Stikkord: Heidelberg

Frokosten var nok litt dominert av den ene av de to gutta, som omtaler seg selv som «Oss som har kropper som trenger nedkjøling»… Det er for øvrig samme person som er hovedpersonen i «Blodbadet i Heidelberg». For det var ikke mygg, men etter hva betjeningen på hotellet sa, antagelig en edderkopp som sugde blod… Dette kom frem før han rakk å fortelle detaljene om det, nå flatklemte, insektet. Så da, er nok det tilfellet. Han påsto ellers at han hadde truffet blink, all den tid han kjente igjen blodet på veggen som sitt eget…

Sukk, hva gjør ikke folk bare for å få litt reduksjon i prisen…. Men vi andre var ikke helt sikre på at avslag på to frokoster var verdt det, prisen pr. stikk er nok ikke høy nok til at vi andre ville gjøre noe slikt…

Ellers oppdaget vi på den siste sjekkrunden på rommet at det faktisk var en badevekt på badet, riktignok godt gjemt under vasken, men akkurat det er nå første gang vi har sett som ekstrautstyr på et hotellrom…

Og mens vi ventet på transporten, kunne vi konstatere at miraklenes tid ikke er forbi, 2/3 av damene var innom opptil 3 veskebutikker – og kom ut igjen uten noen nye vesker… Nå det rett nok vår handlende kamerat som var den direkte årsaken til butikkbesøkene, men det gjør jo ikke saken mindre enestående…

Bilen kom til tiden og vi kom oss avgårde i tide. Det er nå greit når alt er bestilt og du bare kan gå ut i gågaten og sitte ved et bord, mens man venter.

Vel fremme på flyplassen fikk vi stifte bekjentskap med Lufthansas automatiske innsjekkingssystem. Først gå til en automat for å få boardingpass, så gå til en helt annen automat og få bagasjelapp. Nå fikk vi hjelp av en liten «solstråle» av en Lufthansaansatt som ga kyndig veiledning – og det før man rakk å lese brukerveiledningen på skjermen – som hun noe oppgitt og hoderystende trykket på for oss…

I det hele tatt har vi truffet på en god del tyske «solstråler» på vår vei… Det er nok de som strøk på «smilekursene»…

I sikkerhetskontrollen fikk vi prøve kroppsskannere, ja ja ikke at vi merket noen forskjell. Men de har noe å lære på Frankfurt av Avinor på Sola. Der kan de det. Vi ble stående og vente noen minutter på at håndbagasjen skulle bli skannet, sånt tar jo tid og vi begynte å lure på om det var noe galt – og det var det… Kontrolløren var veldig opptatt av en annen kontrollør og overhodet ikke interessert i vår håndbagasje… Men men, etter hvert ble de nå ferdig med sitt, ikke jobbrelaterte flørting, og vi fikk vår håndbagasje.

Frankfurt flyplass er et «høl» når du først har kommet det forbi sikkerhetskontrollen. Det er flere serveringsplasser på Mocca i Egersund, og der er det ikke mange sitteplasser… og for ikke å snakke om at det er mye bedre service der.

Først fikk vi kjeft fordi vi sto i kø for å bestille mat, og vi gikk straks over til der vi så vidt fikk plass. Men ikke før en av reisekameratene strålende pekte på vinduet bak disken, og påpekte at det var jo servering også på andre siden. Men som det ganske kjapt ble gjort oppmerksom på overfor den lykkelige reisekameraten: Litt pussig hvor likt det var med det området vi var i… og jammen hadde ikke både han og noen andre fått en kone til… Ja ja, de tyskerne kan i allefall dette med speilpuss….

«Solstrålen» som hadde sendt oss ut av køen som kom etter hvert og tok i mot bestilling, noterte flittig på lappen sin, talte opp og dobbeltsjekket med oss – og alt stemte. Bare synd at resultatet ikke stemte…

Og da sto det bare igjen litt forsinkelse, noe soving, en bit med flymat, en hel del handling på taxfreen og en kjøretur, selvfølgelig over Solasplitten…, og så var turen over for denne gang…

Det var en kjekk tur med et hyggelig reisefølge – og Heidelberg kan virkelig anbefales.

Og hva har vi så lært i dag da?

