Hobbitbloggen

Med hensyn til varme, er alt som det pleier, og ellers er alt bare bra.

Vi begynte dagen med en tur innom hovedkvarteret da det var tid for å levere statusrapport for pengeregnskapet. Vi får nemlig penger for å betale tolk og sjåfør, drivstoff, kontormateriell med mer. Så i dag gjorde vi opp regnskapet og begynte på en ny runde, og alt var ok. Iom at vi var innom Sheraton fikk jeg benyttet anledningen til å sjekke epost, samt å sende reisebrevet for lørdag og søndag. I tillegg måtte vi levere vår printer da den absolutt ikke ville det vi ville, og ”the computer guy” klødde seg svært så godt i bakhodet og ba oss komme tilbake i morgen, ja ja – det er åpenbart dårlig miljø for datamateriell i leiligheten vår…

Så tok vi turen til Marneuli distriktet der vi var på besøk hos politi, partier og DEC’en for å spørre om likt og ulikt, følge opp ting og tang, samt avklare uklarheter. I tillegg fant vi et sted som korttidsobservatøreren kunne fakse sine rapporter fra, men noe skikkelig spisested fant vi ikke – og det i en by med ca 60 000 innbyggere… men minst 5-6 brudekjolebutikker var lett tilgjengelig i hovedgaten… Så av det kan vi slutte at de har ofte bryllup, og derfor trenger de ikke restauranter og kafeer iom at det får det de trenger på alle bryllupene…

Vi måtte også ut for å rekognosere i vårt AoR – Area of Responsibility – ansvarsområde. Dette for å finne landsbyer som har valglokaler, sjekke ut hvor lang tid det tar mellom de ulike landsbyene fordi antall kilometer ikke alltid sier noe om hvor lang tid det tar – det skal være sikkert og visst. Vi var helt nede ved grensen til Armenia og var innom to ulike landsbyer – begge for øvrig med samme navn (!). De siste stykkene, etter at vi tok av fra hovedveien var ikke spesielt bra – om vi kan kalle det vei – kanskje dårlig traktorsti eller noe slikt ville være mer passende, og det illustrerer jo behovet for rekognosering og ikke bare planlegge ut i fra kartet. Vi ble nok dagens snakkis der, det ble etter hvert en del nysgjerrige folk (kun gutter og menn i dette muslimske område) som lurte på hva vi skulle der. Her snakker for øvrig alle azerdjabansk eller armensk og ikke georgisk i det hele tatt, men russisk går bra med den noe eldre generasjonen.

På veien tilbake, hadde vi tenkt å prøve ut en annen vei fra Marneuli, men fant relativt fort ut at etter å ha brukt laaaang tid på et koooort stykke mer eller mindre inne i byen, at det ikke var noe fremtidsrettet prosjekt. Vi snakket med noen lokale og fikk høre at vi måtte regne med minst to timer på 12 kilometer, og da hadde vi jo for så vidt fått avklart det vi ønsket. Vi tok den vanlig veien tilbake til Tbilisi…

Vi var sent tilbake i Tbilisi etter minst en brå unnamanøver (Kuba er en god og våken sjåfør…) og hoppet av i sentrum for å spise julemiddag, som er lik alle andre middager her. Ikke mye ribbe eller pinnekjøtt her nei… I morgen er det gresk jul og den skal ”feires” på samme måte… ut på langtur, men da til et annet distrikt.

Kort sagt, en noe utradisjonell og uvanlig julekveld, men så er det jo ikke jul her før 7. januar…

Igjen ha en riktig god jul der hjemme.
Så hva har jeg lært i dag da?

• Det må da være et marked for en god restaurant her og der, eller hva?
• Veiene her kunne godt ha trengt både en og to veimilliarder…, men så har de jo ikke bompenger heller her – og som kjent får du ikke noen veiprosjekter uten det, eller hva???
• Veiene i Dalane er relativt sett ikke så dårlige…
• Det hjelper svært så godt å finne en restaurant der ikke bare menyen er på engelsk, men hvor de også kan forklare på engelsk hva de direkte oversatt navnene på de ulike rettene betyr. F.eks så sier ikke ”kuchmachi” oss ikke så veldig mye. Det er for øvrig hjerte, lunge og mage på et eller annet dyr, en annen variant som jeg ikke husker navnet på, er hjerne på spidd – også det fra et eller annet dyr… Kucmachi derimot gir i det minste assosiasjoner til kumage…og da lyser det røde varseltrekanter og ringer alarmklokker…
• Jul er nå ikke helt det samme utenlands…

Tror du vannet var av i dag også? Ja da…

Tror du varmen var av i dag også? Ja da…

Tror du det gikk greit med en dusj? Ja da…

Så hva er da problemet? På grunn av tidligere nevnte ladeproblemer med barbermaskinen tenkte jeg at jeg skulle bruke barberhøvel i dag, og hadde tenkt å gjøre det i dusjen for vannet var godt og varmt. Men hvor lenge var Adam i paradisen og jeg i den varme dusjen? På den lille tiden det tok å hente høvel og speil, hadde vannet ikke bare blitt kaldt, men iskaldt… Det gikk fort gitt…og det oppdaget jeg da jeg gikk inn under dusjstrålen… et kort øyeblikk… tro meg et meget kort øyeblikk….Heldigvis hadde jeg gjort unna vaskingen!!!

Søndag er jo hviledag og det har det delvis vært for oss også. Vi sto sent opp og etter å ha lest litt lovverk, gikk vi en tur ned til sentrum. Der hadde vi oss en kopp kaffe som, la oss si det sånn – kunne ha vært bedre for å si det pent, og så ble vi hentet av Levan – for nå skulle vi på tur… Levan er han som har forbarmet seg over oss og gitt oss litt råd og veiledning på spisesteder her i Tbilisi.

