Hobbitbloggen

Dagen derpå…

Den først gjengen som er ute og feirer, men ikke den siste – klokken er "tidlig"

Ja, ja vi fikk noen få timer med søvn, ikke mange, men noen. Det var opp til STO-debriefen kl. 0900 med en felles gjennomgang av enkelte ting; som dagen i går og kladden til den foreløpige uttalelsene fra Core Team angående valget.

Etter dette var det en liten frokost og litt tid til å slappe av før det var tid for avreise for STO’ene kl. 1400. Så var det på jobb igjen og for oss innebar det en tur ned til DEO – for de var fortsatt ikke ferdige med tellingen her i Hebron – og resten av landet – og verden for øvrig ventet på resultatet. De som har vært med i et valgsekretariat der det har blitt forsinkelser og har "alle" på nakken for å få resultatet, kan jo tenke seg hvordan de må ha hatt i DEO. Ikke det at jeg har snakket med de om det, men jeg regner ikke med at det er annerledes her enn andre steder, og da så…

Vår kjære service provider, som har kontraktene med tolker og sjåfører, var innom i dag for å betale dem – og av alle stupide, talentløse og komplett idiotiske ting i denne verden – og de to neste for den saks skyld… har disse totalt Vestbank-ignorante menneskene klart å betale tolkene og sjåførene med sjekk. Nå vil du vel kanskje si at det ikke er så ille, men problemet er at du må møte i banken for å få hevet sjekken… Nå vil du vel kanskje si at det heller ikke er så ille, men problemet er at banken ligger i Ramallah. Nå vil du vel kanskje si at det da umulig kan være så ille, men problemet er det slett ikke er så enkelt å for disse menneskene å komme seg til Ramallah. Det er som at vi i Egersund skulle måtte reise til Utsira en stormfull vinterdag med robåt for å heve lønningen, ikke umulig, men dog noe vanskelig. Den observante leseren har kanskje fått med seg at det å reise rundt for den jevne palestineren er noe trøblete for å si det pent…

Store og små er ute og feirer…

Vi tok oss en liten runde i byen, men det var en stille avventende stemning i byen, alle ventet nok på å få bekreftet det resultatet alle visste ville komme, for de fleste hadde nok fått med seg at Hamas vant valget. Det offisielle resultatet kom kl. 1900 og det ga 76 av 132 til Hamas, og det er jo rent flertall. CNN snakker ikke om annet, problemet er bare at det er "Same, same, but noe different…" Ååå som jeg savner BBC…

Det har jo for øvrig også vært noen bilkolonner som feirer seieren og ikke minst har vi hørt at det er en del AK-47 fyrverkeri – for de uinnvidde er det et automatgevær… Hvordan man kan vite at de feirer og ikke slåss? Enkelt, det hører du hører på rytmen i skuddene. Været nå i kveld er for øvrig slik at det er rimelig begrenset med hvor mye de fleste ønsker å feire utendørs – vind, regn, tåke og kaldt…

Men selvsagt har det også blitt litt søvn. Jeg er fortsatt slakk, og har fortsatt en hoste som en gammel røyker som har arbeidet i en smeltehall og med asbest på soverommet sitt de siste 20 årene…. Men, som sagt bedre og da skal man jo ikke klage…

LTO/STO: Monique, Mads (Sverige), meg, Viera og Jan (Slovakia)

Og så fikk jeg forslag til reiseruten hjem. Problemet var at jeg var i Stavanger kl 2300 – om alt er i rute, og hjemme i seng hvis jeg var heldig kanskje kl. 0200. For så vidt greit nok, bortsett fra at jeg skulle til Oslo neste dag for debriefing med fly kl 0800 fra Sola – noe som medførte at jeg måtte opp kl. 0500… Jeg fikk umiddelbar forståelse for at reisebyrået kanskje hadde lagt opp til en noe vel stram tidsplan… så det kommer nytt forslag i morgen. Det er aldri noe problemer med de som ordner slikt for oss, og det er de i Flyktningenehjelpen som NORDEM samarbeider med.

Jeg er heldig som har folk som kan sine saker i når det gjelder dette med reise og forsikring mm og ikke minst er serviceminded. De som er i EU-systemet med service provideren som skal fikse alt, er nok ikke så heldige. Jeg husker ikke om jeg har nevnt det, men disse luringene skal jo ordne med alt – og også forsikring. Problemet kom for en dag da en eller annen STO hadde bruk for forsikringen sin og fikk tilbakemelding fra forsikringsselskapet på at den ikke gjaldt for Vestbredden og Gaza for det er krigsområde i forsikringstermologi… (!!!) Det skal være helt sant – men STO er naturlig nok ikke akkurat heeeeelt ferdig med saken ennå… om jeg har forstått det rett. Det er helt sikkert en billigere løsning for service provideren… men kanskje ikke helt optimal for de som får bruk for forsikringen…

Så hva har jeg lært i dag da?:

• Det er nok ikke greit å ha hele landet og verdenspressen ventende på ditt valgresultat – jeg håper at vi aldri vil få oppleve det med vårt valgresultat i Eigersund – nå skal vel det være litt vel spesielle omstendigheter til før det skjer, men det kan være et mandat på vippen – med påfølgende regjeringskonstelasjon som er avhengig av vårt resultat… Grøss og gru – måtte det aldri skje… Å ha Gunnar Kvassheim og NRK Rogaland ventende i studio valgnatten på resultatet fra Eigersund, er nok bare en mild fønvind i forhold…
• Sjekk er ikke "sjekt"… spesielt ikke her…
• Forsikring er kjekt å ha – og spesielt kjekt er det om den gjelder der du er…
• Det er atter en gang stadfestet at det er ikke alt du lærer på kurs som er rett… dvs om hvor bra det er å ha slike eksterne selskaper som har kontrakt på å fikse alt…

E-dag, endelig… Opp tidlig, første brief av Norgesbesøket er kl. 0830, deretter følger parlamentarikerne kl. 0930, og så skulle vi gjerne ha fått gjort litt observering også.

Men, men, briefen med NORDEM + gikk bra, håper jeg da – det får dere nesten spørre de besøkende gjestene om. Hvis jeg ikke får noe flere telefoner om oppdrag, så vet dere grunnen… NORDEM kom noe senere enn ventet, noe som ikke var uventet iom at man aldri avtaler noe eksakt tid for ankomst – av åpenbare grunner. Selvfølgelig kom parlamentarikerne også noe tidligere enn ventet, det var slett ikke ventet da slikt skjer sjeldent her…
Nå var dette selvsagt ikke noe stort problem, iom at vi som ventet brukte noe for lang på briefen, men dette er området for det uventede… men akkurat det er jo gså ventet – så da er det ikke akkurat uventet? Hmml, tror vi fortsetter med resten av dagen.

