Hobbitbloggen

I dag har det vært en travel dag – som vanlig, og en kald dag som vanlig. Frokostsalen holdt hele 10 grader så det var ikke så gale i dag…

Men Monique og jeg skulle holde en brief for den internasjonale "styrken" i Hebron – TIPH Briefen skulle være om oss iom at de briefer oss om deres arbeide, så kan det jo være greit å briefe dem slik at de vet hvem vi er når de treffer på oss.

Så vi lagde en brief og foretok i den forbindelsen en del oppsummeringer og forberedelser til at kortidsobservatørene ankommer på søndag. Briefen ble deretter lagret på en usb-penn og i tillegg tok jeg backup av alle filene på en cd.

Så var det først lunsj hos TIPH, god mat og diskusjon over bordet, så når vi skulle holde briefen ifb med at den har en daglig brief for alle – var det frem med usb-pennen – som selvfølgelig ikke virket… Men vi hadde da cd’en, men der fant vi ikke briefen – og da var det bare en ting å si: )%/&¤#%"¤# og selvfølgelig litt "¤%#&%¤/&%(/&(/&. Men vi improviserte og holdt nå briefen allikevel – det viste seg at briefen lå på cd’en, men katalogen hadde selvfølgelig blitt flyttet ved en klikk og dra feil… Men, men briefen skal vi bruke senere så det var jo ikke bortkastet, men det nå dette med tingenes iboende faenskap…

På besøk i "pakkelokalet" til en kandidat.

Så var det bearbeid av informasjon, noe rapportering, kontakte mulige tolker for kortidsobservatører, et politisk møte med kjente og ukjente politikere – selvfølgelig alt på arabisk, men vi har da tolk. Litt etterarbeide, fordeling av arbeide ifb med at kortidsobservatørene kommer og – der har du dagen min i dag.

Nå ja, jeg glemte at jeg skal til Ramalah til Core Team og holde en liten orientering om livet som LTO. Det er to LTO som skal det, og den vi skal holde briefen for er av de virkelig store kanonene i EU som kommer på besøk, det er nemlig Commissioner for External Relations and European Neighbourhood Policy, Benita Ferrero-Waldner. Det blir mye reising for lite brief, men slik er det nå en gang – de vil gjerne se en levende LTO og det får de. Problemet er at vi ikke kan bruke vår sjåfør fordi han ikke slipper igjennom de israelske kontrollpostene så de sender en bil – og avreisen er kl. 0600!!! Ja helt rett kl. 0600!!! Det krever selvsagt litt forberedelser å holde en slik kort brief, men men det går vel det også…

Hjelp!! Denne mobiltelefonen må lades med ladetid…

Så nå er det bare i seng og få seg noe søvn.

Så hva har jeg lært i dag?:

• Kan det gå galt, så går det galt…
• Har det gått galt i dag, må det da vel gå bra i morgen…
• Ikke stol på usb-penner…
• Avreise kl. 0600 er alt for tidlig for meg….

Ja, ja det var Jeriko og Dødehavet. Vel og merke etter at vi hadde hatt teambriefinger med Obsveration, Logistic og Security, og avsluttende/oppsummerende seanse. Å ja for ikke å glemme en meget god frokost på hotellet først.

Høy stemning her…

Det bar i buss ut til Dødehavet – selvfølgelig etter en god del forsinkelse, både pga at bussen var sen, men også fordi en stor flokk med til vanlig rimelig selvgående LTO’ere er akkurat som en gjeng med offiserer på tur – som en flokk med kaniner som springer i alle retninger… Men, avgårde kom vi, så det bar utover langs Dødehavet og vi endte opp på et bade/kursted.

Iom at jeg har badet i Dødehavssirupen før, takket jeg høflig nei til både det og mudderbadet, min hud er jo så fin fra før av… så det trengte jeg ikke. Og som Rosa sa da hun så gjørmehullet… "Det er for griser." Og akkurat det er det jo vanskelig å være uenig i…. Men det var jo ok å ta livet med ro i solen, og selv om det ikke var ekstremt varmt, var det jo betydelig varmere enn i Hebron – så da så… Det er jo tross alt 1400 meter i forskjell – Dødehavet ligger 400 meter under havets overflate og Hebron 1000 meter over (sier de og da stemmer vel det).

Hva skal vi si om Dødehavet? To ting først og fremst; salt og forsvinnende. Det er ekstremt salt og du flyter uten hjelp og det forsvinner med alarmerende fart – dvs det blir mindre og mindre. Så om det ikke blir endringer, kan du om noen år gå tørrskodd fra den ene siden til den andre.

Ikke akkurat et vanlig syn i ørkenen…

Da vi reiste tilbake, ble vi overrasket av regnvær – i dag igjen. Nå har de i snitt 4 regndager i året i Jeriko og vi fikk med oss to av dem – ikke dårlig. Overraskelsen besto i at vi fikk oppleve en foss i ørkenen – og oversvømte veier, og det er jo ikke noe man opplever hver dag… og slett ikke en ørken.

Mount Temptation.

Så bar det hjemover til Hebron, men vi fikk da lagt inn et lite besøk til klosteret på Mount Temptation – det fjellet der Jesus ble utsatt for fristelsene – eller som Are Kalvø sier det i Bibelen 2: "Da kom djevelen og freista ham, den djevelen!" Midt opp i fjellsiden ligger det et kloster, det må være en spesiell opplevelse å tilbringe tiden der – midt opp i fjellsiden, men med spisesteder og kabelbane opp dit… For vi tok kabelbanen opp – 3 vogner i slengen med plass til 6 i hver vogn – og med en liten stopp midtveis for å slippe av folk på toppen.

Da vi etter hvert kom tilbake til hotellet – uten en eneste checkpointstopp, var det ikke måte på. BBC var kommet på plass igjen, og godt var det iom at det nå skjer en del rundt valget her – og da er det greit å følge med på BBC. I tillegg var ikke varmen skrudd av på rommet mitt så det var – om ikke varmt – så brukanes… Og ikke minst hadde de fått på orden på bredbåndet, riktig ikke trådløst ennå, men de jobber med den saken også.