• Utrolig hva folk gjør for å slippe å betale noen Euro…
• «Blodbadet i Heidelberg» vil nok gå inn i historien som et av de store slagene i byhistorien…
• Det er faktisk mulig å komme ut av opptil flere veskebutikker uten noen nye vesker…
• Nye «gaselle-sko» får deg ikke til å flyve avgårde…
• Godt at noen mannfolk er såpass trygge på sin feminine side at de kan handle mer enn konen…
• Det er ikke så lett å huske ulike flyplasser fra hverandre, de er jo så like med masse fly, asfalt, folk og bygninger…
• Frankfurt flyplass er, fortsatt, et «høl» når du har passert sikkerhetskontrollen…

Det kommer forresten noen bilder på de forrige innleggene, nå som jeg igjen har skikkelig datakapasitet.

Dagen begynte litt urovekkende… det var ikke strålende sol og meldinger om regn… Men men vi hadde jo hellet med oss i dag også og slapp å bytte fra short til langbukser. Regnet så vi heller ikke mye til, og sannelig kom ikke solen også i løpet av dagne, så da så.

Ved frokosten var det jo litt illevarslende at to av gutta begynte å gi hverandre strålende komplimenter, det var ikke måte på hvor fine de var… i rødfargen… Og jammen lot ikke en av gutta de to andre i stikken for å handle… igjen… enda mer klær… Vel vel, som dere skjønner forsvant jo damene på det damer gjør i en by og mens to av oss etablerte basecamp litt her og der, mens vi tålmodig ventet og ventet og ventet… Vel vi var jo litt på kikking vi også da, vi gikk nesten inn i en julebutikk…

Etter hvert ble vi jo samlet og det var tid for å gå til lunsj, men å gå gjennom en gågate som er full av butikker kan jo by på noen av de samme utfordringene som å gå på tur med en kasse kaniner – uten kasse… Vi manglet hele tiden minst en…

Etter hvert fikk vi oss lunsj, og mens vi ventet fikk vi studert en pen samling av myggstikk hos en av gutta. Tatt i betraktning av at vi var på en restaurant og kun så på det som man kan vise frem på en restaurant – uten å bli kastet ut, var det samstemt enighet om at dette var imponerende… Det var dog antydning til mistanke om at hans bedre halvdel kanskje hadde brukt det gamle «stubbetrikset»… Du vet når du smører en egen type myggstift på en stubbe for å trekke til seg myggen dit og ikke der hvor du er… Hun hadde nemlig ingen mygstikk..

Etter litt mer byvandring fant vi tilbake til dit hvor de serverte usedvanlig godt øl, Viktoria Bier, så godt at alle faktisk drakk øl, noe som ikke er normalen. Det viste seg at øllet var egenprodusert og det forklarte jo hvorfor vi ikke fant akkurat det øllet andre steder.

Nå var det ikke alle som ville ha øl så tidlig iom at vedkommende mente det var for tidlig å begynne å drikke øl. Poenget til vedkommende forsvant imidlertid litt i det forhold at vedkommende satt og drakk Irish Coffee…

Ellers var det kun byvandring med noko attåt resten av dagen, før det ble siesta for noen, mens andre tok en tur i hagen…

Det er noen ganger du ikke kan bli annet enn imponert – og det ble vi virkelig der vi satt og ventet på at siestaen skulle gå mot slutten. Ved et bord et lite stykke unna satt «Sigmund Rævsprekk»! Hvordan han klarte å vise så mye av sprekken bak uten å merke det selv, var virkelig imponerende…. Men etter hvert må damen hans også ha merket det… Enda hun satt på andre siden, noe som for så vidt var enda mer imponerende…

Et kamera, litt byvandring og en middag senere, var dagen jammen over denne gangen også…

Så hva har vi lært i dag da?

• Når gutta begynner å gi hverandre strålende komplimenter – for rødfargen… #DenFølelsen
• Du har rævsprekk og du har rævsprekk…
• Min zoom er større enn din zoom…
• Det er tid for å drikke øl og det er tid for å drikke brennevin…
• Brennevin kan du drikke hele dagen…
• Noen par klarer å bruke imponerende mye tid på shopping, det må være prøverommet som er motivasjonen…
• Hvordan kan man bli ubehagelig morsom???