I en Jeep Cherokee ventet 3 av vennene hans, og det ga 4 i baksetet. Heldigvis var hun som allerede satt bak relativt liten og heldigvis har jeg blitt noget tynnere det siste året, ellers hadde det blitt en laaang tur. Turen gikk til Sighnaghi som er en gammel landby som ligger på en topp og som nylig er blitt restaurert. Den er kjent for sine fine gamle bygninger, sin bymur, beliggenhet og utsikten over Alszani-dalen med snødekte Kaukasus-fjellene som bakteppe. Den ligner faktisk litt på en gammel italiensk landsby som klorer seg fast øverst på en topp.

På veien var vi innom Bodbe klosteret der St. Nino er begravet. Hun er årsaken til at svært mange jenter heter Nino her i Georgia og var den som kristnet Georgia i det 3 århundre. Kirken som er fra det 8. århundre er med sine gamle fresker en spesiell opplevelse. Og ellers kan min kjære kone bare begynne å tenke på hvor vi skal plassere både St. Nino og St. Georg…

I Sighnaghi spiste vi på en restaurant som lå i tilknytning til bymuren og hadde en fantastisk utsikt. Det var fullt da vi kom og vi hadde da tenkt å finne noe annet, men de åpnet da et rom for oss i etasjen under, og satte inn en varmeovn og fyrte i peisen, uten at det for øvrig hjalp så fryktelig mye… rommet var av stein og det tar jo som kjent litt tid å få varmet opp et slikt rom. Men om det ikke var varmt, så var det jo heller ikke iskaldt, kun litt kjølig… Maten var tradisjonell georgisk mat, salat, ost, brød, kjøtt, osv osv, og den var absolutt velsmakende.

Turen frem og tilbake tok en god halvannen time begge veier og gikk bokstavelig talt i 110… Etter hvert oppdaget jeg at grunnen til at det ”gikk så fort” var at speedometeret viste miles og ikke km i timen… Og akkurat det forklarte jo en del… etter at jeg oppdaget det konsentrerte jeg meg mer om utsikten enn om speedometeret… Kjøringen var ellers på tradisjonell georgisk vis, bilen snodde seg bokstavelig fremover og hadde heldigvis en fabelaktig god akselrasjon – noe som stadig kom godt med…

Vel tilbake i Tbilisi, ville Tania innom en utendørskonsert nede i sentrum med Sharkira (som er en stor pop-stjerne for de som ikke vet det…). Da vi nærmet oss området begynte trafikken å tetne til, men hva gjør du når trafikken står, mens det er ledig i motsatt filer – jo da du bare legger deg ut og kjører fritt frem over. At bilen ikke fikk en eneste bulk på dette strekket kan ene og alene skylles at sjåføren helt klart hadde kjørt i Tbilisi-trafikken mer enn en gang tidligere, rett og slett imponerende slim-slam-kjøring var det…

Så hoppet vi av og gikk ned på Shakira- konserten – og som jeg hadde prøvd å fortelle Tania, så var i hverfall jeg 30 år for sent ut til å gå på dette… og jeg trodde slett ikke noe på at Thea og Rebecca ville bli imponert av akkurat denne opplevelsen. I alle fall fikk Tania både sett og hørt Shakira selv om det var laaaaangt frem til scenen der hun sto… Det som for øvrig imponerte mest med Shakira var da hun tok sin største hit (?) hoftevrikkende ikledd en bikini-topp og et palettskjørt og ellers ikke noe. Grunnen til at det var imponerende var dette som sagt var en utendøsrscene og at vi andre frøs godt i den kalde vinden rett ved elven ¬– det ble for øvrig med et nummer i det antrekket…. Vi fikk med oss et par nummer før jeg klarte å overbevise Tania om at nok var nok, og da vendt vi (endelig) snuten hjemover. Og så var den dagen over.

Nå er det snart juleaften, faktisk i morgen og det blir jo litt rart å sitte her uten familen. Hva vi skal gjøre i morgen? Tja jobbe og spise et eller annet sted som vanlig, det er lite julestemning her. Tania som er fra Hellas feirer for øvrig ikke 24, men 25 og georgierne feirer først den 7. januar – og da blir det jo litt vanskelig å få til en skikkelig feiring midt opp i alt sammen. Men nede i sentrum begynner det å bli godt med julestemning Her driver de på med å pynte med lys på hver eneste bygning, statue – og det både sent og tidlig. Faktisk begynner det å bli ganske fint, her er det virkelig noen tips til både kommunen og for julebyen…

Ellers savner jeg jo familien i disse juletider og det mer enn normalt så det kommer nok til å gå noen tanker hjem til Egebakken i løpet av morgendagen… og det mer enn en gang… Men men, sånn er det med den saken…

Jeg vil ellers benytte anledningen til å ønske dere alle en riktig god jul.

Så hva har jeg lært i dag da?
•    Vannet blir ikke kaldere og kaldere, men iskaldt lynkjapt…
•    Godt at man har redusert livvidden noe det siste året…
•    Miles i timen er mye fortere enn kilometer i timen…
•    Nå må vi få kjøpt oss en mopp og vaskeklut, i dag snublet jeg i en hybelkanin på størrelse med en fotball – og det er vel et tydelig signal…
•    Vinduer, dører og andre sprekker sørger for god lufting her, en runde med isolasjonstape med mer, ville ha gjort underverker.

Var vannet kaldt i dag også? Ja.

Var varmen i stua gått ut i dag også? Ja.

Så alt er som det pleier på ”morrakvisten”…

I dag skulle vi ha intervjuer og LTO-møte, så vi begynte nok dagen litt senere enn vi pleier da både tolk og sjåfør har fått fri, vi sto ikke opp før rundt 0900, og det var ikke av veien.