Vi spiste middag – og der var det kaldt så det ble et relativt kort måltid. Nå har de på varmen (!), og jeg har ikke i lyst til å tenke på hvordan det hadde vært der om den hadde vært skrudd av. Etter middagen gikk jeg ned og koblet meg opp via pc’en i resepsjonen – så nå har jeg fått lagt ut alle de daglige bildene fra ankomst og utover. Jeg prøvde å bruke æøå via ALT-tasten og tallkombinasjonene – og jeg fikk bokstaver da jeg gjorde det, men på arabisk… så det fikk klare seg uten.

I tillegg betalte jeg hotellregningen for å ha litt oversikt – og det var ikke helt enkelt. Maten skal jeg betale selv, hotellet skal NORDEM betale og internett skal EU delvis betale – alt dette innebar minst 3 regninger. Jeg prøvde vel og lenge å få betale noe av internettregningen selv – dvs få den på regningen sammen med mat og drikke, men måtte tilslutt – etter x-antall forsøk, gi opp. Så vi får ordne det på en annen måte.

Nå var jeg blitt så kald at da jeg hadde tatt av meg buksene – ikke i resepsjonen altså…, men på rommet mitt, trodde jeg først at jeg ikke hadde gjort det fordi bena var like blå, så da var det bare å hoppe i dusjen og bli der lenge…

Så nå sitter jeg i soveposen og skriver, har nettopp snakket med familien, er god og varm og nyter en kopp med varm kaffe og lurer på hva jeg har lært i dag da?:

• Det er alltid forsinkelse her – tidspunkter er i beste fall veiledende…
• Mudderbad i Dødehavet må være god butikk – og noe for griser…
• Får du regn i ørkenen, er du heldig. Det er ikke alle forunt.
• ÆØÅ på arabisk funker dårlig…
• Å få splittet opp en hotellregning er ikke alltid like enkelt, men det går til slutt – nesten…

Jeriko here we come… Men selvfølgelig en time forsinket, bilen kom ikke (noe som ikke var heeelt uventet !!) og etter en del ringing kom den. Og mens vi ventet ble jeg oppmerksom på at det jammen sto en bil utenfor hotellet med et norsk flagg og Norge på – ja ja vi er overalt…

Etter sigende skulle bilen vår ha ventet utenfor hotellet i 15 min, hmm… antallet hoteller i Hebron er rimelig begrenset for å si det mildt, så jeg vet ikke helt om akkurat den forklaringen helt holder mål – vanligvis skylder de på forsinkelse i en checkpoint, men (dessverre ?) var det ikke noen på veien og vi skulle tilbake samme veien som den kom, så…. Men, vi kom da avgårde og turen gikk greit. Det er jo egentlig rimelig korte avstander her – om du ikke råker opp i ulike checkpointere, da kan det fort ta tid. Turen gikk til Bethlehem og gjennom Jerusalem, og gjennom ørkenen til ned til Jeriko. Det er tydelig at det ikke er alle som er like heldig stilt i her i livet – det så vi på turen nedover og jeg tror ikke alltid vi tenker over hvor heldige vi er som kan bruke ubegrenset med vann.

Utsikt fra hotellet.

Hotellet, The Inter Continental, er meget bra og har en rimelig høy standard. Blant tingene de tilbyr på rommet er:

• Flott utsikt.
• Telefon på do (!) – Hvem f… snakker i telefonen når du sitter på do?? "Du vent et øyeblikk, jeg skal bare ha noe papir, nei ikke til å notere på, men…" Hm.. tror ikke det…
• Og ikke bare har de telefon på do, men det er to telefoner på rommet også!!
• Dobørste…
• TV-høytaler på badet? Så du ikke går glipp av noe på tv’en når du er på badet… Verden går sannelig fremover.
• Skohorn.(!)
• Hårføner.
• Masse såpe og badeskum, krem, badekåpe.
• Badekar – og dusjkabinett…

Men, )(/&%%¤#" ikke noe adsl, kun ordinær analog telefonlinje, kunne de ikke ha byttet noe av såpen, skohornet, ikke dobørsten, men telefonen på do og en av telefonene på rommet i en bredbåndsforbindelse???

Vel nå ble det gjensyn med andre kollegaer og briefinger om likt og ulikt. Kjekt og interessant å høre hvordan ståa er i resten av området og litt overordnede info fra Core Teamet. I tilegg ble opplegget for korttidsobservatørne gjennomgått og det ble også rapporteringen på valgdagen. Utrolig hvordan et enkelt skjema faktisk kan forstås på ulike måter, men slik er det jo alltid og da er det jo greit å ha tatt en gjennomgang i forkant.

Lunsjen ble inntatt i 9 etasje med en fabelaktig utsikt. Jeriko ligge nede i et ganske flatt dalføre og ligger for øvrig 400 meter under havoverflaten – og ved Dødehavet. Om utsikten var fin og maten god, var bestillingsrutinen noe treeeeeeg. Det var ikke akkurat høyt tempo bånn gass, masse folk, men ingen kunne ta en bestilling før de var ferdig med å servere et og et bord (!), så oppstaren etter lunsj ble en del forsinket, men men vi er da på tur…

Og mens vi hadde sett frem til sol, sommer og varmt vær, tror du ikke det begynte å regne!!!! Hvor ofte tror du det regner i Jeriko – svært svært sjeldent – men man får se det fra den lyse siden, hvor ofte opplever man regn i en ørken? – svært svært sjeldent… Men det var ikke vestlandsvær med en kontinuerlig byge over et par dager, så det helt store problemet var det jo ikke.

På byen i Jeriko. Kjøkkenet er på fortauet…

Ut på kvelden tok Hans Georg og jeg en liten tur inn til byen for å få oss noe mat og se noe annet. Der fikk vi spist på en lokal bule, masse småsalater og kylling – og det uunngåelige pitabrødet. Godt og billig, og litt greit med litt variasjon i kosten – hotellmenyen i Hebron er ikke akkurat over mange sider…

Etter maten fikk vi jammen med oss en lite politisk opptok med biler, flagg, slagord, synging, roping, dansing og dundrende musikk fra kjempehøytalere på lastebilen. Norske politiske møter blir aldri helt det samme etter å ha fått med seg en del politske sammenkomster her nede… De blir litt grå og kjedelige, noe for øvrig historiene til Hans Georg ikke er… Hvorfor får han all moroa???

