Hobbitbloggen

På plass i Oslo på P-hotellet. Turen gikk bra, flyet forsinket fra Frankfurt, klokken er nå seeent. Utfyllende rapport følger i morgen.

Nå er det gjort…

Innlevering til IOM vår service provider.

Utstyret er levert, petty cash regnskapet er gjort opp – og det betyr at det kun er hjemreisen igjen.

Nå har jeg endelig funnet ut av hvordan doen fungerer her på hotellet… Midt på knotten der du trykker for å pumpe ned – er det et bitte lite hull, du må holde fingeren over det for å pumpe ned!!! Hva i all verden er vitsen med det??? Ja, ja jeg har da pumpet ned i løpet av de dagene jeg har bodd her, men av og til har det blitt opptil flere forsøk…. Og når jeg slo ned dolokket, ja da – det står oppe hele tiden for jeg har ikke funnet noen lov som sier at det ikke er lov!!! – og jammen sto det ikke et oppslag om at du ikke skulle kaste dopapiret i doen…. noe sent å oppdage… Dagen er full av overraskelser…

Så fikk jeg tatt ut penger fra minibanken som faktisk ligger rett under vinduet mitt. Det krevde en del forsøk, for første gang sto solen slik at det ikke var mulig å se hva og hvor man skulle trykke, ikke virket kortet heller… så da var det bare å vente. Etterhvert forsvant solen, men minibank-trafikken økte og de har åpenbart ingen minibankkultur her, for de står omtrent oppå skulderen din!! Ikke bare en, men opptil flere… Og endel har heller ingen køkultur, de sniker som et uvær… i allefall her i området. Så jeg prøvde å vente til køen ble mindre, men det ble den aldri… så det var bare å gå på med krum rygg – slik at ingen fikk med seg alle detaljene. Selvfølgelig virket ikke det ene kortet – og heller ikke det andre, men det tredje virket. Problemet var at jeg ikke husket kodene uten videre og måtte gå ut av køen for hver gang, så det tok sin tid, men det ble litt penger på meg til slutt – og da så…

Ellers har jeg brukt dagen til å ta det med ro, pakke ferdig,utveksle bilder og ikke minst ta avskjed med alle mulige folk. Jeg begynner å få "teaken" på den derre kontinentale kyssingen, men jeg tror ikke jeg skal ta med meg den hjem… Vet ikke helt om de er klar for den varianten på rådhuset – eller i resten av Okka-by for den saks skyld… Så det er nok best å la være… og holde kyssingen til Eva…

Ellers fikk jeg stor angst her midt på dagen. Jeg skulle oppdatere min iPod med både musikk og programvare, og for en gangs skyld leste jeg brukerveiledningen FØR jeg installerte oppdateringen… ja da jeg vet at det er for feiginger…, men det er nå rart med det når du sitter her alene i en fremmed storby… Men jeg oppdaterte som sagt iPoden og det gikk greit – helt den var ferdig og ba om å bli koblet til strømnettet med den ordinære laderen… og den lå hjemme – for jeg har ladet via PC’en… Det var bare en ting å si"#&££€€€*^=)( – ingen advarsel – HØRER dere hos Appel… Det var bare å springe rundt for å finne noen som hadde en iPod, men ingen hadde før jeg traff Richard – sjefen vår – han hadde, men laderen var på hotellet, som selvfølgelig var et annet enn det som kontorene lå i.. Som iPod bruker forsto han umiddelbart problematikken, skramlet en sjåfør og la i vei for å hente laderen, og da han kom tilbake – var dagen reddet. For å reise en hel dag med en iPod i bagasjen som ikke kan brukes, er direkte stusselig…

Da jeg skulle legge inn litt ekstra musikk, oppdaget jeg forresten at strømadapteren til den eksterne harddisken jeg har med var til noe helt annet… så dere skjønner at det har ikke vært mye tid til å fikse og ordne og rydde i musikksamlingen, noe som var planen i tilfelle ledig tid… men det har det ikke vært mye av.

Kommentar er vel unødvendig…

På en liten byrunde, fikk vi for øvrig med oss en ny vri på danske-hatet, det er tydelig at dette med tegningene er noe som engasjerer her nede. Jeg tror ikke du får ekstra rabatt som dansk, ikke norsk heller for den saks skyld, i de fleste butikkene her i området…

Så nå er alt pakket ferdig, for pakking må gjøres med litt omtanke. Securityen på flyplassen kommer nok til å sjekke det meste, så det gjelder å pakke slik at det går enklest mulig. Utover kvelden fikk Hans Georg, Monique og jeg oss en bedre middag, så da er det kun bingen før det bærer avsted til flyplassen i morgen.

Siste middag med gjengen..

Så hva har jeg lært i dag da?:

• Man lærer stadig nye ting…
• Utrolig hvor mange do-varianter det finnes her i verden…
• Ta alltid en ekstra sjekk på om du har rette kablene med deg når du reiser på tur…
• Ha alltid med flere kort når du reiser på tur…
• Hvorfor pokker må folk stå oppå skulderen din ved minibanken?

