Der kjøpte vi bl.a. to lyseholdere,ca 15-20 cm høye av glass, der stearinlysene skal flyte i vann.I utgangspunktet et greit konsept…, men også et noe irriterende konsept der lysene flyter helt skeivt…. Lys skal jo stå rett opp og ned – det vet da alle…. men men det er jo ferie og ingenting er rett.. og så er vi i Frankrike…
Slappe av og nyte livet i sola… Det er ferie…
Og hva har vi så lært i dag da?
Vi har supermarkeder og vi har supermarkeder…
Franske lyskonsept er, vel… franske…
Vi har igjen akkurat gått glipp av Tour de France som passerte her den 8. juli… Åhhh såååå trist… Særlig…
Rosa champagne går an det også…
Ikke sett Dropbox på opplasting av videoer når du bruker mobildata… og ikke har hatt den funksjonen aktiv på laaaang tid…
Vi kom oss ned i en heisrunde… og det i en relativt liten fransk hotelheis… med våre vanlige kofferter, bag, pose, vinkoffert mm… Ja ja, ikke reiser vi lett og det baller jo på seg underveis også… Det var et par som også ville med i 3 etasje… de bare så inn og sa: «We don`t think so…»
At de har intelligente kryss her i Reims ble behørlig registrert da bilen ble hentet i parkeringshuset, og det ble en liten kjøretur rundt kvartalet for å komme til hotellet… Det som ikke er så intelligent med mange franske lyskryss, er at lysene er plassert slik at når du står helt fremst, ser du ikke lyset på trafikklyset uten å måtte bøye deg langt frem… det står nemlig ofte kun på den siden der bilen stopper…
Fransk trafikklys, lys oppe og lite lys nede…
For å hjelpe på med dette problemet har de mange steder satt på et lite ekstra trafikklys nede på trafikklyset, slik at bilen som står nærme ser det lille lyset… Alene i bilen, lite trafikk, da var det greit å stoppe en billengde før krysset slik at det var lettere å se når trafikklyset skiftet fra rødt til grønt… Men det grønne lyset lot vente på seg… i laaaang tid… og selv om det var lite trafikk, er det ikke greit å kjøre på rødt lys… Og det er her det intelligente trafikklyset kommer inn… det viste seg at så fort man kjørte helt frem til krysset… ja, da registrerte det at noen ventet og skiftet da rimelig fort til grønt… Var det ingen bil helt fremme ved krysset var det ingen grunn til å skifte til grønt… Så det var derfor det var et lite kamera på toppen av trafikklyset…
Vel pakket, bar det i vei og det var (heldigvis!) lite trafikk ut av Reims, og på den vanlige plassen ble det bråstopp, med rygging,(dette kan vi… ) rett foran politihovedkvarteret… og et kjapt fil-bytte… Problemet er at TomTom er noget upresis akkurat her… det kommer to-tre bytt, hold til høyre, venstre på rappen og siste veiledning fra TomTom kommer etter at filbyttet er mulig… Bare en ting å si ¤#»#¤%/&/, men men det var som sagt lite trafikk…og rygging er vi gode på.
Det Amerikanske monument i Bastogne
Vi valgte å ta turen gjennom Ardennene, og tok en stopp i Bastogne i Belgia. Der var vi innom Bastogne War Museum. Bastogne er kjent for kamper under 2. verdenskrig ,da tysker satte i gang sin siste store offensiv gjennom Ardennene. Museet opplyser selv at: «The new museum route of Bastogne War Museum offers a modern memorial center and interactive context of the causes, events and consequences of the Second World War through the prism of the Battle of the Bulge.» Det ble litt vel usammenhengende, litt for mye «historiefortelling» knyttet til 4 enkeltpersoner
Rester kan brukes til så mangt
som ga lite sammenheng – og ikke minst litt lite om hendelsene rundt Bastogne og litt for mye om 2. verdenskrig generelt… Men men, det var veldig moderne… med 3D og greier… Monumentet var det i alle fall størrelse på… Men så er det jo også amerikansk…
Vel over grensen til Luxembourg tok vi av på til en bensinstasjon for å tanke… Ikke at det var kritisk, men det skulle ha blitt med tanken… for det var en stoooooor tabbe… Faktisk en mega-giga stor tabbe….Fordi.. før vi rakk å gjør noe til eller fra, sto vi i en vanvittig kø som sto i 5-6 felt og når du først hadde kommet inn var den ingen vei ut – bortsett fra gjennom pumpekøen… Det var biler foran, på sidene og bak… Man skulle tro at det var bensinrasjonering og ryktet hadde spredd seg om at her var det en bensinstasjon med bensin, eller om det hadde vært i Norge; ekstra billig bensin… DET TOK 45 MINUTTER!!!! eller som vi sa &%¤#»#¤% og /Y%¤##¤%, for ikke å glemme ??=)*^;§!!!