Okke som… NORDEM + fikke sin STO-briefpack, kom seg ut, møtte Cecilie som de kjenner fra før, og kom nok igang med sin observering – for de var ikke har på ferietur, Parlamentarikerne fikk også sin brief og sine briefpack, fikk snakket med sine landsmenn og fant ut av hvor de ønsket å reise.

Ikke noe EU, men bare en gatebod…

Vi håper nå i allefall at Team 2012 Jana HYBASKOVA (EPP-ED), Margrete AUKEN (VERTS/ALE), Hans-Hermann KRAUS (EP staff) og Team 2013: Ryszard CZARNECKI (NI), Panagiotis BEGLITIS (PES), Adriana BUCHIU (EP staff) var fornøyde, for de sa ikke noe annet – hverken før de reiste ut eller etter de kom tilbake på kvelden, så da så… Men om Monique og jeg ikke får flere telefoner om EU-oppdrag, så vet dere grunnen… Vi har nå i allefall hørt om parlamentarikerne på andre oppdrag som aldri fant sine LTO, de hadde åpenbart klart å gjemme seg godt, nei jeg mener de hadde sikkert mye å gjøre og var i områder med dårlig mobildekning, slikt skjer…

Omsider kom vi oss ut, nå skulle vi starte sent på dagen uansett da vi hadde det lange nattskiftet så disse briefene var ikke noe problem og det er jo alltid hyggelig å treffe folk.

Stemmesedlene leveres ut – ikke som i Norge…

Nå bar de ut til stemmelokaler for å observere, og etter litt observering bar det tilbake til hotellet for å koordinere mottaket av rapportskjema fra alle temaene. Våre team fikk hentet sine skjema med egen bil ute i deres område og det ga dem faktisk 1 1/2 – 2 timer ++ i løpet av dagen til mer observering enn om de skulle ha returnert til hotellet. Det er nå rart med det, når folk først kommer til hotellet skal de vente litt, prate med de andre team, opp en tur på rommet etc etc, skulle de i tillegg ha fakset … og når du legger til kjøring, ja da går tiden fort. Så vi mener fortsatt at dette var den beste løsningen, og selv om det kostet noe småkroner mer.

Her er lederen av et stemmestyre.

Så var det mer observering rundt omkring i området vårt og ikke minst følge opp meldinger vi fikk fra våre STO og andre kilder – og selvsagt følge opp alle meldingene med rapportering til Core Team. Så vi var på hjul og i telefonen hele dagen. Ut på kvelden tok vi oss en liten pause da vi skulle ha nattskiftet, men så bar det av gårde til DEO distriktsvalgkommisjonen der de tok i mot protokollene.

De hadde innført en ny vri i år og leverte stemmesedlene et sted og protokollen et annet sted. Stemmesedelene var ferdig opptalt ute i valglokalene med god tilstedeværelse av masse observatører (internasjonale, nasjonale og lokale), representanter fra partiene og kandidatene, og boksene var forseglet.

Alt hjelper….

Når protokollene, 15 stk, kom ble resultatene punchet i valgsystemet, men en kopi ble tatt ned i første etasje der det satt en hel del bord med representanter fra kandidatene og partiene. Så leste valgstyret opp den enkelte protokoll med samtlige tall og resultater, og alle noterte flittig, også et bord med valgmedarbeidere. Tidkrevende, men de hadde dermed en manuell oversikt i tilfelle problemer med dataen, og ikke minste kunne de eksterne, representanter fra kandidatene og partiene, sammenligne tallene fra det enkelt valglokale med de tallene de selv samlet inn ute i valglokalen. På den måten var det mulig å kunne følge med på alle deler av prosessen for eksterne aktører.

Det var mye folk, det er 159 stemmesenter og en fra hvert stemmesenter, som har fra 1 til 6 stemmelokaler – totalt 395 valglokaler, skulle innom DEO. De har bygninger med betongvegger, betongtak og steingulv – lite på veggene og ingenting på gulvet bortsett fra møblene da, akkurat det gjør at akustikken ble en utfordring. Masse folk med høylytt prat og mobiltelefoner som kimte i ett sett, gjorde det heller ikke noe enklere. Så ut på natten var Monique og jeg rimelig øre i hodet, noe jeg regner med at de som jobbet der også var, men de er vel vant til det – noe vi ikke er, men men… Akkurat det var nok det minste problemet.

Så omsider ut på natten fikk vi melding om å returnere til hotellet, og der møtte vi Jan og Claudia som holdt på med debrief av det enkelte team etter en lengre mal fra Core Team. Monique og jeg måtte så lage vår debrief/feedback på tabuleringen – dvs arbeidet i DEO.

Når jeg la meg? La meg si det sånn, vi fikk med oss morgeninnkallingen fra moskene… For øvrig sier de i pressen at valget forløp fredlig og rolig, og da stemmer vel det. Og her finner du informasjon om hva vi har gjort – Core Team EU EOM – riktignok på engelsk.

Så hva har jeg lært i dag da?:

• Masse….
• Valg i her er ikke som hjemme, det er litt mer engasjement her.
• En Egersundshall hadde ikke vært dumt.
• Ørepropper hadde vært greit å ha med seg, men dog noe upraktisk å ha på…
• Det er kjipt å legge seg om morgen, nå du skal opp om morgen… STO-debriefen er kl. 0900…

På rekognosering.

Nå er det E-day (Election Day) -1 og det er stort sett preget dagen, som har gått med til ulike forberedelser.

I dag har vi hatt møte med DEO (Valgkommisjonen) og fått avklart de siste tingene, og det var jo greit å ha et siste møte for de hadde gjort en del endringer siden i går. Og så er det alle de siste tingene som må være på plass – det har vært en del eposter fra Core Team i dag med ulike avklaringer, påminnelser og innskjerpelser… Alt dette må jo bearbeides slik at STO’ene får det med seg, og det har vært en god del av dagen min i dag – å gjøre klar den siste STO-briefen.

