10 – Just Johan Bing Broch (1854-1947)

Just Johan Bing Broch, født 13.11.1854 i Kragerø, var vel først og fremst en jernbanemann, men var også både politiker og forfatter. Han døde 01.01.1947.

Han er sønn av Lars Marius Bing Broch (1826-1882) og Justine «Justa» Wilhelmine Marie Bing (1829-1923).

Han giftet seg den 13. oktober 1884 i Fredrikshald med Hedvig Ulrikke «Dikka» Fritzner (f. 8. juli 1849 i Sarpsborg, død 30. januar 1929), datter av undertollbetjent i Halden Otto Daniel Fritzner og Laura Brun.

De hadde tre barn: Lars Broch (født 1885), Leif Broch (født 1888) og Just Broch (født 1895).

I 1871 tok han eksamen ved Nissens latin- og realskole i Kristiania. Han tok utdanning ved Ørebro tekniske gymnas i 1870-1874. I 1874 ble han ansatt som Aspirant i Jernbanevæsenet (Smaalensbanen, Fredrikshald) og ble i 1875  Assistent, noe han var frem til han reiste til Dresden i 1879 og utdannet seg videre ved Dresden tekniske høyskole (Polyteknikum) i 1879-1880.

Vinteren 1880-1881 var han beskjæftiget med statistisk-topografisk Arbeid ved den geografiske Opmaaling. Fra sommeren 1881 var han Assistent hos Veiinspektøren i Smaalenenes Amt, inntil han 1. mai 1882 ble ansatt i Kanalvæsenet som Assitent ved Banda-Nordsjø-Kanalen. I januar 1887 overgik han som Assistent til Strengen- Ulefos-Anlægget. I boken Kanalvæsenets historie utarbeidet ved Kanalkontoret – bind 9 Det Vesten- og Nordenfjeldske Norge fra og med Stavanger Amt, samt 2 Anhang (1888) er hans gjøren og laden nevnt flere steder.

Han var i Kanalvæsenet frem til 1891 da han igjen ble jernbaneingeniør. I Hedemarkens Amstidende 18. august 1891 fremgår det at Som Asistent ved Kongsvinger – Flisen Jernbaneanlæg ble Civilingeniør Just Broch ansatt, der hidtil har været Asistent ved Kanalvæsenet. I 8.11.1894 ble ansatt som seksjoningeniør ved jernbanen med bopel i Hamar, med en årslønn på kr. 3 000,-, og i en (ukjent) periode var han konstituert seksjonsingeniør.  Fra 11.3.1897 var han seksjonsingeniør i 3 trafikkdistrikt. 

7.10.1913 ble han ansatt som distriktsingeniør i Stavanger, med virkning fra 1.12.1913. En stilling han hadde til han gikk av ved nådd aldersgrense i 1924. Stavanger distrikt hadde da linjene Stavanger-Egersund og Egersund-Flekkefjor (totalt 149 km). Ved siden av sitt arbeid som distriktschef var han også byggeleder for Ålgårdbanen. 

Han tegnet flere jernbanebygninger, hvorav disse er kjent: 

• Vokterboligen på Stai stasjon som er fredet.
• Se også tegning for Kjos vokterbolig i billedgalleriet på denne siden.
• Søkunna vokterbolig, Rørosbanen.
• Atna stasjon vokterbolig, Rørosbanen. (Ikke stadfestet, men antatt)
• Hanestad stasjon vokterbolig, Rørosbanen.

Politikeren
Han var også politiker for Venstre og var fra 1898 medlem av bystyret og formannskapet i Hamar, der han også var ordfører i perioden 1911-1913. I disse årene var han var en periode leder av Venstre på Hamar.

I tillegg representerte han også Mjøsbyene på Stortinget, først som 1. vara og deretter som Stortingsrepresentant:

• 1898-1900: Sektionsingeniør. Valgt som 1. suppleant for Venstre fra Lillehammer, Hamar og Gjøvik. Han møtte fra 18 februar 1898 da representanten J. W.C Steen ble statsminister.
• 1900/03: Sektionsingeniør. Valgt som 1. representant for Venstre fra Lillehammer, Hamar og Gjøvik.
• På Stortinget hadde han flere verv knyttet til jernbanen. Han var medlem av jernbanekomiteen 1898-1900, 1900-1903 der han også var formand 1902-1903. Var også medlem av jernbanekomiteen 1900-1903, sekretær i den kombinerte jernbane- og konstitutionskomite 1901 og formand i den kombinerte jernbane- og socialkomite 1903. Medlem av deputaionen 1903 i anledning av Ofotbanens åpning, sekretær i komiteen om den tekniske høiskolen 1900-1903.