Dagen i dag begynte tidlig da vi skulle på elvecruise på elven Neckar med Weiße Flotte og båten vi skulle ta til Worms gikk kl 0930. Så det var opp tidlig…, kl 0800, slik at vi fikk tid til en god frokost. Nå hadde vi lest værmeldingen og det skulle bli litt kjølig, For sikkerhets skyld tok vi derfor med en langarmet genser og en jakke, tabbe… Den ble det ikke mye bruk for, kjøligere her og hjemme er to forskjellige ting…

Så bar det av sted til kaien der båten skulle gå, og som vi hadde funnet i går. Vel fremme skulle vi kjøpe billetter, men fikk der meldingen om at «Båt til Worms? Nei ikke denne helg.» Akkurat den lille detaljen hadde selskapet glemt å nevne i eposten jeg fikk fra dem som svar på en del spørsmål, bla når det gikk båt til Worms…

Vel vel, båt er båt og tur er tur, så vi kjøpte en tur til Hirschhorn. Og båten vi skulle ta het Germania og gikk kl 1000 fra kaiplass nr 4 – rett ved siden av. Båten lå jo der allerede så det var jo greit, trodde vi…

Etter hvert forlot båten kaiplass nr 4 og la til ved billetthuset – og vi gikk selvfølgelig dit, vel og merke sammen med en lokal gammel sykepleier som skulle bli vår guide på turen. Vel på plass der fikk vi melding om å vente, bare for å konstatere at båten gikk til en annen kaiplass… Hm… før vi rakk å spørre i billettluken, det var nå et større antall pensjonister i kø foran billettluken og alle vet at de kan være farlige i en køsituasjon…., kom båten tilbake til kai nr 4 og vi kunne etter hvert komme om bord. Og betjeningen var, kanskje???, noe preget av at de åpenbart hadde vært på fyrverkericruise kvelden før, derfor all flyttingen frem og tilbake – det var for å tømme den for tomgods og de ekstra drikkevarer en slik tur krever. Det må i alle fall ha blitt både sent og tidlig for dem, det kan kanskje forklare humøret til hun som serverte…

Etter hvert fant vi også ut av hvor vi skulle og at denne plassen, Hirschhorn, er en liten hyggelig landsby/by og at turen den veien, motsatt av til Worms, i tillegg også skulle være mye finere, så da så…

Vi måtte passere 3 sluser for å komme frem, alle mellom 3 -5 meter og det gikk usedvanlig raskt, og var litt artig å følge med på, det var nemlig hele 5 sluse-jomfruer med på turen…

Vi passerte også et kloster som tidligere hadde tilhørt en annen klosterorden enn den som har det i dag. Det var, og er fortsatt, både nonne og munkekloster der. Nå hvorfor dette fokus på skiftet av orden? Jo da, det viste seg at da den nye orden tok over, oppdaget de en hemmelig underjordisk gang mellom nonne og munkeklosteret (!!!) – og mange små beinrester begravd i gangen… Alt i følge vår lokale sykepleierguide.

Det var en fin tur med usedvanlig mye sol og frisk luft. Vi var fremme ca kl 1215 og fikk en masse formaninger på tysk, som vi ikke helt skjønte, men våre to delvis språkeksperter kombinert med guiden gjorde det klart at vi måtte være på plass senest kl 15.15 og at båten vår eller en annen båt gikk kl 1530.

Vel fremme i byen var det første vi kom over et loppemarked. Du og du så mye rart du kunne få kjøpt der… Men det ble heldigvis mye kikking og lite handling…

Vi kom fort til at slottet i Hirschhorn måtte vi ta annen gang og heller fokusere på påfyll av drikke. Det var jo stekende sol og varmt – såpass at da jeg tok opp en dørhammer i messing på loppemarkedet, måtte jeg legge den fort ned fordi den var så varm…. Så mye for det kjølige været…

Etter mye kikking og vandring frem og tilbake mellom de ulike stedene i «restaurantgaten», gikk vi for gresk lunsj på Poseidon. Det var hyggelig betjening med glimt i øyet, meget god mat – selv om det var noe trangt på bordet. 6 stk på et 4-mannsbord med salater, drikke og tallerkener gir jo noen utfordringer, men sånn er det jo når man vil sitte ute og ikke inne der det er god plass…

På tur tilbake til båten fikk vi litt spredning i gruppen, men heldigvis kunne vi lett se den røde hatten til en av damen vår og det røde hodet til hennes ektefelle… Kan det være at noen ikke bruker solkrem for å bli smurt inn med fuktighetskrem av sin kone? Man bare spør og konkluderer ikke… Forresten er det jo litt pussig at det kun er menn som blir solbrente her, må være et meget spesielt ozonlag her…

