2017-versjon av arbeidstidsskjema i Excel er ute

Excel-fleksitidsskjema
Excel-fleksitidsskjema

Da er 2017-versjonen av Arbeidstidsskjema / Fleksitidsskjema for å registrere arbeidstid ute.

Du finner det på min nettside www.hobbiten.net/Tid

2017 versjonen.
For 2017 er det ingen endringer i hovedskjemaet.

Hva er dette?
Det er et Excel regneark som oppsummerer din arbeidstid for hver dag. Arbeidstiden er fordelt på: Normal arbeidstid, ekstra arbeidstid (fleksitid som du arbeider opp), fravær i arbeidstiden, og overtid (som summeres for seg). Summen av arbeidstid trekkes så i fra den arbeidstiden du skal jobbe den uken. Skjemaet er satt opp med normal arbeidstid som 07:30, men det er ikke noe problem å endre dette til 08.00 om du f.eks ikke har betalt lunsjpause.

Du skriver inn når du kommer og når du går for den enkelte dag, og arbeidstidens summeres for den enkelte uke:

  • med fratrekk for eventuelt fravær i arbeidstiden (f.eks ute en time i private gjøremål)
  • og tillegg for eventuell ekstra fleksiarbeidstid (f.eks når du gikk ned på kontoret kl 1800 og arbeidet til 2100 fordi du skal avspasere neste mandag).

Er du ikke på jobb fordi du avspaserer, skriver du ingen ting. Er du syk eller har ferie skriver du normalarbeidsdag.

Pålagt overtid føres i egen kolonne da du er pålagt å holde oversikt over dette i henhold til arbeids- og miljøvernlovens § 10-6.

Regnearket er basert på arbeidstid for den enkelte uke og måned og status overføres automatisk til neste måned. I tillegg får du en samlet oversikt på et eget ark. Det er også med et kladdeark som f.eks kan brukes til å regne ut fordeling på overtid antall timer på henholdsvis 50% og 100%.

For å unngå at du gjør feil, får du kun lov til å skrive i felter der det skal registeres klokkeslett eller merknader. Alle andre felt/celler er skrivebeskyttet – dvs at de er sperret for skriving.

Nesten en båttur til Moncao…

I dag skulle turen gå til Monaco, kjent for sitt casino og manglende skatteoppkreverkontor… Vi hadde best

Litt større enn på Rema 1000, rett utenfor hotelldøren
Litt større enn på Rema 1000, rett utenfor hotelldøren

emt oss for ikke å «gamble» med turen og ba derfor hotellet om å ordne med billetter til båten som går fra Nice til Monaco. Det klarte de ikke, for det kom aldri noen billetter på epost…men bil klarte de å bestille og den sto klar kl 0845, dvs de obligatoriske forsinkelsen var selvfølgelig der, men men…

Før vi kom så langt, måtte vi bare konstatere at noen gjester er mer kranglete enn andre, og jammen er det noen i gjengen som også er mer kranglete enn andre… Vedkommende skulle på død og liv skulle ta parti med den kranglete gjesten som ville spise der det ikke var lov å spise…

Den observante leser husker fra gårdsdagens innlegg at episoden ved frokosten med rå egg, egg som egentlig var ment for kokken. Det ble i dag hevdet hardnakket at det ikke var et arbeidsuhell… men utelukkende et problemet med at det manglet kakao… til det rå egget og at det derfor ikke ble spist… Jo da… den tror vi på…

Og mens vi er inne på gårdsdagen. Det har blitt kommentert at det antagelig ikke er helt tilfeldig med en uteglemt episode i går. Det henvises til episoden der en av oss klart og tydelig meddelte at «vi» (noe som vel og merke en solobeslutning…) ikke skulle ha en drink til før vi gikk for å spise, med begrunnelsen: «nokon må ta ansvar….», for så å ombestemme seg kjappere enn enkelte klarer å si «to Mojito til»… Forsvaret for snuepisoden var at vedkommende åpent måtte erkjenne at «Jeg kan motstå alt unntatt fristelser…», og «kan vise endringsvilje og endringskompetanse på ein utmerka måte»

Nuvel, turen til havnen gikk helt greit, sjåføren snakket godt engelsk og delt villig synspunkter på likt og ulikt. Vel fremme i havnen slapp han oss av rett utenfor billettkontoret – som var åpent og båten lå der også; dette gikk jo bra… Vel litt urolige ble vi da vi så et skilt med avgang kl 1100, men vi gikk med godt mot til damen i billettboden  og skulle ha billetter til dagens tur… noe som ganske kjapt ble avklart ikke var mulig – da båten ikke gikk denne dagen!!! Den gikk kun tre dager i uken og altså ikke i dag… Så da sto vi der i havnen, rådville og ganske langt fra det meste og uten noen båttur i sikte… Men før vi fikk bestemt oss for hva vi nå skulle gjøre, kom jammen sjåføren tilbake i full fart, veivende med en stokk som noen hadde glemt igjen i bilen… For å gjøre en lang historie kort, det ble biltur og ikke båttur til Monaco, og det at turen ikke gikk på hovedveien var kun en bonus. Og jammen klarte ikke sjåføren å overtale oss til å ta en biltur til St. Tropez i morgen…

Pris i Norge, 10-12 millioner kroner...
Pris i Norge, 10-12 millioner kroner…

Vi ble sluppet av i sentrum i Monaco, rett utenfor en bilbutikk og det var en bilbutikk av en litt annen klasse enn det vi har i Okkaby… Porsche og Ferrari, og tror du ikke at en McLaren parkerte mens vi sto og summet oss? Vi fikk for øvrig også med oss både Lotus, Bentley og Rolls Royce i løpet av dagen…

