Musée de la Reddition – slutten på 2. verdenskrig

Hotellet er jo helt ok, men det er det første hotellet vi har vært på der de som jobber i resepsjonen helt konsekvent ikke ser deg – eller ser opp når vi kommer inn. Og det er uavhengig av om det er en eller tre der, om det er oss eller andre… Nesten som det er en del av hotel-policyen… 

HQ SACEUR Reims
HQ SACEUR Reims

Det var på tide å være litt kulturelle i dag, så turen gikk først til Musée de la Reddition som er der generaloberst Jodl undertegner den betingelsesløse kapitulasjonen 7. mai 1945, i det som var hovedkvarteret (HQ) til general Dwight D. Eisenhower, Supreme Allied Commander in Europe (SACEUR). Det var dette som ble slutten på 2. verdenskrig.

Kapitulasjons - Musée de la Reddition
Kapitulasjonen

Det kan være på sin plass med litt repetisjon av historien… og litt oppklaring angående feiring av fredsdag og 7. mai, 8. mai og 9. mai… Hvorfor feieres 8. mai som frigjøringsdagen når tyskerne signerte 7. mai? Og hvorfor feier russerne frigjøringsdag 9. mai? Vel her er svarene…

Den 7. mai kl 02:41 underskrev en delegasjon utsendt av Dönitz og ledet av generaloberst Jodl et dokument som sa at alle tyske styrker skulle innstille kampene innen kl 11 neste dag, og Churchill og president Harry S. Truman erklærte 8. mai som seiersdag.

Tyskernes kapitulasjon - Musée de la Reddition
Tyskernes kapitulasjon signert versjon.

Stalin forlangte imidlertid at kapitulasjonshandlingen også skulle skje overfor hans egne representanter i Berlin, og dette aksepterte de andre allierte av politiske årsaker og derfor ble den en ny runde 8. mai kl 23:30. Da dro en tysk delegasjon til Karlshorst i Berlin. Pga ulike tidssoner var det da allerede 9. mai i Moskva, og derfor feires seiersdagen i Russland på denne dato.

I HQ SACEUR Reims står operasjonsrommet som det var 7. mai 1945. For en som har hatt i overkant av tid i ulike operasjonsrom var det av spesiell interesse å se dette ops-rommet… Og se hvordan de klarte seg i 1945, uten data mm…

Opsrom (SACEUR)
Opsrom (SACEUR)
Opsrom (SACEUR)
Opsrom (SACEUR)

 

 

 

 

Palais du Tau
Skal vi fyre i peisen i kveld, kjære? 

På veien tilbake ble det en tur innom Tau-palasset, eller som det heter her Palais du Tau, og som tidligere var bispesete. Sammen med Klosterkirken Saint-Remi og Notre-Dame de Reims er den ett verdensarvsted på UNESCOs liste, så det måtte vi jo også få med oss – kulturelle som vi er… Spesielt siden Eva er fra Aurland der det også har noe på samme liste…

Og for en peis de har der… den er det jammen dimensjoner over…

Statue fra Palais du Tau
En hest…

Og det må jo bare sies… det er ikke alle statuer som er like… hva skal vi si? Vel-proporsjonerte…Kan være samme kunstner som har lagd hestekoppen vår…

Resten av dagen gikk med til det samme som i går…

Og hva har vi så lært i dag da?

  • De finnes faktisk en som jobber på hotellet som kan og vil hilse på gjestene sine…
  • Vi har de som smilende selger champagne og er hyggelige…. og vi har de som selger champagne og ser ut som de er på straffarbeid i butikken… og ikke kan se et lyspunkt…
  • Nå vet vi hva vi skal gjøre, og hva vi ikke skal gjøre, når vi kommer på hotellrommet med champagne…
  • Nå vet vi hvor høyt en flaske champagne kan sprute…
  • Nå vet vi også hvor mye en flaske champagne spruter etter å ha blitt båret pent gjennom byen… to glass…
  • Det kan av og til være interessant å se hvilken mat man har bestilt…
Rådhuset i Reims
I serien eksempler på ulike rådhus… Bare nevner det…

Intervju med generalmajor Arne Dagfin Dahl

Alt man finner når man rydder i gamle filer…

Arne Dagfin Dahl
Generalmajor Arne D. Dahl

Som ungdomsskoleelev i 7. klasse i 1975 fikk vi en skoleoppgave der vi skulle lage et intervju med «noen». Pensjonert generalmajor Arne Dagfin Dahl (1894-1990) var en gammel barndomsvenn av min bestefar Just Broch og  da jeg var meget krigs- og historieinteressert, kom hans navn opp ganske fort.