Det to intervjurundene gikk greit, så nå ser det ut som vi har nok tolker og da er det bare sjåfører igjen å rekruttere. Vi vet fortsatt ikke hvor mange STO-team vi får, men vi må jo også ha noen i reserve i tilfelle sykdom, fravær med mer. Sjåfører har vi også begynt å få napp på, fikk akkurat en sms fra en av studentene som hadde en slekting som ville være sjåfør, hmm klokken er jo midnatt, men men. Vet ikke om jeg nevnte det her tidligere, men ved forrige intervjurunde fikk jeg jo en sms kl. 0200, og det er ikke fritt for at jeg bannet noe da jeg våknet midt på natten og så at det var fra en student som synes det var hyggelig at hun skulle få kom på intervju… Det får da være måte på å være ivrig i rekrutteringsprosessen tenkte jeg da og for å være ærlig litt &¤%&#%&%# i tillegg, Å sende en sms midt på natten, var jo ikke akkurat noe pluss i boken når man kan velge blant mange…. men så viste det seg at meldingen var sendt tidlig på kvelden og ble først levert kl 0200. Ja ja så da har hun en sjanse allikevel…

Etter intervjurunden var det en liten kikk på byen etter en butikk som selger Philips barbermaskiner. Nå har det seg slik at jeg relativt nylig har kjøpt ny barbermaskin, en slik fancy en med innebygd fuktighetskrem for min sarte ansiktshud… Den er det to problemer med; det ene er at kremen blir noget tungtflytende på vårt kalde bad, akkurat det går det jo ann å leve med. Det andre problemet er dog noget mer problematisk; maskinen er nemlig oppladbar, og hvis noen nå tror at jeg har glemt ladekabelen er det helt feil… for den er med. Problemet er bare at jeg må ha en vugge som både ladekabelen og barbermaskinen begge skal stå i – og den er hjemme på badet på Egebakken. Nå har jeg sett en slik maskin her i Tbilisi, så enten får jeg få ladet det opp i butikken eller så får jeg kanskje få kjøpt en vugge. Man kan ikke huske alt av ledinger og dippe-dutter…

LTO-møtet gikk greit, mye informasjon både fra de ulike teamene og fra Core Teamet – og ikke minste fikk vi kontakt med et av de andre teamene som holder til her i Tbilisi og deres tolk er visstnok en fikser av dimensjoner og på mandag skulle vi få en liste med aktuelle sjåfører derifra. Sannelig min hatt, det går jammen fremover.

Det er helt klart at det er mange av teamene som har mer å stri med enn oss her i hovedstaden. Enkelt bor hos familier da det ikke finnes andre muligheter, i tillegg til at både vær og føreforhold er noe mer krevende for mange av teamene. Med andre ord, så er det altså team som har mer å stri med enn at varmtvannet er borte litt om morgen…

De andre teamene som kommer langveis fra, hadde avtaler med de ulike faginstansene i Core Team mens de var her for gjennomgang av likt og ulikt, så vi som holder til her, måtte finne på noe annet å gjøre frem til vi skulle ha en felles middag.

Tania foreslo at vi skulle stikke innom en internett cafe som lå rett bort i gaten og ikke så langt fra restauranten. Etter en del vandring kom vi omsider frem. Det var en lite kjellerlokale, mørkt og røykfylt – og fullt av ungdommer fra 10-18. Nå var det ikke så mange av dem, det var bare det at lokalet var så lite. Skjermene var skitne, tastaturet tør jeg ikke en gang å tenke på, det var ”heldigvis” svart og iom at det var svært mørkt så man ikke så mye til akkurat det heller. Det gjorde man for øvrig heller ikke på tastaturet som manglet skrift på flere av tastene, mest sannsynligvis på alle spill-skytetastene. Nå var det for øvrig heller ikke alle tastene som virket helt, men verre var det at pc’en som jeg fikk var så full av virus og spyware at det nesten ikke gikk ann å bruke den, hastighet var nok ikke helt innenfor definisjonen av bredbånd…. At flere av ungdommene kranglet og småslåss, gjorde det ikke mer trivelig, det gjorde det for øvrig heller ikke at han (ungdommen) som jobbet der småslåss og kastet ut en av ungdommene der igjen og igjen…Men billig var det… 2 kr. for en time… så da får det heller være så som så med omgivelsene eller hva?

Så var det felles middag, med god mat og litt sosialt i tillegg, og så var den dagen gått…

Så hva har jeg lært i dag da?

• Ta med alle delene når du skal ha ladet elektriske saker, det holder ikke med to av tre…
• Noen har litt mer å stri med enn andre…
• Aldri, jeg gjentar aldri, la Tania foreslå internett cafer…
• Alle våre problemer, og da mener jeg alle, blir små og ubetydelige når man går forbi folk som sover på gaten, i underganger med mer. Det kan være greit å få litt perspektiv på ting og tang av og til…

Mye som i går… Begynte dagen uten varmtvann og varme i leiligheten, men fikk kjapt startet opp dette, noe som ga en varm dusj – og kjapp tørking…

Så bar det av gårde til Gardabani, etter en liten stopp hos distrikspolitisjefen i Rustavi. Du avlegger alltid slike folk en visit, og det har vi prøvd flere ganger, men enten har han vært opptatt eller så har vi vært på tur. I dag passet det imidlertid for begge parter.

I Gardabani var det igjen partimøter, i tillegg til en tur rundt i området for å bli kjent. Vi skal jo planlegge med bruk av STO’er (korttidsobservatørene) og da må vi ha en ide om området, veistandard, tidsforbruk med mer. Vi var en liten tur ned til grensen til Aserbajdsjan som faktisk ikke er så langt unna. Det tok litt lengre tid enn vi hadde regnet med fordi vi havnet rett bak et muslims begravelsefølge – med mange menn og ingen kvinner – og som gikk og gikk, men omsider var til veis ende og det var vi også fordi vi da var vi kommet helt frem til grensen. En kort stund lurte vi på om de skulle over grensen og det kunne jo bli spendende å se hvordan de løste en del praktisk problemer med akkurat det…, men de svingte av og gikk videre langs grensen.

Tilbake i Gardabani fikk vi også med oss et partimøte med en av presidentkandidatene i et kulturhus der det ikke var spesielt varmt, faktisk var det kaldere inne enn ute… og tre-klapp setene som var uten trekk, var enda kaldere. Jeg sto mesteparten av tiden…

Så har det vært lønningsdag og litt mer papirarbeid. Vi har også fått spist på en italiensk restaurant i nabolaget vårt som vi fikk anbefalt i går – og der det var god mat, selvfølgelig  iom at stedet var anbefalt av en lokal kjenner. Så gikk turen videre for å få lastet ned epost på kaffebaren vår – som fortsatt ikke har Europa inne på nettet sitt, dvs i dag fikk jeg åpnet Hobbiten, men ikke spesielt mer. Faktisk får jeg også åpnet forsiden til VG, men kun forsiden – det nytter ikke med noen artikler.