Fra Jeriko sentrum.

Nå fikk jeg nesten besøk av en LTO som forhåpentligvis hadde tenkt seg i til sin egen seng… Det er nå en gang ikke alltid like greit å finne rett hotelldør… det vet jeg også… Men hun ga opp før jeg rakk å åpne og spørre hva hun egentlig ville. Ikke svarte hun heller da jeg ropte ut i gangen – men vi har da kikkhull i døren – så jeg skal nok spørre henne i morgen… (He he….)

Så hva har jeg lært i dag da?:

• Biler kommer alltid senere enn de skal her nede…
• Vi er egentlig ganske heldige som har masse vann og mye grønne enger og heier hjemme i Norge…
• Noen hoteller har en talentløs prioritering!!!! Hører dere på Hotel Inter.Continental!!!
• Norske politiske møter og opptog kunne godt ha hatt litt mere freeessss…
• Det er greit å ha kontroll på hvilket rom som er ditt…

Planlegging på høyt plan – bokstavelig talt – i 6 etasje…

Rapportering og planlegging er stikkorden for dagen i dag. Det nærmer seg tiden for ankomst av korttidsobservatørene – selv om det er en god uke igjen ennå, men i morgen skal vi til Jeriko og da er dette et av temaene som står på agendaen. Da kan det være greit å ha klarhet i om det er noe vi må ha avklart med Core Teamet – og det vil helt sikkert gjerne vite litt om hvordan vi har tenkt å gjøre det.

Så er det tid for å sende inn den ukentlig rapporten med masse av vedlegg. Etter det, ble det litt mere planlegging og delegering av oppgaver til tolkene våre som skal få litt å pusle med mens vi er borte på tur. Det er en del lister som vi gjerne vi ha tilbake i engelsk form på søndag når vi kommer tilbake.

Et av de gamle husene i Hebron – det begynner å bli få av dem…

Ellers har vi rukket å få planlagt en del møter i neste uke, og jammen rakk vi ikke en tur til byen også. Der fikk vi hentet strøkne underbukser og undertrøyer med brett – vasken vår var nemlig ferdig. Hun vi skulle snakke med på partikontoret tok helg rett før vi rakk frem til døren og da får vi ta det i neste uke – det springer ikke av.

Og så fikk vi gått en tur på et vestlig inspirert og ungdommelig gatekjøkken med høy musikk og cheeseburgere – som var riktig gode, det er jo greit med litt variasjon i kosten…

Valgkampen har begynt å ta seg opp nå, det kan du tydelig se på gatebildet, det florerer med banner, plakater og boards med ulike kandidater. Det synes som om at folkesporten her ned er 3 delt:

 
– A: Politisk graffiti.
– B: Henge opp plakater – og da gjerne maaaaange på en stripe på hvilken som helst vegg.
– C: Rive ned plakater…

Folkesporten i disse valgkamptider…

Så C åpner igjen for B osv osv…. med andre ord – hele folket i arbeide… Vi lurte jo litt på hva de gjorde, alle plakatarbeiderne når det ikke var valg, bortsett fra i 2005 har det jo vært noe tynt med valg i området her… Jo da da var det reklame som kom opp! Sannsynligvis i mangel på postkasser og aviser å fylle med reklame…

Kulturelle særegenheter kan være greit å ha med seg… Her forrige dagen var vi ut og møtte noe unger som forventet å få penger – noe som faktisk er ganske uvanelig her. Og da vi ikke ga noe, ble de litt aggressive og sure. Vel vi reflekterte ikke noe særlig over det, uoppdragne unger finner du jo overalt i verden. Men, så viste det seg at akkurat denne dagen i året er det vanlig å gi småmynt til ungene – akkurat som Lussi hjemme, så det var nok vi som var uoppdragne og ikke ungene…

Det som virkelig var urovekkende i dag, var værmeldingen… Der skal de etter sigende ha snakket om muligheter for SNØ!!! Hvis vi får snø her i Midtøsten og dere der hjemme i okkaby ikke har, tja hva skal man si om det??? Uventet, er vel kanskje et dekkende uttrykk. Men så er vi også på det høyeste punktet på Vestbredden… Jeg tør forresten ikke å bruke noe annet ord for hvor jeg befinner meg, for da kommer kanskje "Komma-politiet" og tar meg…

Men, men verden går da fremover. Nå er det faktisk skikkelig varmt vann i dusjen, så varmt at til og med jeg må skru ned varmen noe – men kun noe… Og jeg har endelig klart å få forklart værelsespiken at himmelen vil falle ned i hodet på henne, samt at hekser og troll vil hjemsøke henne og hennes barns barnebarn om hun ikke slutter med A: Skru av varmen på rommet mitt og B: Bruke en hel boks med såkalt luftrenser på rommet mitt…. Jeg tror jeg har nådd frem nå…, men vi får nå se om hun husker det iom at jeg skal være bort i to dager.

Og hvis hotellmanageren klarer å skaffe kompetansen, skal det være bredbånd tilgjengelig på søndag kveld – og BBC skal være tilbake på skjermen. Han som skulle fikse et eller annet på parabolen i dag måtte rømme fra taket da det blåste såpass at det var fare for at han endte opp på en eller annen israelsk radarskjerm om han ikke kom ned og ifb med dette mistet vi BBC, men men vi får klare oss med arabiske nyheter enn så lenge. Vi har alle vårt å stri med, men noen har mer enn andre – og noen har mindre enn andre…

Så nå er det bare å pakke for morgendagen…

Jeg tror egentlig vi er ganske heldige allikevel når vi ser hva den jevne palestiner har å slite med… Noe av det som virkelig gjør inntrykk når en er her nede, er å snakke å høre hvor vanskelig den vanlige palestineren har det til daglig, alle skjebnene og deres opplevelse av verden.