Etter litt trasking, supplert med en hardnakket påstand om at der hvor det var svømmebasseng i havnen, hadde det vært et fotballstadion tidligere, det må i så fall ha vært en ballbinge….  fikk vi gått om bord på en turistbuss, en slik «hopp on, hopp off» som sto der med nødblinken i veikanten, litt flaks skal man da ha – og da ble det en rundtur. Det var jo guiding med de utdelte hodetelefonene, men det var så dårlig lyd at det bare var sporadisk mulig å forstå hva som ble sagt, men andre ord helt normalt for slike busser…

I havnen ligger det jo båter som antagelig koster mer enn kommunens samlede budsjett over en 10-års periode, her var det ikke mange tresnekker og Pioner 10

Vaktavløsning på slottet
Vaktavløsning på slottet

Vi hoppet av på slottet og fikk med oss en vaktavløsning der. Nå ja… det var vel ok, men all den tid det er med en gammel gardist og vaktkommandør på Slottet, kunne vi konstatere at det gjøres bedre i Oslo… med andre ord, ikke helt HM Kongens Garde standard.

Det ble tid for å spise og kelneren på restauranten hadde rimelig kjapt registrert av vi var norske, dette ut i fra diskusjonen ved inngangsmenyen der en i følget ikke skulle ha fisk – og «fisk» det er norsk…

Kreativ og effektiv måke
Kreativ og effektiv måke

Ellers satt vi slik til at vi fikk godt med underholdning av en meget velvoksen måke som med jevne mellomrom enten tok et stupdykk og snappet maten ut av hendene på de som intetanende kom gående med mat i hånden/på papptallerken. Den alternative måkestrategien var å skremme dem slik at de mistet maten på bakken, resultatet ble jo det samme… Det var tydelig at dette var en godt innøvd taktikk og måken hadde sine steder der den satt og ventet på passende offer, alt i alt en meget proff gjennomføring med høy treffprosent! For unggutten som fikk snappet sin halvspiste hamburger ut av hånden og måpende betraktet sin tomme hånd, er det ikke sikkert hva som var verst; den stjålne hamburgeren eller gapskratten fra alle jentene han gikk i lag med…

Vi var litt bekymret for egen mat, men måken hadde åpenbart en stilltiende avtale med restauranten; jeg lar dine gjester i fred og du advarer ingen forbipasserende…

En i følget fikk jo øyenbrynet til kelneren til å heve seg litt da hun ville ha en cheeseburgen uten ost… og uten brød og salat også, og forresten ikke ta med det derre kjøttstykket i midten heller… Neida, det var ikke så ille, men en cheeseburger uten ost?? Enden på visa ble forresten en cheeseburger med ost…

 

Monaco
Monaco

Så gikk vi til toget. I følge maps.me skulle det være 736 meter, men en i følget påsto hardnakket at dette var de lengste 736 meterne vedkommende hadde gått…

Togstasjonen fant vi etter hvert inne i fjellet, billettmaskin også – med kun tekst på fransk… Ja det er jo sjeldent at det er turister i Monaco som reiser med toget… Etter noe venting kom vi oss på et godt fullt tog og fikk plass litt her og der – med litt ulik taktikk… Alt fra høflige spørsmål til mer direkte «Jeg setter meg her i setet ved siden av deg, enten i et tomt sete eller oppå din veske/dine handleposer…»

At noen av oss åpenbart har svært liten erfaring med å reise kollektivt, kommer klart frem da ikke bare trikken blir T-bane, men også toget ble T-bane…

Middagen spiste vi på L’Anis Etoile, litt tilfeldig valgt. Første alternativet var stengt, på det andre alternativet var døren «stengt» av en kjederøykende noe bister dame… Lang historie kort, stedet kan trygt anbefales. God mat, god service og rimelig mat er en svært god kombinasjon!

Under middagen ble vi underholdt av en i følget som skremte vettet av en hund og hundens eier, dog etter at hunden først hadde skremt vedkommende med litt bjeffing… Dette ble fulgt opp med litt logiske historier om en som skulle gifte seg med en som var død… eller noe sånt… vi fikk ikke helt tråden i den saken…

Så hva har vi lært i dag da?

  • Selv om hotellet ringer og sjekker, kan det være at det går båt eller ikke… kanskje i dag, kanskje i morgen…
  • Noen kan stå imot alt unntatt fristelser…
  • Monaco? Tja… artig å ha vært der og sett galskapen…
  • Prins Albert; ta en tur til Oslo og lær litt vakt og parade…
  • Noen måker er mer kreative enn andre…
  • Er en cheeseburger uten ost fortsatt en cheeseburger?
  • Lurt å ta vare på bussbilletten sin… Ellers må vi gå… Det hjelper ikke at 5 av 6 har sin billett…
  • Engelsk er oppskrytt, fransk er jo et verdensspråk som alle kan… spesielt togpassasjerer…
  • Russiske togpassasjerer er utrolig flinke til å himle med øya…
  • Ikke alle hundeeiere ser med blide øyne på at noen skremmer både dem og hunden deres…
  • Ikke alle logiske historier er like logiske…

Svømmebasseng

Her lå det tidligere et fotballstadion… eller..

Litt shopping, basecamp og mye søl…

Livet langs trikkelinjen utenfor hotellet
Livet langs trikkelinjen utenfor hotellet

Det ble en litt sen frokost – på hotellet… og den var mye mye bedre enn

Enkelt har nå skjønt hva som er kokkens egg og hvilke egg som ligger klar for selvplukk… men men, noen er kanske glad i rå egg…

Etter frokosten var det en tradisjonell dag… damene gikk på shopping og gutta gikk på tur… med småstopp på ulike vannhull mens vi vandret rundt litt utenfor allfar vei. Men først måtte vi jo få med oss markedet som var rett utenfor hotellet og oppover, nedover og sidelengs…

Blå himmel - så lenge det varte..
Blå himmel – så lenge det varte..