Så har resten av dagen gått i oppsummeringer, forberedelse til morgendagen da vi skal ha et felles LTO-møte der alle LTO’ene møtes til en felles økt i morgen ettermiddag for litt oppsummering og oppdatering. I tillegg har vi jobbet med rekrutteringer av tolker da vi skal ha en ny intervjurunde i morgen i 12-tiden, vi fikk en ny liste med master-studenter i engelsk fra universitet i dag. Den måtte vi hente i papirversjon da de også hadde problemer med internett, så vi er ikke helt alene om akkurat det.

Så hva har jeg lært i dag da?

• Stå opp, ut og skru på varmtvannet FØR man går på badet.
• Ikke ta bilder av grenseposter – det er ikke populært hos alle… Det gikk greit etter litt ”turist-forklaring” på hvorfor jeg tok bilde, noe som medførte litt himling med øyne og risting på hodet hos sjefen der som tilfeldigvis var utenfor og sto der i sivilt.
• Det går fremover med internett-tilgangen vår… kanskje vi får åpnet noen flere sider i morgen…
• At også pc’er kan bli syke… Nå har min en meget stygg viftelyd når jeg starter den opp. Den høres ut som en georgisk Lada på russisk bensin, ispedd noe Aserbajdsjans diesel og ymse andre tilsettingsstoffer fra nærområde her…
• At Fujitisu-Simens faktisk har en hot-line for syke pc’er i Georgia der de skal snakke engelsk – noe de selvfølgelig ikke gjør… Vel vi får se i morgen, David ringte dem og ble selvfølgelig henvist til et annet nr der de var gått hjem for dagen.
• At alt er som før med Acos og WebSak som er det nye saksbehandlings datasystemet vårt – nye versjoner medfører nye problemer…

Det var vel ikke akkurat noen god start på dagen når det er 6-7 grader på badet, selv om det riktignok er plussgrader, varmtvannet er borte (igjen…) og varmeoven som varmer opp hele leiligheten har tatt seg en pause…

Vel, litt varm kaffe gjorde underverker og så ordner nok det meste seg etter hvert. Toppen av kransekaken var for øvrig noe vi oppdaget da vi gikk ut og skulle til å låse ytterdøren, og oppdager at en nøkkel står igjen i låsen – på yttersiden… Ja ja, lykken er bedre enn forstanden…

Vi bor heldigvis i Vake som er et av de bedre strøkene i Tiblisi viser det seg – og godt er det når slikt kan skje.

Ellers har dagen i dag gått med til møter med ulike partier i Rustavi. Her forteller vi om OSCE, vår rolle og spør om likt og ulikt, og det er ikke bare partier vi besøker, men også NGOer – Non-Governmental Organizations (Ikke Statlige Organisasjoner). Det kan være organisasjoner som driver med valgobservasjon som vi, menneskerettighetsarbeide, velgeropplæring for å nevne noe. ”Og slik går nu dagan..” Alle møter skal jo oppsummeres og registreres, så det blir jo litt papirarbeid ut av det også.

Vi var tilbake i 17-tiden og hadde en avtale med sønnen til de som eier leiligheten for å få litt varme på plass. Nå viste det seg at det bare var vinden som hadde blåst ut varmen, men når den har gått ut, må du vente en 10-15 min før du kan starte opp systemet igjen – og akkurat det var det jo ingen som hadde fortalt oss… Vi fikk mange forsikringer om at dette skjedde svææært sjeldent – ja ja så er vi svæært uheldige da… iom at vi åpenbart tilfeldigvis hadde prøvd å starte den opp rett etter at den hadde slukket.

Så måtte vi Levan – han som har forbarmet seg over oss – og han viste oss et sted rett i nærheten av der vi bor hvor han påstår de har byens beste khachapuri. Det er en georgisk brødsak med ost i ulike varianter, og Tania som pleier å spise akkurat denne retten var svært godt fornøyd – her blir det nok flere besøk.

Så tok han oss med til Narikala fortet som ligger rett over den gamle delen av byen. Det siste stykket er svært bratt og taxisjåføren klaget litt, men ga på – og kom halveis… så måtte han rygge ned da bilen åpenbart ikke var vant til slike strabasiøse turer, og klarer selvfølgelig å rygge ned i et hull i veikanten… men, men alt endte godt, han kom seg opp etter hvert etter å ha lagt igjen halve dekket – sånn luktet det i alle fall – og det gjorde vi også – bare for å oppdage at de nettopp hadde låst dørene. Vel vel, vi var nå på tur så vi bare gikk ned og vandret litt rundt i den gamle delen av byen, tok en kopp the på veldig ok cafe; Molin Elecric. Dette kommer seg gitt…

Tania hadde lyst til å prøve metroen så vi tok den en tur oppover i byen, og det var jo litt moro. Rulletrappen var laaaang, braaattt og går svææært fort, men metroen gikk enda fortere – ikke akkurat en sinke i trafikken den karen, nei…

Så etter litt mer vandring tok vi farvel med vår guide og tok turen innom vår stamkaffebar der de har trådløst nettverk, men fortsatt ikke forbindelse med mesteparten av web-stedene i Europa av en eller annen grunn.

Vel hjemme prøvde Tania å ta seg en dusj – for tredje gang i dag, bare for å oppdage at varmtvannet var borte igjen… og jammen hadde ikke varmenovnen tatt kveld igjen…Men etter litt plundring fikk jeg det opp og gikk igjen, så da så…

Så hva har jeg lært i dag da?