En valgskole, gitter har de nok av her…

Rapportering har vært og er stadig et tilbakevendende problem på disse oppdragene. Vanligvis brukes det fax, så også her. Hverken Monique eller jeg likte det noe særlig, for det ville innebære at STO’ene måtte bruke mye tid på kjøring til en fax – for det finnes ikke overalt – og ikke minst å fakse 10-20 sider. Så jeg gjorde et kjapt overslag; Vi har 136 STO team, 36 LTO Team og 50 Parlamentariker Team – Det gir 222 team; hvis alle har 10 sider i snitt, det er minimum et skjema pr besøkte valglokale – med rapporter mm er nok dette svært konservativt anslått, men dog allikevel – Det gir altså 2220 sider som skal fakses, hvis alle skulle bruke fax. Hvis hver side i snitt bruker 20 sekunder, skulle det gi 44 400 sekunder som gir 740 minutter som gir 12 timer med faksing. Dette forutsetter at faksingen glir lett, men det gjør den jo aldri – for det er begrenset med fakser i andre enden, og mange skal fakse samtidig, linjekapasiteten er ofte dårlig, faksene er ofte dårlig mm mm. Så vi sa at vi ville ha bil til å hente skjemaene i Hebron, slik som en del andre byer hadde fått, og det fikk vi heldigvis. I tillegg har vi ordnet det slik at vi sender en bil ut for å hente skjemaene, dermed kan STO’ene bruke tiden til å observere og ikke til å kjøre for å fakse, med to rapporteringsrunder, kan det kjapt gå noen timer på det.

Så er det de siste avklaringene med STO-teamene, rute, avklaringer, rapportering mm, og så var det kveld.

Mye fint folk på hotellet nå om dagen…

Vel vi har måttet forberede ulike besøk, i dag ble jeg vekket av sjefen vår på NORDEM Siri Skåra, de var i Jerusalem og vi får fint besøk fra Norge; sjefen på Nordem Siri Skåra, Geir x sjefen på Norsk Senter for Menneskerettighete, og Nils Butenschøn og Kåre Vollan – to veteraner fra disse kantene. De skal ha en kjapp brief på morgen kl 0800 før de reiser ut i Hebron for å observere. På veien skal de nok briefes litt av Cecelie Hellestveit som er norsk STO og en skikkelig veteran på Hebron – så det passer jo bra. For øvrig ikke bare Hebron hun har kontrollen på, jeg hadde ikke blitt forbauset om hun også hadde snakket swahilie og urdu, i tillegg til de 4-6 språkene jeg har hørt henne snakke…

Så kommer det også en parlamentariker delegasjon på to team, fra EU Parlamentet, som også skal briefes før de reiser ut for å observere, og ikke minst kommer vår Chief Observer, men det er nok det minste arbeidet iom at hun er godt oppdatert allerede. Men alt dette skal organiseres, i tillegg til alt annet, som også kommer i siste liten.

Og vi hadde opplevde en liten tragedie i dag da en av tolkene i et av de andre teamene plutselig fikk hjerteattakk, de fikk ham på sykehuset og han ligger fortsatt på intensiven, så vi får håpe det beste for ham og hans familie, det er ikke bare bare…

Men, nå er jeg klar, bortsett fra feber, snufsing, hosting, sår hals og "elende elende"… Jeg var på apoteket og fikk meg noe for halsen, men tror at jeg gikk ned et par gruelige hakk fra utgangspunktet – da førstevalget ville få meg til å sove – og det var vi enig i var et dårlig utgangspunkt, både for i dag og i morgen…. Jeg skal jo ærlig innrømme at jeg har vært noe sløv i dag, og har nok ikke vært helt 100%, men men ikke noe å gjøre med det. Hadde jeg tatt førstevalget på apoteket hadde jeg nok bare vært 20%…

Så får vi se da… hva morgendagen bringer, en ting er i alle fall helt sikkert – den blir lang. Monique og jeg skal bla følge tellingen i valgkommisjonen og når den er ferdig, tja det vet ingen… Men det blir ikke før midnatt….

Men, nå er det bare å lade kameraet, tømme minnebrikken og ikke minst sørge for å ha fulle batterier på mobiltelefonene…

Men, hva har jeg så lært i dag da?:

• Det er alltid mye som må fikses i siste liten…
• Hva skulle vi ha gjort uten mobiltelefoner og epost????
• Faksing er tidkrevende…
• Du vet aldri hva morgendagen bringer…
• Det passer aldri å bli syk…
• Vær forsiktig med hva du får med deg på et apotek i utlandet, de kan ha andre regler for legemidler enn i Norge….
• Hva skulle jeg ha gjort uten Bjørn Roger? Han tar backup, noe som er litt vanskelig for meg på en 28.8 analog linje, og jeg kan i det minste sove godt…

Nå er det E-dag -2, det nærmer seg…

Og hva tro du at du holder på med??

Det merkes på valgkampaktiviten i distriktet. I dag er det siste dagen det er tillatt med valgkampaktivitet, for i morgen er det valgkamphviledag iht loven – så får vi se om det overholdes.

Jeg har tatt det med ro en del av dagen i dag, da jeg har litt feber og vondt i halsen. Det er nok det at hotellet nå har blitt varmt – kroppen min hadde justert seg til normaltemperatur her. Vel kanskje det også har noe med all røykingen å gjøre, Dagfinn Høybråten kunne godt ha tatt seg en runde her også, for det er ekstremt mye røyking inne – av og til blir bildene slørete og det er pga all røyken!!!

Men, jeg har da fått med meg pressekonferanse med et par hundre tilhørere da en uavhengig kandidat trakk seg – dvs han trakk sitt kandidatur, men vil fortsatt stå på listene. Sin støtte ga han til et av de andre partiene, og det var rimelig høy stemningen i enkelte deler av lokalet. Slagord og synging må til for å få opp stemningen, og for en gangs skyld ba de på podiet om at folk kuttet ut røykingen – så da var det nok ekstra ille i dag.

Litt mat må til når du driver politikk…

I tillegg fikk vi med oss et par andre valgkamparrangementer, det ene var svært og med masse folk. Vi holdt oss litt på avstand, du vet aldri hva som kan skje inne i en stor folkemengde, det kan oppstå panikk og/eller noen kan få det for seg at du ikke er en "skikkelig venn" og det er sjeldent det nytter å diskutere med en folkemengde – særlig når du ikke kan språket. Og for å gjøre jobben vår, trenger vi ikke å gå helt inn i folkemengden og det er jo det viktigste – få gjort jobben uten å ta noen risiko.