Ja da, det er kaldt og mangel på varme, men jeg får i det minste varmeovn når jeg ber om det og kan snart reise hjem til peisen på kjøkkenet… De andre får hverken varmeovn, og om de får har de kanskje ikke råd til å betale for bruke den, og de reiser slett ingen steder… Og mitt kontor på rådhuset holder slett ikke 10-12 grader til vanlig…

Men først, hva har jeg så lært i dag da?:

• Hamburgersjapper er like overalt i verden.
• Kultursæregenhet finner du overalt, men man lærer jo etter hvert… Så en annen gang til denne høytiden skal jeg alltid ha med meg småmynt om jeg skulle være her i distriktet…
• Det går an å kommunisere med folk som ikke skjønner et ord engelsk – bare du er tydelig nok på tegnspråket – skjønt det er vanskelig å formidle hekser og troll på tegnspråk – men det går bare du prøver nok…
• Vi har alle vårt å stri med, men vårt er kanskje ikke det verste…

Richard og Thomas fra Core Team.

I dag har vi hatt fint besøk fra Core Team og det er jo alltid kjekt å få besøk. Nå har vi også fått våre israelske id-kort og det kan kanskje hjelp noe, men sannsynligvis ikke mye… Selv om vi har de rette kortene har vi fortsatt arabisk tolk og sjåfør og da er det i en del tilfeller full stopp. Men, men det er ikke så mye å gjøre med det. Id-kortene vi har fått nå skal være riktige… det du leste helt riktig… Situasjonen er nemlig den at de har klart å skrive EU feil på hebraisk på våre EU-idkort – det skal etter sigende være Den Forsinkede Unionen eller noe i den duren og akkurat det er det helt sikkert noen som er enig i. Det har i allefall ført til litt hoderysting og fliring hos noen israelske soldater – noe som sikkert ikke kommer som en overraskelse…

Planleggingen går videre for fullt her. Valget nærmer seg og det er ikke så lenge til at kortidsobservatørene kommer – og da er det en del som må være på plass. Så… det er ingen fare for å bli arbeidsledig med det første.

Det har ellers vært en relativt rolig dag, en del papirarbeide på formiddagen, besøk rundt lunsj og deretter bar det av gårde til DEC – Distriksvalgkomisjonen for å få avklart en del ting og tang – og få ut diverse lister mm. Så var det intervju med en NGO-organisasjon – dvs en frivillig organisasjon som arbeider med valgovervåking. Avslutningen på dagen var enda litt papirarbeide, referater og forberedelse til ukerapporten til hovedkvarteret som skal sendes i morgen. All denne informasjonsinnhentingen må jo bearbeides og rapporteres ellers er det jo liten vits.

Og dagens lille høydepunkt er innkjøp av termos og vannkoker. Jippi, nå kan jeg få meg varm kaffe når som helst – og ta med meg det på tur om det skulle være ønskelig – noe det nok ikke er. Palestinerne er meget gjestfrie og overalt hvor vi kommer får vi kaffe og/eller te – eller gjerne begge delene – først det ene og så det andre.

Når det gjelder bilder har den skarpskodde brukeren av Hobbiten, kanskje fått med seg at nå har jeg fått i drift billedgalleriet og legger ut bilder – forhåpentligvis hver dag. Planen er å legge ut alle bildene fra ankomsten og videre – de er klare og det er bare å legge dem ut, men på en analog 28k telefonlinje går det tregt. Nå arbeider heldigvis hotellet med å få til trådløst nettverk på en 1 MB bredbåndslinje og får de til de, da begynner det å hjelpe. Vi får nå se… for akkurat nå virker fortsatt ikke bredbåndet i det hele tatt. Foreløpig har de fleste fri da det fortsatt er helligdager her og da nytter det ikke å få gjort noe særlig – det er som juledagene i Norge.

Du finner for øvrig billedgalleriet på Hobbiten under Aktuelt – Hobbit-bilder.

Lørdag til søndag skal alle LTO’ene møtes i Jeriko til Midterm briefing. Da skal det oppsummeres og planene for valgdagen skal gjennomgås, men i tillegg skal vi ha lunsj ved Dødehavet. Dette har ikke gått helt uten "problemer" da det tilfeldigvis ble oppdaget at hotellet hadde plassert en del folk sammen – dvs 2 på rommet. Problemet var bare at de ikke viste hvem som var kvinner og hvem som er menn – de har akkurat samme problemet med vårt språk og navn som vi har med deres navn og arabisk… Så dette kan jo bli spennende… Nå skal jeg ha enkeltrom så det angår ikke meg, men det kan jo bli litt artig å se om de har klart å rette det opp…

Bursdagsselskap for Claudia.

Å forresten, kvelden ble avsluttet med at vi ble invitert på middag av og med hotellets manager- anledningen var at det var helligdag og at Claudia hadde bursdag her forrige dagen, men da var det ikke mulig å få til noe. Det ble en riktig hyggelig kveld med god mat og mye prat.

Så hva har jeg lært i dag da?:

• Korrekturlesing på id-kort er slett ingen dum ide..
• Et skilt på arabisk med følgende tekst er ikke dumt å ha: "Enhver som skrur av strømmen på min varmeovn vil bli straffet hardt og nådeløst…"
• 10 grader i frokostsalen er kaldt…
• Vannkoker på rommet er slett ikke dumt…
• Og det er slett ikke dumt å ha kontroll på menn- og kvinnenavn…
• Navn betyr slett ikke alt, selv om det står Nokia på det headsettet jeg kjøpte til mobiltelefonen – tviler jeg sterkt på at det virkelig er Nokia – det er nok Noklia eller noe slikt…
• Det er en logisk forklaring på det meste – grunnen til at folk kjører inn i en stengt – og kaotisk – kontrollpost for å snu er rett og slett at det er svært mistenkelig å snu før en kontrollpost – kaotisk eller ikke…

Her er gjengen – Team 16.

