Da var dagen her, E-dag som står for Election day. Det skal velges representanter til Verkhovna Rada som er Ukrainas parlament. Det er et mixed proporsjonalt-flertallsvalg der det velges 225 representanter ut i partilister og der listene får mandater etter hvor mange stemmer de får på landsbasis, dvs hele landet er en valgkrets, med en sperregrense på 5%.I tillegg velges det 225 representanter som blir valgt i flertallskrester der den som får fleste stemmer, vinner mandatet.
Vi må være på plass i god tid før valglokalene åpner, bla for å se hvordan stemmestyret i valglokalet organiserer seg, forsegler valgurner, henter frem stemmesedler mm.
Her som i de fleste stedene i verden utstedes det like mange stemmesedler som velgere, mer eller mindre. Dette i motsetning til Norge der det trykkes opp mange millioner stemmesedler og da mener jeg svært mange. Det er da også noe av det som sjokker utlendinger mest ved valg i Norge. Nuvel, tilbake til Ukraina…
Vi var på plass i vårt valglokale 0715, det var heldigvis kort vei for oss på en kjølig dag med minus 6, men sol – «okke som» – da var vi igang. I valglokalet var det gjennomgang av formaliteter, synging av den ukrainske nasjonalsang mm. Deretter ble alle urnene inspisert av alle parter; stemmestyre – som består av ulike partier, valgobservatører fra partiene og oss da som internasjonale valgobservatører, deretter ble urnene forseglet. Så ble stemmesedlene funnet frem etter at alle i tur og orden hadde inspisert forseglingen på safen/jernskapet – som også har hatt politivakt siden stemmesedlene kom på plass.
For å rapportere bruker vi egne skjema som vi skal fylle ut og sende inn, etter å ha tilbrakt minimum 30-40 minutter i hvert enkelte valglokale. Det er også egne skjema for åpning, lukking og opptelling, tabulering i distriksvalgkomisjonen (District Election Commissions (DECs) og egne rapporter for å rapportere det som ikke får plass i en avkryssing. Alle disse skjemaene må jo sendes inn og det er her den fantastiske epennen kommer inn, som jeg har nevnt i en tidligere bloggpost. Dette var enkelt og greit, dvs rett og slett fantastisk – noe de av oss om har måtte planlegge med fax’er og at det det medfører smertefullt er klar over. Skriv som vanlig, kryss av for send og vips så var det gjort…
Så hva gjør du så når du kommer til et valglokale? Jo først ser man situasjonen noe ann utenfor lokalet, det kan ligge mye informasjon i å bare se på hva som foregår utenfor og i området rundt. Deretter er det inn og først presentere seg for leder av PEC’en – som står for Precinct Election Commission (PEC) som er stemmestyret i det enkelte valglokale. Fortelle hvem vi er, hvorfor vi er her, at det er etter invitasjon av landets myndigheter og hva vi skal gjøre. Deretter hilser man på øvrige medlemmer, litt avhengig av om de har tid, vi skal jo forstyrre minst mulig.
Så hilser man og snakker med andre valgobservatører, det er ofte slike enten fra ulike organisasjoner eller fra partiene. Man ser seg litt rundt, ser på forsegling, manntallet der velgeren skal signere og ser etter mange like underskrifter, organisering, sammensetning av PEC’en både når det gjelder kjønn og parti, er det folk som ikke skal være der, som f.eks politi og sikkerhetsstyrker eller «hjelpsomme personer» av ulik kategori mm.
Og minst setter man seg ned og observerer hvordan stemmegivningen skjer; følger de reglene om identifikasjon, signering, stemmegivning, hemmelig valg etc etc. Og for at man skal få med seg noe, er man gjerne i et valglokale i minst 30-40 minutter, noen ganger kommer man også tilbake dersom det er forhold som man kanskje ønsker å følge opp. Vi setter oss ned der hvor det er satt av plass til observatørene. Seansen avsluttes med å skrive rapport i bilen der vi i fred og ro kan oppsummere.
Noen ting som er dødssynd, og det er å begynne å «tukle med ting», plutselig bli en rådgiver eller gi uttrykk for politiske meninger/sympatier. Vi er der kun for å observere og rapportere inn til våre ledd – og ikke til andre som f.eks som har har hatt besøk, distriksvalgkommisjonen, partiene, media etc etc…
Og sånn går nå dagen, kun avbrutt av kjøring til nye valglokaler og noen mat- og kaffepauser underveis.
Så når dagen nærmere seg slutten innfinner man seg i det valglokalet der hvor man skal overvåke opptellingen. Det er vanlig at man når valglokalet stenger slipper ingen andre inn, så er du for sent, ja da er du for sen…
Man har da lært litt og det er at mat og varme klær har du med deg inn. Det nytter ikke at de ligger ute i bilen… Det er som regel kaldt i slike tellelokaler, særlig når solen forsvinner, kvelden kommer og natten tar over. Og kaldt var det også her. Lokalet var stort, meget stort, og når varmen ble skrudd av automatisk, ikke at noen nok hadde skrudd den på uansett, ja da ble det mildest talt kjølig… Så silkeundertøy, genser og varm jakke er uunnværlig på en valgopptelling – og det gjelder for de fleste stedene i verden…
Igjen er det å observere forberede PEC’en forberedelser og ikke minst selve opptellingen. Og dette kan ta tid…
Her er slik at det var to valg, og hvor begge stemmesedlene har en kvitteringsdel som må rives av og der velgeren må signere på denne. Så når opptellingen begynner må følgende telles:
- Hvor mange underskrifter som er i manntallet.