Blå himmel – så lenge det varte…

Det var skyfri himmel og godt og varmt – og en i følget var nok litt vell kaksi – som svenskene sier… Det ble lagt ut et bilde på Facebook med skyfri himmel og lett harselering av værmeldingen på Yr.no som viste regn i Nice…

Og værmeldingen var sol…

Og værmeldingen var sol...
Og værmeldingen var sol…

Vel vel, være var bra… men på ettermiddagen kom regnet og da mener jeg regnet virkelig kom – med bulder og brak og store mengder…. Og værmeldingen på Yr.no? Jo den viste strålende sol… Det var såpass mye regn at hotellet plastret inngangen med håndklær… men mer om det senere…

Dagen gikk med til byvandring for noen og shopping for andre… Og etter hvert klarte vi å teame opp… stemningen hos enkelt var nok litt amper da den ene ektefellen fikk tilbakemelding om at hun ikke var hørbar på telefonen og ble bedt om å snakke høyere og høyere, noe som var forståelig for oss gutta iom at vi var ikke var så langt i fra… Det hadde jo sin bakgrunn i opptill flere tekstmeldinger og telefonsamtaler med ulike forsøk på å forklare den andre halvdelen om hvor man var… Vi har nå installert muligheten til å sende meldinger med karthenvisninger til hverandre… Det gjør livet mye enklere for alle parter… Spesielt siden ikke alle er like gode på å forklare hvor de er…

Etter en bedre lunsj var det enighet om at damene skulle gå i forveien, og det var en god løsning siden gutta brukte god tid og – kanskje ikke helt overraskende kom til hotellet først… Ja, men alle var glade og fornøyde – og da så…

Hotellet har takterrasse med servering – i slutten av juni… Men det er jo bar i førsteetasje – og da så….

Stemningen var god og humøret høyt, noen var åpenbart FIFA-inspirert siden hun ga  et halvlitersglasset med øl et skikkelig spark…, det va selvfølgelig ikke hennes eget… Men men, siden vi var alene var det jo bare å finne et nytt sted å sitte – et sted som var mindre ølvått…

Et lite innendørsmarked
Et lite innendørsmarked

Samme person hadde jo flere logiske resonementer, vel de var vel litt vanskelig å følge for oss andre, selv om vi gjorde tapre og helhjertede forsøk… Så akkurat begrepet logisk kan antagelig diskuteres… selv om det hardnakket ble hevdet av hun som sto bak… For som det ble sagt: Det er jo ikke like lett å si det når man ikke husker det… eller Det er jo greit med havet når man skal ta båt… Det er jo heller ikke like lett å fortelle om hva Erling Svendsen skriver om når man ikke husker det, men mye lettere å huske det når man finner det å nettet… Og alt dette var før hennes første vinglass… jo da…

Vel vel, det ble en pause og i denne regnet det – kraftig… akkompagnert av lyn og bulder og brak… og det regnet fortsatt da vi møttes i baren kl 1930 – og vi måtte faktisk vente to Mojitos før vi kunne gå til restauranten der vi skulle spise…

Utenfor brannstasjonen
Utenfor brannstasjonen

Vel vi hadde en liten hvilepause og måtte Norstat reise en viss plass der det er betraktelig varmere enn her… Akkurat når noen hadde sovnet ringte de…. (/&%&#*?=(

Det var jo fredag og baren/rerestaurantenadde engasjert en egen dj, musikken var nok 30 år for sent for oss… selv om et par, dvs damen åpenbart ble inspirert av den noe ungdommelige musikken og ble litt amorøs… og det var etter kun et glass med hvitvin… Opplegget med dj’en var nok litt mislykket iom at mesteparten av gjestene skrudde ned på lyden på sine høreapparater og ikke kom ut pga regnet og målgruppen åpenbart holdt seg hjemme pga regnet…

Mojito og et par av de andre drinkene var for øvrig betraktelig bedre enn maten i går…

Det var jo litt problematisk å få alle inn i samme rytme slik at alle kunne gå samtidig, men etter hvert gikk jo det også og det ble tid for å gå. Han som gikk opp på rommet for å hente en paraply og en jakke angret for øvrig da han ikke rakk å få slått opp paraplyen helt og få tatt på jakken skikkelig før vi var fremme på rerestauranten. Heldigvis var det ikke langt til mellom restauranten og hotellet, noe jeg skal komme tilbake til…

La Boheme Bistro
La Boheme Bistro

Restauranten var La Boheme Bistro, liten, hyggelig og med betjening som snakket engelsk og som ga en liten ekstra opplevelse i seg selv. Vinen var også svært god og glassene store, skal for øvrig komme tilbake til akkurat dette punktet i neste avsnitt… Forrett og hovedrett, retter med mye grønnsaker og et lokalt preg. Porsjonene var rikelig og man kan forstå de som skrev i sin anmeldelse på Tripadvisor at dessert hadde de ikke plass til… Selv om det faktisk og utrolig nok ble bestilt to desserter til vårt bord – som sagt utrolig nok…

Vin på avveie
Vin på avveie

Maten var som sagt god og stemningen høy, så høy at den tidligere amorøse og ikke alltid like logiske damen, som for øvrig ikke hadde helt kontroll på hvor hun var, vel vel Italia, Afrika og Frankrike er jo så like – og så høres det jo så likt ut… Hun rundet av med noen direkte gris’et kommentarer, og godt inspirert av stemningen hennes bestemte naboen hennes for å grise enda litt mer… og sendte et stort og velfylt glass med rødvin over sin bolde ektemanns hvite linskjorte, bukse, kamera mm… Vel vel, heldigvis var det ikke langt til hotellet, men uheldigvis var glasset stort…

Jaja, måltidet ble avsluttet i rene og nye klær for enkelte… det var jo heldigvis ikke langt til hotellet…

Hva har vi så lært i dag da?