Tja hva skal jeg si om dagen i dag? Det er vel kun et ord som mest aktuelt og det er kaldt… Nå skal jeg ikke overdrive heller, det var jo varmt i restauranten i går da de hadde på varmen der, det var hele 14 grader. Ved frokosten var vi på normalen igjen, 12 grrrrader, og under briefingmøtet vårt i dag var det kanskje 10 hvis vi tar godt i… På grunn av helligdagene her må vi ha dette møtet i frokostsalen nede og så nesten ånden vår… Så det ble et kaldt og kort møte, ikke alle orket å sitte… men da hadde vi da også sittet noen timer i resepsjonen og hatt møter mm, det er kontoret vårt, og jeg kan love at det ikke er spesielt varmt der. Det har regnet og vært overskyet i hele dag, så noen hjelp fra solen har vi ikke fått!!

Ups, her var det bråstopp…

Bortsett fra det, jobber vi nå med planen for å disponere korttidsobservatørene vi får rett før valget. Det er ikke helt enkelt det kan jeg love dere! Valgdistriktet er delt opp i 3 deler, A-palestinsk kontrollert, B-felles israelsk og palestinsk kontrollert og C-israelsk kontrollert.Vi har kart, men dårlige kart og kart i stooor målestokk og som ikke har med alle veiene, dvs nesten ingen utover de største… Og du kan ikke uten videre kjøre på kryss og tvers da mange, svært mange av veiene er sperret av israelerne, enten ved at de er fysisk sperret eller ved at de har kontrollposter som hindrer og stopper trafikken. I dag skulle vi f.eks et sted som på kartet skulle ta noen få minutter, i praksis skulle ta mange minutter, men pga at vi ble stoppet av en mobil israelsk kontrollpost, måtte vi reise rundt – og hele turen tok laaaaang tid da vi i stedenfor ble sendt på en liten rundreise på landsbygden på noen svært dårlige veier. Pga alle restriksjonene er sjåførene også svært dårlig kjent i området, du tar deg nemlig ikke en søndagstur for å bli kjent i området her i distriktet… Å lese kart er, har jeg oppdaget, heller ingen folkesport her – det har vel også noe med tilgjengeligheten å gjøre…

Noen mindre hjelpere.

At israelerne heller ikke er helt enig med seg selv om hvilke bilskilter vi bør ha, hjelper jo ikke akkurat på situasjonen. Sikkerhetsoffiseren i Core Team vår var helt klar på at vi skulle ha biler med israelske skilt for å komme lettere frem. Så vi regnet med at bilene som vi fikk hadde akkurat det når vi kom til Hebron… Ha! Er noen forbauset over at de selvsagt hadde palestinske skilt! EU bruker et system der det er en såkalt Service Provider – en ekstern aktør som skal fikse alt med utstyr mm. Som overalt i verden er ingenting enklere enn å fikse ting og tang når du ikke selv skal "slite" med det… Så også her… På briefingen vår med den israelske liaisonoffiseren tok vi opp dette problemet, men han sa at det var ikke noe problem. Vel som soldaten sa i første kontrollposten sa da vi refererte til dette; "He’s lying." Vel, vi tok ikke opp diskusjonen om akkurat det, bare snudde og kjørte rundt svingen og ringte til vårt kontaktpunkt – og fikk bekreftet at vi ikke slapp igjennom – uvisst av hvilken grunn. Vel, vi tok heller ikke opp diskusjonen om akkurat det. Vi får bare rapportere problemet videre og bruke kreftene på det vi kan gjøre noe med.

Det er ikke bare vi som småfryser…

Så; alt dette gjør at det er svært enkelt å sitte på hotellet og finne ut av hva og hvordan, men svært vanskelig i praksis iom at du faktisk må prøvekjøre en del og det er tidkrevende. Ikke bare pga rutene, men som sagt også pga alle sperringene, og ikke minst pga veistandarden og alle fartsdumperne… Her lager kommunen fartsdumpere og i tillegg lager alle og enhver også fartsdumpere da husene ofte ligger tett mot veiene og trafikkskilt ikke hjelper noe særlig på hastigheten – her som hjemme… Å ja jeg glemte alle fartsdumperne fra Moder Natur… Summa summarum… Å kjøre på den palestinske landsbygden her i Hebron-distriktet kan være tidkrevende og "nappete"… Men, vi blir da klokere!

Nå begynner vi å få tilbakemeldinger fra de ulike aktørene i valgprosessen på ulike forhold – så alle visittkortene vi har delt ut, ser åpenbart ut til å hjelpe. Nå tar de kontakt om ulike forhold som trakassering, problemer og forhold de mener vi som observatører bør vite om og fortrinnsvis rapportere. Dette må selvsagt følges opp og det er noe av det vi nå bruker tiden til.

Vi har nå også begynt å få en rimelig oversikt over lister og kandidater, hvem som er hvem mm. Det er nemlig ikke helt enkelt her nede. Ikke bare skriver de med feil bokstaver og feil vei (fra høyre mot venstre), men jammen skrives navnene ofte på minst to forskjellige måter! Og da mener jeg minst, for noen har i tillegg "kallenavn" også og når alt dette skal oversettes til et annet språk med andre bokstaver, er det vel ingen overraskelse akkurat at det er "muligheter for variasjoner"….

Et annet moment her nede i Hebron er som alle til stadighet påpeker – "I Hebron er politikk familieaffærer". Det er en del familier her som er viktigere enn andre – det er helt klart! Vel når du hører ordet familie, tenker du vel ikke først og fremst på en familie med 30 000 medlemmer – det blir jo litt vel stort for oss fra Okka-by. Men slikt er det… så i tillegg til å ha oversikt over kandidater og partier, må du også ha en viss oversikt over familiene her. Så for å gjøre det enda mer komplisert, er det mange uavhengige kandidater. I utgangspunktet burde ikke det være et kompliserende element, men det at mange – men ikke alle – av disse uavhengige kandidater har tilhørighet til et av partiene, gjør det til et kompliserende element. Legg til at all informasjonen er på arabisk, så skjønner du at vi ikke er arbeidsledige.