LTO debrief var innholdet i dagen i dag.

Fisken var så stooor….

Her gikk vi gjennom resultatene av vår "mission" og hadde evaluering av de enkelte fasene og områdene. Dette var organisert temavis og ikke som det var planlagt i utgangspunktet der hvert LTO-område skulle ha en egen gjennomgang på 15-20 min – noe som ville ha tatt uhorvelig med tid og ikke minst ville ha vært svært kjedelig for oss som kommer til slutt, det meste ville jo da være sagt…

Vi spiste lunsj ute og ble "lurt" på prisen, nå kunne vi uten videre ha diskutert og fått ned prisen, men vi gadd rett og slett ikke – det var ikke så mye. Akkurat det er noe av det som er litt slitsomt her – du må være litt på vakt hele tiden når det gjelder "kronasj…" Det er mange som ønsker å gjøre en "quick buck" på deg.

Trussel mot Dinmark…

På veien tilbake så vi en ny vri på slagord mot Danmark, nå også kjent som Dinmark…. og fikk med oss en nytt lite hagl- og regnvær – kort, men heftig…

Deretter var det en individuell gjennomgang med LTO-Coordinatoren og en av hans deputies, dette var med den enkelte LTO. Her ga vi en mer personlig tilbakemelding og fikk samtidig en skriftlig evaluering tilbake – og heldigvis; konklusjonen er at de kan bruke meg på andre oppdrag – og da så…

Snart slutt…

Hans Georg og jeg har såvidt også fått begynt på å se på hvordan vi skal lage NORDEM-rapporten vår, her skal jo også STO’ene bidra litt med sitt, og det er jo litt av en rapport vi skal utarbeide. Det skal jo leses av mye fintfolk – håper vi da, kanskje det ikke er noen som gidder å lese den i det hele tatt? Vi får legge inn en liten "felle" og se om noen oppdager den… Nei tror nok ikke det er så populært… Den skal jo i tillegg legges ut på nettet, så man må skrive med omhu. Ja, ja dette er jo den "tunge delen", men det må jo gjøres det også. Jeg hadde jo håpet at det skulle bli tid til å jobbe med dette underveis, men det har det rett og slett ikke vært tid til.

Dagen ble avsluttet med cocktail-samling med samtlige og påfølgende middag, og det var den dagen….

Så hva har jeg lært i dag da?:

• Det er alltid rom for å bli lurt…
• Det er ikke greit å skrive slagord, når du ikke kan engelsk…
• Det skal bli godt å komme hjem…

I dag? Fortsatt turist… fortsatt rolig…. fortsatt ingen som er etter oss…

Jeg hadde sovet lenge om jeg bare hadde husket å skru av alarmen på mobilen… og skru av den andre mobilen – som selvfølgelig ringte den også – tidlig…Men det var nå ok å bare ligge og dorme, se litt på tv, lese litt nyheter på nett. Kort sagt ta livet med ro.

Kanskje er det norsk laks…

Men, alt har en ende… Det var opp og ta en laaaaaaaaaang dusj, rusle over til St Georg for å besøke Hans Georg eller var det omvendt? Kanskje det egentlig er St Hans Georg??? Vi fikk nå gjort en avtale for ettermiddagen der vi møttes i lobbyen på St Georg, han skulle forberede morgendagen og trengte litt tid foran PC’en.

Så da vandret jeg ut alene på byen – forbi alle boikott-plakatene. Den i butikken ved siden av hotellet var nå flyttet – riktignok pent og pyntelig opp i hjørnet… Men jeg vandret litt rundt i byen, fant meg en butikk som solgte engelske aviser og deretter en kafé som solgte mat og kaffe – og var der en god stund – livet er herlig dere… Det er vel kanskje litt arrogant å ikke være skikkelig turist når man først er her nede, men jeg har vært her før og sett det meste før – og det er lenge siden jeg har kunnet ta det så pass med ro – så da så…

Sjekk jordbærene…

Etter å ha svidd av noen kr, dvs først etter å ha funnet en minibank som ikke bare aksepterte kortet mitt, men også snakket et språk jeg forsto, fikk Hans Georg og jeg mobilkontakt og klarte jammen å finne hverandre også. Så da ble det mere byvandring, mere mat og mere drøs.

Etter hvert klarte vi å finne markedet i Vest Jerusalem og det var jo nok av farger og nok av folk – her som i den arabiske delen – for dette er den jødiske delen. Som Hans Georg sa da vi stoppet ved en bod og så på alt krydderet; så mye krydder og så lite brukes i restaurantmaten… Det er nå alltid kjekt å gå rundt å se på boder, utvalget og ikke minst folkene, og igjen er det dette med helhetsinntrykket. Alle lydene; roping, krangling, pruting og surret av stemmer, lukten av ferdig mat, fisk og kjøtt som definitivt ikke er ferdig, brød og kaker, krydder og grønnsaker… Det må bare oppleves.

