Tror du vannet var av i dag også? Ja da…
Tror du varmen var av i dag også? Ja da…
Tror du det gikk greit med en dusj? Ja da…
Så hva er da problemet? På grunn av tidligere nevnte ladeproblemer med barbermaskinen tenkte jeg at jeg skulle bruke barberhøvel i dag, og hadde tenkt å gjøre det i dusjen for vannet var godt og varmt. Men hvor lenge var Adam i paradisen og jeg i den varme dusjen? På den lille tiden det tok å hente høvel og speil, hadde vannet ikke bare blitt kaldt, men iskaldt… Det gikk fort gitt…og det oppdaget jeg da jeg gikk inn under dusjstrålen… et kort øyeblikk… tro meg et meget kort øyeblikk….Heldigvis hadde jeg gjort unna vaskingen!!!
Søndag er jo hviledag og det har det delvis vært for oss også. Vi sto sent opp og etter å ha lest litt lovverk, gikk vi en tur ned til sentrum. Der hadde vi oss en kopp kaffe som, la oss si det sånn – kunne ha vært bedre for å si det pent, og så ble vi hentet av Levan – for nå skulle vi på tur… Levan er han som har forbarmet seg over oss og gitt oss litt råd og veiledning på spisesteder her i Tbilisi.
I en Jeep Cherokee ventet 3 av vennene hans, og det ga 4 i baksetet. Heldigvis var hun som allerede satt bak relativt liten og heldigvis har jeg blitt noget tynnere det siste året, ellers hadde det blitt en laaang tur. Turen gikk til Sighnaghi som er en gammel landby som ligger på en topp og som nylig er blitt restaurert. Den er kjent for sine fine gamle bygninger, sin bymur, beliggenhet og utsikten over Alszani-dalen med snødekte Kaukasus-fjellene som bakteppe. Den ligner faktisk litt på en gammel italiensk landsby som klorer seg fast øverst på en topp.
På veien var vi innom Bodbe klosteret der St. Nino er begravet. Hun er årsaken til at svært mange jenter heter Nino her i Georgia og var den som kristnet Georgia i det 3 århundre. Kirken som er fra det 8. århundre er med sine gamle fresker en spesiell opplevelse. Og ellers kan min kjære kone bare begynne å tenke på hvor vi skal plassere både St. Nino og St. Georg…
I Sighnaghi spiste vi på en restaurant som lå i tilknytning til bymuren og hadde en fantastisk utsikt. Det var fullt da vi kom og vi hadde da tenkt å finne noe annet, men de åpnet da et rom for oss i etasjen under, og satte inn en varmeovn og fyrte i peisen, uten at det for øvrig hjalp så fryktelig mye… rommet var av stein og det tar jo som kjent litt tid å få varmet opp et slikt rom. Men om det ikke var varmt, så var det jo heller ikke iskaldt, kun litt kjølig… Maten var tradisjonell georgisk mat, salat, ost, brød, kjøtt, osv osv, og den var absolutt velsmakende.
Turen frem og tilbake tok en god halvannen time begge veier og gikk bokstavelig talt i 110… Etter hvert oppdaget jeg at grunnen til at det ”gikk så fort” var at speedometeret viste miles og ikke km i timen… Og akkurat det forklarte jo en del… etter at jeg oppdaget det konsentrerte jeg meg mer om utsikten enn om speedometeret… Kjøringen var ellers på tradisjonell georgisk vis, bilen snodde seg bokstavelig fremover og hadde heldigvis en fabelaktig god akselrasjon – noe som stadig kom godt med…
Vel tilbake i Tbilisi, ville Tania innom en utendørskonsert nede i sentrum med Sharkira (som er en stor pop-stjerne for de som ikke vet det…). Da vi nærmet oss området begynte trafikken å tetne til, men hva gjør du når trafikken står, mens det er ledig i motsatt filer – jo da du bare legger deg ut og kjører fritt frem over. At bilen ikke fikk en eneste bulk på dette strekket kan ene og alene skylles at sjåføren helt klart hadde kjørt i Tbilisi-trafikken mer enn en gang tidligere, rett og slett imponerende slim-slam-kjøring var det…
Så hoppet vi av og gikk ned på Shakira- konserten – og som jeg hadde prøvd å fortelle Tania, så var i hverfall jeg 30 år for sent ut til å gå på dette… og jeg trodde slett ikke noe på at Thea og Rebecca ville bli imponert av akkurat denne opplevelsen. I alle fall fikk Tania både sett og hørt Shakira selv om det var laaaaangt frem til scenen der hun sto… Det som for øvrig imponerte mest med Shakira var da hun tok sin største hit (?) hoftevrikkende ikledd en bikini-topp og et palettskjørt og ellers ikke noe. Grunnen til at det var imponerende var dette som sagt var en utendøsrscene og at vi andre frøs godt i den kalde vinden rett ved elven ¬– det ble for øvrig med et nummer i det antrekket…. Vi fikk med oss et par nummer før jeg klarte å overbevise Tania om at nok var nok, og da vendt vi (endelig) snuten hjemover. Og så var den dagen over.
Nå er det snart juleaften, faktisk i morgen og det blir jo litt rart å sitte her uten familen. Hva vi skal gjøre i morgen? Tja jobbe og spise et eller annet sted som vanlig, det er lite julestemning her. Tania som er fra Hellas feirer for øvrig ikke 24, men 25 og georgierne feirer først den 7. januar – og da blir det jo litt vanskelig å få til en skikkelig feiring midt opp i alt sammen. Men nede i sentrum begynner det å bli godt med julestemning Her driver de på med å pynte med lys på hver eneste bygning, statue – og det både sent og tidlig. Faktisk begynner det å bli ganske fint, her er det virkelig noen tips til både kommunen og for julebyen…
Ellers savner jeg jo familien i disse juletider og det mer enn normalt så det kommer nok til å gå noen tanker hjem til Egebakken i løpet av morgendagen… og det mer enn en gang… Men men, sånn er det med den saken…
Jeg vil ellers benytte anledningen til å ønske dere alle en riktig god jul.
Så hva har jeg lært i dag da?
• Vannet blir ikke kaldere og kaldere, men iskaldt lynkjapt…
• Godt at man har redusert livvidden noe det siste året…
• Miles i timen er mye fortere enn kilometer i timen…
• Nå må vi få kjøpt oss en mopp og vaskeklut, i dag snublet jeg i en hybelkanin på størrelse med en fotball – og det er vel et tydelig signal…
• Vinduer, dører og andre sprekker sørger for god lufting her, en runde med isolasjonstape med mer, ville ha gjort underverker.