• Gass er ikke bare gøy…
• Det nytter ikke å låse døren når nøkkelen står igjen på utsiden…
• Noen partikontorer er varme og noen er kalde, svært kalde…

En vesentlig del av en LTO-hverdag er rapportskriving og oversettelse, og det er det vi har brukt store deler av dagen i dag til. Det er jo ikke bare å finne frem informasjon, men også systematisere, sortere og analysere, for så å rapportere den. Vi har i dag levert vår ukentlige rapport som er en oppsummering av uken som har vært.

Mens vi har skrevet rapport, har tolken vår drevet med å oversette listene over valglokaler – som vi har, men foreløpig kun på georgisk og det er jo ikke helt enkelt for oss da…

Da vi var ferdig med rapporten, gikk turen ut i byen for å ta en tur innom hovedkvarteret der vår LTO-koordinator hadde bedt oss om å ta en tur innom for å slå av en prat. På veien dit var vi innom et vaskeri, det må jo også gjøres. Iom at det er 10 grader på badet, er ikke det akkurat stedet å drive med klesvask- og tørk på. Nå skal jeg jo ikke klage, men de 10 gradene er altså etter at varmeoven har stått på hele natten…

Det ble for øvrig ingen varm dusj i dag morges da varmevannet var borte igjen… så det ble en noe kjapp ”katte-vask”. Så viste det seg at det bare var å skru på gassvarmen igjen – og etter en tur ut på verandaen, var det varmt vann igjen, så enkelt var altså det… Ja ja, man lærer etter hvert…

Da vi var ferdig på Hotel Sheraton med Core Team, og hadde brukt det trådløse nettverket der godt og grundig, tok vi taxi til byen. I går fikk vi anbefalt en restaurant i nærheten av Filharmonien, noe som passet bra siden vi skulle intervjue tolker rett i nærheten. Men, akk… så enkelte var det ikke… Etter en del leting viste det seg at restauranten var lagt ned, men vi tok turen lengre ned i gaten og fant kjapt en kjellerrestaurant, som viste seg at var noe slitt, men maten var god… Tolken fra i går lo godt, sammen med noen venner som også lo godt, da de hørte hvor vi hadde vært – og ga avmelding om at nå måtte vi snart gå på en ”normal” restaurant og ikke alle disse merkelige stedene, så i morgen blir han med oss… Vel jeg skal være enig at den var noe sliten og kanskje ikke helt i toppklasse, men vi var virkelig sultne…

Resten av kvelden gikk med til å intervjue bla en gjeng med studenter som var aktuelle som tolker, og da ble det jo litt ”small talk” for å se hvordan engelsken var, bla ble det snakk om videre studier osv. Jo da, en skulle til Tyskland, en til USA osv, men en skulle av alle steder til Norge… Først trodde jeg at vedkommende hadde gjort et godt forarbeid med å sjekke ut hvor jeg var fra, Norge er kanskje ikke akkurat det du forventer i den sammenhengen siden Norge tross alt ligger litt utenfor allfarvei – og så er det jo dette med språket da… Det ligger jo opplysninger om hvor vi er fra på nettet på nettsidene til ODHIR, men… så fortsatte hun med ”Hvordan har du det” og ”Takk skal du ha”, for så å avslutte med ”Neste stopp Blindern…” da hun hørte at jeg var fra Norge. Ja ja så viser det seg at hun hadde gått på ”sommerskole” på Universitet i Oslo i fjord og hadde vært litt rundt i kongeriket også, verden er sannlig ikke stor, det var jo ikke akkurat det jeg hadde ventet.

Så hva har jeg lært i dag da?

• Hvordan varmtvannet fungerer…
• En georgisk restaurant med engelsk oversettelse er vel og greit, men hva hjelper vel det når man ikke vet hva det betyr – da er man jo like langt…
• Jeg vet ikke helt hva de skal med trådløst nettverk når det ikke er forbindelse ut i verden, men men… cafen kan jo alltid skilte med at de har trådløst nettverk.
• Verden er ikke stor, du finner sannelig folk som ”kan norsk” på de merkeligste steder…
• Analoge modem (det som var før vi fikk ISDN), telefonlinjer, datamaskiner og georgisk telefonsystem, fungerer sikkert ok – etter hvert. Alle som har holdt på med dette vet at det kan være en prøvelse – og det kan jeg love at det er…

Dagen begynte godt – med en varm dusj, dog i et kaldt bad, men allikevel – du tørker deg rimelig fort under slike forhold…

Kjøring og kjøring beskriver vel ellers kort og greit mesteparten av dagen i dag. Bilen kom ikke før godt over 11, så tiden frem til da ble brukt til å forberede intervju med tolkene i morgen, og møtene i dag.

Så gikk turen til Marneuli for å besøke DEC’en der, og turen dit tok i underkant av en time. Og jammen har det ikke begynt å snø, bare litt på veien, men nok til at det var litt hvitt der det var litt høyere, ellers gikk det mest i litt sludd. Besøket i Marneuli var rimelig effektivt noe som passet oss bra iom at vi fikk startet så sent. Og ellers var det ikke kaldt der – inne på kontoret altså, men svært godt og varmt, her sto oven på ”bånn pinne”, hmm… den gyldne middelvei er slett ikke dumt…

Så bar til tilbake mot Tbilisi for å fortsette til Sagarejo og det tok nesten 2 timer før vi var fremme der. Veien dit går over et område som ligger noe høyere og der var det noe mer snø. Vi snakker fortsatt om lite – dvs 2-3 cm, men la oss bare si det sånn at det var en del biler som hadde ”parkert” på noe uvanlige steder…

Også besøket hos DEC’en i Sagarejo gikk kjapt og greit i et passe varmt rom (puhhh – endelig…), og så var det en ny halvannen time i bil tilbake. Deler av turen tilbake gikk noe tregt da det som sagt var glatt på det høyere partiet og i tillegg en sikt på 50m på deler av strekket, men det gikk greiere når vi nærmet oss Tbilisi for da var all snøen borte og været var bra.