  • Egg er egg… men kokte egg er nå best…
  • Det straffer seg å være litt kaksig…
  • Det er ikke alltid man trenger mobil for å høre sin kjære…
  • Logikk og logikk er ikke alltid logisk…
  • Det er ikke nødvendig å bli for inspirert av Fifa og ungdommelig musikk…
  • Man skal av og til være glad at man velger en resturant som ligger nært hotellet…
  • Når man er dynket i rødvinn fra topp til langt ned på lårene, bokstavelig talt…, må man ikke bli overrasket over noen høye øyebryn når man innpasser hotellet gjennom en full resturant…
  • Selv om noen sitter inne i lokalet, er det utrolig hvor langt man kan høre enkelte…

 

Et lite innendørsmarked

Et lite innendørsmarked, sjekk kjøttstykket det skjæres av

Et lite innendørsmarked 2

Et lite innendørsmarked

Et lite innendørsmarked 3

Et lite innendørsmarked

Livet langs trikkelinjen utenfor hotellet

På marked langs trikkelinjen

På marked langs trikkelinjen

På marked langs trikkelinjen

Livet langs trikkelinjen 4

På marked langs trikkelinjen

Livet langs trikkelinjen 7

På marked langs trikkelinjen

På marked langs trikkelinjen

Livet langs trikkelinjen

Livet langs trikkelinjen

Livet langs trikkelinjen 9

På marked langs trikkelinjen

På marked langs trikkelinjen

På marked langs trikkelinjen

Fremme i Nice – etter litt kø…

Tidlig opp ble det, men ikke så tidlig som dette blitt om vi skulle ha startet fra Okkaby, og DET er nå virkelig en fin måte å starte turen og ikke minst dagen på.

Etter en kjapp tur bort å levere bagasjen, var det frokost på hotellet. God frokost var det også.

Boardingen på flyet til Oslo gikk helt greit, først i køen, så da så…

Det var boarding i begge ender av flyet, noe som selvfølgelig ga en god kø inne i flyet da noen i begge retninger selvfølgelig skulle forbi alle andre for å komme til sin plass. Noen hadde heller ikke kontroll på hvor de skulle sitte og begynte å lete etter dette – vel inne i flyet… Og så klarte å sette seg på feil rad… Det førte selvfølgelig til en viss irritasjon og oppgitthet hos enkelte i reisefølget som, selvfølgelig inne i seg selv, stille kommenterte «For en amatør!!!» Og deretter presterte å sette seg selv på feil plass…

Det viste seg etterhvert at av 6 i reisefølget, var det vel kun en eller to som klarte å sette seg på rett plass… Og vi var ikke alene… Det var en kombinasjon av morgentrøtthet, at en ekstern satte seg feil – noe som medførte at andre også tok feil plass, og feil rad… og at boardingkortene hadde «kuttet» litt av siste del av utskriften slik at en D ble til en C… Men heldigvis var det ikke et fullt fly, for da hadde det blitt enda mer omstokking…

Turen til Oslo gikk uten videre dramatikk, men etter landingen vi oss litt trim, vi landet nesten så langt unna som det var mulig til gaten vi skulle reise videre med, men bare nesten. Og ingenting er som litt morgentrim…

Trimturen ble for øvrig kun avbrutt av et lite forsøk på toalettbesøk på en HC-toalett. Forsøk fordi noen hadde glemt å låse døren… Nå var det heldigvis kun en hyperstresset småbarnsfar med to-tre unger – og som var midt i et bleieskift… Men la oss bare si det sånn, han så noe  forbauset og overrasket ut da døren gikk opp…

Og jada, jeg vet det er delte meningen om at andre kan bruke slik toaletter… Men hva vet du om årsaken?

Boardingen på flyet til Nice gikk ikke fullt så bra. Langt fremme i køen sto en av oss, men da hans kort ble skannet gikk det i rødt… og resten av reisefølget ble etterhvert samlet ved skranken og måtte levere sine boardingpass som damen åpenbart gjorde et eller annet med, da det var en uhorvelig masse klikking før hun ville slippe oss ombord, men men vi kom da med…

Det er mye fint og bra med Frankrike, men de er nok ikke like godt kjent for effektivitet som sine naboer i Tyskland, noe som ei heller var tilfellet ved ankomst på flyplassen…

Første varsel kom da vi tok rulletrappen opp og inn i terminalbygningen og bokstavelig talt endte opp i en kø – en kø startet der rulletrappen sluttet… og som ble fortløpende matet, eller mer korrekt stuvet, med folk som fortløpende kom opp rulletrappen… Ytterligere kommentarer er vel unødvendig…

Det var masse folk da det åpenbart var flere fly som kom samtidig, du verden det var nok en overraskelse… Så de to som sto og «sjekket» passene, hadde virkelig nok å gjøre… vi andre bare ventet og ventet… og ventet… Dette var jo nesten som å være på Heathrow der vi sto i kø for å komme til køen som ledet frem til passkøen, for deretter å gå til køen til sikkerhetskontrollen, eller for å være mer eksakt – køen for å komme til denne køen…

Mens vi ventet kunne vi lese diverse oppslag om det ene og andre; om hva vi kunne og ikke kunne ta med oss inn i Frankrike, dvs vi kunne ha lest det om vi hadde kunnet lese fransk…

Vi gikk til bånd 2 for å finne bagasjen da det sto på tavlen at vår bagasje skulle komme der. Vel fremme ved bagasjebåndet ankom vi i trygg forvisning om at bagasjen ville ligge klar til avhenting iom at vi hadde brukt så lang tid før vi kom så langt. Ha, særlig… Dette var selvfølgelig feil… Det er jo ikke bare bare å håndtere at det kommer opptil flere flere fly samtidig på en flyplass…