45 minutter for å fylle diesel???? Aldri mer fylle drivstoff i Luxembourg, med mindre det er kritisk og/eller med mindre det er en oversiktlig innkjøring… Forresten… ikke var det spesielt billig heller…
37 meter høy rytterstatue av keiser Wilhelm I på Deutsches Eck
Resten av turen gikk greit og vi kom oss til Koblenz. Her bor vi i 9 etasje på Mercure Hotel Koblenz med utsikt til Rhinen. Koblenz er der hvor elven Mosel munner ut i elven Rhinen på stedet de kaller Deutsches Eck.
En byvandring før vi tok kvelden gjorde det klart at vi skal nok klare å fylle tiden her… Tyskerne er litt flinkere til profilere og kapitalisere på turistene… Kanskje et lite elvecruise?
Deutsches Eck – Mosel renner ut i Rhinen
Og nå var det slutt på champagnen da vi tok pizza… det ble øl… man er da i Tyskland…
Og hva har vi så lært i dag da?
Det finnes intelligente lyskryss og mindre intelligente sjåfører..
Enkelte veier ut av Reims er en %¤##…
Enkelte museum blir litt vel moderne – eller vi blir litt gamle…
Når man er i Frankrike forsøker vi alltid å få med oss de lokale markedene og lørdag var det besøk på mathallen les Halles du Boulingrin. Her var det salg av mat inne i hallen, men også noe utenfor. Selv om det var mye å se på, er dette ikke helt i toppen av ulike markeder… Men sånn er det gjerne i større byer… Markedene taper for de store kjedene…
Skikkelig skorstein… Litt utfordringer med feiing kanskje…
Det ble også litt tid til en siste byvandring i Reims og det er alltid noe nytt å se på…
Nuvel, da dette var unnagjort, var det tilbake til Champagnedistriktet og ta for oss områder og landsbyer vi ikke hadde vært i og jammen også noen vi hadde vært i…
Først var utfordringer å komme seg ut av Reims… og denne gangen klarte vi det uten æresrunder og uten å rygge… rett foran politihovedkvarteret…
les Halles du Boulingrin
Vi stoppet på et ganske butikk – om du kan kalle det en butikk, senter er nok mer dekende…. I allefall så hadde Leclerk flere kasser enn alle matbutikkene i Egersund til sammen…
Ut på tur i Champagnedistriktet traff vi på Route Touristique du Champagne uansett hvor vi kjørte, sånn føltes det i alle fall – så vi har nok vært på mesteparten av den i området Reims, men det går jo også andre steder – så vi har kanskje en jobb å gjøre her…
Eller gikk dagen mye som i går… og vi håper at vi har plass til bagasjen også når vi skal videre… Og ja vi toller alt over kvoten…
Den ene plassen vi var på fikk vi bare to flasker, de foran oss tok de to siste kassene… Og noen andre foran alle oss hadde åpenbart gjort storinnkjøp for det sto 15-20 kasser med reservert-lapp i inngangen, så det var nok en god dag for vinbonden…
Middagen bekreftet igjen at det er av til litt spennende å bestille… denne gangen hadde vi klart å avbestille vannet vi bestilte før vinen… men antagelig var det noe i den lange utlegningen på fransk under vinbestillingen som vi svarte feil på… men men c’est la vie…
Morgendager tar oss til Koblenz i Tyskland, så det var litt pakking på kvelden – og nå har vi fått egen vinkoffert… Vi hadde kjøpte en koffert i den tro at den var størrelsen mindre enn de vi hadde – og det var den visuelt sett, men kun en cm eller to i begge ender… Uansett er det en perfekt vinkoffert til alle løsflaskene, det vil si de som ikke er i kasser…
Og hva har vi så lært i dag da?