Det andre arrangementet var i sentrum og der var det mindre folk, men allikevel en hel del. Etter at vi forlot området og skulle hente vasken vår, snakket vi med de på renseriet og de kunne fortelle at lengre ned i gaten hadde to familier braket sammen – og de forhandlet med våpen… og det hadde de åpenbart gjort for noen var blitt skutt… Det bare viser at du må utvise både vett og forsiktighet når du er ute i folkemengder, selv om det aldri var noen fare for oss, kunne vi ha vært på feil sted til feil tid.

STRO’ene på besøk i valgkommisjonen.

Så var det å ta med seg alle STO’ene på besøk til valgkommisjonen, for å bli presentert, få informasjon og få stilt spørsmål. En del av dagen hadde de brukt på å få orientering fra TIPH – den internasjonale styrken her og få omvisning i H2 – området i gamlebyen som er under israelsk kontroll. Og det var jo greit at de fikk sett det, så drar de ikke dit på egenhånd for å få sett noe av det alle forbinner med Hebron – selv om de selvsagt ikke ville ha fått lov til det – og de selvsagt ikke ville ha gjort noe de ikke har lov til..

Resten av kvelden har jeg tatt med ro, fått snakket med en gammel sosionomstudent som riktignok ikke viste hvor jeg var, så det ble en relativt kort samtale, fått snakket med Eva som kun hadde en ting å si om IP-telefoner som ikke virker og det var:(/&%¤#"¤¤#"¤%#%)( og også lit !"¤%$££@£@£, men den ordnet seg til slutt… Å jo, Monique og jeg fikk planlagt valgdagen litt, dvs valgnatten og det ser ut til at det kan bli en laaang natt for oss da vi skal tilbringe tiden hos valgkommisjonen for å følge med på den sentrale opptellingen – og det kan ta laaaang tid før de er ferdige.

Alle valglokalene skal telle ferdig, og det er nesten 400 av dem. Så skal hvert valgsenter, det er 159 av dem, reise inn til DEO med valgmateriellet. Sammen med dem vil det følge observatører av ulike slag, parti, nasjonale og internasjonale, så det kan fort bli noen hundre kjøretøy som kommer – forhåpentligvis ikke samtidig…

De har for øvrig to stemmesedler. En for den nasjonale listen som velger halvparten av de 132 mandatene og der hele Vestbredden og Gaza er en valgkrets. Den andre listen er for distriktslisten som velger den andre halvparten av mandatene og der Hebron valgdistrikt er valgkretsen. Det er en masse kandidater og kun 9 mandater, og det innebærer en masse kryssing… og de har samme regelen som vi hadde før i Norge – den om hva som er et gyldig kryss… Så vi ser ikke bort fra at opptellingen kan ta tid…

Så hva har jeg lært i dag da?:

• Røykeloven er et savn…
• Norske valgkamparrangementer er litt bleike…
• Valgkamparrangementer er åpenbart for hele familien, stor og små.
• Det er en fordel å holde seg unna familiekrangler her i Hebron…
• IP-telefoni kan være ustabil, men det fikser seg til slutt.
• Vi er forberedt på en laaang natt på onsdag.

STO Team 14.02.

Nå er vi i gang. Først et lite møte med alle korttidsobservatørene som på morgen i dag ble koblet sammen med sine tolker og sjåfører, og utrolig nok fikk vi det som manglet i går – noen har åpenbart jobbet i natt… Ellers ble STO’en sendt ut på rekognosering og har vært ute hele dagen. De har fått sin liste med valglokaler, nå skal de finne dem og komme med forslag til en rute på valgdagen. Vi fikk melding om at israelsk tv skulle komme og lage et innslag med oss, dvs med alle korttidsobservatørene, men tv-teamet var sene og de fikk kun et innslag med Jan som er en av LTO’ene. Vel det var den sjansen for å bli tv-stjerne i Israel…

Vi er fortsatt ikke ferdig med møte og intervjuer, det blir vi ikke før vi reiser herifra. Vi har hatt flere møter med ulike kandidater i dag, og har ellers forberedt oss til valgdagen som nå nærmer seg, vi er nå på E-dag -3. På det ene møtet vi var på, var hele folket i arbeide, det er skolefri og da er det valg for store og små… På et av de andre møtene, hadde vi intervju med en kvinnelig kandidat, og det var et interessert møte. Det er jo helt klart at det nok er enklere å være kvinnelig politiker i Norge enn her, selv om det nok fortsatt er mye å gå på hos oss også…

Strategisk salgsplass – fast sådanne…

Som dere ser av bildet, er det ikke alltid at plasseringen av salgsvogner er helt i tråd med hva Statens Vegvesen i Norge og John Mong ville ha tillatt, tror neppe at det hadde blitt akseptert å sette opp en salgsvogn for å selge varm te midt i rundkjøringen på Eie… eller i sentrum for den saks skyld…

Etterhvert som STO-teamene kom tilbake fra sin tur, var det debriefing og gjennomgang av deres tur/dag i dag og i morgen. Og det var den dagen…

På besøk i et familiehus.

Og så fikk vi med oss et valgkamp familiemøte, noe vi har prøvd i lengre tid. Møtet var på kvelden i et familiegrendehus og det var en litt spesiell opplevelse. Det var sikkert 1-200 mennesker der, og i en stor oval ring langs veggen satt de store og de gamle gutta – for det var ikke en kvinne i sikte – bortsett fra Monique da. Ruba, tolken vår, ville ikke være med, så vi fikk låne en av de andre tolkene. Alle de andre måtte stå bak. Midt i rekken av stoler satt han som nok var overhodet og ved siden av han var kandidaten. Han holdt sitt innlegg og måtte svare på spørsmål fra folkene, mest fra de som satt. Dog ikke fra meg, selv om jeg også ble budt et sete og dermed kan skryte av å ha sittet med de stor og de gamle, forhåpentligvis var det høflighet som gjorde at jeg ble budt et sete og ikke alderen min. Det var iallefall greit å ha fått med seg dette også iom at svært mye av valgkampaktiviteten foregår i slike slektsgrendehus.

Så hva har jeg lært i dag da?:

• Det går ann å få folk til å jobbe kjapt her… og da snakker vi ikke om de lokale, men vår kjære Service Provider – og bra er jo det…
• Det går ann å ha en salgsvogn overalt – selv midt i en rundkjøring midt i en trafikkert hovedgate…
• Noen kandidater har nok flere utfordringer enn andre.
• Politikk er ikke noe for kvinner – her i Hebron altså…

Hjelp, vi har blitt Hebronisert… Damene spiser frokost på eget bord.