Mens vi ventet der, så vi stadig at noen gikk til neste bånd – og da fulgte resten etter… og så tilbake igjen… Etterhvert kom det en dame og ropte noe på fransk – som ingen skjønte – men alle forsto at hun pekte på et helt annet bånd… og så gikk vi ditt igjen… De son har sett filmen Selskapsreisen vil nok kjenne igjen noe derifra… Men etterhvert kom jammen bagasjen også…

Noen i reisefølget hadde selvfølgelig brukt ventetiden til å gå på toalettet, mens enkelte i reisefølget åpenbart ikke ville gjøre dette før førstemann hadde fått sin bagasje – ukjent av hvilken grunn… Resultatet var i allefall at de to som hadde gått til taxikøen og kommet helt frem, måtte gå ut og stille seg helt bak igjen… Men etter en del venting fikk vi jammen en taxi med plass til alle sammen – helt utrolig…

Vi bor på L’ Hôtel Monsigny Nice. Et helt greit hotel, og som vi var heldig å få plass på da det skal være EM fotballkamp her i Nice på søndag, og da kommer det en del folk hit… Heisen på hotellet er for øvrig som alle franske hotellheiser, ikke bare liten, men ekstremt liten… Det var plass til to med bagasje, men bare såvidt, bare såvidt…

Iom at vi hadde hatt en tidlig frokost og reist med Norwegian, var vi etterhvert ganske sultne. Så etter innsjekk, gikk gikk kjapt ut for å spise, klokken var tross alt ca 1500.

Nå har flere av oss tidligere faktisk prøvd å få mat på denne tiden i denne delen av Frankrike, faktisk 10 juli 2013… Noe som du kan lese mer om i Hulevandring og med påfølgende fjelltur og vinsafari. Den gang som nå, var de aller fleste kjøkken stengt på ettermiddagen til ut på kvelden…

Der vi satt ved bordet, kom det faktisk forslag om å bli sittende og ta en øl og kose oss i varmen. Vel vel, dere kan se reaksjonen her…. Forslaget ble derfor umiddelbart frafalt og vi fant etterhvert en mellomting mellom et gatekjøkken og en cafe, vel mest et gatekjøkken, men maten smakte! Og alle fant etterhvert freden og roen…

Det ble for øvrig helt stille da to i følget var åpenlyst uenig i en sak – og det har aldri skjedd før… Bare synd at dette ikke ble dokumentert med video…

Så da ble det byvandring, med noen småstopp underveis. Damene rekognoserte åpenbart da det ikke ble noen butikkbesøk… Etter hvert kom vi helt ned til havet og da begynte det å bli tid for en retur av mange årsaker… Men hvor pokker er alle taxiene når man trenger dem… Så det ble trikken eller T-banen som enkelte tror det heter… Og det var jo en grei måte å reise på det også… «Klippekort» fikk vi kjøpt av en hjelpsom dame som så at vi slet med automaten, og lurte hun oss er det henne vel unt… Kortet virket i allefall og kostet ikke mer enn det på automaten.

Middagen tok vi på hotellet – og la oss bare si det slik… det blir med den ene gangen her… Pasta som erstatning for pommes frites er ikke alltid like vellykket… Vel vel, vi får håpe de ikke går tom i morgen også, ikke det at vi har tenkt å sjekke…

Det som imidlertid ble sjekket i løpet av natten var hvilket lys som plutselig kom på inne på hotelrommet – og det midt på natten. Det så jo ut som det kom fra skapet… Jøss enda en inngang til Narnia? Neida, bare en 3 cm «sprekk»/glipe mellom gulvet og døren ut i gangen… Så da noen kom inn i gangen og lyset i gangen automatisk skrudde seg på, ble det naturlig nok også litt ekstra lys inne i hotellrommet også… En mildest talt noe spesiell dørkonstruksjon…

Hva har vi så lært i dag da?

  • Når man sjekker inn alle, er det åpenbart ikke lurt å registrere all bagasjen på førstemann – og ingen på resten…
  • Det er jammen ikke alltid like lett å finne rett plass på flyet…
  • Før man sukker for mye over andre, bør man i allefall finne rett plass selv…
  • Når man finne en gjenglemt pc på flyet og tar den med frem til besetningen, er det faktisk ganske lurt å merke seg hvilket sete man fant den i…
  • Franskmennene har noe å lære fra tyskerne i å organisere seg…
  • Alltid lurt å gå på do før man legger ut på en taxitur…
  • Alltid veldig lurt å sørge for at noen får mat før man legger ut på bytur…
  • Noen kan faktisk være uenig…
  • Det er faktisk, utrolig nok for enkelte, mulig å reise kollektivt…
  • Pommes frites er bedre til biff enn pasta…
  • Noen hoteller har litt spesielle dørkonstruksjoner for å få bedre ventilasjon enn andre…

Da er vi på tur igjen…

Ja da, da er vi i gang igjen, denne gang går turen til Nice.

Siden flyet gikk tidlig på onsdag, og enkelte har tungt for å komme opp om morgen, valgte vi en overnatting på Scandic Stavanger Airport noen få meter fra Sola. Så turen gikk inn på kvelden for de fleste av oss, men noen måtte reise innover på ettermiddagen – og varme opp med shopping på Kvadrat og i Stavanger – mens de andre var på jobb… Jau jau…

En liten middag ble det også tid til på hotellet –  og det var middag nr 2 for noen av oss, men ikke alle… Og som medlem av Scandic, fikk vi utdelt en liten hotell-voucher på 50 kr som gir avslag på middagen. Du og du for noen fordeler dette programmet gir!

Det er ikke så mye å si om denne dagen, utover at jammen klarte alle å oppføre seg og det ble en tidlig kveld.