Litt av det røde, nederst…

Nå fikk jeg også en ny melding om hjemreisen, jeg skal allikevel først til Oslo og deretter hjem. Det vil si at jeg lander i Oslo på søndag den 5 feb, overnatter der, har debrief hos NORDEM på mandagen, for så å reise hjem på ettermiddagen. Det skal bli godt å komme hjem… Hjem til familie og okka by, det skal bli kjekt.

I tillegg ringte Eva og hadde den gleden å fortelle meg at jeg hadde fått post… fra Gulating Lagmannsrett… og det betyr at jeg har fått den ære å bli oppnevnt som lagrettsmedlem dvs jurymedlem i – av alle saker – NOKAS-saken… De kan ikke gjøre det mot meg, jeg har ikke tid til det!!! Fra 20 mars til langt ut i juli!!! Sukk.. nå er det nok noen som blir glade der hjemme på rådhuset…. Dobbeltsukk… og trippelsukk… men hva kan man gjøre? Kanskje de kan gi meg fritak på grunn av for lang reisevei? Kanskje de ikke kan bruke meg? Eller kanskje det bare er en feil… kanskje de har sendt brevet til feil person eller kanskje jeg kun skal være vara? Vi får nå se…

Nå hagler det forresten, noe græveligt… ikke akkurat det jeg hadde ventet, men som all annen nedbør her, er den kortvarig, men denne var heftig…

Nå, hva har jeg så lært i dag da?:

• Skru av alle – absolutt alle – mobiltelefonene om du har tenkt å sove lenge om morgen….
• Selv blind høne finner korn – jeg fikk handlet og vi fant markedet – selv om vi ikke viste om det…
• Det meste ordner seg til slutt… – jeg får både debrief og fly hjem… så da så!
• Det hjelper ikke mye om teksten utenpå minibanken er på engelsk og teksten om å taste inn pin-kode også er på engelsk, når resten er på hebraisk… Hva tenker de egentlig på de som programmerer slike minibanker???
• Jeg som mente at en av frynsegodene med å reise hit, var at jeg slapp alt om NOKAS-saken i media, og så dette… Sukk du slipper ikke unna din skjebne…

Zzzzzzzz Aaahhhhh Suuukkkk – Livet er godt dere…

Nå har det vært lange dager med mye jobbing siden 2.januar, svært lite fritid, lange kvelder og for såvidt krevende arbeide. Nå skal vi ha LTO-debriefing på fredag og det betyr litt fritid til oss – så nå er vi turister, og det er litt herlig.

Ikke bare bare med gateskilt, når de skal være på tre språk.

Nå ja, det er fortsatt litt igjen, men det fikser vi underveis. Så tiden går med til å være turist og det er jo greit… Stå opp litt seint, spise god frokost, drikke litt kaffe, prate litt, nyte litt sol, vandre rundt i byen, se på folk og fe, tja hva mer kan man forlange? Å så fikk lagt ut bildene på galleriet fra og med 27 til i går, så nå er jeg jammen à jour der også. Telleverket virker fortsatt ikke helt, men det gjør ikke noe. Er du klar over at du kan klikke på bildet to ganger? Først en gang så det blir større – og så en gang til så det blir stor?

Noe for damene i heimen og på kontoret??? En butikk i Øst Jerusalem.

Nå ja, litt nyttig har det jo også vært i dag. Monique og jeg jobbet litt og men tok livet litt med ro også. Da hun gikk for å skrive sin sveisiske rapport, ringte jeg til Hans Georg – og vekket ham… Klokken var jo bare 1500… Ja, ja, det er ikke så ille. Han hadde vandret byen rundt på hele formiddagen og hadde nettopp lagt seg nedpå litt, men det var tid for å komme seg opp igjen. Så det ble ny byvandring, kaffe, kinesisk middag og litt suppe senere på kvelden. Og så fikk jeg kjøpt meg en liten flykabin koffert – ryggsekken er det hull i og kofferten har kun 30g før den passerer 30 kg – og overvekt… Så da er løsningen å fylle flykabinkofferten med alt det tunge og utnytte den vekten også. Jeg var innom en gullsmed og spurte om prisen på noen fine smykker, noen øredobber som så fine ut. Gullsmeden mente jeg hadde god smak, problemet var at smaken og lommeboken ikke sto helt i stil med hverandre…. de kostet ikke mer enn ca 10 000,- og det var nok litt i meste laget… tror jeg…

Hans Georg ved en av boikott-plakatene utenfor hotellet.

Dere der hjemme lurer vel på hva som skjer med alt bråket rundt Muhammed og tegningene, og trusler mot hovedsaklig Danmark, men også Norge?? Vel det er fortsatt rolig og fredelig og vi merker ikke noe til det, vi er bare turister. Vi var jo "heldige" at vi var nesten helt ferdig med oppdraget, dvs at vi, alle LTO’ene, uansett skulle reise til Jerusalem for å bo der for å skrive rapport og ha LTO-samling. Hadde dette kommet tidligere, f.eks for 3 uker siden, er det jo ikke godt å vite hvordan det ville ha gått med oppdraget, men nå ble jo aldri det noen problemstilling – så da så… Litt flaks skal man jo ha…

Det var spørsmål om å ta en tur til Klippmoskeen og Al-Aqsa moskeen i morgen, men jeg tror ikke at det var noen god ide… Nå tror jeg ikke at det ville ha vært farlig eller noe slikt, men man trenger jo heller ikke oppsøke de mest hellige stedene for å sjekke det ut, det kan jo være noe der som ikke helt ville hatt forståelsen for det….

