I dag var det slutt på servering, romvask og andre bekvemmeligheter… for vi flyttet ut av hotellet. Som jeg har sagt tidligere, et ok hotell, men noen luringer. Stadige endringer i pris og betingelser, bla forlangte de ekstra fordi jeg ville betale med kredittkort; ”You know, taxes, you don’t have cash? You pay ekstra…” Vel den norske stat betaler som kjent ikke svart…
Vi hadde ikke klart for oss hvor vi ville bo, men det ble i alle fall et annet hotell om nødvendig. Bilen har heldigvis god plass, som vi fikk god bruk for – alt sammen. Så gikk turen ut i distriktet for å rekognosere/bli kjent i hele vårt AoR – Area of Responsibility. Vi har fire valgdistrikt utenfor Tbilisi: Nr. 11 – Sagarejo, Nr. 20 – Rustavi, Nr. 21 – Garabani og Nr. 22 – Marneuli.
Til sammen ca 249 valglokaler og ca. 270 000 velgere. Ca. fordi ikke alt er klart (forhåpentligvis kun for oss) ennå. Det er noe av det vi skal få informasjon om når vi besøker de ulike valgadministrasjonene, også kalt DEC (District Electoral Commission).
Først bar det ut til et av distriktene der Core Team (ledelsen) hadde fått inn en melding om relativt alvorlig trakassering av en opposisjonsrepresentant. I tillegg til en del generell rekognosering for å bli kjent i området, må slike meldinger følges opp, uavhengig av hvem eller hva. Så skrives det rapport og hendelsen vurderes i en større sammenheng. Besøket ble kombinert med et besøk til partihovedkvarteret til representanten. Da vi kom, var det noen unger som smalt av noe fyrverkeri, mao samme varsling som i favelaen i Rio: Noen utenforstående kommer…
Så var det presentasjon og intervju, med hovedfokus på deres generelle oppfatning av den politiske situasjonen i distriktet, kampagneplaner for tiden fremover, eventuell problemer, forhold til myndigheter, valgkommisjon med mer, og selvfølgelig spørsmål om hendelsen som var blitt rapportert.
Tidligere på dagen hadde vi forsøkt å få et besøk med den øverste politisjefen i distriktet, men han var opptatt – han skulle tilfeldigvis i samme distriktet som oss, men vi kunne få en avtale en annen dag. Man pleier alltid å ta en tur innom ulike sjefer, som en ren høflighet for å presentere seg og sitt og gi melding om hva man gjør i området. Nå ville tilfeldighetene det slik at mens vi er på besøk, hadde han visstnok tid til oss allikevel – han ringte i alle fall for å gi melding om det mens vi var der…
Hmm, så tilfeldig kan livet være… vi hadde ikke tid da vi hadde en avtale i Tbilisi for å se på leiligheter, så vi tok turen tilbake til Tblise, møtte vår kontaktmann og besøkte flere leiligheter. De har et noe snodig system som jeg er sikker på at Tore Oliversen – vår økonomisjef – nok vil like, du må betale for å ta alle heisene opp, mens det er gratis ned, ikke mye men det står altså en betalingsboks i hver heis så ”ingen mynt – ingen heising”.
Og en ting skal de ha her nede de er økonomiske med heisplassen. Disse heisene er ingenting for folk som har en stor intimsfære, 4 stk og heisen er godt fylt opp. Og heisdøren er heller ikke noe for en som er bredskuldret, noe jeg ikke er, men fortsatt måtte gå inn halvveis på tvers… for dørene åpner ikke helt – ikke noen av dem, så de er nok konstruert slik.
Vel ingen av leilighetene var ledig i dag, men fra søndag og en var noe dyrere enn de andre. Så vi ga tilbakemelding om at vi nok måtte vurdere dette – les lete mer. Men, så får vi telefon at den første leiligheten vi var i, kunne bli ledig fra kl. 2100 i dag og leien ble redusert i tillegg. Vel iom at det ville koste oss nesten $ 200 for en natt på hotell, var valget enkelt – så vi sa ja selv om det ville bli en del venting for oss (kl. var nå 1600), men ikke minst for både tolk og sjåfør.
Så vi benyttet tiden til å kjøpe inn litt kontormateriell, kopipapir med mer, ta ut penger, kjøpe inn litt mat.
Maten kjøpte vi i et stort supermarked, og det var nesten som å være hjemme. Svært mange av merkene var akkurat de samme som på Coop Eikunda, men prisen var nok noe lavere. Til og med Haribo snop og Wasa-knekkebrød hadde de, og en masse annet som var lokalt fantes også.
Det ble jammen også tid til en lite kirkebesøk også. De har en giga-megasvær helt nybygd kirke som er, skal være 3 størst i verden. Den pleier å være belyst og ser ganske fin ut, men nå var den nesten helt mørkelagt også inne, bortsett fra stearinlys som de troende tente. Ganske fint og stemningfylt, masse lystenning og kyssing på ulike helgener med mer – noe uvant for et ateistisk nordbo…
Vi fikk jammen tid til et kaffebesøk også, da gjør man så her: Man finner en kaffebar i en sterkt trafikkert hovedgate, siden er allerede er mange som har parkert på fortauet som er noe smalt, parkerer man på tvers halvveis ut i gaten – og ingen så ut til å reagere på det – helt normalt…
Kl 2030 hadde vi fått nok kaffe og var lei, så vi ringte og spurte om vi kunne komme nå. Jo da ikke noe problem, så vi parkerte og begynte å laste inn i heisen – det ble en del turer og koffertene måtte tas på langs – ikke mulig å trille dem inn på vanlig måte.
Vel opp kan du vel trygt si at vi nok ble noe overrasket, har var det full aktivitet. Eierne av leiligheten et eldre par, hadde åpenbart fått hele familien på besøk og holdt på med å flytte ut (!!), rydde og ordne til oss… Akkurat det føltes litt rart, sitte i stuen og se på at folk holder på å flytte ut. Det føltes nesten som vi hadde kastet dem ut, men det gjør jo god butikk på dette – det er nok et sted mellom 3-5 månedslønner de får i leie. Så jeg trøstet meg med at de gjør akkurat det samme i Stavanger når det er oljemesse – selv om de nok får litt lengre varsel…
Det tok selvfølgelig lengre tid enn forventet, men kl 2230 kunne vi endelig koke en kopp kaffe på gasskomfyren og komme litt i orden.
Badet er for øvrig en spesiell (elektrisk) opplevelse… sikringene til varmtvannsbeholderen – den som står inne i vårt sikringsskap, er skrudd opp ved siden av dusjen – rett på veggen… varme på badet er en oljeovn og kontakten er rett over doen slik at ledningen henger over doen… ja, ja, dette hadde neppe blitt godkjent av Dalane Energi eller branngutta i 2 etasjen på rådhuset…
Så hva har jeg lært i dag da?
• Få alltid en klar og skriftlig pris på hotellrommet.
• Det er ikke alltid like enkelt å drive politikk alle steder i verden.
• De har Wasa-knekkebrød overalt, men når man er i Georgia spiser man ikke Wasa…
• Hvordan det er å bo som en georgier… i en georgisk leilighet…
• Strøminstallasjoner i Georgia er ikke som i Norge…