Vi hoppet av i sentrum og spiste middag før vi møtte en som vi skulle vurdere som tolk til korttidsobservatørene. Han var rimelig overgitt over hvor lite vi hadde sett av Tbilisi og ikke minst hvor vi hadde spist og ikke spist, så han ga klar avmelding om at her måtte vi ha litt kyndig veiledning… og det skulle ha sørge for noe vi slett ikke protesterte på…

Vi gikk til en café – Literaturuli eller ”Lit café” og tok en kaffe. For de innvidde ligger den ikke så langt fra Filharmonien og ved siden av Hotel Sakartvelo – så vet dere det. En hyggelig café som vi kjapt bestemte oss for å bruke når vi skulle intervjue en gjeng med tolker i morgen kveld; passe uformell, passe mye og lite støy. Og så har det trådløst nettverk, som dessverre ikke hadde internettforbindelse i dag, men kanskje i morgen???

Nå har vi 11 tolkekandidater og trenger kanskje 14 – akkurat antallet er ikke helt avklart ennå da antallet STO’er (korttidsobservatørerer) ikke er klart ennå.

For å avslutte dagen, måtte vi innom vår kaffebar med trådløst nettverk. Problemet er at det av en eller annen merkelig grunn ikke er mulig å få kontakt med en masse internett-sider i Europa, så vi får nok prøve et annet sted i morgen, kanskje vi har lykken med oss på Lit café???

Kvelden ble avsluttet med en ringerunde til alle tolkekandidatene slik at de nå vet når og hvor de skal møte i morgen – og da var klokken 2200.

Så hva har jeg lært i dag da?

• Kombinasjonen georgisk kjørestil, dårlige dekk og glatt vinterføre er en svært dårlig kombinasjon…
• Ikke alle kontorer i Georgia er kalde, noen er også varme – svært varme…
• Det er ikke bare bare å bestille på en georgisk restaurant. Vi prøvde oss på Buffalo Restaurant med masse amerikanske flagg +++  da de reklamert med grill og biff med mer. Jeg tenkte at her skal jeg ha en skikkelig biff med soppstuing og gresk salat til forrett. Vi bestilte og det kom en liten krukke på bordet, og så kom salaten – og så ikke noe mer. Iom at Tanja hadde bestilt en burger, måtte krukken jo være biffen – og det var det, i små biter og uten noe tilbehør… Ja ja, ikke mer georgisk-amerikansk på meg, det var godt nok, men ikke det jeg var innstilt på… og siden jeg måtte bestille ekstra chips og Tanje måtte betale for ketsjupen, ble det ikke akkurat noe billig måltid – selv om alt selvfølgelig er relativt…
• Det er mange steder vi ikke har prøvd ennå… Men nå har vi listen…
• Selv om du har internett er det slett ikke sikkert du har hele internett…

Dagen i dag har gått med til møter. Vi startet i dagen med å ta en tur innom universitetets engelske avdeling for å rekruttere tolker. Her fikk vi snakke med en av sjefene, rektor?, og hun skulle snakke med sine professorer og se blant masterstudentene og sisteårs studenter. Så får vi en epost i løpet av uken med navn og mobilnr. I tillegg har Tanja fått kontakt med en lokal kar via noen kjente og han kommer rett fra statene og kan være tolk. Ok, da har vi bare 13 tolker igjen… og 14 sjåfører å rekruttere… Det skjer da noe her…

Så gikk turen videre til Gardabani der vi hadde møte med distriksvalgkommisjonen (DEC). Vi informerte vi om hvem vi var, oppdraget vårt, hva vi gjorde etc etc, og ble orientert om hvordan de lå ann i sine forberedelser og rutiner på likt og ulikt, fikk kopi av lokalisering de enkelte valglokale med mer. Vi var i rådhuset og i deres kommunestyresal, – jeg skal aldri mer klage på varmen i formannskapssalen… Men vi ble selvfølgelig traktert, og måtte smake på den lokale vinen i tillegg til kaffe og en liten matbit. Som sjefen sa; ”Nå svarer jeg ikke på flere spørsmål før dere har smakt på både vin og mat.” Nå var det ikke mye, kun et lite glass, dvs det ble to meget små glass rett fra SevenUp 1,5 L flaska – det var nå greit nok og helt håndterbart. Her er det mye små-snakk og utveksling av høflighetsfraser, ikke så mye rett på sak som vi er vant til, men dette er jo første møtet og da blir det jo alltid en del ekstra slikt.

Siden det nå er budsjett-kommunestyremøte i Eigersund kommune, som jeg egentlig skulle ha vært på, tenker jeg jo litt ekstra på dem. Hva med litt mer skåling borte i Næringshagen, for venner, kjente og ukjente, fedrelandet, kommunen, næringshagen, Dalane, hver og en av representantene, så tror jeg vi tar med alle vararepresentantene… det skulle nok ha blitt et lystlig lag…

Så bar det videre i byen for å lokalisere en telefaks. Korttidsobservatørene skal i utgangspunket fakse sine rapportskjema til hovedkvarteret i Tbilisi på valgdagen og da må vi lokalisere og avtale steder som de kan bruke til det. Noe som selvfølgelig alltid er et problem, da faksing av større mengder papir har en tendens til å ta tid… Selv om vi har ”våre” faksnr, er det alltid noen luringer som ikke holder seg til sine, men prøver alle de andre sine, men vi får nå se om det går greit denne gangen. Her var i alle fall postkontoret stedet og postsjefen var velvilligheten selv, selv om vi må bruke det minst 3 ganger i løpet av dagen og de i utgangspunktet hadde stengt. Selvfølgelig betaler vi for oss, det skulle da bare mangle. Så da er det i boks.

Så gikk turen videre til Rustavi der vi måtte ordne med litt telekort til mobil, ha en pause før vi gikk videre til neste med distriksvalgkommisjonen (DEC) i byen der. De var lokalisert i Kulturhuset og hadde et varmt kontor, så det jo ok. Her var det samme prosedyre, men ingen servering – heldigvis…. Telefaks har vi også fått lokalisert her, så da er det i boks.