Så hva har jeg lært i dag da?:

• Det er godt å ha litt fri også…
• Livet som turist er slett ikke å forakte…
• Det er best å spørre om prisen – før du handler… spesielt om du har "god smak"…
• Litt flaks skal man jo ha…
• Man må ikke oppsøke alt selv om man kan det…

Pakkedag… Helt etter planen.

Opp tidlig – var planen…. Opp til vanlig tid var resultatet… Så var det å få pakket alt personlig og alt EU-utstyret… og det er en del…

I tillegg skulle jo tolkene ha sine attester, men heldigvis har Claudia kontrollen på det, så da var det bare å få ryddet i de siste papirene, stappe kofferten, se om jeg ikke kunne få mine $45 som jeg betalte for mye i går og ikke minst få samlet alt det løse utstyret i en svart søppelsekk – for det er en del av det…

Nå var jeg åpenbart mere lur enn jeg selv var klar over da jeg da jeg betalte seeeent i går kveld… For ingenting var klart i resepsjonen og han som var der hadde ikke kontrollen, men etter en del "armer og bein", fikk de skramlet nattevakten og da ble det etterhvert orden på saken, selv om det tok sin tid og selv om enkelte nok brukte mer tid i resepsjonen enn de hadde tenkt seg fikk alle betalt…

Full fotografering…

Så var det tid for avskjed i alle retninger, bilder og ikke minst pakking i bilene, for heldigvis var det to. Det kom nemlig en ekstra fordi de hadde kommet for å betale tolkene og sjåførene også, hadde de ikke gjort det, hadde vi nok sletet noe mer… for seks stykker med massssssssse bagasje er ikke bare bare i en Caravell med bare litt bagasjeplass, men alt går…

Kanskje kaffen snart ble kald…

Da vi hadde en kort liten stopp på Hebron Glass og Ceramikk kjørte det forbi 5-7 politibiler med sirener, blålys og høy fart – nå ja tenkte vi – kanskje det er en demonstrasjon i Hal Houl – for det var det i går, men da vi kjørte videre så vi hele gjengen på bensinstasjonen 1 km lengre ned i gaten…

Vi kom oss til Jerusalem og fikk fordelt oss på våre hoteller, for vi bor på ulike hoteller nå – St. Georg er ikke helt i skuddet her hos oss… Dyrt og slitt, og ikke spesielt hyggelig, ok men dog allikevel….

Fred og ro…

Monique og jeg bor på Chrismas Hotel og rett etter innsjekk skar vi rett ned i hagen og fikk oss en kaffe i solen – herlig å slappe av etter alt stresset både i går og i dag…

Og så fikk jeg en SMS fra Hans Georg, på engelsk… det er åpenbart på tide å komme seg hjem, for jeg merker det samme selv når jeg snakker med Henning som jo er fra Danmark… og jeg har jo bodd en del år i Danmark…

Vel Hans Georg og jeg fikk spist middag, og til en forandring var vi i Vest-Jerusalem, ikke noe politisk og ikke noe sikkerhetsmessig, men kun et ønske om litt forandring iom at Øst-Jerusalem er besøkt rimelig mye og Vest-Jerusalem ikke i det hele tatt… Iom at Hans Georg, Leopolder fra kommunalavdelingen i kommunaldepartementet for de som ikke kjenner ham, ikke har gått mer en kanskje en kilometer de siste ukene og har fått servert middag opptil 3-4 ganger om dagen i Jenin, ble vi enige om å gå en hel del. Så vi gikk på lykke og fromme, tok oss en tur gjennom det ortodokse jødiske kvarteret og endte opp med å ta en taxi da vi ble lei av å gå på lykke og fromme.

På bytur…

Så vi vandret rundt og kikket på folk og butikker, vi var begge enige om at at det var noe uvant å se alle damene – med hår og hud… det har vi ikke sett mye av de siste ukene… Noen vrikket faktisk litt ekstra til ære for oss – tror vi da… Det må nok være for Hans Georg, har er noen år yngre og har ikke grått hår…

Som vanlig var Hans Georg et oppkomme av gode historier, han skulle jammen hatt sin egen blogg… Høydaren var da han fortalt om da de trodde de hadde fått en internett-regning på 45 000 Nkr fordi pc’en sto på hele tiden og de ikke brukte funksjonen Disconnect… Nå viste det seg at det ikke var den prisen pr min som de først fikk opplyst og trodde frem til ut på neste dag, det ble bare 1500 og det var innefor rimelighetens grenser… Men det var nok en liten lærepenge… Alt er jo ok når du kan det…