Det er marked og det er marked…
Det er faktisk mulig å kjøre ut av Reims uten å ta en æresrunde eller rygge i en to-felts enviskjørt gate…
Champagnetur er gøy…
Problemet med å kunne litt fransk… er at de tror du kan mye og snakker like fort som de pleier… med litt ulikt resultat…
Overskriften forteller vel alt… Det er selvfølgelig problematisk når man skal kjøre bil og har nulltoleranse for fyllekjøring… Sukk… men det er mulig for sjåføren å så vidt smake på champagnen – som en ekte vinsmaker… Dvs uten å svelge… Okei da… ekteskapet er fullt av kompromisser…
Utsikt mot Reims
Og jammen traff vi ikke noen tyskere som var godt kjent i neste stoppested, som er Koblenz og de kunne gi oss gode tips… Og ikke minst lærte vi oss å uttale det rett – de skjønte ikke hvor vi skulle før vi fikk sagt det et par ganger… og de sa «Ahh Koblenz…» Vel vel, det er vel litt som en franskmann sa da han hørte en tale på fransk av den norske ambassadøren i Paris… «Pussig hvor mye norsk ligner på fransk…»
Nå var utfordringen først å komme seg ut av Reims… og når det er tre stykker som alle har formeninger om veivalg – så kan det gi noen utfordringer… Tre stykker, for det er en sjåfør og en co-sjåfør – og Liv fra TomTom som også har formeninger om veivalget… Men etter den sedvanlige «æresrunden», kom vi oss ut av Reims og var klar for en champagnedag på landsbygda, eller som det heter her; «sur la campagne»…
Nasjonaldag monument
Vi hadde kjøpt ekte piknik-lunch: baguett, ost, skinke og tomat, før vi forlot Reims så vi var klar for det meste… 14. juli er jo nasjonaldag her og mye er stengt denne dagen. Vi var ellers klar for å komme over ulike markeringer – og det gjorde vi også… Ordfører, kommunestyre, musikkorps og brannfolkene var den formelle delen så vidt vi kunne bedømme og forstå… og det er jo ikke like enkelt… men men, vi sjanser og tar det på erfaringen…
Picnic ved elva Marne Damery
Lunchen tok vi i Damery ved elven Marne, og jammen oppdaget vi ikke en liten kafe, når vi vandret videre etter lunchen slik at vi også fikk kaffe og … Ja ja, vi trenger jo ikke ta med alle detaljer…
Som sagt var mye stengt, men heldigvis ikke alt, så vi fikk nå gjort det vi skulle – og det var å handle champagne…
Eva falt for dette spøkelsehuset…
Ellers gikk nå dagen med til å kjøre på kryss og tvers utenfor hovedveiene… gjennom den ene landsbyen etter den andre, inn trange gater, smågater som viste seg å være på blindveier, i 90-soner der det burde ha vært 30 og 30 soner der det kunne ha vært 90… Oppe i dalsiden, først på den ene siden, den andre siden tok vi på returen…
Katedralen i Reims tatt på laaang avstand. Det er da du skjønner hvor stor den er… Tatt fra Chapelle Saint-Lié de Ville-Dommange 8-10 km unna
Og det er krigskirkegårder har fra La grande guerre 1914-1918; britiske, franske, tyske, italienske, the commonwealth for å nevne noen. Vi stoppet på et minnesmerke som ligger på en høyde og utkikkspunkt, Chapelle Saint-Lié de Ville-Dommange som er en høyde der du virkelig skjønner det taktiske begrepet «overhøyde». Kapellet manglet en «normal inngang», noe vi først forsto etter å ha gått noen runder og så at det faktisk manglet en bygningsdel…
Og selv om det ble mye bilkjøring ble det også en del gåing – i dag også…
Dagen ble selvfølgelig avsluttet med «le champagne d’aujourd’hui» etter at bilen var parkert og dagens flaske hadde vært på kjøling…
Og hva har så lært i dag da?
Noen ganger er tre er for mye…
Høyre og venstre er lett å blande… sånn i farten… heldigvis går det ann å rygge… det er da høytidsdag med lite trafikk….
Koblenz og Koblenz… er ikke helt det samme…
Det er alltid en landsby…
Det er utrolig mye champagne her…
Det er utrolig mange veier her…
Noen ganger skjønner du verdien av overhøyde bedre enn andre…
Dagen i dag begynte trangt… Vi skulle ha bilen ut av hotellgarasjen og det var en øvelse med små marginer… Og selvfølgelig var det 3 biler som skulle ut samtidig… men de hotellansatte som hadde bil nr 2 lot oss gå først og vi gjorde som bil nr. 1 og rygget inn, det gikk jo for så vidt greit, bortsett fra at det var en liten øvelse å trykke på etasjeknappen når du rygget inn… heldigvis er Eva myk… Det er litt vanskelig å tolke om heisen er i bevegelse når du sitter inne i en bil… og etter litt prøving, venting og feiling… kom vi opp en etasje og kunne ta til på Champagneturen vår.
