I dag fungerte både vann og varmtvann… og selv om det er litt lav komfort-temperatur så er ikke det noe stort problem. Man er jo kledd for å være på georgiske besøk og det betyr godt kledd… og da er jo ikke 16 grader noe å snakke om…
Ellers har dagen gått med til siste oppfølging av klageprosessene, siste rapport, siste makulatur av papirer, siste oppgjør med sjåfør og tolk (så nå er bilen OSCE avskiltet…), siste oppgjør med finansene med vår finans officer i Core Team og nest siste levering av utstyr – det siste leveres i morgen.
Som dere skjønner går det mot slutten, vi har også jobbet med å få regning for strøm og gas for leiligheten nå mens vi har tolken tilgjengelig, vi ønsker ikke noen stor diskusjon kl 0300 natt til tirsdag når vi skal levere nøklene… Det går nok i orden det også – selv om det ikke gjorde det i dag…
Vi har også fått besøk i leiligheten, LTO Yannis Antoniou også han fra Hellas, har kommet fra Samegrelo der han holdt til. Han blir boende hos oss frem til avreise, iom at vi har en ekstra seng er ikke det noe problem. For ham er Tbilisi og vår leilighet litt paradis… han og hans teammate bodde i et privathus og hadde det atskillelig mer kummerlig enn oss – dvs enn vi noen gang har hatt… Du kan trygt si at det var betraktelig mer landlig der han var…
Men i alle fall, kvelden ble brukt til å vandre litt i byen og spise middag, noe som faktisk tok hele kvelden. Vi var på en restaurant der de hadde levende musikk og noe så sjeldent som et sympatisk lydnivå – det gikk faktisk ann å snakke sammen selv om det var levende musikk – helt utrolig… Da vet man det… det går faktisk ann…
Og det var stort sett den dagen… Ikke den siste dagen, men den siste dagen med ”local staff” som det heter. Og i morgen er det siste arbeidsdag – med LTO-debriefing/oppsummering og LTO-fest…
Så hva har jeg lært i dag da?
- Vi har egentlig hatt det ganske godt her i Tbilisi…
- Det dukker alltid opp noe og man er ikke ferdig før alt er ferdig, og det blir det forhåpentligvis i morgen da vi får resultatet av de siste klagebehandlingene. Men… du kan trygt si det sånn – vi venter ingen overraskelser…
- Ikke la Tania fikle med dørlåsen… hun klarte på en eller annen merkelig måte nesten å sette låsen i vranglås – og da sto vi på utsiden… og så i dag da når det er kaldere enn på lenge ute…
- Heisen vår er noget lunefull… I dag formiddag virket den ikke og i dag ettermiddag sto vi og ventet på den da naboen kom og viste oss at vi måtte dra dørene fra hverandre med makt for å komme inn… Ja ja, stadige overraskelser på den fronten… I kveld derimot oppførte den seg eksemplarisk da vi skulle opp for kvelden…
- Pris og kvalitet på steak (biff) henger definitivt ikke sammen og ”servert med poteter” kan bety så mangt… Det var poteter, vel kanskje en potet, nå ja kanskje det ikke var mer enn en halv en da, men den var skåret i fine båtskiver og dandert fint på tallerken… Hmmm tror jeg lengter litt hjem… Jeg gleder meg til å spise poteter hjemme…
- Nei nå må naboen legge seg – vel for å være helt ærlig – det høres ut som de (?) ligger allerede – så jeg mener legge seg til å sove… Hmmm tror jeg lengter litt hjem… Jeg gleder meg til å … spise poteter hjemme…