Siste punkt på agendaen var å få tak i noen papirer knyttet til bilen. Kuba eier ikke bilen og da må det skaffes en egen erklæring, problemet er at bilregisteret fungerer ikke helt på samme måten som i Norge, men alt ordnet seg etter hvert og vi kunne etter hvert vende snuten hjemover med papirene – for å få fikset varmtvannet og få betalt lønn til David og Kuba for første uken, samt skrive ny kontrakt for resten av perioden. Som alle dere som har eller steller med lønn og kontrakter vet; kontrakter, timelister og utbetaling av lønn – dette er ting som tar tid. Og siden det nå var første gangen, tar det gjerne litt ekstra forklaring med mer.

Vel hjemme kom vi ikke inn i gården for her var det totalt trafikk-kaos. Noen hadde åpenbart dødd og var det mye folk og biler som var samlet, men vi kom da inn til slutt – etter mye tuting. Så var det lønningsdag og litt papirarbeid, og jammen kom de med varmtvannet også. Det viser seg at det er en varmtvannsvarmer med gass på veggen på verandaen, så vi prøver den… hm…. Vi får nå hva det er og hvordan det fungerer, er vi ikke fornøyd skal de fikse en ny på badet. Vannet er nå i alle fall varmt.

Nå gjenstår det bare å få tatt en tur ned på vårt nye stamsted, kaffebaren med trådløst nettverk og få sjekket og sendt epost, oppsummeringere møtene, og få noe middag. På onsdag skal vi sende den ukentlige rapporten og da må ting være mest mulig klart.

Ja, ja. Ikke alt går på skinner. Først spiste vi middag på en liten italiensk restaurant i nabolaget, deretter gikk vi videre til kaffebaren vår Seagredo og spiste pasta en gang til. Porsjonene er ikke som i Brasil, alle steder…

Ellers fikk vi akkurat telefon om at bilen hadde fått problemer, så vi måtte utsette møter i morgen, men da kan vi jobbe med å skaffe tolker. Vi fikk akkurat en liste fra universitetet så nå går det unna…

Så hva har jeg lært i dag da?

• Ting tar tid. Når man sitter og skriver ned hva man har gjort, så virker det ikke som mye… men alt tar jo mye lengre tid med tolk og det er heller ikke alltid man får svar på det man spør om – eller trodde man spurte om, og i tillegg er det jo også mye bilkjøring og venting i tillegg, så da så…
• Det er helt utrolig hvor mange banker og apoteker de har i landet her, det virker som det er en av hver på annet hvert hjøre.
• Georgiske damer må være godt vant til kulden – da mange går i miniskjørt nå…. Det ser kaldt ut…
• Ikke ta bilder av prominente kortesjer. Da jeg fortalte David om episoden i går, sa han at slikt må du ikke gjøre… Det er ikke lenge siden en politimann ble skutt fordi han sto med en laser og pekte på en slik kortesje… Nå må jeg til mitt forsvar si at jeg holdt på å ta bilder av St. Georg statuen i rundkjøringen i utgangspunktet, men niks mer fotografering av ulike kortesjer…
• Vi må få gjort noe med badet, det blir kaldt i leiligheten når døren til badet er åpen… Akkurat det har nok sammenheng med at det er en åpen vifte-ventil der… Ut for å kjøpe tape…
• Damene i sekretariatet har (selvfølgelig) full kontroll, snakket så vidt med dem i dag. Sukk hadde håpet jeg var helt uunnværelig…

 ”Fridag” i dag. Sove litt lengre, lese på sengen – livet er godt dere… Men ikke fullt så godt da jeg sto opp og oppdaget, heldigvis før jeg gikk i dusjen, at varmtvannet er borte… Vel jeg mistenker sikringene, men vi får se. Vi ringte tolken og han ringte eierne, men selvfølgelig var mobiltelefonen av og da han endelig fikk tak i dem og ringte tilbake var vi ute, så vi får se i morgen. Det blir kun en kjapp ”kattevask”, kaldt vann i et kaldt bad, hmm ikke helt topp…

Ellers har dagen blitt brukt til å gå litt rundt i byen. Prøver å bli litt kjent i nærområdet, og for å finne en internett-cafe, noe som ikke var helt enkelt. Men helt på slutten av dagen da vi hadde gitt opp og var på vei hjem, stoppet vi for å ta en kaffe på en kaffebar Segafredo, og tror du ikke at de har trådløst internett der? Ja, ja da kan vi sitte der og heller betale for kaffe, enn for internett-bruken.

Nå hadde vi funnet mange internett-cafeer i de mer sentrale strøk av byen, bla. i en bokhandel som hadde mye engelske bøker, den er spesielt nevnt i guideboken og jammen klarte vi å gå rett på, så det var der jeg fikk lagt ut bilder og sendt reisebrev.

Så nå kan dere gå inn på www.hobbiten.net og se på Bildegalleriet.

Jeg fikk tatt en del bilder av julebelysningen i byen, noe å tenke på for oss i julebyen, har fått melding om at det er en større suksess enn noen gang.

Spist har middag har vi også fått gjort, og der hadde de jammen også trådløst nettverk, så det skal bli mye besøk på slike steder… og da i tjenestens medfør, ikke dårlig det.

Nå går det i forberedelser til morgendagen og gjennomgang av ulike møter vi skal ha i morgen. I tillegg jobber vi med å skaffe tolker og sjåfører, så om noen av dere kjenner noen i Tbilisi som snakker godt engelsk og kan være tolk i noen dager, bare gi lyd. Vi har vært i kontakt med ulike folk og bla lagt igjen melding på den ”engelske bokhandelen”.

Så hva har jeg lært i dag da?