Joda… det burde ha ringt noen bjeller… Men for pokker man har da 4×4… Hovedveien er helt øverst i bildet, under skogkanten…
Vi skulle ut i Champagneskogen og distriktet, og hadde selvfølgelig lagt inn en adresse på GPS’en og det gikk greit… vel ikke helt greit ut av byen, det ble en liten æresrunde, men hva pokker – man er da på ferie og har god tid…
Etter hvert kom vi ut på landet og kjørte på D22 da Liv ville at vi skulle ta av til høyre… Nå har vi vært innom mange landsbyer og reagerte derfor ikke på «Ta av til høyre», men etter hvert ble det veien mindre og dårligere… og til slutt koblet vi inn 4-hjulstrekket… Endelig fikk vi skikkelig bruk for 4×4… Vi var da på en traktorvei ute på et jorde med vinranker på begge sider… og hadde vi ikke hatt en SUV med firehjulstrekk hadde vi nok blitt stående midt ute på jordet… Bonden lurte nok hva /%## en turistbil gjorde ute på jordet hans….
Slutten av veien – og dette er den fine delen…
NÅ skjønner vi hvorfor trailere fra Polen og Litauen står fast i Jøssingfjord – de kjører på GPS… Vel vi kom oss nå inn på D22 igjen etter litt klatring og en skarp 180 graders sving…
Champagneskog
Etter hvert fant vi stedet vi skulle på, en informasjonshus for nasjonalparken og det var bokstavelig talt midt ute i skogen og vi hørte at det var folk i huset da vi kom inn, men så ingen… først da vi gikk møtte vi en dame og hun reagerte faktisk ikke i det hele tatt på at det var noen der, nesten som det skulle være helt vanlig… Ja særlig…
Korking på gamlemåten
Resten av dagen gikk med til å kjøre rundt i Champagne-distriktet, innom små landsbyer helt utenfor allfar vei. Det ble selvfølgelig Champagnestopp underveis og la oss bare si det sånn; det var til nytte for begge parter…
Vi endte opp i Epernay der vi var i 2013, vi mimret litt, spiste litt og tok turen tilbake… fortsatt gjennom små landsbyer og helt utenfor allfarvei…
Medaljeutdeling Reims
Det var nå 13. juli og det er dagen før nasjonaldagen her i Frankrike og da det skjer mye feiring på kvelden – så også her i Reim. Vi gikk til parken der det skulle skje, og fikk med oss dekorering av soldater, offiser, politifolk og en hund… alle fikk medaljer… Så var det parade med soldater, militære kjøretøy, brannfolk, Sivilforsvar, ambulanser, leger og Røde Kors.
Nå var det konsert før fyrverkeriet, men vi var nok 30 år for sent ute som målgruppe her… så vi gikk til byen og spiste middag… og siden det var dagen før dagen, ble det bla sverdfisk… Restauranten hadde for anledningen trykt egen meny for dagen… med bilde av fisken på 26 kg og 4 ansatte som holdt den…
Lysshow på katedralen i Reims
Kvelden ble rundet av med lysshow på katedralen og fyrverkeri 180 grader bak, det ble en øvelse i seg selv å prøve å få med seg begge delene… Det var ca. 30 minutter med fyrverkeri… bare nevner det..
Og hva har vi så lært i dag da?
Sjekk alltid hvilken vei du skal kjøre inn i en bilheis… spesielt om du er alene… Det kan det være litt kritisk om du ikke skal bli stående der og vente på at noen andre trykke på heiseknappen…
Skal du opp, er det greit å trykke på rett knapp…
Påkjøringsfelt er dårlig egnet som avkjøringsfelt…
Det kan være greit å legge inn på GPS’en «Unngå grusveier…» – på den andre siden kan du fort gå glipp av mye moro…
Noen ganger er det greit med god bakkeklaring på bilen og 4×4…
Det er mange spennende champagneflasker utenfor allfar vei…
Ha alltid med tørkepapir/toalettpapir eller våtserviett når du er på tur, du vet aldri når du får bruk for det….
Hotellet er jo helt ok, men det er det første hotellet vi har vært på der de som jobber i resepsjonen helt konsekvent ikke ser deg – eller ser opp når vi kommer inn. Og det er uavhengig av om det er en eller tre der, om det er oss eller andre… Nesten som det er en del av hotel-policyen…
HQ SACEUR Reims
Det var på tide å være litt kulturelle i dag, så turen gikk først til Musée de la Reddition som er der generaloberst Jodl undertegner den betingelsesløse kapitulasjonen 7. mai 1945, i det som var hovedkvarteret (HQ) til general Dwight D. Eisenhower, Supreme Allied Commander in Europe (SACEUR). Det var dette som ble slutten på 2. verdenskrig.