Å ja, jeg glemte å nevne kontrollposten på hovedveien som vi ser fra hotellet vårt. I ettermiddag så vi tilfeldigvis fra hotellet at den brått ble stengt – av en eller annen grunn – og resultatet var kaos. Folk fikk åpenbart lov til å gå igjennom, men ingen biler fikk passere. Av en eller annen grunn kjørte alle allikevel inn i kontrollposten for å snu, drosjer og busser slapp av passasjerer av midt inne i kontrollposten – og resultatet gir vel seg selv… Av en eller annen grunn var det ingen som snudde der det var enklest, men men hva vet nå jeg å slike kontrollposter…

Vel nå får jeg gå av varmeovnen, blåfargen er nå borte fra ansiktet – en stund gikk ansiktet i ett med den blå EU-uniformen.

Så hva har jeg lært i dag da?:

• Du har blitt akklimatisert når du synes at 14 grader er varmt i restauranten…
• Å kjøre rundt i Hebron-distriktet er… vel la oss kalle det en utfordring….
• De som klager over fartsdumpere i Egersund, kan bare ta seg et stev…
• Et bilskilt er ikke bare et bilskilt i Hebron-distriktet…
• Det er heller ikke et navn…
• Data er ikke enkelt; Når jeg skal ha engelsk som språk i Word, er det norsk som kommer opp – og omvendt… Og ja da, jeg har prøvd alle mulige innstillinger…

Sløøøøv dag, en fridag – dvs nesten. Våknet 0530 av innkalling til morgenbønn, men sovnet igjen og hadde selvsagt glemt å skru av vekkeklokken… så selv om jeg ikke skulle opp tidlig, våknet jeg som vanlig…

Ikke spesielt med folk ute…

Etter de sedvanlige 3 megastore (jeg bruker en cornflakes-skål…) koppene med kaffe og frokost i tillegg, var det klart for litt lesing og billed-fiksing for utlegging på web’en. I tillegg kom Monique innom og vi fikk diskutert og analysert litt, før vi tok en tur til byen – dvs vi gikk en tur til byen – godt å få gått litt… Ja da det er helt sant…, jeg synes det var godt å gå – og jeg spiser masse grønnsaker….

Noe var da åpent…

Alt er stengt i dag, bortsett fra slakterne og leketøysbutikkene… De slaktet over en lav sko – under mer eller mindre hyggelige forhold. Et sted hadde de bare slengt alt slakteavfallet delvis opp i og delsvis ved siden av en container! Godt at det ikke er sommer og 40 grader sier nå jeg – dvs det var vel Monique som sa akkurat det – og det er vanskelig å ikke være enig i det! Og som tolken vår sa i går, det meste er stengt og det er stort sett bare unger ute i gatene. Leketøysbutikkene er åpne da det er tradision for å kjøpe leker til ungene i dag.

Men ikke av spesiell interesse…

Etter å ha vandret litt rundt, fått en telefon fra en kandidat som ønsket å ta opp noe han mente var kritikkverdig med oss i morgen, tok vi en taxi tilbake til hotellet. Etter det, har det stort sett vært sløving på rommet – lesing og billedjobbing. Fikk en telefon fra Hans Georg fra Jenin, og som han sa der trengte de ikke vekkeklokke da de israelske jagerflyene brøt lydmuren rett over byen rett som det var – og det vekker de fleste… Vi skal spise rundt kl. 2100 og det var den dagen.

Så hva har jeg lært i dag da?:

• Magen tåler åpenbart det meste – det går i normal fart og er ikke merket av gårdsdagens lunsj…
• Skru av vekkeklokken når du har fri…
• Slakteavfall gjør seg best opp i containeren…
• Tolken hadde rett – det var lite folk ute og det meste var stengt.

Et rolig parti av gaten…

Dagen vår i dag? Tenk deg: trange gater, biler som er parkert på kryss og tvers, butikker som har halvparten av butikken ute i gatene, masse av folk som går i alle retninger, biler som kjører begge veier og som alle mer eller mindre "ligger på hornet", gjerne en politibil eller to med sirener, fargerike klær, grønnsaker i alle farger, gjerne en slakter i gang med å slakte mens slaktet henger fra kroker i friluft, søppel, mat som blir lagd under mer eller mindre Mattilsynsgodkjente forhold… (helst mindre). Alt dette gir en kakkefoni av lyd, lukt og synsinntrykk… litt mer stemning her enn på torget i Egersund…. En gåtur i en arabisk bygate, kan være en totalt kaotisk opplevelser for sansene for en utenforstående. Dette var litt av dagen vår i dag…

Vi skulle ikke ha eskorte når vi reiste til Dura – som er en liten by – som ligger ikke langt fra Hebron, men den kom. Riktignok ikke militær eskorte, men sivilt politi med 3 mann i bilen. Nå forsto vi ikke helt hvorfor den kom iom at avtalen var at den ikke skulle komme, men vi tok ingen diskusjon på dette nå, og kjørte rundt i dag med blålys og delvis sirener – noe slitsomt og ikke påkrevd, men men… Tror nok vi skipper akkurat det følget om det da ikke skulle være påkrevd av en eller annen grunn – og det er det ikke.

Første stopp var på rådhuset i Dura der vi møtte ordføreren og halve kommunestyret, og etter gjensidig informasjonsutveksling bar det videre til neste stopp som var hos en kandidat på den nasjonale listen, men fra Dura. Han er blind – og som han sa da vi åpnet med at vi var glade for at han tok seg tid til å se oss – at akkurat det kunne han nok ikke, men høre på oss kunne han alltid… Han var naturlig nok også opptatt av funksjonshemmedes rettigheter i valget og jeg kunne jo opplyse at dette også var et tema i Norge og at vi fortsatt hadde et stykke å gå der også. Jo da, det var han klar over da han hadde vært på en konferanse for funksjonshemmede rettigheter i Oslo – og hadde merket seg at alt ikke var tilrettelagt for funksjonshemmede da han skulle ta toget…

Forresten hjalp det ikke noe særlig på at vi hadde med oss politiet for å finne frem… Hverken til dette møtet eller et annet møte noe senere hjalp det noe særlig, tvert i mot… men men vi kom da fram til slutt begge plassene.