Hva har vi så lært i dag da?

  • Oppvarming er viktig, ikke bare i sport, men også shopping…
  • Hotell-voucher på 50 kr som gir avslag på middagen hjelper lite når den, som vanlig, blir liggende igjen i lommeboken…

2016-versjon av arbeidstidsskjema i Excel er ute.

Excel fleksitidsskjema
Excel fleksitidsskjema

Da er 2016-versjonen av Arbeidstidsskjema / Fleksitidsskjema for å registrere arbeidstid ute, dog litt sent.

Du finner det på min nettside www.hobbiten.net/Tid

2016 versjonen.
For 2016 er det kun kosmetisk endringer i hovedskjemaet

Nytt ark for å beregne overtid 50-100%.
Nytt ark for å beregne overtid 50-100%.

Arkfanen for å kunne summere overtid i 50% og 100% er lagd på nytt med bla et større merknadsfelt. Dette siste er kun for manuell registrering der du må skrive inn overtid manuelt og fordele denne på henholdsvis 50% og 100%. Det er ikke koblet til de øvrige måndedene

Her kan du se kontrollversjon der det er skrevet ut i pdf med og uten klokkeslett: Pdf-versjon av skjemaetKontrollfil i pdf-arbeidstid i ukedagerkontrollfil arbeidstid alle dager

Advarsel om "Beskyttet visning"
Advarsel om «Beskyttet visning»
Advarsel
Advarsel

Du kan få ulike sikkerhetsadvarsler når du vil laste ned filen. Det er bla avhengig av innstillinger på din PC, firmaets sin policy og hvilken nettleser du bruker.

Filen er sjekket for virus.

Hva er dette?
Det er et Excel regneark som oppsummerer din arbeidstid for hver dag. Arbeidstiden er fordelt på: Normal arbeidstid, ekstra arbeidstid (fleksitid som du arbeider opp), fravær i arbeidstiden, og overtid (som summeres for seg). Summen av arbeidstid trekkes så i fra den arbeidstiden du skal jobbe den uken.

Du skriver inn når du kommer og når du går for den enkelte dag, og arbeidstidens summeres for den enkelte uke
– med fratrekk for eventuelt fravær i arbeidstiden (f.eks ute en time i private gjøremål)
– og tillegg for eventuell ekstra fleksiarbeidstid (f.eks når du gikk ned på kontoret kl 1800 og arbeidet til 2100 fordi du skal avspasere neste mandag).

Er du ikke på jobb fordi du avspaserer, skriver du ingen ting. Er du syk eller på ferie skriver du normalarbeidsdag.

Pålagt overtid føres i egen kolonne da du er pålagt å holde oversikt over dette i henhold til arbeids- og miljøvernlovens § 10-6.

Regnearket er basert på arbeidstid for den enkelte uke og måned (se eksempel for januar i pdf), og status overføres automatisk til neste måned. I tillegg får du en samlet oversikt på et eget ark (her i pdf). Det er også med et kladdeark som f.eks kan brukes til å regne ut fordeling på overtid antall timer på henholdsvis 50% og 100%.

For å unngå at du gjør feil, får du kun lov til å skrive i felter der det skal registeres klokkeslett eller merknader. Alle andre felt/celler er skrivebeskyttet – dvs at de er sperret for skriving.

Siste etappe…

Ruten om Suleskaret
Ruten om Suleskaret

Da var vi klare til å ta siste etappen, fra Aurland til Egersund.Det er som kjente flere muligheter å kjøre. Vi har titt og ofte har tatt veien om Bergen og E-39 og E-16, det er jo den mest behagelige og har også to ferger hvorav du kan spise og hvile litt på den ene, all den tid den tar 40 min. Vei om Ryfylke hadde vi kjørt nå vi reiste oppover, om Oslo var litt i lengste laget… og siden vi nå engang var på ferie og skulle se mest mulig natur, tok vi veien om Suleskar…  Den veien hadde ikke noen av oss kjørt før, og la gå at den er svingete, men det har vi da fått nok trening i på denne turen…

Steinbordet på Onstad
Steinbordet på Onstad

Mens vi pakket bilen ble det snakk om steinbordet som står hos foreldrene til Eva. Og da fikk vi historien om det. Skiferhellen hadde i sin tid stått på pipen til «kvitebygningen» på Lensmannsgarden. Etter krigen ble den tatt ned, noe som var en større utfordring pga tyngden. Men de hadde en solid trestige fra den estiske båten som ble bombet og sank i Flåm 20. april 1940. Ved hjelp av den ble platen møysommelig firt ned og etterhvert ble det et hagebord av den på Onstad. Det er et bord som ikke flytter på seg i vinden, i motsetning til enkelte andre bord i Egersund…

Låtefossen ved Odda
Låtefossen ved Odda

Turen gikk over Voss og langs Hardangerfjorden, på den andre siden denne gangen, til Odda. Etter Odda fikk vi et kjapt bilde av Låtefossen – uten å gå ut av bilen… Det er mye vann i den fossen nå om dagen… Ellers gikk ferden videre over Røldal og Haukeli på E-134 før vi tok av mot Suleskaret og Sirdal på FV-9. Vi fikk hverken med oss ørn eller hjort, men en elg sto og tok livet med ro langs veien. Annen dramatikk var det ikke før vi kom til Suleskaret, der det var smalt for å si det mildt, mye trafikk begge veier og en idiot av en rogalending som åpenbart mente at han hadde forkjørsrett… Som de sier: «There is born one every minute…» Det eneste som var overraskende var at han ikke kjørte Audi eller BMW…

Da vi begynte å nærme oss Rogaland kom selvfølgelig regnet… Men skydekket var ikke lavere enn at vi fikk med oss det meste. For det er jo en flott tur, hele veien… Mye fjell, mye natur og… mye dårlig vei…

Så til slutt kom vi da hjem til Egersund – og huset det sto faktisk ennå… Blomstene hadde overlevd, både inne og ute, så da så…

Da gjensto det bare å pakke ut. Det var jo en hel del sommertøy som ikke hadde blitt brukt… Badetøy, shorts, kjoler mm, gikk rett tilbake i hyllen – ubrukt…

Det har vært en fantastisk ferie, med utrolig mye flott natur. Vi har, litt tilfeldig må vi ærlig innrømme, tatt for oss 9 av 18 nasjonale turistveier i Norge i løpet av ferien, vi kunne ha tatt en tiende, men siden det var skodde var det ikke noen vits. Så da har vi noe til gode…

Vi har kjørt godt over 5 500 kilometer – og det har vært verdt hver eneste en av dem.