Så det ble middag på et sted der de hadde sikkerhetsvakt i døren og der vi fikk spørsmål om vi ville gå på Meat or Milk siden… Nå er vi vant til spørsmål om Røyk eller Ikke-Røyk, men dette har jeg ikke fått før, nå var det noe kosher og der er det noe spesielt med melk – har ikke helt kontrollen på hva – ennå… Vi trodde ikke at vi helt fikk med oss spørsmålet da vi kom, men skjønte at det virkelig var var Meat or Milk da vi skulle ha en Cappuchino og fikk til svar at de ikke hadde melk – istedenfor fikk jeg traktekaffe – traktet direkte i koppen med en trakt på toppen av koppen. De serverer nok ikke mye traktekaffe der… Og jammen gikk vi ikke en masse opp og ned en masse gater og så på en masse folk, fikk oss en steindyr kaffe i en trendy cafe, og gikk jammen tilbake igjen. Og når den lamme hjelper den blinde, så klarer man det meste – så vi fant tilbake til hotellet.

Så hva har jeg lært i dag da?:

• Det er lurt å betale i tide… og spesielt når du har kompliserte regninger…
• Det er ikke alltid det er krise selv om det brukes blålys…
• Livet er herlig dere, når man kan sette seg i solen i hagen i godt selskap i slapp av humør…
• Meat or melk, var en ny vri…
• Trådløst nettverk virker bedre på pc’en når du skrur på knappen for det…
• Trådløst bredbånd er herlig dere… en takk til Justisdepartementet i Jerusalem for deres velvillige samarbeide…
• Du skal ikke tro alt du hører i pressen – for vårt vedkommende er det fortsatt fredelig og rolig.

Siste arbeidsdag i Hebron – for denne gang…

Ibrahimi-moskeen og den jødiske synagogen – inngangen til venstre.

Nå er det siste mulighet til å gjøre alt du skulle ha gjort og som Core Team ønsker å få gjort – så dagen har vært hektisk.

Å ja så hadde vi Al-Aqsa Brigadene og tegningene av profeten… Og at alle skandinaver skulle forlate Vestbredden innen 48 timer. Hmm…., hvordan viste de at vi skulle reise uansett i morgen?? Nå har vi ikke merket noe til dette, selv om det var en liten demonstrasjon angående dette i Hebron også, utenfor TIPH, men den var liten og ikke rettet mot personer, men mot Danmark og Norge som land og jeg mister ikke akkurat nattesøvnen av dette.

Nå var jeg i utgangspunktet ganske misunnelig på Hans Georg som hadde opplevd litt "aksjon" og blitt truet av den samme gjengen, men nå kan jeg også si at jeg har opplevd litt "aksjon"… Du vet når folk spør om du opplevde noe dramatisk og/eller farlig, gjør det seg jo litt mer å si ; Jo da, vi ble jo truet av Al-Aqsa Brigadene og de evakuerte jo folk i Gaza, men vi hadde en jobb å gjøre så vi kunne ikke reise. Tøft ja, men du vet: A man has got to to what a man has got to do…" Alternativet er jo å si at; "Jo da jeg opplevde noe dramatisk da jeg ble skadet, men jeg har ikke lyst til å snakke om det. Det var tøft, men det gikk." Så trenger man jo ikke å si at det kun var en sprekk i toalettsetet på påfølgende klyp… Men heldigvis slipper jeg nå å bruke den versjonen, Al-Aqsa Brigade-versjonen gjør seg jo bedre, ikke sant? Men, som sagt, bekymret er jeg ikke, jeg stoler på at Hans Georg oppe i Jenin fortsatt er like gode venner med Al-Aqsa Brigadene og at han legger inn et godt ord for oss nordmenn…

En stille stund inne i moskeen.

Så hva gjorde vi i dag? Vel vi hadde flere intervjuer angående den politiske situasjonen og utviklingen videre her i området. Denne informasjonen skal jo også bearbeides og ikke minst har vi jobbet med å få svar på enkelte ting som Core Team har bedt om. Et av intervjuene vi hadde gjorde inntrykk da vedkommende ikke ble valgt, men satt rimelig ribbet tilbake – fortsatt noe sjokkskadet. Lokalet vi var i, var det samme som vi var i en gang tidligere og jeg skal si at det var to forskjellige lokaler – hadde jeg ikke kjent igjen inngangspartiet, ville jeg ikke ha trodd at det var samme lokalet. Alt var borte, både folk, utstyr og veggpynt, men slik er det vel her. Det er vel tøft å delta i politikken overalt i verden…

Inne i den jødiske synagogen.