Kapitulasjonen
Det kan være på sin plass med litt repetisjon av historien… og litt oppklaring angående feiring av fredsdag og 7. mai, 8. mai og 9. mai… Hvorfor feieres 8. mai som frigjøringsdagen når tyskerne signerte 7. mai? Og hvorfor feier russerne frigjøringsdag 9. mai? Vel her er svarene…
Den 7. mai kl 02:41 underskrev en delegasjon utsendt av Dönitz og ledet av generaloberst Jodl et dokument som sa at alle tyske styrker skulle innstille kampene innen kl 11 neste dag, og Churchill og president Harry S. Truman erklærte 8. mai som seiersdag.
Tyskernes kapitulasjon signert versjon.
Stalin forlangte imidlertid at kapitulasjonshandlingen også skulle skje overfor hans egne representanter i Berlin, og dette aksepterte de andre allierte av politiske årsaker og derfor ble den en ny runde 8. mai kl 23:30. Da dro en tysk delegasjon til Karlshorst i Berlin. Pga ulike tidssoner var det da allerede 9. mai i Moskva, og derfor feires seiersdagen i Russland på denne dato.
I HQ SACEUR Reims står operasjonsrommet som det var 7. mai 1945. For en som har hatt i overkant av tid i ulike operasjonsrom var det av spesiell interesse å se dette ops-rommet… Og se hvordan de klarte seg i 1945, uten data mm…
Opsrom (SACEUR)
Opsrom (SACEUR)
Skal vi fyre i peisen i kveld, kjære?
På veien tilbake ble det en tur innom Tau-palasset, eller som det heter her Palais du Tau, og som tidligere var bispesete. Sammen med Klosterkirken Saint-Remi og Notre-Dame de Reims er den ett verdensarvsted på UNESCOs liste, så det måtte vi jo også få med oss – kulturelle som vi er… Spesielt siden Eva er fra Aurland der det også har noe på samme liste…
Og for en peis de har der… den er det jammen dimensjoner over…
En hest…
Og det må jo bare sies… det er ikke alle statuer som er like… hva skal vi si? Vel-proporsjonerte…Kan være samme kunstner som har lagd hestekoppen vår…
Resten av dagen gikk med til det samme som i går…
Og hva har vi så lært i dag da?
De finnes faktisk en som jobber på hotellet som kan og vil hilse på gjestene sine…
Vi har de som smilende selger champagne og er hyggelige…. og vi har de som selger champagne og ser ut som de er på straffarbeid i butikken… og ikke kan se et lyspunkt…
Nå vet vi hva vi skal gjøre, og hva vi ikke skal gjøre, når vi kommer på hotellrommet med champagne…
Nå vet vi hvor høyt en flaske champagne kan sprute…
Nå vet vi også hvor mye en flaske champagne spruter etter å ha blitt båret pent gjennom byen… to glass…
Det kan av og til være interessant å se hvilken mat man har bestilt…
I serien eksempler på ulike rådhus… Bare nevner det…
For nesten 22 år siden giftet vi oss i Paris og siden vi nå engang var i nærområdet, fant vi ut av at i dag lot vi champagne være champagne og heller brukte dagen til å mimre om den gangen vi virkelig hadde bruk for – og drakk champagne i Paris.
Siden togstasjonen kun ligger 3 minutter unna der vi bor, lot vi bilen stå og tok toget til Paris. I Paris var det bare å finne nærmeste Metro inn til «byen» og da var vi i gang.
Sacré-Cœur
Først tok vi en runde til La basilique du Sacré-Cœur som er et flott byggverk. Vi gikk opp og så at fra andre siden, kunne du slippe å gå opp da det er en liten kabelbane og køen for å komme opp var nok adskillig lengre enn det ville ta å gå trappene opp…
Opp til Sacré-Cœur – Tiltettelagt for rullestolbrukere og barnevogner…
Så fant vi ut av at vi ville ha litt kaffe og kanskje en matbit, men den første plassen vi fant på Montmartre hadde stive priser og ingen kelner… Etter å ha vandret litt rundt, gikk vi ned fra høyden og fant et nytt sted. Der var prisene betydelig lavere og de hadde til og med en kelner… Problemet nå var at han var altfor opptatt med å prate med sine kompiser, så han hadde ikke tid til oss… Vi gikk videre. Tok Metroen og endte opp i området rundt Notre-Dame de Paris. Der hadde de både mat, kelnere som både var hyggelige, snakket engelske, var oppmerksomme og hyggelige – med andre ord en sikker vinner…
Etterpå vandret vi bort til Notre-Dame de Paris og kikket, vi hadde egentlig tenkt oss inn, men køen sto i 150 meter i solen og siden vi nå engang hadde vært innom der, holdt det med bildene fra den forrige Paris-turen.