Ja, hvor var jeg? Å jo, plastring… Ja, i dag var det frem med plasteret – det var bare å gå igang å plastre – klippe og plastre og endelig… kunne jeg sette meg på doen uten å måtte "sitte" på nåler… bokstavelig talt. For det er ille nok å måtte klare seg uten tegneseriene… Å sette med en sprekk på en sprekk… Ja det er rett og slett ille, men men.

Så dagens spørsmål, hvem tror de har klart å skifte dosete i løpet av dagen? Ha… Nå har jeg vært opptatt hele dagen, og har ikke klart å følge opp saken, men bare vent… På den andre siden, har jeg ingen forventninger – da blir man ikke skuffet. Dette er erfaringen som taler… Vi får se!

Hvor min Xerox 4110…

I dag har det ellers, dvs bortsett fra dosete…, vært nok å stri med. Først og fremt var det klargjøring av informasjonsmappene til STO’ene, men all informasjonen de skulle ha. Og det var jo en hel del som måtte kopieres – og jeg sier bare en ting Målfrid – Hvor er min Xerx 4110? Den kopimaskinen som kan nesten alt, bortsett fra å skrive sakene. Her hadde vi en enkel maskin uten mater… sukk, sukk, men det gikk det også, for vi ble ferdig.

Og vi hadde ikke blitt ferdig før Chief Observer Véronique de Keyser ankom sammen med valgeksperten vår Ron Herrmann, presseoffiseren Mathias Eick, to parlemtarikere fra EU Parlamentet Luisa Morgantini som er Chari of Development Committee og et par til som jeg ikke fikk navnet på. Her var det full brief med powerpoint og strengt program – for de hadde en streng tidsramme. Jeg briefet på Hebron og det generelle, Monique på den politiske situasjonen, Jan på sikkerhetssituasjonen og Petr på stemmegivningen for sikkerhetsstyrkene. Etter en del spørsmål, bar det videre til Barakat High School der sikkerhetsstyrkene har sin stemmegivning.

Monique briefer Chief Observer m fl.

Her var rimelig bra oppmøte med presse og media, Monique og jeg måtte kaste oss rundt for å organisere et besøk til den gamle bydelen, noe som ikke er helt uproblematisk i disse dager, men etter en rekognosering (vi kunne ikke ta sjansen på at vi kjørte rett i et eller annet kjempe politisk møte med høy temperatur – i trangs smug), en del telefonering, reiste vi tilbake til valglokalet og hentet gjengen. Så bar det avgårde ned gjennom trange smug og ned til den gamle bydelen. Her fikk de en omvisning i senteret for rehabilitering av gamle hus og en liten spasertur i den gamle bydelen – så langt som vi fant det forsvarlig. Systemet er nemlig slik at sikkerheten ligger hos LTO’ene, så det er vi som må ta avgjørelsene, men det gikk bra.

Så bar det avgårde til valgkommisjonen, etter først å ha passert en geiteflokk (!!! midt i svarteste storbyen!!!). Her var det spørsmål og orientering før de (forhåpentligvis…) glade og fornøyde satte avgårde tilbake til Ramallah, mens vi fant en restaurant og fikk spist kyllingsteak i et lokale som godt kunne ha hatt litt varme – i alle fall lukkede vinduer… Rundt oss satt det ungdommer og røkte vannpipe – det er lite med andre fornøyelser her. De, dvs noen, har prøvd to ganger å starte en kino her i byen, begge ganger har det gått i vasken – unyttig tull var etter sigende begrunnelsene fra de store kanonene i familiene sist noen prøvde for 15 år siden…

Så var det tilbake til hotellet for å legge siste hånd på briefen til STO’ene som kom i dag. Etter full brief her også, var det gjennomgang med våre 3 team, forberedelser til morgendagen og ikke minst en del telefonering mm. Jeg var på LTO-kurs i Sverige her i mai i fjor – og der lærte jeg at EU’s system med "service provider" – dvs et eksternt firma som fikser alt administrativt – eller skal vi heller si SKULLE HA FIKSET alt de administrative…

Så hva har jeg lært i dag da?:

• Man får leve i håpet – når det gjelder doseter… det kunne ha vært verre – dvs ikke hatt plaster…
• Dere som her en kjapp kopimaskin med mater og stifter vet ikke hvor heldig dere er…
• VIP besøk er alltid kavete – og det blir alltid endringer i programmet…
• Det går faktisk ann å ha geiteflokker midt i storbyen…
• Kino er bare tull… Unyttig nymotens tidtrøyte som tar ungdommens oppmerksomhet bort fra det som er viktig…
• Det er ikke alt du lærer på kurs som er riktig…

Ja ja, nå har det skjedd – jeg er skadet… men, men jeg skal nok overleve… Det verste er at det hele kunne ha vært unngått om bare de hadde fulgt opp. 5 ganger ba jeg om endring uten resultat – og til slutt var katastrofen et faktum… Men, men bare de får skiftet do-setet mitt i morgen, skal jeg bære mine sår med verdighet. Vel forresten… sår og sår – det er i allefall vont… å klemme låret i en sprekk i dosetet er slett ingen spøk…

Til slutt gikk jeg ned og hentet en mann, som hentet enda en mann, som hentet enda en mann. Alle kom og så på dosetet, og jeg forklarte med store ord og tydelige fakter… Very painfull, very painfull my friend… Take of your trousers and try for your selves… Det gjorde nok utslaget, for de skal skifte det… i morgen… Og det bør det gjøre, ellers må vi finne frem gamle takter og iverksette "Pølse i brød-lederskap" – og det kan medføre lengre innleggelse på psyk for enkelte her på hotellet… Tror nemlig ikke der er vant til min versjon… Så fortsettelse følger i morgen.

Det er tøft å være på tur dere… og så har vi måtte klare oss uten BBC enda en dag, vi har CNN, men det er bare Osama, Osama og Osama, for ikke å glemme CNN, CNN og CNN og bittelitt annet som skjer i verden.

Utsikten i dag, før det kom folk…

Dagen i dag har ellers vært stille… har ikke vært ute av hotellet i dag. Det har vært rapportskriving og forberedelser til ankomsten av korttidsobservatørene i morgen, de skal ha ut en hel del informasjon, briefes mm. I tillegg kommer som nevnt i går vår Chief Observer og det besøket må jo også planlegges selv om det ikke er store jobben så skal det jo gjøres.