Båten lå allerede på plass når vi kom, men vi fikk ikke lov til å gå om bord der før klokken var slagen, det kunne jo tenkes at vi ville bruke noe penger på mat og drikke mm, og sånt går jo ikke ann…

Turen hjemover var kanskje noe preget av at vi hadde opplevd mye, eller kanskje mye frisk luft, for det var en noe stille forsamling der opptil flere stykker gikk inn i dyp meditasjon… Og etter hvert måtte vi jammen også bytte båt, denne gang til en større båt. Og da et par av oss gikk frem til disken for å kjøpe noe å drikke, ble de klart og tydelig sendt tilbake, her serveres det ved bordene – Det må da være «orden muss sein»…

Det var fullt på soldekket så vi satte oss på mellomdekket og siden det var inne og derfor betydelig mindre sol der, ble det ganske synlig at opptil flere nok kan få en noe het og kanskje anstrengt natt…

Vel fremme i Heidelberg kl 1800 var det bare å runde av med en siesta og en italiensk middag. Vi ville gi italienerne en sjanse til å rette opp det dårlige inntrykket fra i går. Vi valgte selvfølgelig en ny italiensk restaurant der vi kunne sitte ute rett ved siden av kirken. Der kunne vi forresten observere at en eldre dame pakket sammen en bod som åpenbart tilhørte kirken og som solgte religiøse «ting og tang». Overraskelsen kom da hun satte seg inn i bilen som hun hadde parkert rett ved siden av – og det kom høy, heftig og vedvarende musikk fra bilen, musikk som i tillegg var altfor moderne for oss…

Og denne kvelden fikk alle is… og Mojito også…

Og hva har vi så lært i dag da?

• Elvecruise er elvecruise…
• Båt er båt…
• Noen ganger er man mer heldig enn andre…
• Loppemarked er nå en gang loppemarked – samme hvor i verden det er…
• Solkrem er for feiginger…
• Greit at ikke alle bruker solkrem når man ser etter kjente…
• Du bør velge både bilde og ringelyder på din mobil med omhu…

Frokosten begynte med en grei avklaring på hva oppreisning egentlig er og ikke minst en grei avklaring for enkelte på hva prostata er… Det ble, på tross av enkelte heftige protester, konkludert med at du utmerket kan få oppreisning etter en prostataoperasjon og at problematikken med oppreisning nok mer er mer en juridisk problemstilling enn en medisinsk sådanne… Ja ja, det ble etter hvert slutt på voksenopplæringen og dagens alvor kunne begynne; shopping…

Et kjapp vurdering av interessene medførte at vi kjapt innså at vi måtte splitte lag, et par tok livet med ro og de to andre tok turen ut i villmarken…

Selv ble vi noe overrasket da vi overrasket den andre gjengen i en klesbutikk og mannen var i prøverommet da vi kom, mens et par herreshorts ble prøvd i prøverommet, mens herreshortsene først ble doblet i en annen farge og deretter hele bestillingen ble doblet…, og mens alt ble betalt. Vi lurte jammen på hva som foregikk i prøverommet, hadde de seng og servering?

Etter hvert splittet vi handlelagene og herrene trakk seg tilbake og etablerte basecamp, bortsett fra han i prøverommet, han var fortsatt "Missing In Action"…

Før vi kom så langt hadde jeg rukket en tur innom Vodaphone og kjøpt litt etterfylling av data GB, for som han i butikken ganske riktig konkluderte med; Å handle MB blir som å kjøpe øl i milliliter…

Og så har det jammen regnet i dag, kraftig også. Men bakken hadde allerede tørket ganske godt opp etter en liten tur med å prøve å få kontakt med kundestøtte på Vodaphone på engelsk, regnvær her er ikke som regnvær hjemme…

Lunsj fikk vi også tid til, og en var riktig lærerik… Nå vet vi alle at det finnes noe som er langt sterkere enn Tabasco…, sant å si var det ikke mer enn en som tvilte på det da…, men også han er nå smertelig klar over det – og har også lært at når sausen kommer med dødningehode og kraftige advarsler, så kan det kanskje være lurt å ta hensyn til det… Vel kelneren kom uoppfordret med et glass med melk til den uheldige stakkaren som hardnakket påsto at svetten kom fra varmen…

