I dag har vi jukset… Da vi skulle på slottsbesøk var det to muligheter; en å gå opp dit eller den andre var å ta kabelbanen… Dvs samme som ved La basilLa basilique du Sacré-Cœurique, bare betydelig lengre… Men ikke så langt som Fløybanen, men langt nok til at det var for fristende å ta banen opp og ned… Heidelberger Bergbahn er nå uansett verdt en tur… Den er 471 meter på 171 meter og ble faktisk bygd allerede i 1890! Og det var selvfølgelig derfor vi tok den, vel litt var det for å se om tyskerne kunne dette med bane-organisering bedre enn franskmennene i Verdun…
Siden vi som vanlig var tidlig ute var det ingen kø. Vi tok en større gjeng med kinesere og en bulk med pensjonister på oppløpssiden – og det uten å være ufine… Kineserne kom etter hvert opp og ventet sammen med oss på at banen skulle komme, pensjonistene brukte nok så lang tid på å kjøpe billetter at de må ha tatt neste bane. Kineserne benyttet ventetiden godt, bla til å fotografere og ta video, mye foto og myyyye video. Mens vi ventet på banen og ikke minst mens vi ventet på at den skulle gå… Først video av absolutt alt, så bilder med kamera av det samme…
Det var mulig å ta turen videre oppover til to andre stopp med mye utsikt, men vi valgte nå slottet, Heidelberg slott eller som det også er kalles: Tysklands mest berømte ruin… Nå er ikke hele slottet en ruin, men store deler av det er det. De har opp gjennom tidene hatt besøk av ulike naboer som ikke var spesielt vennligsinnede… Bla franskmennnene som sprengte de 7 meter tykke murene en eller annen gang i fortiden, men de har også hatt lynnedslag og blitt brukt som steinbrudd for nye hus i byen. Okke som, det er nå fortsatt mye som står igjen og fin utsikt er det også. Og det er ikke bare slottet som er tatt var på, også parkanlegget er fint.
De har bla et lite museum for apoteker-bransjen, men av det gamle slaget. Et sted Eva umiddelbart følte seg hjemme i og godt kunne ha tenkt å ta med seg opptil flere av sakene der…
Et annet sted hun følte seg hjemme i, var vinkjelleren der det var tre vintønner; en stor, en mega stor og en gigantisk, tror ikke at slottet trengte mer enn de tre… Spesielt den størst var dog noe upraktisk i størrelsen… Sett på hjul og du har en prima tankvogn…
Turen ned gikk også greit, vi kom oss ned før rushet. Og selv om det var en del som skulle ned samtidig med oss, gikk det kjapt og effektivt. Gjengen i Verdun skulle ha vært her på kurs. Tyskerne kan dette med logistikk og organisering!
Da vi etter hvert kom ned var det begynt å bli litt varmt og det var jo også tid for lunsj. Så vi fant oss en restaurant med en fin bakhage, det er en del av det her, og ble sittende der i et par timer. Eva fikk vannet foten sin med godt flaskevann da noen, skal ikke nevne noen navn her, elegant vippet stetteglasset med vann da menyen skulle lukkes elegant… Da vi fikk ølene vi hadde bestilt ga kelneren streng beskjed om at denne var kun for drikking og ikke fotvask…
Resten av dagen gikk stort sett med til å vandre i byen og i butikker. De har for øvrig fortsatt godt utvalg i MP3-spillere og CD-spillere og du kan fortsatt få levert 135-film til fremkalling… Og dette er ikke i småbutikene, men i de store megabutikkene…
Etter at vi hadde gjort vår plikt og støttet tyskerne i deres forsøk på å motvirke finanskrisen, var det litt bare å hvile litt før det var tid for middag.
Middagen ble tradisjonell tysk mat og den var ok, selv om Eva skapte litt forvirring med å ville bestille bakt potet til sin snitzel – og dermed endte opp med både bakt potet – som var en egen rett med salat og laks… og en snitzel…
I morgen går turen videre til Lübeck – og vi er litt skeptiske pga været der. Det er jo rene vinteren der på formiddagen, meldt 15 grader, og direkte kjølig på ettermiddagen og kvelden med henholdsvis bare 22 og 23 grader… Uhuu – det skal bli kaldt…
Så hva har vi lært i dag da?
- Brunt sukker i krystallform i morgenkaffen løser seg saakt opp…
- Hvitt sukker i krystallform i morgenkaffen løser seg noe rasker opp…
- Både hvitt og brunt sukker i morgenkaffen gir en meeeget søt kaffe…
- Det er mulig å filme i 5-10 minutter mens man venter på banen og mens man venter på at banen skal gå, men resultatet må da være ekte Slow cinema…
- Selv om servitøren leser tilbake bestillingen, opplyser at det vil koste ekstra å få bakt potet, er det slett ikke sikkert at du får bakt postet istedenfor pommes frites…
- Tre middagsretter gjør mett i magen…