Nå hadde vi også tenkt oss innom den lille koselige restauranten der vi spiste vår bryllupsmiddag – og en del andre middager… Le Petel i Rue de la Petel. Den var dessverre lagt ned i januar i 2013, så vi var litt for sent ute, og det var jo synd. Heldigvis hadde vi sjekket opp dette før vi reiste, slik at det ikke ble en skikkelig bomtur for den ligger litt utenfor sentrum.
Seinen
Så vi vandret langs Seinen – og det var godt og varmt… Og der holder de på med å lage badestrand langs bredden, virkelig en god ide!
Vi fikk med oss Place de la Concorde og vandret nedover Avenue des Champs-Élysées. Begge plassene var det full rigging for siste etappe i Tour de France 2013. Så nå har vi fått med oss to løyper av Tour de France…
Eifeltårnet
Leif fikk også handlet litt på Avenue des Champs-Élysées, men ikke alle stedene han ville…, mens Eva ikke fant noe, dvs som feriebudsjettet ville tåle og banken akseptere… Vi rundet av med Triumbuen før vi tok Metroen til Eifeltårnet. Også der var køen i lengste laget, så vi nøyde oss også der med å ta det fra nedsiden, vi har jo som tidligere nevnt bildene fra 1991… En kaffe og vann til begge kostet kjappe 100 kr… men må man så må man, og da snakke vi ikke bare om inntak… Så da var det bare å finne en ny Metro og bruke dagskortet vårt – som gir ubegrenset bruk av Metroen for 11 Euro.
På veien til Metroen var det nummeret før Egersund fikk en ny enkemann… Det var en kryssing ved en stooor rundkjøring, der kryssingen for fotgjengere var delt i to deler – med to ulike lyssignaler – som selvfølgelig ikke er koordinert og for sikkerhets skyld heller ikke plassert på linje. Du måtte med altså kikke til høyre for den ene delen av kryssingen og til venstre for den andre delen – selvfølgelig helt logisk når du kjenner systemet… og ser det helt klart og tydelig… Hun som kom i rimelig god fart ut fra rundkjøringen på grønt… hoppet i allefall såpass at hun måtte ha lagd bulk i taket…
Det kunne lett ha blitt en ny enke i Egersund også, for det er nå engang ikke noen god ide å stoppe i gaten, selv om det kun er en parkeringsfil – for å lese kartet… Han som kom ut av samme rundkjøring, men på den andre siden ga nå tydelig uttrykk for noe… på fransk… kunne vi høre gjennom det åpne bilvinduet… det hørte vi fordi han ikke kjørte så fort… heldigvis…
Det var med andre ord, virkelig tid for å finne en metro… Sånn går det når man har blitt vant til søvnige franske småbyer og landsbyer… Storbyen krever tilvenning…
Heldigvis gikk turen tilbake greit… helt til Epernay.
Hagen der vi bor
Der var det bare å avslutte med middag på La Fine Bulle som også ligger rett utenf0r døren der vi bor… Og etter en liten tur innom champagnebutikken for å få med oss litt av den champagnen vi nettopp hadde drukket, var det bingetid…
Så hva har vi lært i dag da?
Det er ikke alle som driver innen turisme i Paris som trenger kunder…
Det er varmt og mye folk i Paris i juli, men absolutt verdt en tur for det…
Frokosten begynte med at det kom enda et norsk par ned for å spise – og jammen dukket det ikke opp enda et norsk par. Så vi var tre norske par av 4 mulige – og de var like overrasket da de kom og så en bil med norske skilter stå i gården. Verden er som kjent ikke stor, ei venninne av Eva hadde også vært i Chablis samtidig som oss – dog uten at vi møttes da, men hva har man Facebook til?
Men før vi kom så langt som til frokost hadde vi tatt en dusj, og den dusjen er såpass avanserte at uansett hva Leif skrudde på – for å skru av vannet, kom det vann i alle retninger; ovenfra, fra siden, fra midten etc etc, og det vannet var til en forandring kaldt… Heldigvis kom Eva til unnsetningen…
Nuvel, hva gjør man når man er i champagnedistriktet? Jo man tar selvfølgelig turen til Avenue de Champagne og besøker champagnekjellerne – og de er mange, lange og store…
I kjelleren
Vi bestemte oss for Moët & Chandon, gikk dit når de åpnet og bestilte en tur til kl. 1100. Som damen sa; Det er best å bestille… Og det er det jo, særlig i turistsesongen og når man vil ha engelsk guiding, men vi fikk som sagt til kl. 1100 og det var jo ikke dårlig. Vi gikk tilbake til hotellet og tok på oss litt mer klær, for temperaturen ligger på rundt 11 grader i champagnekjelleren og det er jo noe kjølig, spesielt nå som man har blitt godt vant… Fordelen med å bo sentralt: det er stort sett 5 min til hotellet uansett hvor du er i byen.