Turen har gått gjennom fylkene Rogaland, Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark, Hordaland, Sogn- og Fjordane, Oppland, Møre- og Romsdal, Nord- og Sør-Trøndelag, Nordland og Troms. Hvor mange kommuner ferden har gått gjennom er uvisst, men at det er et tresifret antall er nok ganske sikkert…

Norge er et fantastisk flott land… Og det er greit å stopp opp litt for å se seg rundt – også på de plassene man har passert mange ganger før…

Og hva har vi så lært i dag da…

  • Det er en historie bak det meste, bare du spør…
  • Det er mulig å ta bilder i fart, lav fart vel og merke… lav fart… og uten å sikte…
  • There is born one every minute…», men hvorfor må det være ute på veiene? Hvorfor kan de ikke bli holdt inne og få behandling?
  • Det er faktisk lov å stoppe for å spise…
  • Det er ikke så mange steder du har lyst til å spise fra Odda til Egersund…
  • Første bud for å få mat er å stoppe og ikke «vi venter til neste…»
  • Utrolig hvordan molte- og blåbærdrops hjelper på sultfølelsen…
  • Det har sikkert vært bruk for sommertøy noen steder i Norge denne sommeren…

En stille dag i Lensmansgarden på Onstad

Aurlandssko
Aurlandssko

Dette ble en rolig familiedag på Onstad.

Ut over at Eva fikk kjøpt seg Aurlandssko med turbosåler, gikk dagen med til å se på NrKs Sommerbåten sitt besøk i Egersund og til å ta livet med ro på Onstad.

Vel, vi må jo ikke glemme turen til Paradis for å hilse på geitene. Eva var en klar favoritt der i gården…

Og hva har vi så lært i dag da?

  • Ordføreren og de klarte seg bra i kommunen uten Leif…
  • Aurlandssko, nå også med turbosåler…
  • Noen ganger er man mer populær enn andre…

Fjell, fjord og tåke…

Dagen begynte med mye kø på frokosten, fortsatte med litt dramatikk over badevasken der det skjedde en dobbel kaffastrofe og sluttet med skodde og utsikt…

Det hadde seg nemlig slik at vi hadde lite med pulverkaffe igjen til våre to termokrus fra Waynes coffee. Heldigvis hadde vi to reservestrips med Nescafè som reddet situasjonen sammen med det lille som var igjen på boksen. Etter å ha fylt krusene med kaffe og skrudd på lokkene skulle Leif bare helle av det lille som eventuelt måtte være igjen i lokket, sa det «poff» og en halv liter varm kaffe sprutet ut over vasken… Det hadde ikke vært greit å i fanget i 80 km i timen… Så vi pensjonerer koppene. Så hvorfor dobbel kaffastrofe? Jo vi hadde ikke mer pulverkaffe igjen heller… Men men vi fikk bare komme oss avgårde til vi fant et sted å kjøpe kaffe…

Ruten i dag var over Trollstigen, Åndalsnes, Geiranger, Stryn, Fjærland, Sogndal, Lærdal, Aurlandsfjellet tll Onstad i Aurland. En lang tur med mye fjell, problemet var jo bare at det var regn og lavt skydekke… og da ser man ikke så mye. Selv på nasjonale turistveier som Geiranger – Trollstigen, og derfor skippet vi Gamle Strynefjelsvegen som vi ville passere på vei til Stryn. Vi ville jo få med oss Aurlandsfjellet.

Trollstigen - med lavt skydekke
Trollstigen – med lavt skydekke

Trollstigen så vi halvparten av da vi kom til foten av den, resten så vi delvis i skodden, toppen så vi ingentinga av… Midtveis stoppet vi for å ta noen bilder før vi kjørte inn i skodden og der møtte vi to idioter. De stilte seg opp på betongrekkverket og synes de var fryktelig tøffe, de var jo bare noen 100 meter ned, og et lite feilsteg og noen hadde måttet bruke mye tid og krefter på å hente restene… Idioter… På toppen stoppet vi ikke på utkikkspunktet da skodde ser likt ut fra bilen og fra et utkikspunkt…

Geiranger
Geiranger

Men, men etter som vi kjørte ble sikten bedre og vi fikk med oss mer av naturen rundt oss. I Geiranger var det selvsagt også fotostopp.