I Stavanger var han også medlem av bystyret for Venstre i minst 3 perioder. På hans 70 årsdag i 1924 opplyser Stavanger Aftenblad at han nå var inne i sin tredje periode som bystyremedlem.

Stavanger Byarkiv kan fortelle at Stavanger bystyres forhandlinger viser at distriktssjef ved jernbanen Just Broch (1854 – 1947) var:

• Bystyrerepresentant  for Venstre og demokratiske arbeidere / Venstre  fra 1917 og utover 1920-årene
• Leder av Elementærteknisk dagskoles forstanderskap fra 1917 og i en rekke år fremover
• Leder av Teknisk aftenskoles forstanderskap fr 1920 og i en rekke år fremover
• Medlem i Forelesningsforeningens styre fra 1923
• Varamedlem i Kommunikasjonskomiteen for jernbanen Egersund – Kristiansand fra 1923
• Medlem i Kommunikasjonskomiteen for Vest-Agder og Rogaland fra 1924

Han kan ha hatt flere verv, men dette var det Byarkivet i Stavanger kunne opplyse basert på et søk i det de hadde digitalt tilgjengelig. 

Forfatteren 
Han skrev mye i dagspressen og skrev også flere bøker og skuespill. Stavanger Aftenblad opplyste i forbindelse med hans 70 årsdag at han skrev han «to skuespill i sin ungdom og som gjorde stor lykke«. Det ene «Guld: Skuespil i tre Akter» ble skrevet i 1884, og det gikk på Kristiania Theater i desember og februar i 1885.  Norsk biografisk leksikon fra 1925 opplyser i en artikkel om Broch at Guld var «et egteskapsdrama i tre akter og ikke fritt for politisk tendens, gjorde i 1884 adskillig lykke på Christiania Theater, hvor det blev oppført ni ganger. «Bortsett fra visse Longører er Scenebygningen ret dygtig og Dialogen kvik,» heter det i Morgenbladets anmeldelse.»

Annonser for Christiania Theater i Dagbladet 30-31 mai, 1. juni og 3. juni 1884, viser at «Onsdag den 4de juni (Kl 7 1/2 – 10 1/2) giver Undertegnede med velvillig Assistence en Forestilling, bestaaende af: Vore Mænd, Farce i 4 Akter af Julius Rosen. Til Slutning (for første gang) Vore Frøkener, dramatisk Skisse af Just Broch.«  Det fremgår av en anmeldelse i Dagbladet 5. juni 1884 at «Hr. Klausens Beneficeforestilling igaaraftes var utmærket godt besøgt; Huset var næsten utsolgt. Ved sin Indtrædelse paa Scenen hilsedes Hr. Klausen af vedholdende Applaus, og Buketter tilkastedes Beneficianten. Under forestillingen gav Publikum hyppigt sit Bifald tilkjende, og Fremkaldelserne var talrige. Istedetfor de Tableauer, Hr. Klausen hadde faat istand, og hvis Udførelse Styrelsen havde nægtet – uden nogensomhelst Grund, gaves Vore Frøkner av Just Broch. Efter Monologens Fremførelse tilkastedes Hr. Klausen Blomster og fremkaldes flere Ganger.» Dette kan tyde på at Vore Frøkener var en monolog og antagelig ble tatt godt i mot.

Hans andre skuespill Ester, et Skuespil i 2 Akter (1885). Det kom ut i desember 1885, og ble for øvrig da solgt til 0,75 kroner i bokhandel Alb. Cammermeyer i Karl Johans gade 33 i Oslo. Det p.t. ikke funnet opplysninger om teateroppsett, ei heller er det funnet noen kopi av skuespillet, men i den danske avisen Politikken er det 15. juni 1886 en anmeldelse av skuespillet i artikkelen Norsk Literatur. Denne avsluttes med at «Hvad Hr. Broch vilde bevise, har han maaske faat bevist, men der er altfor megen Matematik og for lidt Liv i hans Skuespil.» 

