Dagen i dag har gått med til møter. Vi startet i dagen med å ta en tur innom universitetets engelske avdeling for å rekruttere tolker. Her fikk vi snakke med en av sjefene, rektor?, og hun skulle snakke med sine professorer og se blant masterstudentene og sisteårs studenter. Så får vi en epost i løpet av uken med navn og mobilnr. I tillegg har Tanja fått kontakt med en lokal kar via noen kjente og han kommer rett fra statene og kan være tolk. Ok, da har vi bare 13 tolker igjen… og 14 sjåfører å rekruttere… Det skjer da noe her…
Så gikk turen videre til Gardabani der vi hadde møte med distriksvalgkommisjonen (DEC). Vi informerte vi om hvem vi var, oppdraget vårt, hva vi gjorde etc etc, og ble orientert om hvordan de lå ann i sine forberedelser og rutiner på likt og ulikt, fikk kopi av lokalisering de enkelte valglokale med mer. Vi var i rådhuset og i deres kommunestyresal, – jeg skal aldri mer klage på varmen i formannskapssalen… Men vi ble selvfølgelig traktert, og måtte smake på den lokale vinen i tillegg til kaffe og en liten matbit. Som sjefen sa; ”Nå svarer jeg ikke på flere spørsmål før dere har smakt på både vin og mat.” Nå var det ikke mye, kun et lite glass, dvs det ble to meget små glass rett fra SevenUp 1,5 L flaska – det var nå greit nok og helt håndterbart. Her er det mye små-snakk og utveksling av høflighetsfraser, ikke så mye rett på sak som vi er vant til, men dette er jo første møtet og da blir det jo alltid en del ekstra slikt.
Siden det nå er budsjett-kommunestyremøte i Eigersund kommune, som jeg egentlig skulle ha vært på, tenker jeg jo litt ekstra på dem. Hva med litt mer skåling borte i Næringshagen, for venner, kjente og ukjente, fedrelandet, kommunen, næringshagen, Dalane, hver og en av representantene, så tror jeg vi tar med alle vararepresentantene… det skulle nok ha blitt et lystlig lag…
Så bar det videre i byen for å lokalisere en telefaks. Korttidsobservatørene skal i utgangspunket fakse sine rapportskjema til hovedkvarteret i Tbilisi på valgdagen og da må vi lokalisere og avtale steder som de kan bruke til det. Noe som selvfølgelig alltid er et problem, da faksing av større mengder papir har en tendens til å ta tid… Selv om vi har ”våre” faksnr, er det alltid noen luringer som ikke holder seg til sine, men prøver alle de andre sine, men vi får nå se om det går greit denne gangen. Her var i alle fall postkontoret stedet og postsjefen var velvilligheten selv, selv om vi må bruke det minst 3 ganger i løpet av dagen og de i utgangspunktet hadde stengt. Selvfølgelig betaler vi for oss, det skulle da bare mangle. Så da er det i boks.
Så gikk turen videre til Rustavi der vi måtte ordne med litt telekort til mobil, ha en pause før vi gikk videre til neste med distriksvalgkommisjonen (DEC) i byen der. De var lokalisert i Kulturhuset og hadde et varmt kontor, så det jo ok. Her var det samme prosedyre, men ingen servering – heldigvis…. Telefaks har vi også fått lokalisert her, så da er det i boks.
Siste punkt på agendaen var å få tak i noen papirer knyttet til bilen. Kuba eier ikke bilen og da må det skaffes en egen erklæring, problemet er at bilregisteret fungerer ikke helt på samme måten som i Norge, men alt ordnet seg etter hvert og vi kunne etter hvert vende snuten hjemover med papirene – for å få fikset varmtvannet og få betalt lønn til David og Kuba for første uken, samt skrive ny kontrakt for resten av perioden. Som alle dere som har eller steller med lønn og kontrakter vet; kontrakter, timelister og utbetaling av lønn – dette er ting som tar tid. Og siden det nå var første gangen, tar det gjerne litt ekstra forklaring med mer.
Vel hjemme kom vi ikke inn i gården for her var det totalt trafikk-kaos. Noen hadde åpenbart dødd og var det mye folk og biler som var samlet, men vi kom da inn til slutt – etter mye tuting. Så var det lønningsdag og litt papirarbeid, og jammen kom de med varmtvannet også. Det viser seg at det er en varmtvannsvarmer med gass på veggen på verandaen, så vi prøver den… hm…. Vi får nå hva det er og hvordan det fungerer, er vi ikke fornøyd skal de fikse en ny på badet. Vannet er nå i alle fall varmt.
Nå gjenstår det bare å få tatt en tur ned på vårt nye stamsted, kaffebaren med trådløst nettverk og få sjekket og sendt epost, oppsummeringere møtene, og få noe middag. På onsdag skal vi sende den ukentlige rapporten og da må ting være mest mulig klart.
Ja, ja. Ikke alt går på skinner. Først spiste vi middag på en liten italiensk restaurant i nabolaget, deretter gikk vi videre til kaffebaren vår Seagredo og spiste pasta en gang til. Porsjonene er ikke som i Brasil, alle steder…
Ellers fikk vi akkurat telefon om at bilen hadde fått problemer, så vi måtte utsette møter i morgen, men da kan vi jobbe med å skaffe tolker. Vi fikk akkurat en liste fra universitetet så nå går det unna…
Så hva har jeg lært i dag da?
- Ting tar tid. Når man sitter og skriver ned hva man har gjort, så virker det ikke som mye… men alt tar jo mye lengre tid med tolk og det er heller ikke alltid man får svar på det man spør om – eller trodde man spurte om, og i tillegg er det jo også mye bilkjøring og venting i tillegg, så da så…
- Det er helt utrolig hvor mange banker og apoteker de har i landet her, det virker som det er en av hver på annet hvert hjøre.
- Georgiske damer må være godt vant til kulden – da mange går i miniskjørt nå…. Det ser kaldt ut…
- Ikke ta bilder av prominente kortesjer. Da jeg fortalte David om episoden i går, sa han at slikt må du ikke gjøre… Det er ikke lenge siden en politimann ble skutt fordi han sto med en laser og pekte på en slik kortesje… Nå må jeg til mitt forsvar si at jeg holdt på å ta bilder av St. Georg statuen i rundkjøringen i utgangspunktet, men niks mer fotografering av ulike kortesjer…
- Vi må få gjort noe med badet, det blir kaldt i leiligheten når døren til badet er åpen… Akkurat det har nok sammenheng med at det er en åpen vifte-ventil der… Ut for å kjøpe tape…
- Damene i sekretariatet har (selvfølgelig) full kontroll, snakket så vidt med dem i dag. Sukk hadde håpet jeg var helt uunnværelig…