- Hvor mange ledige linjer i manntallet.
- Antallet kvitteringsdeler for det proposjonale valget for de nasjonale partiene.
- Antallet kvitteringsdeler for valget der det velges regionale kandidater.
- Antallet ubrukte stemmesedler det proposjonale valget.
- Antallet ubrukte stemmesedler kandiatvalget.
- Antallet mottatte stemmesedler det proposjonale valget.
- Antallet mottatte stemmesedler kandiatvalget.
- Antallet stemmesedler mottatt i hjemmestemming.
Alle brukte stemmesedler må merkes ved at et hjørne klippes av før de pakkes og forsegles.
Når antallet er klart for hver kategori, skal stemmene på den enkelte kandidat og det enkelte parti fordeles gjøres ved å fordele en og en seddel der partinavn eller kandidatnavn leses høyt, og tilslutt skal alle disse også telles opp.
Alt dette gjøres ved at man teller en og en kategori og en og en stemmeseddel slik at alle kan se alt, med andre ord pågår det kun en telling i lokalet til en hver tid.
Så du aner kanskje at dette er en tidkrevende prosess… og ja det er det… For oss nordmenn kan det jo ikke skje valgfusk i Norge, det er jo helt utenkelig… Men mange valglovverk er utarbeidet med bakgrunn i helt andre tradisjoner og helt annen historikk og da blir jo kontrollmulighetene svært viktige, ikke minst for å være tillitsskapende.
Alt må også pakkes hver for seg, en pakke for hver kategori, så det blir jo en del pakker…
Når all tellingen er ferdig, skal det skrives protokoller og det gjøres manuelt. Her var det ingen protokoll kunne kopieres i nødvendig antall nei… Det blir jo en hel det protokoller iom at det skal sendes protokoller sammen med stemmesedlene til DEC’en, og så har alle representantene i PEC’en og alle observatørene også krav på et eksemplar, og så skal det jo også slås opp et eksemplar utenfor valglokalet. Og alle protokollene kan jo først fylles ut etter at alle tallene stemmer… At man tar protokoller alvorlig vises av det forhold at vi faktisk formelt må kvittere for vårt eksemplar…
Så dette tok tid, og all den tid vi hadde en PEC-leder som tok sin oppgave alvorlig, at det var internasjonale observatører tilstede førte antagelig ikke at det ble mindre fokus på å gjøre dette helt etter boken… Jeg vet iallefall hvordan jeg ville ha reagert om jeg fikk OSCE på besøk hos oss.
Så etter mye telling og etter mye protokollskriving, ankom vi DEC’en kl. 0725… Der var det som det alltid er, laaaang kø. Det blir jo gjerne det når alle skal leveres alt mer eller mindre samtidig og alt skal sjekkes og kontrolleres før det tas i mot. Og var ikke «ting og tang» i orden, var de nådeløse, rett hjem og fiks opp! At dette kunne oppleves som ekstremt kjipt er vel ingen stor overraskelse, særlig ikke når noen hadde ventet i 4-5 timer…
Vår PEC var heldig, siden de hadde med seg OSCE-observatører ble de sendt rett inn, dette til, la oss bare si det sånn at det skjedde ikke til vill jubel fra de som hadde ventet i timevis… Det var vel kanskje ikke helt rett, men vi skal jo ikke påvirke, kun observere… Og noen ganger er jo akkurat det mer behagelig enn andre ganger, noe jeg jo innrømme for meg selv – der klokken var 0725 og vi hadde holdt det gående i godt over 26 timer…
PEC’en vår hadde åpenbart brukt tiden godt, for alt ble godkjent for innlevering og våre PEC’medlemmer kunne gledesstrålende reise hjem til bingen sin. Og etter at vi hadde observert litt i DEC’en og vi til våre…
Hvis det er noen som lurer på resultater og hvordan det gikk, så finnes der mer om dette i den foreløpig rapporten fra OSCE som ble publisert i dag: This Statement of Preliminary Findings and Conclusions is the result of a common endeavour involving the OSCE Office for Democratic Institutions and Human Rights (OSCE/ODIHR), the OSCE Parliamentary Assembly (OSCE PA), the Parliamentary Assembly of the Council of Europe (PACE), the European Parliament (EP) and the NATO Parliamentary Assembly (NATO PA).
Så hva har jeg lært i dag da?
- En valgdag er lang, enten den er her eller hjemme…
- Det er litt luksus å være en en by der du stadig passerer hotellet…
- Mitt svarte silkeundertøy er uunværlig…
- Forbannet være all automatisk temperaturstyring som skrur av varmen uten tanke på de som skal telle hele natten…
- Det er alltid mulig å skrive en protokoll til…
- Det er litt greit av og til å være priviligert og kunne passere en 4-5 timers kø…
- Ja da, jeg vet at jeg har jukset litt på datoen for publisering…