Ja ja, etter en noget sen lunsj bar det av gårde til slottet, strengt tatt det som er igjen av det. Vi kom oss opp med banen og det var heldigvis lite kø, noe som selvfølgelig hadde med å gjøre at det nærmet seg stengetid…

Vi fikk da med oss den enorme vintønnen, utsikt, slottsruiner og ikke minst deler av et bryllup som ble holdt i slottskirken. Heldigvis hadde den bedre halvdelen til en av oss såpass vett at hun fikk stoppet den andre som kanskje ikke hadde såpass… fra å ta seg en tur inn i kirken midt under seremonien. Det hadde nemlig blitt litt problematisk om han kom inn idet presten spurte "Og er det noen her som har innsigelser mot dette bryllupet, la vedkommende komme nå"… Det hadde vært enda mer problematisk for oss å måtte springe ned fra slottet…

Kvelden skulle rundes av med fyrverkeri, som de har et par hundre års erfaring med og tradisjon for her i Heidelberg. Vi satset derfor på middag såpass tidlig at vi kunne komme oss på plass og få en god plass. Vel vi gjorde tabben ved å velge italiensk… maten var "so so" og servicen… ja skal vi bare kalle den treeeeg… På et tidspunkt lurte vi faktisk på om vi ville rekke fyrverkeriet, men det gikk seg til.

Mens vi ventet fikk vi nå avklart enkelte ting, litt om frosker og prinser og slikt… Og så en av oss sa så treffende: "Jeg var glad for at det vaar en prins jeg gikk og kysset på den kvelden og ikke en frosk…" Så sant så sant…

Det var mye folk ute å så på fyrverkeriet, og da mener jeg mye folk. Det startet litt smått og vi lurte en stund på om den økonomiske krisen hadde nådd Heidelberg for fullt, men etter den noe stusselig starten og en noe lang pause tok det seg virkelig opp. Og konklusjonen var at de nok allikevel hadde et større budsjett enn hjemme i Egersund!!!

Så hva har vi lært i dag da?

• Fint at "noen" reiser problemstillinger som kan få greie avklaringer rundt prostata og oppreisning og slikt…
• Noen klarer virkelig å bruke god tid i et prøverom…
• Noen klarer virkelig å bruke god tid på å handle…
• Du kjøper ikke datanedlasting i MB, like lite som du kjøper øl i milliliter…
• Når sausen har dødninghode på etiketten og sterke advarsler i tillegg, er det en god og hot grunn til det…
• Greit å holde kyssingen til prinser og ikke frosker…

Dagen startet jo bra med sol, varme og en god frokost. Frokosten var noe preget av egg og det ble litt urovekkende for resten av reisefølget da en la inn på 4 egg, men som vedkommendes bedre halvdel påpekte; «såpass med egg måtte til for å få høna…» Og dermed anser vi mysteriet med høna og egget for å være løst – en gang for alle…

Ellers var vi også innom litt gamle minner fra gymnastikksalen i en fjern fortid for oss alle der begreper som hoppe over tjukkasen, eller vent var det hoppe på tjukkasen???, ble behørig debattert…

Etter en avsluttet frokost, ble det litt venting ute på gågata føre vi kunne begynne dagens strabaser, men etter hvert kunne vi begynne å utforske gågaten – og den er lang… Den ødelagte stolen ble for øvrig ikke kommentert – av noen…. Vel for å være helt ærlig, nesten ikke noen da….

Arbeidsfordelingen er jo ganske grei og iom at det eksisterer noen grunnleggende interessemotsetninger må dette løses til alles tilfredshet – og dette gjøres ved at damene slår følge og herrene slår følge. Dermed unngår vi også slike episoder som vi opplevde senere på kvelden da vi skulle ut for å spise: Høy plystring og «På plass». At dette er rimelig universell kommandoer, skjønte vi på alle de andre i gaten som åpenbart også skjønte det… – og ikke minst gjengen med unge damer som gikk ved siden av oss… Kanskje de oppleve drømmemannen??? Forresten er det pussig hvor mye man forstår av tysk noen ganger…

Og mens damene gikk til innkjøp av hatter og vesker og kjoler og skjerf og og og… tok vi gutta en tur innom diverse mobilbutikker slik at jeg kunne få meg et tysk mobildataabonnement, nettverket på hoteller er nemlig noe ugreit.