Her står de
Vi tok en Grand Vintage 2004 versjon av turen, dvs selve turen er jo lik for alle, forskjellen i pris er hva du skal prøvesmake… Men hva pokker, hvor ofte er det man drikker dyr champagne?
Det er 110 kilometer med champagnekjellere under Épernay og mer enn 200 millioner flasker med champagne som venter på å bli poppet, og i 1950 var det til og med et billøp i huset Mercier – og det uten å knuse en eneste flaske… Vel, vi tok nå gåturen ned 30 meter under bakken i kalkkjellerne/tunellene, de har også tuneller 10 og 20 meter under bakken…
Flasker så langt man kan se
Der fikk vi omvisning og forklaring på hvordan champagnen blir lagd og lagret, for så å avslutte med hvordan den drikkes – og det var her billettene våre kom inn. Vi fikk to svært gode glass med champagne, en hvit og en rosè. Begge var fortreffelige og det bare viser at man må jo bare kjøpe god nok champagne – så liker til og med Leif den.
Etter turen var det tid for lunsj og den tok vi på La Cave à Champagne som ligger rett over gaten for der vi bor. Vi bestilte en regional rett fra Marne-distriktet og det var skikkelig fransk bondekost; poteter, saltkjøtt, grove pølser, kål, løk i ett – og den var tung og mektig, god var den også. Heldigvis kunne vi skylle den ned med? Champagne og det hjalp jo litt…
Etter dette var det jo bare å rusle over gaten for nå var det tid for en liten «time på benken» og vente på at den verste varmen ga seg, som sagt vi begynner å komme inn i rytmen…
Så ble det etter hvert litt mer byvandring og ikke minste en tur i parken hvor vi fant oss en benk i skyggen og betraktet livet, parken og folkene – kort sagt gjøre absolutt ingen ting, vel bortsett fra å spise en stooor italiensk is fra butikken som ligger? Rett utenfor døren vår…
Kveldsmaten tok vi, noe sent på Cook`In. Her blander de fransk og thailandsk mat, og også dette kan trygt anbefales.
Så hva har vi lært i dag da?
Nordmenn er overalt…
Noen dusjer må man ha sykepleieutdanning med tilleggsutdanning for å kunne håndtere…
Champagne er krevende…
Det er også /&¤(=?)/& mygg her i Épernay – det er vel champagnen som tiltrekker dem…
De sedvanlige hodene som kirken her er utsmykket med er milde og smiler – det må være champagnen som gjør det… Vanligvis er de sinte og ser fryktelig skumle ut…
Ja i dag var det adjø til Chablis, men først litt frokost. Vertinnen vår viste oss hvor hun hadde vært i Norge og jammen hadde hun vært innom Gudvangen og Lærdal, på sin ferd fra Bergen til Hallingdal, verden ikke stor…
Vinmarker i Chablis
Siden vi hadde sen innsjekk Épernay og det ikke er mer enn 2 timers kjøring dit, hadde vi lagt opp til litt program i Chablis før vi reiste videre. Vi begynte med å handle litt vin hos vertskapet, deretter gikk vi på vinsmaking og vinhandling hos Fevre. Iom at den butikken lå på andre siden av gaten, var jo det relativt greit å få unnagjort. Så var det bare å sette seg i bilen og kjøre rundt i distriktet, det gjorde vi i et par timer og rakk også et besøk på vingården til Brocard – et besøk som ble relativt kostbart… Men desto hyggeligere… Nuvel, man er da på ferie, og nå kan ferien gjenoppleves maaaange ganger i løpet av tiden som kommer.
Ved innkjøringen tll Brocard
Det er nå spesielt å kjøre rundt mellom alle vinmarkene og der vingårdene ligger tett som hagel…
Etter hvert ble det tid for å sette kursen mot Épernay. Siden vi hadde ekstra god tid la vi inn på TomTom at vi skulle unngå bomstasjoner, dermed kjørte vi utenom alle motorveiene. Det ble dermed en dag i den franske landsbygdas tegn, og hvor mange landsbyer vi kjørte igjennom talte vi ikke, men det var en del…
Utsmyking på rundkjøringen på Eie?
Vi har tatt en del bilder av ulike rundkjøringer til ære for Arnt Olav Klippenberg. Nå fikk vi ikke tatt bilde av den utenfor Orange (på N7) som kanskje er noe slikt Arnt Olav tenker seg på Eie? Heldigvis fant vi den på nettet… Men kanskje denne med matjessild eller jomfrusild istedenfor druer?