Han hadde jo hatt et utrolig spennende liv i Forsvarets tjeneste. Under første verdenskrig var han assisterende militærattaché i Storbritannia og i Belgia, adjutant for kong Haakon i mellomkrigstiden og kanskje det han er mest kjent for; sjef for Alta Bataljonen under kampene i Narvik i 1940. På slutten av krigen var han sjef for den norske militærmisjonen til Sovjetunionen og fulgte de sovjetiske styrkene under gjenerobringen av Finnmark.

Intervjuet går i 1 time og han forteller om sitt liv med utgangspunkt i 1. verdenskrig, mellomkrigstiden og 2. verdenskrig, herunder kampene i Narvik. Det er også med noen betraktninger om hvorfor du bør bli offiser, militært lederskap og det norske forsvaret i 1975.

Philips kassettspiller N2 205-22 RAR
Gamle minner – Philips kassettspiller N2 205/22 RAR

Intervjuet er gjort med en gammel Philips kassetspiller N2 205/22 RAR, med dog med ekstern mikrofon, så lyden er ikke den beste. Men den er autentisk med «lydeffekter» som tenning av sigaretter og whiskey-glass…

Det eneste som er gjort med intervjuet er at jeg har prøvd å fjerne litt «bakgrunnsumming».

Og husk – intervjueren er kun 13 år…Så det er nok Dahl betraktningene som er av interesse her.

Intervjuet mangler for øvrig det første spørsmålet, som er «Hvorfor ville de bli offiser?»


Du kan også laste ned Intervju med generalmajor Arne D. Dahl (1975).

Dette sto om ham i Aftenposten under Dagens navn da han ble 85 år:

«Dahl, som er født I Oslo, ble kaptein i 1930, oberstløytnant i 1938, oberst i 1944 og generalmajor i 1945. Han var sjef for Alta bataljon i 1938 og førte bataljonens gruppe og brigade under kampene ved Narvik i 1940. Dahl var sjef for norsk befals­ skole og den norske bataljon i Skottland i 1940, sjef for norsk militærmisjon i USA og Canada 1941-43, sjef for DKN i Skottland 1944, og for norsk militærmisjon til Russland 1944/ 45. Han var sjef for DK Finnmark og for de norske tropper under gjenerobringen av Finnmark 1944/45, sjef for DK Nord-Norge og 6. divisjon 1945 og var sjef for de norske okkupasjonstropper i Tyskland 1949.

Dahl var øverstkommanderende I Nord-Norge 1950, DK-sjef og landmilitær øverstkommanderende Sørlandet 1952-56 og tok avskjed I 1957. Han var ansatt ved Krigsskolen som inspeksjonsoffiser, sjef og lærer l krigshistorie i alt 22 år, og sluttet som krigshistorielærer i 1974. Han har hele sitt liv vært interessert i skogsaken, og har på egen eiendom plantet noen hundre tusen gran· og furutrær, vesentlig på myr. Arne Dagfin Dahl var sekretær I Oslo forsvarsforening 1920-24, sekretær i Norges, Automobil Forbund 1925 og var den første adm. direktør i NAF 1925-31. Han var også adm. direktør i Morgenbladet 1932-34, og har ellers innehatt mange tillits verv.

Dahl var medarbeider I Gyldendals «Krigen i Norge» og Norsk Biografisk Leksikon 1966-78, og han har selv utgitt «Vink tll patruljeførere» (1921 og 1935), «Krigsoperasjonene I Belgia 1914» (1936), «Med Alta bataljon mot tyskerne» (1945) og «Nord-Norges forsvar fra vikingtiden til i dag» (1948).

Generalmajor Dahl er dekorert med en lang rekke høye norske og utenlandske ordener, bl.a. har han St. Olavs-medaljen med eikegren, Deltagermedaljen med rosett, han er kommandør av første klasse av den svenske sverdorden, kommandør av den franske æreslegions orden, han har det franske krigskors med stjerne, den polske Vlrtuti Milltarl,  er  offiser av den britiske Order of the British Empire m. fl.«

Wikipedia har en utflyllende artikkel om ham generalmajor Arne Dagfin Dahl (1894-1990).