Å jo, jeg får ikke glemme at vi omsider klarte å komme oss inn i Ibrahimi-moskeen og den jødiske synagogedelen. Vi har jo prøvd en del ganger, og i dag prøvde vi hele tre ganger, men jammen ber de ikke hele tiden i den moskeen – ingen hensyn til nysgjerrige turister – for de har ikke adgang når de ber. For å komme inn til området, må vi vise pass og svare på om vi er kristen – vi så vel slik ut, hvor vi var fra x antall ganger, gå gjennom fire metalldektorere og med alt vi har i lommen, mobiltelefoner mm, er det en del som skal tømmes. Etter et av avslagene gikk vi tilbake til bilen før vi kom på at vi jo kunne gå til synagogen, og da var det på’n igjen…. Men vi kom oss nå inn i begge ender til slutt, og det var jo greit å se det på innsiden også. Moskeen var flott på innsiden, mens den jødiske delen var rimelig amputert iom at de ikke har fått mer enn noe småtteri på kortsiden – blir det vel. Men, men det er ikke enkelt når noe er nesten like hellig for både muslimer og jøder… Det gir, la oss si det slik, utfordringer… Og det er svært mye sikkerhet der, og det er jo kanskje ikke så rart – de hadde jo en massakre i 1994 da en jødisk settler drepte 29 muslimer under bønn inne i moskeen, du ser fortsatt merkene etter skuddene…

Så spanderte hotellet pizza på oss og vi spiste sammen med manageren og det var jo hyggelig, vi har jo bodd på hotellet nesten en hel måned og da blir du jo litt kjent med folk – selv på et hotell..

Det er mulig å se mellom – såvidt…

I tillegg fikk vi mer eller mindre avsluttet rapporten til Core Team og i tillegg pakket litt også. Vi skal reise i morgen kl. 1100 og det gir oss jo ikke akkurat tiden av veien for å pakke, ta avskjed mm. Jeg skal nå allefall være lur og gå ned og sjekker ut – dvs betaler alt på hotellet nå i "natt". Erfaringsmessig er det ham på natt som har kontrollen på betalingssystemet her på hotellet, og erfaringsmessig tar det tid…

Så hva har jeg lært i dag da?:

• Siste arbeidsdagen er alltid stressende, her som der…
• Al Aqsa Brigadene? Hvor? Hvem? Hva? Nei, ikke oss vi er jo nordmenn og alle liker jo oss.
• Tolken vår har ikke kontroll på bønnetidene… selv om hun hardnakket hevder at hun er troende muslim, men etter i dag har vi våre tvil…
• Politikk kan være beinhardt, og er nok noe mere beinhardt her enn hjemme…
• Noen har flere utfordringer enn andre…
• Det kommer alltid gjøremål som kanskje kunne ha kommet tidligere…
• Det er lurt å betale hotellet når nattevakten er på plass iom at det er han som kan det er der. Særlig når du skal ha en regning for hotellet til NORDEM, en for internett for EU, en for internett for meg selv – som må trekkes fra den for EU og en for mat mm for meg selv. Det gikk, men det tok tid, og jeg oppdaget at de hadde tatt betaling for en natt to ganger, men det ordner seg i morgen…

Ja nå sitter jeg og skriver på min del av LTO Final Report. Den skal være ferdig og målet er at den skal leveres når vi ankommer Jerusalem den 31, en dag før planlagt. Så det er bare å hive seg rundt… Vi rekker selvfølgelig ikke å bli ferdige før vi reiser til Jerusalem, men man må jo ha et må. Hvis man ikke vet hvor man skal, er det vanskelig å komme dit…

På besøk i Dura.

Vi har ellers brukt dagen til intervjuer med et par nå nyvalgte parlaments medlemmer av den palestinske lovgivende forsamlingen. De er alle fra Change and Reform, også kjent som Hamas. De vant alle 9 plassene for Hebron Distrikt, og som den observante leser kanskje har fått med seg, har valget medført opptil flere hevede øyenbryn både her og der – og enkelte steder til dels også litt "armer og bein", men alt er rolig her i distriktet. Enkelte deler av pressen har faktisk en tendens til å overdrive noe, helt sant altså… Et sted, utenfor vårt distrikt, fikk vi tilbakemelding om at det ved en mindre hendelse var flere pressefolk enn demonstranter, og akkurat da skjedde det ikke så mye andre steder og rapportene bar da også preg av det for skal du levere dramatiske tv-bilder så må du jo det…, men som sagt – her er alt rolig og fredelig.

Et besøk hos DEO (valgkommisjonen) for å få ut mere valgresultater, samt gjennomgå innkomne klager ble det også tid til. Vi hadde også planlagt intervjuer med kandidater som ikke ble valgt og andre, men vi rakk ikke alt i dag – og det er faktisk ikke bare vi som er opptatt – merkelig nok…, så vi får fortsette i morgen. Det blir hektisk, for tiden begynner å renne ut… så det er som sagt bare å skrive så det koster og kun ta pause for at tastaturet ikke skal smelte..

For vi holder fortsatt på å prøve å analyse valgresultatet i vårt distrikt, så vi blir ikke arbeidsledig med det første.