Det har vært mye folk på hotellet i dag, politisk møte med masse utdeling av diverse småtteri (snop og skrivesaker mm – 2 tonn skal deles ut sier feltryktet…), pressekonferanser i sofaene og for ikke å glemme bryllup. Det er fortsatt noe uklart for meg hva det egentlig var, for i salen var det visstnok bare kvinner og menn og fotoappart hadde ingen adgang. Monique var nemlig innom og sjekket, det var ikke helt et norsk bygdebryllup… men muligens var det. Hvis vi har forstått det rett, har kvinnene sin egen fest – noe uklart om gutta har sin, men vi regner med det, og til slutt kommer brudgommen og henter sin brud på kvinnenes fest – som den eneste mannen som får adgang. Som sagt ikke et norskt bygdebryllup, men så hadde nok et norskt bygdebryllup sett noe annerledes ut på the og vaniljemelk…

Her er en tynn versjon….

Å ja, jeg har blitt mye mye tynnere, det er helt rett som noen observante lesere har kommentert… Bare se her…. Jeg har faktisk glemt å spise middag i dag… Helt utrolig, hvor skal dette ende…

For ‘nte gang var vi lovet et varmt møterom og for ‘nte gang var det like kaldt som det pleier… Nå regner det godt ute og blåser rimelig friskt i tillegg, så det suser i alle utette vinduer – og dem er det mange av. Hallo NorDan – det er et helt åpent jomfruelig marked her – termoruter måtte jo være midt i blinken for dem her nede… for den lille varmen de har, forsvinner kjapt ut via vinduene. Når det gjelder varmen i møterommet, har jeg kommet til den konklusjon at vår definisjon av varmt og deres definisjon etter all sannsynlighet er "noget" annerledes… Det vi mener er behagelig varmt, er nok badstutemperatur for dem… Så da så… OH, East is East, and West is West, and never the twain shall meet… Sa Rudyard Kipling (han med Jungelboka – nei ikke Disney-filmen, men boken…) – så da er det vel slik…Hotellmanageren er omtrent på gråten, han prøver å få det til, men det er ikke alltid så enkelt…

Å så, hva har jeg lært i dag da?:

• Doseter kan være farlige greier… og må ikke undervurderes….
• Tre mann hjelper like lite som en mann… som hjelper like mye som ingen mann…
• Vi får nok ikke oppleve et varmt møterom…
• OH, East is East, and West is West, and never the twain shall meet…
• Det er ikke alle bryllup som er like spennende…

Det har regnet litt i det siste…

For et flott vær vi har hatt i dag. Sol og blå himmel, da er det kjekt å være på tur… For det er stort sett det vi har brukt dagen til i dag. Vi har reist rundt for å sjekke ut veisystemet her slik at vi kan foreta en realistisk fordeling av valglokalene til de tre teamene vi skal ha ansvaret for på valgdagen.

En rolig stund i solen.

Det er nemlig ikke bare å sette seg ned med et kart og planlegge, her er man helt nødt til å prøvekjøre veisystemet. Folk her nede har svært lite greie på kartlesing – noe som kanskje henger sammen med at kart er svært lite tilgjengelig. Folk her nede har svært lite greie på geografien i distriktet sitt – noe som kanskje henger sammen med at det er svært vanskelig å reise rundt her. Folk her nede har svært lite greie på veisystemet i distriktet sitt – noe som kanskje henger sammen med at det er svært vanskelig å holde seg oppdatert da israelerne stadig bygger opp nye kontrollposter, sperringer, blokkerer veier mm. Så da er det bare en ting å gjøre… sette seg i bilen og finne ut om det går an å reise rundt der du har tenkt å gjøre det.

For det er akkurat det kortidsobservatørene (STO’ene) skal bruke mye av tiden sin til før valgdagen. De skal reise rundt og finne hvert enkelt valglokale og lage en detaljplan for hvilke valglokaler de skal besøke når.

Vi hadde i allefall en fin dag på tur, og godt var det at vi tok turen for vi var nødt til å gjøre noen endringer i forhold til det vi hadde utgangspunkt hadde tenkt. I et område kom vi til en israelsk veisperring der vi måtte stoppe. Det gikk en vei til høyre, men vi skulle rett frem (30 m forbi en kontrollpost) og det gikk som sagt ikke. Så vi tok kontakt med soldatene, som var hyggelige nok, men opplyste at vi ikke kunne passere, men de tok kontakt med sine overordnede. Først fikk vi greie på at vi, dvs LTO’ene kunne passere uten bil. Det var lite aktuelt… Så fikk vi greie på at LTO’ene, sjåføren, men ikke tolken fikk passere. Det var også lite aktuelt…

Etter en del venting, fikk soldatene tilbakemelding fra sine overordnede om at vi kunne passere. Alternativet var å kjøre rundt, dvs en kjøretur på 2-3 timer, men da kunne vi uten problemer og ytterligere veisperringer faktisk kjøre opp til den andre siden av veisperringen… helt sant… Ut i fra et fagmilitært synspunkt forsto jeg ikke helt tegningen iom at man altså også kan kjøre opp til andre siden av veisperringen fra palestinsk side. Hadde de flyttet kontrollposten over på andre siden av veien, kunne man jo ha passert uten problemer for noen. Men det er vel ikke meningen at man skal kunne gjøre det… Men vi slapp nå iverfall igjennom og var glade og fornøyde med det, været var jo fint, stemningen fin mellom soldatene og oss og vi fikk brukt tiden til noe fornuftig i tillegg, så da så.

Det var disse du hørte Irene…

Og rett etterpå hadde vi stopp i en liten landsby, og mens Monique snakket med en del lokale om de hadde oversikt over valget, hvor de skulle stemme – og de skulle stemme da, om de var kjent med opplegget mm, snakket jeg med Irene, mens jeg hadde 15 unger springende rundt. Jeg tok bilder og viste dem til dem til stor jubel…

Og jammen var det ikke veiarbeid også, de jobbet ganske mye med å lage en ny vei der vi kjørte.

Vi ble invitert på kaffe, te, lunsj eller middag.