Men siden det unektelig er vanskelig å bruke veeeeldig laaang tid på dette var det bare å iverksette standard prosedyre ut i fra SOP’en: Iverksett basecamp…

Etter hvert ble jo damene også tørste og linket opp med oss, og vi kunne inspisere resultatene og få overlevert posene, før vi iverksatt rekognosering for å finne en eget lunsjsted. Vel før vi kom så langt, ble det jo tid til en liten fotosesjon eller hatteparade som vi også kan kalle det… Alt man lærer på en slik stund, jeg for eksempel visste ikke at det finnes hus med egne veskerom…

De av dere som har fagkompetanse på rekognosering vet at dette nødvendigvis kan ta litt tid, her ble prosessen vanskeliggjort ved at vi var i en handlegate… Men etter hvert fant vi gutta et egnet sted og fikk satt oss i skyggen, for varmt er det her… Og etter hvert kom damene og vi fikk flyttet oss bort i skyggen igjen… Og etter hvert fikk vi også mat og drikke, og ikke minst… mye sol… Ja ja, det er jo tross alt lenge siden vi har hatt mye av det…

Da var det tid for å utforske hotellets «øl hage», og sannelig min hatt om ikke damene fikk mulighet til å kysse en frosk, men dessverre kom det heller ikke denne gang noen prins…For å bruke min kjære ektemakes ord: «Du skal kysse en del prinser og prinsesser, for å opprettholde froskebestanden».

Når vi er i så varme strøk, 32 grader eller mer, så er jo en siesta tingen – og så også her. Her ble det behørig registrert at Peking ligger rett over Wien… og at det ikke er solide betonggulv her, noe krystall-lysekronen vår kan bekrefte…

Dagen ble avsluttet med sightseeing og et godt måltid, der vi faktisk klarte å kapre et seksmannsbord – etter litt «fremsynt venting og synlig» … Kanskje de som hadde bordet og var ferdig med å spise følte presset… hva vet jeg… Vi fikk i alle fall bordet… Og i løpet av middagen fikk vi også et dypt engasjert innlegg om «Broene i Madison County»…

Og jammen kom det ikke også en gatemusikant etter hvert. Erfaringen med slike musikanter er jo blandet, men denne gang slapp vi å betale vedkommende for å gå et annet sted… Han var virkelig flink og spilte den ene Evergreenen etter den andre… Perfekt for en gjeng med besteforeldre og noen andre…

Kveldens matøkt ble rundet av ved et besøk på en kaffe- og isbar der vi fikk noen solide isporsjoner, vel nesten alle fikk det… Madammen som serverte var vel det vi kan kalle en personlighet og hadde full kontroll, bortsett fra på køen da…, noe som ble demonstrert da to av parene hadde betalt og den tredje ikke hadde rukket å betale for hans is…

Og så bar det av sted til bingen, vi er da på tur med en gjeng besteforeldre… Vel… det er kanskje ikke helt sant det med rett i bingen….

Så hva har vi lært i dag da?

• Gåten med høna og egget er løst…
• En tjukkas er ikke bare en tjukkas….
• Noen hus har egne veskerom…
• Det er ikke alltid like lett å finne et sted i skyggen….
• Peking ligger ikke under Wien, men omvendt…
• Gamle myter om frosker og prinser stemmer ikke…
• Det er ikke bare hunder som reagerer på plystring…
• Det er ikke alltid like enkelt å få seg en is…
• Terrorbalansen fungerer, du publiserer ikke alle dine bilder og jeg publiserer ikke alle mine bilder…

Da er vi i gang igjen. Etter en laaaaang ventetid med stadige titt på værmeldingen i Heidelberg, det er rundt 28-32 grader der, mens vi fyrte i vedovnen hjemme for å heve temperaturen fra 18 grader på kjøkkenet, så bar det av sted til Sola.

Og jammen gikk ikke det greit, vi kom frem, rett nok etter en liten nesten-sak som involverte minst en annen bil og et lite sjåførbytte underveizzzzzzz kombinert med et is-stopp (noe måtte vi jo lokke sjåføren med…). Men som sagt; frem kom vi – i tide og «safe and sound».