Jeg har forstått at reisebrevet mitt har stått på trykk i Dalane Tidende og jeg får bare håpe at ikke "Komma-politiet" kommer og tar meg, men jeg mener nå at jeg er ærlig og oppriktig når jeg sier at man kan ha dyp empati for vanlige folk som lever i en vanskelig situasjon og som ikke har noe valg – de er her og må fortsatt være her. Og akkurat det mener jeg faktisk er mulig uten å ta stilling til den politiske dimensjonen ved konflikten. Slike vanskelige dilemmaer er noe man som gammel sosialarbeider er vant til, vanskelig? Ja det er det, men nødvendig er det også. De sier at i en hver krig eller konflikt er sannheten det første offer, men jeg vil nå legge til at den andre offeret i så fall er sivilbefolkningen på begge sider – både de som blir direkte berørt og ikke minste de som blir indirekte berørt gjennom 1000 ulike deler av konflikten. Vel, vel det var nå det filosofiske hjørnet.

Offentlig velgerinfo.

Nå har jeg sett de første som har begynt arbeidet med å fjerne plakater her i Hebron, de blir nok ikke ferdig med det første… for det er flere valgplakater her enn sandlopper i Sahara…

Kan brukes til så mangt…

Så hva her jeg lært i dag da?:

• Det er ikke bare vi som har det travelt? Utrolig nok… jeg som trodde at vi var verdens navle…
• Du skal ikke tro alt du ser og hører i media. Det hender faktisk enkelte ganger at de overdriver litt, men som oftest bare bitte litt… Ha, du tror kanskje også på julenissen og påskeharen???
• Det er faktisk både interessant og spennende å være midt opp i nyhetene.
• Det er jammen godt man ikke er dårlig i magen når man hoster som bare det…
• Det er utrolig hva folk bruker tiden til, eller hva??? Jeg var innom statistikken for Hobbiten i dag, og har dere ikke annet å gjøre der hjemme????

Årets souvenir… Desverre for tung å ta med…

Det er rart med det, det er alltid noe å se på i Jerualem. Før vi reiste tilbake fra Jersulalem kl. 1400 fikk vi vandret litt rundt i byen og selv om vi alle tre, Monique og Peter (også fra Sveits) og meg alle hadde vært i gamlebyen både en, to og tre ganger, er det alltid noe å se på der. Skal si de selgerne prøver absolutt alle knep i boken + et par til… Men det ble lite salg på dem, og helt uten å bli dratt,lurt og/eller sjanghaiet inn i butikken, fikk jeg da kjøpt meg et fint fotografi – garantert til en altfor høy pris, men men det får nå så være…

Denne karen hadde gjort det før…

Så bar det tilbake til Hebron og – jobbing fra ankomst til sent på kveld med forberedelser til møter med kandidater og partier mm i morgen, analyse av valgresultatetene fra Hebron, litt rapportskriving og noe eposter til Core Team, før det bar til sengs – fortsatt på høyre side…. Vi har for øvrig sluppet nesten opp for Petty Cash som er det vi bruker til å betale alt mulig småtteri med, som f.eks internet, telefonkort, mm, og det er jo kritisk for vi skal betale for et møterom på hotellet og ingen av teamene har nok penger til det, $å da var det bare en ting $om måtte gjøre$; $ende en epo$t og be om mere $$$.

Var det alt? Jammen var det ikke det. Dagen forsvant bare, men selv om vi var på tur, ble det jammen et fullt dagsverk allikevell…

Så hva har jeg lært i dag da?:

• Jan Simonsen har venner og kjente i gamlebyen i Jerusalem – iallefall er det noen som hevder det…
• Selgerne der er nok i særklasse når det gjelder å prøve å lure turister… men de lurer ikke så lett en gammel rev som har blitt lurt før…
• Dagene bare flyr avgårde her…
• Alle hundene i Hebron har fest i nabolaget vårt – og noen ulver også… Jeg skulle ha tatt med meg hagla…

Dagen i dag ble nok ikke så enkel som jeg trodde den skulle bli. Vi hadde planlagt å reise til Jerusalem på STO-briefing- og avslutning, men avreise fra Hebron kl. 0900. Men da morgenen kom måtte jeg pent be om at dette ble kansellert da formen ikke var topp – for å si det pent. Nå er det rimelig greit da det kun surkler i brystet om jeg lå på maven, ryggen eller venstre side, men høyre side gikk bra – og da skal man jo ikke klage…

Monique forbarmet seg over meg og vi kansellerte turen, hun begynte å jobbe – og jeg? – Jo jeg la meg nedpå – høyre siden vel og merke… og som Eva – og nå også Hans Georg nok ville ha sagt; jeg "dro på vedhogst" – vel og merke hvis de da er troverdige på det området…

Det var nok det som skulle til, for jeg kviknet betraktelig til utover dagen, og mens jeg lå og tok livet med ro hele dagen – en noe uvant følelse vil jeg nok si – fikset Monique både transport og hotell i Jerusalem, og vi kom oss avgårde kl. 1600.