Politikk er ikke alltid like spennende…

Så fikk vi med oss et større politisk møte med en hel del kandidater fra et av partiene og fikk rakk å intervjue en ny kandidat mens vi ventet på at listetoppen deres skulle komme. Det var flagg og høytalere, musikk og dikt (!), jubel og klapping, men som tolken vår sa, bare vent på et av de andre partienes møter… der var stemningen betydelig høyere! Ja ja, her er det bare å stålsette seg, de norske politiske debattene blir aldri helt det samme som før…

Til det siste møtet hadde vi en del ledig tid da det var litt sent på dagen, så vi benyttet anledningen til å vandre litt rundt i byen som tidligere nevnt. Det la for øvrig en liten demper på stemningen når vi vandret rundt med 2 politimenn 3 skritt bak… Vi spiste en kebab på et lite "spisested" – og overlever magen min dette, går nok det meste bra…, men, men… Alle de koppene med te, kaffe, juice og vann vi får i oss på de ulike møtene vi har, gir nok immunforsvaret vårt en rimelig beinhard trenning… For øvrig antar jeg at folkene her ned må ha et rimelig godt immunforsvar når det kommer til kjøtt. For kjøttet får nok et lite tilskudd av både det ene og andre når det henger ute i friluft – ved mer eller mindre trafikkerte veier – i sol og i regn.

Fra enda et rolig parti… Det må være de to eneste…

Så etter litt byvandring, en del kjøring i området for å finne frem til en del stemmelokaler (rekognosering for korttidsobservatørene), var det tid for det siste kandidatintervjuet med en annen listetopp. Dette var noe spesielt i den forstand at det var i et relativt stort rom med ekstremt dårlig akustikk, plaststoler rundt veggene og en masse folk, stort sett da, som satt rundt veggene… Ikke akkurat en intim og hjemmekoselig stemning, men det gikk nå bra det også og det er jo tross alt det viktigste… Vi hadde ellers tenkt oss på et lite besøk et annet sted, men palestinerne fikk ikke lov til å kjøre dit av israelerne, så det får vi ta en dag vi ikke har "hale".

Så bar det hjem i mørket med blålys hele veien – på en mer eller mindre tom vei… Så hvorfor blålyset var på, er meg en gåte.

I morgen er det Eid-al-Adha, og både tolker og sjåfører har fri iom at dette er deres "juleaften" og den går fra 10-14 januar i år, de hadde nok ønsket seg fri resten av uken, men det går nok ikke… Men iom at vi ikke har verken tolk eller sjåfør og det meste er stengt i morgen og folk er opptatt med familie og fest, blir det nok mest lesing og skriving som står på programmet for oss i morgen.

Så hva har jeg lært i dag da?:

• En avtale er ikke alltid en avtale… Det er et uendelig potensiale for misforståelser når en samtale skal gå gjennom flere ledd…
• Torget i Egersund er nok litt kjedelig i forhold til en del andre steder…
• Det er ikke alltid det hjelper å ha med seg politiet på tur når det gjelder å finne frem.
• Du kan leve farlig på mer enn en måte, hvorfor drive med ekstremsport når du kan spise kebab…
• Blålys er tingen… 

Beskyttelsenett med tilbehør…

I dag har vi vært på besøk hele gjengen til TIPH -Temporary International Presence in the City of Hebron. Dette er en ubevæpnet internasjonal styrke som er utplassert i Hebron for å overvåke og rapportere det som skjer i Hebron, og kom i stand etter at en israelsk settler åpnet ild i Ibrahimi Moskeen og drepte 29 palestinere. Styrken ledes av en normann Øystein Øverkill, og det er for tiden 22 nordmenn i styrken som er på totalt 72. Hovedtyngden av det som rapporteres er i følge TIPH trakassering av palestinere – hovedsaklig fra israelske settler som bor i sentrum, og disse settlere har blitt betegnet som de mest ekstreme på hele Vestbredden.

En liten skobutikk.

Det gjør jo unektelig inntrykk å se grafitti som "Gas the arabs" skrevet av israelere, det er jo ikke akkurat det du forventer å finne. Og det er jo også unektelig noe spesielt at de må ha nett over gatene for å beskytte de gående mot det som disse settlerne kastner ned; søppel, sand og svære steiner, kokende vann og olje, for å nevne noe av det TIPH informerte om. Vel, vel en takk til Eli Smette fra Norge og Suzanne Leuenberger som viste oss rundt i regnet. For det har regnet i dag – og det

Frister det?

er vel de lokale mer glade for enn oss…

Rundturen var både informativ og ga mye nyttig bakgrunn iom at området som de overvåker også er et område vi skal rapportere fra. Og siden de også spanderte lunsj på oss, var vi mer enn godt fornøyd.

Dette frister kanskje mere??

Etter retur til hotellet, var det rett på intervju med en av Fateh-toppen og det var jo absolutt interessant. En møter virkelig mange interessante typer her, og enda har vi bare nett såvidt begynt… Etter de obligatoriske briefmøte, dro vi ned til kampanjekontoret til den tidligere Fateh-toppen og fikk intervjuet kampanjepersonellet hans og fikk påfyll på det vi ikke fikk oversikt over i hovedintervjuet. Så var det oppsummering og jammen var det kveld…

Middagen var lammekotteletter som jeg spiste på rommet, litt ok å være litt for seg selv også… og så er det jo så mye varmere her på rommet…

I går skrev om hva jeg er glad jeg har med, i dag skal jeg si noe om hva jeg savner…

• Familien.
• Venner og kolegaer.
• Superbrød fra Eikunda…
• Mmmmm.
• En Caipirini – det har ikke vært en offisiell bar i Hebron på 600 år.
• En dusje i skikkelig varmt vann.
• Bredbånd…

På tur med TIPH.

Men, men jeg har nå ikke vært borte så lenge og skal nå heller ikke være borte så lenge – så jeg overlever nok.