Det er jo grunn til å anta at hans teaterinteresse hadde sammenheng med at hans far oberst Lars Marius Bing Broch i sin tid var formand i Christiania Theaters direktion. Dette var på den turbulente tiden på 1870-tallet da teater var alvorlig kulturpolitikk med sentrale norske aktører som Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson og Jonas Lie. Antagelig var dette i tiden fra 1873-74 da svensken Ludvig Josephson ble leder for teateret. I boken Dokumenter og fragmenter fra Christianias teaterliv 1771-1899 er Josephson sitert på at Lars Broch var medsignatur i en lønnsforhøyelse (Bilton:79).

Han skrev en rekke bøker. Flere av disse bøkene var i serien Fagbiblioteket Fri Lesning. Dette var en bokserie som skulle sørge for at skolebibliotekene også hadde faglitteratur å tilby, ikke kun skjønnlitteratur.

Han skrev også mange kronikker, bl.a i Stavanger Aftenblad, bl.a en kronikk i forbindelse med Jærbanens 40-års jubileum, men også andre:

• Et firti aars minde –  kronikk, Aftenbladet, 26. februar 1918.
• Tysklands industri og teknikk foran avgrunnens rand – Kronik i Stavanger Aftenblad 3. september 1919.
• Et stort hundreårsminne – om lokomotivslaget ved Rainhill – Aftenposten aften, 8. oktober 1929.
• Da vårt land fikk sin første jernbane -Aftenposten 24. august 1929.

Han var også kjent for å holde foredrag i lag og organisasjoner, og også i NRK Radio. Bl.a var han en av de 97 foredragsholderne som Kirkedepartementet tilbød til landets 148 statsstøttede folkeakademier vinteren 1915-1916.   Dagbladet nevner f. eks torsdag 23. mars 1905 at «Arbeiderakademiet – Fredag den 24. kl 8 1/4 Ekstraforelæsning av hr. Sekstionsingeniør Just Broch i Arbeiderakademiet store Sal (Torvgaden) om Bygningskunst det gamle Egyten med lysbilleder.»

Fra Just Brochs hånd kan en videre finne et og annet lyrisk dikt i gamle årganger av bladet Kringsjå, et av dem heter «Sky på Barnehimmelen»

Forkjemperen for folkebibliotek
Han var en forkjemper for folkebibliotek og var bla leder av Hamar Folkebiblioteks styre i perioden 1909 – 1913. I denne tiden fikk biblioteket bl.a. sitt første leseværelse.

Han var også medlem og deltok også på stiftelsemøtet for Norsk Biblioteksforening 25. oktober 1913 under det «6. norske biblioteksmøte» i Stavanger. Dette møtet er behørig omtalt i Stavanger Aftenblad 25.10.2013 der han også er avbildet.  I For Folke- og Barneboksamlinger» årgang VI 1912 er det også referert til debatten (s. 19-20). Dette møtet er omtalt i Jubileumsskrift 90 år for Norsk Bibliotekforening (NBF).