Men før den tid hadde jeg våknet av opptil flere tekst-meldinger som tikket inn. Jeg forsto ikke helt hvorfor vi fikk sikkerhetsoppdateringer i dag på tekst-meldinger, spesielt siden de ikke virket helt oppdaterte – og jo da, de var oppdaterte PÅ VALGDAGEN!!! Men de kom altså først frem i dag – to dager etterpå, ja ja – det er mange ulike ting som tar tid her nede – jeg venter for øvrig fortsatt på BBC og nytt dosete… Jeg har nå fulgt Evas råd – som hun lærte da hun jobbet i helsetjenesten i kommunesektoren, for der måtte de også vente på nye doseter… og det fungerer både bra og smertefritt – foreløpig…

Muren som Israel bygger.

Vi brukte egen bil til Bethlehem og ble der hentet av en utrolig hyggelig og presis sjåfør fra vår service provider, han er alltid tidlig ute – og det er det slett ikke alle som er, og er også en av de som berger ryktet deres…. Vi kunne ikke ta vår egen bil til Jerusalem på grunn av restriksjoner på både sjåfør, tolk og bil, men dette gikk jo bra det også. Og så fikk vi oss en liten sight-seeing med "ny-bilen" da det var laaaaang kø på den check-pointen vi skulle i gjennom – og da brukte vi heller tiden til å kjøre til en annen check-point – som lå på en helt annen kant av Jerusalem, men som ikke hadde den køen – og som også lå på en kant av byen vi ikke hadde vært på før. Ved den første check-pointen var vi ved den berømmelige eller beryktede muren – alt etter hvor du står i denne konflikten – og jeg må jo si at det er ikke fritt for at den gjør inntrykk…

Full stopp…

Så bar det til hotellet, Hotel Chrismas, jo da julehotellet, men det var ikke mye jul der, men et rimelig og hyggelig hotell var det. Billigere, bedre, ikke så slitt og mye hyggeligere enn St. Georg, og da det i tillegg hadde trådløst bredbånd på rommet, ja da skal man ikke klage… Det eneste som var synd var at jeg ikke fikk brukt det noe særlig, men jeg fikk da oppdatert pc’en på alle bauger og kanter – akkurat det er litt vanskelig med en 28.8 analog tlf.linje.

Så bar det avgårde til St. George og STO-opplegg mm.

Jeg er nok ikke den første – og blir nok heller ikke den siste som "må" ha et skrytebilde…

Vi fikk også tatt oss en tur på The American Colony Hotel, der de har en svært så hyggelig bar i kjelleren der du også kan få deg mat. Og bonusen over alle bonuser… ja den er at det er røykfritt der, man glemmer helt hvordan akkurat det er. Takk Dagfinn (Høybråten altså…). Her var i tillegg til en del STOere og LTOere, også reportere fra NRK og TV2. Jeg fikk snakket litt med NRK-teamet da de hadde vært i Hebron, og fikk selvfølgelig tatt et skrytebilde med av Odd Carsten Tveit. Det er jo litt artig med ham. Han er en utrolig god journalist og jeg har mang en gang gledet meg over hans radioreportasjer fra Midtøsten – og på en måte har han fulgt meg litt siden jeg hadde stor glede av hans bok om invasjonen i Libanon iom jeg var der, og nå fikk jeg boken hans om Oslo-prosessen av min kjære søster i bursdagsgave nå nyttårsaften – dvs jeg fikk den noe før, men fikk ikke lest den før jeg reiste. Det var rett og slett ikke tid nok og boken var for tung til å ha med – jeg hadde jo bare 30g å gå på før jeg fikk overvekt… Og det var jo dumt, jeg kunne jo godt ha tenkt meg å hatt den signert, men men det får bli en annen gang.

Hvem vet, kanskje han en gang kommer til Egersund – du vet jo aldri hva som skjer der? Kanskje blir politikken i Dalane blir slik at NRK kanskje har bruk for en reporter med krigserfaring fra Midtøsten i vårt distrikt?? Hmmm, tror nok ikke det… Det ser ut til at den regjeringen har lagt debatten om kommunesammenslåing på is for denne gang, så jeg får nok også legge signeringen på is…

Så etter en svært så hyggelig kveld med beinharde LTO-diskusjoner i en god tone, et glass rødvin og to drinker – de første på laaaaang tid – var det juletid… Og ut på kvelden kom jeg jammen på at jeg hadde glemt å spise i dag, men det var jo lett å ordne der…

Så hva har jeg lært i dag da?:

• Det er kjedelig å være syk i Hebron.
• Det kunne alltid ha vært verre… Det kunne f.eks også ha surklet om jeg lå på høyre side.
• Muren gjør inntrykk…
• Jeg tror jeg vil ha mer juletid – dvs når vi skal tilbake til Jerusalem…
• Jeg trenger et større reisebudsjett… jeg vil også bo på The American Colony Hotel…
• Jeg skulle ha tatt med meg boken om Oslo-prossessen, det blir nok ikke krig og/eller uroligheter med det første i Eigersund…
• Hvordan pokker er det mulig å glemme å spise?? Og så meg da???
• The American Colony Hotel kan ikke lage Caipirine – Den lages ikke utvannet med sitron!!!!