Utsmyking på rundkjøringen på Eie?
Det var også rundkjøringer med vei i gjennom(!), med parkeringsplass på indre del – men uten mulighet til å komme til eller fra, med blomsterbiler,champagneflaske og ikke minste med skog (!) på for å nevne noen… Kort sagt et godt utvalg… Iom at Arnt Olav nettopp har vært i Frankrike, er det jo lett å skjønne hvor inspirasjonen kommer fra…
Vi stoppet i en landsby underveis der vi kjøpte brød hos bakeren og ost på butikken. Dette ble lunsjen i en annen landsby ,der vi fant et sted med benker og rett over gata var huset til Danton – fra den franske revolusjonen.
Nå ja, vi kom etter hvert til Champagnedistriktet som er, ganske riktig, mest kjent for produksjon av champagne. Igjen ble de vidstrakte kornåkrene avløst av endeløse vinranker. Virkelig noe å se frem til… men vi brukt anledningen til å se oss godt om i distriktet, mens vi ennå kjører bil…
Vi hadde forresten et lite stopp underveis for å fotografere en valmueåker i full blomst. Vi stoppet i veikanten og det var ikke en bil i sikte bak oss så langt vi kunne se – og det var laaaangt. Men åpenbart ikke langt nok for franskmannen som kom andre veien og ga tydelig uttrykk for hva han mente om slike turister… Stoppe midt i veien for å fotografere blomster??? Tullinger… Mye kan åpenbart sies med litt godt uttrykt kroppsspråk i 90 kmt…
Da vi nærmet oss stedet vil skulle bo i Épernay, hadde de elskverdig nok sperret av veien vi skulle kjøre på pga veiarbeid og da vi passerte hospitalet for 3 gang , ga vi blaffen i TomTom og kjørte et stykke for å komme ut på andre siden av veiarbeidene. Nå hjalp det selvfølgelig at vi 3 gangen fulgte skiltingen på omkjøringen…
Så kom vi inn på Avenue de Champagne og skjønte at vi virkelig var på rett spor, vi fant et parkeringshus, gikk ut og drakk kaffe, men fant ut at en fullastet norsk feriebil kanskje ikke er så lurt å parkere hvor som helst, det hadde jo vært forsmedelig å måtte ta turen en gang til for å handle all vinen på nytt… Så vi la i vei med TomTom på, og fant frem til området vårt. Etter et par obligatoriske runder i rundkjøringen og noen runder rundt kvartalet, parkerte vi og gikk det siste stykket. Det viste seg at vi hadde passert det flere ganger, men skiltingen er diskret og gaten enveiskjørt med mye trafikk så var ikke bare bare å kjøre langsomt for å se på husene. Vi bor på et B&B som heter L’interface – og det ligger sentralt, virkelig sentralt. Vi fikk nå rom og fikk parkert i gården. Der som andre steder der det er snakk om parkering, har ikke franskmennene kastet bort plassen på dauplass på sidene, men det gikk nå greit. Vi etablerte oss og gikk sporenstreks på byen for å gjøre oss kjent.
Vi vandret byen rundt og var bla innom turistinformasjonen, der de hadde en flott inngang, med en &%#¤ dørstopper midt i… Den var i veien både på vei inn og på vei ut, nesten litt som Hovmesteren og grevinnen…
Etter hvert ble vi litt sultne og fant til slutt et sted der vi kunne få noe å drikke mens vi gjorde litt research for å finne «spise-området» byen. Vi var tydeligvis i feil del av byen, så da var det jo greit å sette seg ned for å gjøre en liten kartstudie, supplert med en liten iPad-oppdatering på Lonely Planet og The Rough Guide for Frankrike. For å komme i rett stemning gikk vi selvfølgelig på champagnen – bare en liten flaske…
Den første aha-opplevelsen var at den restauranten vi holdt på å inn i før vi satte oss ned, var en av de som var anbefalt i guidebøkene. Den andre – og kanskje noe større overraskelsen – var at gaten vi så etter var gaten der vi bor… Joda helt rett… Nå var jo valget enkelt, tilbake til rommet, for så å gå ut på gaten og finne et sted å spise… Og det gjorde vi…
Så hva har vi lært i dag da?
Franske rundkjøringer kommer i alle varianter…
Gårdsbesøk i Frankrike er mer krevende enn i Norge…
Vi bare MÅ ha en henger…
Rundt og rundt er rett og slett bare rundt og rundt…
En kartstudie og litt forberedelse kan være greit… Men er for feiginger…
