersund kommune, samt lenke til NVEs kartbase Atlas der det enkelt kan søkes opp flomsoner og annen informasjon. Samt litt ekstra hydrologiske data fra NVE.
  •  SeNorge.no
    Dette er en åpen portal på Internett, som viser daglig oppdaterte kart over snø-, vær- og vannforhold og klima for Norge – og mye mer. seNorge er et samarbeid mellom NVEmet.no og Kartverket
  • SeHavniva.no
    Finn informasjon om observert og varslet vannstand, tidevann, landheving og framtidig havnivå ved å søke på et sted.
  •  Sildre.noHellelandGjedlakleiv
     Sildre.no RogalandBjordalGya
    Sildre er en oversikt over hydrologiske målestasjoner og måledata i Norge. 
     Dette er et absolutt “must” om du har vassdrag i ditt område. Er det målestasjoner i ditt vassdrag, får du opp bl.a vannføring og vannstand i pr time. Jeg har lagt inn direkte lenke til våre fire viktigste målestasjoner og til Rogaland. 
  • Sivilforsvaret i RogalandFacebook
    Lenke til “vårt” Sivilforsvar, en svært viktig samarbeidspartner.
  • Statens Kartverk – Lag kart
    Enda en kartside, men der det også er nyttig tilleggstema som du kan bruke og ikke minst tjenesten der du lager ditt eget kart for nedlasting, dele dette – enten det er til beredskap eller tur.
  • Varsom.no Eigersund Flom – Eng
    Her finner du fortløpende og oppdatert varslingsinformasjon for din kommune på www.varsom.no som er en tjeneste levert av NVE, i samarbeid med Meteorologisk institutt, Statens vegvesen og Jernbaneverket. Varsom.no er din kilde til varsling av naturfarer i Norge. Her kan du også abonnere på slike varsler (SMS og e-post). Også et “must”. Nå også med engelsk varsling, selv om den er litt vanskelig tilgjengelig.
  • Varsling24 – Varslemeg.no – V25.no
    Vår kommune har (selvfølgelig) mulighet for befolkningsvarsling og vår leverandør er Varsling24. Her er lenke til direkte innlogging, registrering av tilleggsoppføringer og har jeg blitt varslet, samt til reserveløsninger deres.
  • Været for Eigersund – Værradar 
    Direktelenke til yr.no Egersund, samt værradarbilde for Egersund. Spesielt værradarbildet er nyttig når det er ekstremvær, men også når du skal ut på tur eller gjør noe ute.
  • Windytv.com
    Et engelsk værnettsted med mer grafisk værfremstilling. Ved innlogging kan du også få engelsk tekst selv om du har norsk på din pc.

Så er det et par nettsteder som ikke bare brukes i beredskapsammenhenbg, men også for egen del og til å formidle informasjon til publikum. Når folk ikke vet noe, spør de ofte kommunen.

Og så har jeg selvfølgelig også direktelenker til våre nettsteder.

  • Facebook/Eigersund
  • Eigersund kommune CP
  • Beredskapsblogg – EK
  • YouTube Eigersund kommune

Knyttede næver – Just Broch (1893)

Knyttede næver.

Det var under jul denne frydfulde tid
for solsidens glade gjester.
Thi svirer de om den ganske helg
alt mellem de lysende fester.

Da naaede hid et bud om en mand,
som var frosset ihjel oppaa fjeldet
med knyttede næver, hvor skrænten brat
stuper ud mod prestegjeldet.

Dernede de mægtige gaarde paa rad
breder sig i det vide.
Der gaar det vel leg, der gaar det vel dans
saa glad under juletide.

Der er det vel fest med vin og sang
bag hver en skinnende rude.
Hvor kan man da kræve en tanke for ham,
som hjemløs fryser derude, —

fryser til døden paa skræntens sne
der over bygden den brede.
Det syn har taget min ro og fred,
har taget min juleglæde.

Det syn jeg ser, hver gang klangen gaar
af bjælder fra julefærden, —
den maankolde nat under stjernernes rad,
den hele straalende verden, —

under tindrende stjerner det sluknende blik
mod de varme, de lysende gaarde, —
det usseltklædt lig paa skræntens sne
med knyttede næver haarde.

Mig var, som det varsled forfærdende stumt
om et daglig stundende møde
med næver, som knyttes i had og i trods,
men — tro mig — af andre end døde.

Just Broch.

Samtiden, Nr 2 og 3 Mars 1893, “Populært tidsskrift for litteratur og samfundsspørsmaal”.