Lunsj spiste vi i Adh Dhahiriya som for øvrig må være den byen der samtlige – og da mener jeg samtlige bilvrak som ikke brukes til fjøs, hønsehus mm, haver etter at de ikke lengre kan rulle for egen hjelp. Det var en utrolig mengde med store, små og bittesmå bilopphoggeri, og overalt kunne du få kjøpt deler og overalt lå det totalt ribba bilvrak. Når det gjelder lunsj måtte jeg spise en megalunsj, to stor baguetter med masse kjøtt, grønt og pommfrites (!), etter ryktet om at folk der hjemme var bekymret for at jeg sakte med sikkert forsvant… Selv om jeg fortsatt ikke kan hjemme meg bak en lyktestolpe, ennå….

Så bar det hjem til hotellet, og jammen hadde vi ikke fått sjekket ut en del ting og tang via telefon mens vi kjørte, så denne dagen hadde vi fått gjort noe. Dagen var selvsagt ikke ferdig for det var fortsatt en del som skulle gjøres, STO-manualen må gjøres ferdig og ikke minst skal ukerapportens sendes i morgen…

Så hva har jeg lært i dag da?:

• Etter regn og tåke kommer det alltid en solskinnsdag…
• Det er lurt å prøvekjøre veiene selv her nede.
• Det går faktisk an å komme seg i gjennom en veisperring, om ikke for alle alltid, så i allefall for noen…
• Unger er unger overalt i verden.
• Det er ikke ukjent at det kommer nye veier i tilknytning til et valg… selv om det sikkert er tilfeldig akkurat der vi kjørte i dag…
• Hvor det blir av alle bilvrakene på Vestbredden…
• Pommesfrites i baguetter er ikke helt tingen…

Dagen i dag.

Været er elendig her, regn og tåke, men vi overlever. Nå begynner hotellet å bli fullt og da er sentralvarmen og vi kan ha på både sentralvarmen og – våre egne varmeovner. Så nå er det varmt og godt på rommene… Ellers forstår jeg det slik at dere der hjemme også slite med været…, men som Eva sa, dere kan jo fyre inne. For øvrig har de flere ganger lovet oss SNØ her, men vi har ikke sett noe til det ennå, det er vel som med så mye annet – det er bare forsinket i en checkpoint…

På besøk i District Election Office.

Det begynner å nærme seg valgdagen – og ikke minst ankomsten for kortidsobservatørene. Så nå går det i ulike forberedelser til dette og dagen i dag har gått med til den siste gjennomgang av valglokalene, plassering og fordeling mellom de ulike LTO-teamene.

Så har det også blitt tid til litt møtevirksomhet, vi har hatt en gjennomgang med sjefen for distriktsvalgkomisjonen og fått klarhet i den del ulike ting som vi ikke hadde kontroll på og ellers nye forhold som dukker opp underveis og som må sjekkes opp. Nå er det mye fokus på stemmegivning for sikkerhetsstyrkene, det vil si politi og militære. Disse må stemme før de andre fordi de er på jobb på valgdagen og du kan bare stemme der du er registrert noe som innebærer at alle disse må reise på kryss og tvert for å få stemt. Alle fra sikkerhetstyrkene som har registert seg i som velger, har blitt registrert i et eget manntall iom at de skal stemme utenom valgdagen, Hele denne prosessen er noe som opptar mange partier da det i utgangspunktet ikke er regulert i loven og det er selvfølgelig noe som også opptar oss.

En del av valgsekretariatet.

Og så er de ulike klager som må følges opp, er de registert og hvordan følges de opp, er noe av det vi prøver å få oversikt over. Og så kommer sjefen vår, Chief Observer, på besøk på lørdag og da skal det forberedes briefing, møtevirksomhet og synfaring i teigen.

Ellers har dagen gått med til mere "STO-jobbing", en tur innom et valgkamphovedkvarter for å sjekke opp ulike saker, planlegge de neste dagene med å avtale møter, møte med NGO-organisasjoner (frivillig organisasjoner) for å høre deres syn på situasjonen og få en oversikt over deres arbeide. Tid til koordinering mellom teamene i forhold til likt og ulike, valgdagen, arbeidsoppgaver mm, har vi også fått tid til, å ja må ikke glemme den kontinuerlige oppdateringen på situasjonen – lese skriv og rapporter, nyheter mm. Sikkerhetssituasjon en her i Hebron er jo litt spesiell og selv om det ikke angår oss direkte i det daglige er det viktig å holde seg oppdatert – ting kan forandre seg fort her i Midtøsten. Så…, arbeidsledige har vi heller ikke vært i dag….

På bakeriet Haj Jafar.

Et annet viktig oppdrag, var en tur innom bakeriet – etter fadesen i Jerusalem måtte Monique og Ruba (tolken vår) drive litt voksenopplæring på et bakeri i Hebron; så nå vet jeg hva Kunafa, Baklawa og Kulaj er – og ikke minst hvordan det smaker og ser ut. Akkurat det kan være greit om jeg skal handle på egenhånd en annen gang…

Jeg ser at gassflasker også engasjerer hjemme i Egersund… Rundt omkring her går det mye i gassvarme – akkurat slike gassovner som vi har i beredskap på rådhuset Egersund om beredskapsgruppen skulle måtte jobbe når strømmen er borte. Så, Bjørn Roger, du kan jo sjekke opp for meg hvor brannfolkene har lagret gassflaskene til disse gassovnene… Jeg har nå maaaaaange ganger sagt at jeg gir en god dag i hvor de gjør av dem, bare de finner dem igjen når vi har bruk for dem. Og sånn bare for å ha sagt det – enda en gang – så tror jeg fortsatt ikke at det er god ide å bruke dem som sittekrakker for røykerne i 3 etasje… men det er nå kun mitt syn – og ikke et brannfaglig syn, regner med at brann- og røykfolkene vet hva de gjør… eller kan de fort få varmen de også – røykerne altså….Nå er det vel så sjeldent at de har tid til å røyke i 3, så noe stort problem er det vel neppe… eller??

Så hva har jeg lært i dag?:

• Forskjellen mellom Kunafa, Baklawa og Kulaj…
• Røykerne i 3 hjemme i Egersund, har fortsatt like stusselige krakker…
• Været er like elendig her som der på disse tider i året…
• Tore har klart det igjen… Ja jeg leser mailene mine…

Så var Ramallah-turen over. Det var opp kl. 0530, tuske til seg litt frokost – og… ut for å vente på bilen som selvsagt ikke kom som den skulle kl. 0600… Det var ikke helt kritisk, men bare litt. Jeg skulle være i Ramallah kl. 0830 og med kontrollposter og rushtid gjennom Jerusalem, kunne det fort bli det. Så jeg ringte til sjåføren på mobilnr. som jeg hadde fått på epost i går – og som selvfølgelig var feil, men jeg fikk da "hevn"! Jeg ringte ham som hadde gitt meg nr’et. og han sov… men måtte finne ut av hva som hadde skjedd, og etter en god halvtime+ kom bilen, og vi kom oss til Ramallah til kl. 0800.