Og en lite shoppingstopp på outlet’et til Skogstad i Olden ble det også tid til…

Lunsjen tok vi i Stryn, der Leif prøvde å bestille karbonade med speilegg og poteter, men siden hun bak disken ikke var etnisk norsk, snakket litt dårlig sognemål og Leif snakket østlending, ble det bare en enkel karbonade med speilegg… altså en lett lunsj…

Busslasten med turister i den gule bussen fra Estland, som lagde kø ved innsjekkingen og ekstra kø på frokosten, fulgte oss trofast gjennom fjellheimen – sist sett i Fjærland

Bøyabreen
Bøyabreen

Og det var i Fjærland at finværet kom, sol og 20 grader!!! Og da passet det med et lite stopp for å se på en isbre, nemlig Bøyabreen som er en del av Jostedalsbreen. Der prøvde vi også å få oss en kopp med kaffen med kafèn var tom – helt tom… Ikke et menneske der, forklaringen fikk vi da vi gikk og kikket oss bakover… alle sto ute og røket eller noe slikt…

Det går jo alltid en ferge og det gjorde det også mellom Mannheller og Fodnes over Sognefjorden. Fergen var der da vi kom og med tidligere erfaring friskt i minne dro vi på litt ekstra og fikk kjeft av billetøren… Det sto fortsatt igjen en bil på kaien slikt at teknisk sett snek vi en bil i køen… Dypt og ektefølte beklagelser blidgjorde mannen som sluttet å se så strengt på oss – nå var det kun strengt… Det hjalp nok at han hørte Eva snakket sogning…

Aurlandsfjellet
Aurlandsfjellet

Siden vi var på ferie, hadde god tid, var på jakt etter nasjonale turistveier og ikke minst at det var svært lenge siden vi hadde kjørt over Aurlandsfjellet, valgte vi å ta den turen nå. Vi hadde tross alt kjørt gjennom Lærdalstunellen 5 ganger før vi kjørte nordover – og tuneller er sååå kjedelig – enda mer når de er så lange som Lærdalstunellen…

Og det var også en fin tur, skydekket var nå ikke så lavt…Og mens vi er inne på Aurlandsfjellet, så finnes den veien faktisk på nettsiden til www.dangerousroads.org. Det er en nettside for alt…

Fangestova på Onstad
Fangestova på Onstad

Vi hadde selvsagt noen fotostopp underveis, det må nå til på en slik tur… Ja da vi har stoppet der maaaange ganger før… og kommer til å stoppe der mange flere ganger… Et stopp på Stegasteinen utkikkspunkt er alltid verdt bryet…

Og hva har vi så lært i dag da?

  • Skodde er skodde…
  • Tur gjennom fantastisk fjellandskap er ikke helt det samme med lavt skydekke…
  • Det er utrolig med svinger på Vestlandet – helt utrolig med svinger…
  • «There is born one every minute» sier de «ove there», og vi møtte to av dem på Trollstigen…
  • Det er alltid en bobil eller campingvogn foran deg…
  • Det er ok med tunell, men det slår ikke en fjelltur…
  • Det finnes en nettside for alt…
  • Noen steder er alltid verdt et stopp…
  • Noen turer kan man godt ta en gang til…

Atlanterhavsveien til Molde eller endelig hjorteskilt…

Ruten Hell - Molde
Ruten Hell – Molde

Etter en frokost i særklasse og et par kuler i hodet rikere, tok vi fatt på turen fra Hell til Molde.

Nå syntes det ikke om vi hadde lært allverden om fergeplanlegging fordi det dukket plutselig opp en ferge som vi ikke var klar over, men men… det går jo alltid en ferge…

Etter hvert som kilometerne løp, kjørte vi ut av Trøndelag og inn i Møre og Romsdal. Skiltene langs veien bar også preg av det. Vi hadde gått fra fareskilt med rein og elg til fareskilt med hjort… Vi så nå ikke noe av de dyrene, men thraner så vi nå….

Thraner
Thraner

Den store attraksjonen denne dagen var den nasjonale turistveien Atlanterhavsveien. Men før vi kunne ta fatt på den, måtte vi ha noe mat. Og for en gangs skyld klarte vi å «time det» til lunsjtid og valget ble Bjartes favorittkro. Der ble det god fiskesuppe og sjøkreps.

Nå må det jo sies at Atlanterhavsveien er fin og flott, men vi kan ikke anbefale å ta den etter en tur gjennom Ryfylke, over Sognefjellet, gjennom Vesterålen, Lofoten og Helgelandskystsen. Det blir litt tamt… Den er jo spektakulær, men på en mer stille måte…

Atlanterhavsveien
Atlanterhavsveien

Vi måtte selvsagt ha et stopp slik at vi kunne ta det «ikoniske bildet» av Atlanterhavsveien. Der var det utrolig godt tilrettelagt og vi kunne ta oss en lite spasertur rundt en liten høyde. For å ta noen bilder gikk Leif med livet som innsats over gangbroen der det sto folk og fisket hele veien – med sluker og kast i alle retninger… Det hadde nå begynt å regn, blitt godt med vind og var kjølig, så det ble med den ene turen.

Vi tok selvsagt veien om Bud, for når vi først er på Atlanterhavsveien nytter det ikke å ta kortversjonen, så vi tok den lange veien om hele kysten.

Ved hvert forblåste hus - en trampoline...
Ved hvert forblåste hus – en trampoline…

Utrolig nok var det trampoliner ved nesten hvert eneste hus i dette forblåste distriktet, men vi må anta at de vet et og annet om hvordan man skal sikre ting og tang i vinden…

Vi var heldige og kjørte rett på hotellet vår  Scandic Hotel Seilet, i Molde – og det viste seg å være et godt valg når vi først fikk sjekket inn. Da vi kom sto det en rimelig stor busslast med utlendinger som også ville sjekke inn – og med den hastighet det gikk i, var det liten vits å stille seg bakerst i køen… Vi tok derfor en kjapp avgjørelse og dro på sighseeing i Molde, samt en runde på sokkejakt…

Da vi var ferdig med det, fikk vi vårt rom i 13 etasje med sjøutsikt og sjeselong ved vinduet. Nice…

Da gjensto det bare en bedre middag på hotellet restaurant, før det var bingetid.

Og hva har vi så lært i dag da?

  • Det går alltid en ferge…
  • Spektakulær natur er litt ulik etter hvor du har vært…
  • Det skal ikke store fisken til for å glede en turist…
  • Ikke kom mellom en turist og sluken hans…