Vel fremme på Sola, måtte en av oss, ren høflighet hindrer meg i å nevne navn, ta en liten tur innom Avinor og hittegodskontoret for hente «sin gjenglemte klokke». På spørsmål fra oss andre kunne han ikke fortelle annet om klokken enn at den var «blank og fin»… så kona tok følge for å bistå. Klokken han kom tilbake med var virkelig «blank og fin» – vi andre har en mistanke om at han har «oppgradert…», men han påstår hardnakket at så ikke er tilfellet…, og siden kona var med så velger vi å tro på ham – på tross av gliset hans…. Og jammen klarte han ikke å huske klokken i sikkerhetskontrollen også…

Det gikk opp for oss at på tross av at vi er eldst i alder, så er vi på tur med en gjeng med besteforeldre… Både Eva og jeg er ikke helt sikre på om vi føler oss gamle eller unge i dette selskapet, men de andre fikk 30 minutter til å oppdatere hverandre på barnebarn, bilder, søtladne historier om ungene etc etc etc etc… (Zzzzzzzzz….)

«Okke som», at vi var på besteforeldre-tur, forklarer nå i alle fall hvorfor vi har med 4 rullatorer, to høreapparater og allerede ved avgang var det en som… (nei det får jeg ikke lov til å skrive, men det hadde noe med tenner å gjøre….)

Etter at vi hadde fått både besteforeldre, bagasje og rullatorer på plass på flyet, taxet det ut og skulle til å ta av, men returnerte da en passasjer ble akutt syk og måtte hentes i ambulanse. Vel fremme i Frankfurt ble vi oppdatert av vår sykepleier som hadde sittet rett bak vedkommende og vi andre påpekte at han som var syk jammen var heldig som hadde en erfaren sykepleier i setet bak… Som ungene sa, særlig…. Vi andre har våre mistanker om hvorfor hun satt stille som en mus og avventet situasjonen – og kanskjelurte på om hun skulle ringe til en venn…

Nuvel, fremme i Frankfurt gikk vi og 4 andre (!- helt sant) til bagasjebåndet for å hente bagasjen vår, akkurat det har jeg aldri opplevd – å føle meg ensom ved bagasjebåndet…

Siden vi hadde bestilt bil fra TLS Transfer  & Limousine Service, gledet vi oss til luksusfølelsen av å gå ut og bli møtt av en uniformert sjåfør med skilt med vårt navn på, og som ungene sa… Særlig… Etter en stund forsto vi at flyplassen på Frankfurt faktisk har opptil flere utganger fra de noen å tyve bagasjebåndene som var i vår avdeling. Og ikke minste… at skilte med «Meeting point» ikke var et Meeting point, men pekte til et Meeting Point… Etter denne erkjennelsen gikk alt så meget bedre, vi fant sjåføren og etter en stund fant han bilen sin og vi kunne kjøre til Heidelberg.

Du skjønner forresten at du er i Tyskland når du kjører i 140 km/t på autobahn og blir forbikjørt av biler i en slik fart at du knapt nok rekker å se fargen på bilen… Ja ja, kanskje en gang kan vi kjøre i 90 km/t til Stavanger og mer enn 70 km/t til Kristiansand fra Egersund…

Vi bor på Hip Hotel og det ligger såpass sentralt at bilen vår kjørte et stykke i gågaten – og da kan man jo ikke klage på beliggenheten. Vi ble litt svette da han i resepsjonen ikke fant noen reservasjon fra Broch på tross av at han stor med tre innsjekkeringer, situasjonen løste seg etterhvert da vi fant ut at Broch åpenbart kan uttales på maaaange måter på tysk…

Rommene svarte absolutt til forventningene og etter å ha lempet inn bagasjen på rommene Rom, Wien og Peking, var det ut for å få oss noe mat… Nå var klokken 22:59 og det viste seg at stort sett det meste av matservering stengte kl. 23:00, men etter litt vandring i ørkenen og litt lokal veiledning fikk vi oss god libanesisk mat på Sahara.

Og etter det var det rett i bingen… Vi er da på tur med besteforeldre…

Så hva har vi lært i dag dag?

• Lurt å være årvåken i trafikken…
• Enda lurere å ha en våken sjåfør…
• Livet er fult av dilemmaer; Var det lurt å oppgradere klokken, ble noen lurt til å oppgradere en klokke eller var det rett og slett lurt å ikke oppgradere klokken…
• Lurt å la besteforeldre «klisse seg ferdig» der og da …
• Kan være lurt å sitte i ro og kanskje ringe en venn???
• Lurt å lese skiltene…