Litt kuriosa

• Romsdals Amstidende meldt lørdag 27. september 1890 at Ingeniør ved Kanalvæsenet Just Broch, 36 år gammel, er søker til Stadsingeniørposten. 
• I Norsk Kunngjørelsestidende 18. mai 1891, side 2, er det en Bekjendtgjørelse – Advarsel til Debitorer fra Kongeriget Norges Hypothesbank der Just Broch er nevnt med 20 Lille Vogmandsgade.
• Aftenposten kan i et oppslag fra Statsråd 28. september 1901 melde at «Jernbanestipendier til Funksjonærer ved Statsbanen bla er fordelt slik: Stortingsmann, Seksjonsingeniør Just Broch 750 kr. I 2017-kroner tilsvarer det kr. 49 453,-Han var æresmedlem av Hamar Polytekniske forening, en forening han var med på å stifte 19. februar 1894 og ledet i årene 1897 – 1910.
• Den Norske Ingeniørforening valgte ham som medlem av representantskapet i Norsk Teknisk Museum.
• Han var også formann i styret for Norsk Jernbanemuseum fra 1908 – 1912 (muligens lengre). 
• Stavanger Aftenblad skrev på hans 70-årsdag at «han har en væsentlig andel i, at der blev gaat igang med ombygning av Flekkefjordbanen i Drangsdalen, likesaa lykkedes det ham at drive igjennem at Sørlandsbanen allerede er utstukket paa strækningen fra Aalgaard til Klungland.» 
• Norsk Jernbanemuseum har flere gruppebilder der J. J. B. Broch er med og det er antatt at bildene er fra befaring i Drangsdalen, som er der toget i dag kjører med 20-25 km/t mellom Egersund og Moi.
• Stavanger Aftenblad skrev på hans 70-årsdag bla: «Dalbuen og særlig da befolkningen i Sokndal vil være ham meget taknemmelig for den iver, hvormed han har arbeidet for at faa en moderne bilvei bygget fra Heskestad til Sokndal.»
• Og for de som tror at bilbane på Karmøy er noe helt nytt i 2018, kan det nevnes at Stavanger Aftenblad i samme artikkel på hans 70-årsdag opplyste at «I den allersiste tid har hr. Broch som medlem av bilbanen paa Karmøy været meget optat av de forberedende arbeider til banens igangsættelse.«
• At ting tar tid påpeker Just Broch i sin bok «Jernbaneplanen av 1908 – Dovrebanen«, en bok som i følge Aftenpostens anmeldelse 8.12.1938 er preget av forfatterens friske, uredde sprog og krydret med en rekke pussige detaljer. Om de baner som blev besluttet i 1908 sier forfatteren: «Halvparten av dem er nu helt ferdig. Når den andre halvparten blir det er ikke godt å si. Den som lever får se. Jeg for min del nærer ikke noget håb i den retning.»  
• Norsk Jernbanekalender (1912-1943/44) er en egen bokserie med opplysninger om alle ansatte i NSB og her står bla årslønn til den enkelte ansatte. Som seksjonsingeniør fremgår det at han i 1912  var medlem av pensjonskassen fra 11.3.92 og at han i 1912 hadde en årslønn på kr. 4 000 (fra 1.7.1907). Som distriktschef hadde han følgende årslønner; 1914 kr. 5 600 (fra 1.12.1913), 1918 kr. 8 000 (fra 1.7.1917),  1920 kr. 8 000 (fra 1.7.1917) og 1922 kr 12 000 (fra 1.7.1920).
• I Aftenposten 9.8.1939 fremgår det at han deltok på Biblioteksforeningens årsmøte 8.8.1939 på Rjukan og at «Til slutt gav formannen direktør Eiar Li, en varm hyldest til møtets seniordeltaker, fvh distriktschef Just Broch, som sine 85 år til tross, var til stede ved alle forhandlinger og fester under landsmøtet.»

• Husholderske Mina Blystad fikk Norges Vels medalje for lang og tro tjeneste for sine 25 års tjeneste hos distriktchef Broch 14. desember 1921, Stavanger. 
• Folketelling 1900 for 0401 Hamar kjøpstad viser at husgjerning Mina Blystad var ugift da og bodde sammen med familien. De bodde i tellingskrets 007, Bosted by: 0036 Negaards børn, leilighet nr 1.
• Just Brochs gate  på Hamar er navngitt etter J. J. B. Broch.
• Dagbladet nevner mandag 16. april 1928 i artikkelen «Byen» at «Fhv. distrikschef ved jernbanen Just Broch flytter ifg. Stavangeren denne uke fra Stavanger til Oslo hvor han nu bosetter seg.»
• Både J. J. J. Broch og hans kone Fru Hedvig Ulrikke Broch er gravlagt på Vår Frelser gravlund i Oslo Gravnr: 01.040.04.015. Hun ble bisatt 2. februar 1929, han ble kremert 8. januar 1947.

Bøker av Just Broch
Alle bok-lenkene er til skannede versjoner av bøkene hos Nasjonalbiblioteket og de er derfor kun tilgjengelig via norske ip-adresser. Bor du i utlandet, kan du jo bruke en VPN-forbindelse og velge en server i Norge. Har du ikke dette, kan du jo bruke nettleseren Opera som har innebygd VPN.