• Er ikke helt fortrolig med Tanjas greske frokost, loff og potetgull
• Hvor fort det virkelig går ann å vaske seg…
• Vær forsiktig med å ta bilder ved parlamentet, politimannen likte ikke at Tanja gjorde akkurat det. Alle vinkler unntatt rett inn i inngangspartiet var åpenbart ok.
• Vær forsiktig med å ta bilder av kortesjer med politieskorte, politimannen i eskortebilen hyttet i alle fall med neven…
• Det er nok av politi i byen, svært mange sivile svarte biler med to mann som ikke har synes å ha spesielt mye å gjøre…
• Den som leter finner…
• Det går faktisk ann å klare seg en dag uten både sjåfør og tolk.
• Det er faktisk utrolig lite valgplakater og lignende i byen, knapt mulig å se at det er et valg som kommer i januar.
• Sjekk alltid linjen når du ikke får forbindelse… Som gammel sambandsmann, burde jeg selvfølgelig ha sjekket linjen da Eva ikke fikk ringt meg… Telefonledningen som er ca 10 m er mildt sagt i en miserabel forfatning (se for øvrig bilde). Den har ca 75 punkter som mangler isolasjon eller er tapet. Så bare jeg flyttet litt på ledningen, var det fritt frem for telefoner fra Norge… Ser man det…

Dagen i dag, tja… kort sagt: mye kjøring.
David (tolken) og Kuba (sjåføren) begynte noe senere i dag slik at de kunne få litt ekstra hvile, de hadde enda en god halvtimes kjøring før de var hjemme i går kveld og trengte nok litt ekstra hvile.

Vi andre brukte tiden til å oppsummere dagen i går slik at vi bla hadde en felle forståelse av møtet i går, forberedte møte vi skal ha med distriktspolitisjefen, forberedte ellers dagen i dag med David da han kom. Utgangspunktet er å få til møter med DEC’en (distriktsvalgkommisjonene) snarest mulig, men siden vi ikke har telefonnr, er det ikke bare å ringe for å avtale et møte, heller ikke opplysningen er det mulig å ringe… men men, ikke noe problem vi har ennå to distrikt igjen å rekognosere. Så vi tar det ved personlig oppmøte.

Iom at vi ikke har internett ennå i leiligheten, må vi pent ta en tur innom Hotel Sheraton og se viktige ut mens vi setter oss ned i lobbyen og stjeler litt trådløst nettverk der.

I Marneuli var det greit og enkelt å finne frem, der bor det for øvrig flest Azeris’ere og georgierne er i mindretall – som i Rustavi og Gardbani. Det medfører bla en del språklige problemstillinger da deres annet språk ikke er georgisk, men russisk. Så David måtte snakke russisk når vi leita oss frem til DEC’en. Vel fremme fikk vi avtalt møte på tirsdag, og etter litt rekognosering bar turen videre til Sagarjevo – som selvfølgelig ligger 4 mil fra Tbilisi i andre retningen, men først et par mil og litt lunsj i Tiblis…

Det ble som i går, litt kubdari som er en brødsak med kjøtt inne i – ligner litt på pizza og hadjapuri (ikke stavet rett…), som er brød med ost – og som finnes i flere ulike lokale varianter. Begge delene er stekt i ovn. Jeg er fortsatt mett, mange timer etterpå…

Så bar det videre til Sagarejo. Jeg har hørt mye om veiene her i Georgia, men hovedveien er langt på vei som mange norske riksveier… stort sett bra, men med litt telehiv og humper her og der…

Når det gjelder kjøring her, er det helt klart at veimerkingen kun og utelukkende kun – er veiledende… likeså feltmerking. To tre, og noen ganger fire biler ved siden av hverandre er ikke uvanlig – på en tofelts vei, som heldigvis er bred. Vi holdt på å bli påkjørt i dag da en bil hadde planer om å bytte fil uten å kikke bak, slikt overlater man til bilene bak å følge med på – de gjør det og honker for å gi ”tilbakemelding” om at ”Hei du, veien er faktisk allerede opptatt…”, vel Kuba honket – og bremset noe som antagelig førte til en del svovelutblåsning i bilen bak, det luktet i allefall svovel helt inn i vår bil… Stakkars Kuba… siden han kjører på en måte som selv UP-Olsen ville ha nikket anerkjennende på, blir han som kjører rundt 80 km/t stort sett forbikjørt av alt fra skabbete Ladaer til tungt lastede lastebiler, men han tar det pent…

Vel fremme i Sagarejo fikk vi rekognosert, avtalt møte med DEC på tirsdag etter lunsj og fikk til og med oss et politisk møte med den fungerende presidenten i Georgia. For å kunne drive valgkamp må en president trekke seg og overlate roret til andre i valgperioden og frem til valget er gjennomført, derfor er det nå en fungerende. Møtet var i House of Cultur, som det finnes et av i alle (?) tidligere sovjetiske byer av noe størrelse, og det var faktisk kaldere inne enn ute, merkelig nok. Så nå har jeg sett fung. president i Georgia…

Så var den dagen over… og vel hjemme i leiligheten går nå tiden med til å skrive rapporter, forberede møter og lese seg opp på lovverk, valgordning og valgadministrasjonens organisering – og ikke minst forberede rekruttering av 10 – 15 tolker og sjåfører med biler. Ja ja, vi skal ikke bli arbeidsledige.

I morgen er det fridag, og dagen skal stort sett brukes til det samme som i kveld.

Så hva har jeg lært i dag da?

• Vi nordmenn har nok et annet forhold til strømforbruk, Tanja skrur stadig av lyset og vil ikke ha varme på badet, mens jeg kunne ha hatt oven på fullt – hele tiden – døgnet rundt…
• Kjøring i Georgia er en ekstremsport…
• Godt at bilen har rimelig gode seter, det skal bli mange timer i dem…
• Pokker, Tanja fikk tatt plassen ved siden av varmeovnen først og har tydeligvis tenkt å ha det som sin faste plass. Hmmm, vi skal nok se på det, for det er ikke spesielt varmt i leiligheten.
• Godt at jeg har med meg mine kontor-tøfler som Ellen Øyen Stølen er så imponert over og de fagerliske store ragg-ullsokkene. Kombinasjonen gjør godt – selv om Tanja ler godt når hun ser det… De har ikke slikt i Hellas.
• At flasker med ketsjup og tomatsaus ser like ut i Georgia, men smaken er nå en gang ikke lik, så jeg prøver å kjøpe ketsjup igjen i morgen… Sandwich med tomatsaus er ikke det samme som sandwich med ketchup…
• Internett-leverandører er like både i Norge og Georgia, de lover at du skal få linje i morgen, men det får du selvfølgelig ikke, kanskje om 5 eller 14 dager…