Klar for brief…

Der var det kaffe og en liten koordinering på hva jeg og Christine Smers fra Jenin hadde på "tapetet". Etter litt mer kaffedrikking bar det opp til Chief Observeren Véronique de Keyser, som i sitt daglig liv er: "Member of the European Parliament Foreign Affairs Committee and the EP Delegation for relations with the Mashreq countries" som det heter i kortversjonen… Hun ville også ha en liten prat og ikke minst en liten oppdatering på situasjonen i både Jenin og Hebron iom at det skjer litt både her og der.

Brussel er på plass…

Så bar det ned for å ta i mot sjefen selv; EU Commissioner for External Relations and European Neighbourhood Policy, Benita Ferrero-Waldner. Hun kom med stort og fint følge som de gjerne gjør – og må gjøre – når de er på tur. Der satt vi, hele Core Team, masse fint folk fra EU hovedkvarteret og oss to LTO’er ute fra felten. Og etter at vår Chief Observer hadde redegjort litt for seg og sitt, var det LTO’ene sin tur til å gi en redegjørelse og en liten brief. Det var jo hyggelig at Core Team hadde invitert noen LTO’er sånn for å representere "Oss ute i felten", det er nemlig ikke vanlig, men som sagt svært hyggelig at de på den måten ønsket å markere at vi også er en del av teamet. Og siden verken Christine eller jeg åpenbart gjorde noen skandale, kan det være de gjør det en annen gang også…

Så fortsatte det med spørsmål og orienteringer, før hun og følget hastet avgårde til nye møter med enda finere folk enn oss, f.eks som fung. statsminister i Israel og andre, mens vi andre gikk hver til vårt. Det vil si, jeg fant meg en avis og ventet og ventet litt til på at bilen til Jerusalem skulle bli klar. Mens jeg ventet fikk jeg tjuvlånt en nettverkskabel og skjønte fort hvorfor de i Core Team kunne sende ut store mail, de har nemlig ikke analog tlf-linje… men jeg fikk da oppdatert pc’en med alle mulige oppdateringer, lastet ned epost, lest avisene på nett mm. Og jammen fikk jeg ikke snakket litt med Randi i sekretariatet også… På mobil altså…Og fikk atter en gang bekreftet at alt er i de beste hender i sekretariatet – jeg er heldig å ha slike flinke folk som kollegaer, det gjør det noe enklere å være bort med kun litt dårlig samvittighet…

Etterhvert bar det avgårde til Jerusalem, 5 stk i en knøttliten bil…, men heldigvis skulle de 3 andre ikke lengre enn til Jerusalem og sjåføren og jeg kunne fortsette med det viktigeste oppdraget på turen – handling i Jerusalem. Bestillingen var rimelig enkel; engelske aviser og fersk arabisk bakeverk… Monique hadde gjort godt forarbeide, skrevet ned hva jeg skulle ha av bakeverk og hvor bakerene lå – jeg kunne velge mellom to stk. I Ramallah fikk jeg god hjelp av 3 stk som fikk forklart sjåføren – som for øvrig snakket godt engelsk og hadde en bror i Moss – hvor jeg skulle og hva jeg skulle ha.

Men ikke vet jeg hva som gikk galt… Aviser fant vi ikke, heldigvis hadde jeg stjålet en fra Core Team så helt krise var det ikke. Senere viste det seg at vi hadde kjørt forbi to steder hvor det solgte engelske aviser, men men… så vet man det til en annen gang. Bakverket er en historie for seg… Vi fant bakeren og sjåføren viste meg hva jeg skulle ha – det var noe relativt store ovale "kringlebrød", så jeg kjøpte 6 stk – og en masse pålegg til frokosten i Hebron. Vi er alle litt lei av det nøyaktig samme frokostbordet hver eneste dag… Monique var noe overrasket da jeg kom tilbake med – nettop "kringebrød" som heter Kaki – og som er nettopp det og slett ikke kake… Så hvor i prosessen det gikk galt vet jeg ikke, men et eller annet sted skiftet bestillingen karakter… og ble rett nok noe sunnere, men….Baklawa ble det ikke fra Jerusalem…

Jammen ble det ikke Baklawa allikevel i dag. Restauranten på hotellet var stengt pga en stor konferanse med påfølgende middag – noe vi ikke var klar over, men hotellmanageren forbarmet seg over Monique og meg og spanderte festmiddag på oss – salater, ris og fårekjøtt og – Baklawa til dessert…. så nå vet jeg hvordan det ser ut og skal ikke bli lurt en gang til. Brødene er nå behørig fordelt i teamene og gode er de, så det var nok ikke så gale allikevel…

Ellers ble det også tid til en del jobbing, ankomsten til kortidsobservatørene nærmer seg – og det er mye som må være klart, ikke minst etter at vi i dag fikk melding om at de kommer en dag tidligere. Årsaken er, antagelig, at forhåndsstemmegivningen til sikkerhetsstyrkene ble flyttet med en dag – og da var det behov for dem tidligere.

Dere ser kanskje at det skjer en del her i Hebron, urolighet og slikt med israelske settlere. Det påvirker ikke oss i nevneverdig grad da det, som tidligere nevnt, er relativt geografisk avbegrenset – så bare slapp av… for det gjør vi…

Så hva har jeg lært i dag da?:

• Bilen kommer aldri når den skal…
• Sjekk alltid telefonnr til sjåføren kvelden før… og at han vet hvor han skal hente deg og NÅR -selv om det sikkert ikke hjelper… Tidspunkter for reising her nede er alltid omtrentlige – du vet aldri når du treffer på en kontrollpost eller to – og gjør du ikke det, er det jo uansett en god unnskyldning….
• Det er like mye armer og bein her som hjemme når VIP’ene kommer på besøk…
• Skal du kjøpe arabisk bakverk som du ikke aner noe om, ha navnet i STORE og TYDELIGE bokstaver både på arabisk og engelsk fra egen tolk – og ta med stort bilde også…