• Guld: Skuespil i tre Akter (1884)
• Ester: Skuespil i 2 Akter (1885 – H. Aschehoug & Co)
• Lokomotivets historie og George Stephenson (1904)
• David Livingstone (1921)
• Oldtidens syv underverker (1924)
• Boktrykkerkunsten (1925)
• Jæren og Jærbanen : et bidrag til Teknikkens og kulturens historie i vårt land (1926)
• Den gang man gikk til anlegg av Norges første jernbane (1930)
• Sørlandsbanen (1932) – Et jammersminne / Just Broch. Sørlandsbanens fremtid / Sigval Bergesen. Sørlandsbanen og jordbruket / A. Hønningstad. Sørlandsbanen og forsvaret / Johan L’orange – Utgitt av Jernbanekomitéen for Vest-Agder og Rogaland og Stavanger handelskammer. 
• Av Bergensbanens historie. 1 : Bergen – Voss (1932)
• Av Bergensbanens historie.2 : Over fjellet helt frem (1933)
• Av Bergensbanens historie. 3 : Anlegg, åpning, internasjonal storhetstid (1934)
• Jærbanen – I drift gjennom femti år Særtrykk av «Meddelelser fra Norges Statsbaner» Nr. 5 – 1935, Nr. 1 og 2 – 1936
• James Watt – Liv og virke (1936)
• Veier og veivesen i Norge (1937)
• Av Norges statsbaners historie 1 : Norges første statsbaner (1935)
• Av Norges statsbaners historie 2 : Anleggene gjennem syttiårenes lys inn i åttiårenes mørke (1936)
• Av Norges statsbaners historie 3 : Anleggens renessanse (1937)
• Av Norges statsbaners historie 4 : Ofotbanens anlegg og byen det skapte (1937)
• Av Norges statsbaners historie 5 : Jernbaneplanen av 1908 Dovrebanen (1938)
• De 7 underverker i oldtia (1939)
• Fredrik Strømer – En pioner i norsk teknikk og industri  (1943)
• Ole Tobias Olsen og Nordlandsbanen (1945)

Avisartikler

• Karmøy-banen – Stoppestedene er bestemt. Aftenbladet 8. november 1924.
• Sørlandsbanens jammersminne – Aftenposten 29. desember 1931.
• Distriktschef Just Broch 70 aar. Aftenbladet 8. november 1924.

Teknisk Museum
De har i sitt arkiv, pakke 173, diverse foredrag og artikler i 3 permer. Dette materialet er ikke digitalisert.

• Foredrag: Kristoffer Kolombus. Hamar august 1909 – april 1910. (1. perm)
• Foredrag: Berthel Thorvaldsen. Hamar januar, august 1911. (1. perm)
• Foredrag: De gamle romerske vannledninger og akvedukter. Hamar februar – august 1913. (1. perm)
• Foredrag: Dampmaskinens forhistorie, Korsagården sommeren 1901. (2. perm)
• Diverse bokanmeldelser og småstykker 1923-24. (2. perm)
• Artikkel: Filosofiens historie 1924: Var kong Sverre kongsson? (2. perm)
• Foredrag: Vannbygningskunsten i Egypten i oldtid og nutid; Hvordan ingeniørkunsten bygger et land. Stavanger januar-juni 1922. (3. perm)

Andre artikler

• Sektionsingeniør Just Broch: Om bredden af laskeboltehuller i skinner. Norsk teknisk tidsskrift. – 15. aargang. – 1. hefte.
• Samtiden Nr 2 og 3 Mars 1893 – Just Broch – Knyttede næver (dikt).
• Kringsjaa no 21 november 1893 – Hvad skal Frankrige ved Mekong? Efter Bh. Lehault i «Lev Nouvell»

Kilder: Aftenbladet, Aftenposten, Hvem er hvem 1912 og 1930, Nasjonalbiblioteket, Orea.no, Norsk Jernbanemuseum, jubileumsskrift 90 år for Norsk Biblioteksforening (NBF), Teknisk Museum, Lindstøl, Tallak: Stortinget og Statsraadet 1814-1914 Biografier.