Så hva har jeg lært i dag da?:

• Det er ikke ost alt som ligner, noe er smør… De kunne jammen ha smøret i skåler som som oss, og ikke i tykke ostelignende skiver…
• Det er mye "galskap" her i verden…
• Sjekk alltid hvilken etaje du går ut i – selv om du trykker på rett etasje i heisen, kan det være at den stopper i feil etasje – og da er det ikke rart om nøkkelen ikke passer i døren….

Enda en dag har gått, og det er tid for oppsummeringen. Hva har vi gjort i dag? Må egentlig tenke litt – det går liksom litt i ett, men i dag hadde vi i det minste lunsj…

Dagen begynte med en del forberedelser til ulike møter, og så bar det avgårde til DEC – District Electoral Commission, der vi, vi der er Monique og meg – vi jobber nå teamvis, hadde møte med sjefen for valgkommisjonen her i Hebron-distriktet. Det er jo en hel som må kartlegges og som vi må ha kontroll på. Han er vennlig og svært imøtekommende, men han blir nok lei av oss før vi har fått kontroll det vi skal ha oversikten over… han har jo også en jobb å ivareta og jeg antar at det er slitsomt nok som det er.

Så fikk vi med oss et besøk på et partikampanjekontor til en lokal kandidat fra Fateh for å knytte kontakt og få avtalt et møte med kandidaten. Han skal vi ha møte med i morgen, for å intervjue ham om likt og ulikt. Det er spørsmål om synspunkter på likt og ulikt, finansiering av kampanje, om han har vært hindret i sin kampanje, om han har klager, samarbeide med valgkommisjonen etc etc. Så blir intervjuet oppsummert i en rapport og deretter blir hovedpunktene av det som har spesiell interesse sendt videre til hovedkvarteret – Core Teamet i den ukentlige rapporten – om det da ikke er noe av helt spesiell interesse som bør rapporteres videre med en gang da…

På vei tilbake rakk vi innom en liten lokal glass og keramikkfabrikk og fikk kjøpt med oss noen suvenirer, det er jo alltid greit å kjøpe lokale ting – og ekstra morsomt å kjøpe ting som du ser hvor og hvordan blir lagd. Nå kan jeg ikke røpe hva jeg har kjøpt – av naturlige grunner – men det blir en utfordring å reise hjem…

Så fikk vi med oss et politisk debattmøte med representanter fra de fleste partiene som stiller liste her i Hebron-distriktet. Et valgmøte på arabisk er unektelig en utfordring, men en del fortløpende tolking underveis og en gjennomgang av tolkens notater i etterkant, gis oss et godt bilde. Det er jo snakk om å få med seg ikke bare hva som blir sagt, men også hvordan det blir sagt og den generelle tonen på et slikt møte. Her var møtet lagt opp slik at alle fikk 5-10 minutter til å fortelle om seg og sitt parti, for deretter å svare på spørsmål fra salen om likt og ulikt.

Deretter var det oppsummering, rapportskriving, få avtalt noen møter de neste dagene med flere kandidater, en gjennomgang av media som har noe om den politiske situasjonen fra Hebron, for så å planlegge morgendagen. Vi har som sagt fått en god struktur på møtene våre, men det krever jo selvsagt forberedelser fra det enkelte team sin side.

Vi har gjort det enkelt; først en runde rundt bordet – refleksjon – der den enkelte har muligheten til å ta opp sine subjektiver opplevelser av teamarbeidet, så er det en kjapp gjennomgang av dagen, planer for morgendagen for den enkelte team, koordinering av forhold som involverer flere team, gjennomgang av meldinger/oppdrag fra Core Team og sikkerhetsmessige forhold – og så er møtet slutt. Dette tar i overkant av en god time, og da er det som regel godt over kl. 1900-1930.

Nå er endelig alle mobiltelefonene stilt inn slik at det er kjapt og enkelt å sette dem på lydløst og tilbake igjen med lyd og jeg har fått orden på i hvilke lommer jeg har alt mulig. Vi går med sånne "fiske-vester" med EU-merking. Disse vestene har et utall lommer – det er til og med en egen lomme for visittkort (!) og når du i tillegg har bukselommer og en veske som også har masse lommer – ja da må du ha et fast system for å finne den enkelte mobiltelefon, id-papirer, blokk og blyant, kamera, usb-stikk etc etc. For alt dette gir 20-25 lommer, hvorav en del er inne i hverandre…

Det er jo enkelte ting jeg er glad jeg har med; og jeg er ikke helt sikker på hva som står øverst på listen. Sovepose eller mine nyinnkjøpte og varme Ecco-vintersko – jeg klarer ikke helt å bestemme meg for det…, men etter at vi satt oppe på restauranten og spiste kveldsmat under terrassevarmeren… tror jeg nok de varme vinterskoene rykket opp på førsteplassen – nå som vi kan styre varmen selv på rommene våre. Høyt på listen står for øvrig også mobiltelefonen min – for der har jeg et kjekt lite program som regner ut ulike valtutakurs og når du operer med dollar, euro og shekel – er det ganske greit å ha – og selvfølgelig må jeg ikke glemme iPoden.

I dag betalte jeg hotellregningen og det var greit å få litt oversikt. De luringene krever betaling i dollar og det er jo greit – i alle fall sånn i utgangspunktet… Men prisene i restauranten er i shekel, og når du betaler i dollar har de regnet om fra shekel til dollar – og det er jo greit – i alle fall sånn i utgangspunktet… Men vekslingskursen de gir er mildt sagt elendig, og da er det plutselig ikke så greit lengre…så nå blir det kun betaling i kontanter fra nå av!!! Det samme hadde de gjort på internett-regningen våre – som vi har fått kontanter i shekel til å betale…. Så noe har jeg da lært i dag…

Så hva har jeg lært i dag da?:

• Suvenirer som er lagd på steder er best.
• Der er en lettelse å ha ting og tang på fast plass…
• Eccosko er dyre, men vel verdt hvert eneste øre.
• Ha oversikt over vekslingskurser og andre lure hotelltricks… det kan spare deg for en hel del kroner.