Det var vel ikke akkurat noen god start på dagen når det er 6-7 grader på badet, selv om det riktignok er plussgrader, varmtvannet er borte (igjen…) og varmeoven som varmer opp hele leiligheten har tatt seg en pause…
Vel, litt varm kaffe gjorde underverker og så ordner nok det meste seg etter hvert. Toppen av kransekaken var for øvrig noe vi oppdaget da vi gikk ut og skulle til å låse ytterdøren, og oppdager at en nøkkel står igjen i låsen – på yttersiden… Ja ja, lykken er bedre enn forstanden…
Vi bor heldigvis i Vake som er et av de bedre strøkene i Tiblisi viser det seg – og godt er det når slikt kan skje.
Ellers har dagen i dag gått med til møter med ulike partier i Rustavi. Her forteller vi om OSCE, vår rolle og spør om likt og ulikt, og det er ikke bare partier vi besøker, men også NGOer – Non-Governmental Organizations (Ikke Statlige Organisasjoner). Det kan være organisasjoner som driver med valgobservasjon som vi, menneskerettighetsarbeide, velgeropplæring for å nevne noe. ”Og slik går nu dagan..” Alle møter skal jo oppsummeres og registreres, så det blir jo litt papirarbeid ut av det også.
Vi var tilbake i 17-tiden og hadde en avtale med sønnen til de som eier leiligheten for å få litt varme på plass. Nå viste det seg at det bare var vinden som hadde blåst ut varmen, men når den har gått ut, må du vente en 10-15 min før du kan starte opp systemet igjen – og akkurat det var det jo ingen som hadde fortalt oss… Vi fikk mange forsikringer om at dette skjedde svææært sjeldent – ja ja så er vi svæært uheldige da… iom at vi åpenbart tilfeldigvis hadde prøvd å starte den opp rett etter at den hadde slukket.
Så måtte vi Levan – han som har forbarmet seg over oss – og han viste oss et sted rett i nærheten av der vi bor hvor han påstår de har byens beste khachapuri. Det er en georgisk brødsak med ost i ulike varianter, og Tania som pleier å spise akkurat denne retten var svært godt fornøyd – her blir det nok flere besøk.
Så tok han oss med til Narikala fortet som ligger rett over den gamle delen av byen. Det siste stykket er svært bratt og taxisjåføren klaget litt, men ga på – og kom halveis… så måtte han rygge ned da bilen åpenbart ikke var vant til slike strabasiøse turer, og klarer selvfølgelig å rygge ned i et hull i veikanten… men, men alt endte godt, han kom seg opp etter hvert etter å ha lagt igjen halve dekket – sånn luktet det i alle fall – og det gjorde vi også – bare for å oppdage at de nettopp hadde låst dørene. Vel vel, vi var nå på tur så vi bare gikk ned og vandret litt rundt i den gamle delen av byen, tok en kopp the på veldig ok cafe; Molin Elecric. Dette kommer seg gitt…
Tania hadde lyst til å prøve metroen så vi tok den en tur oppover i byen, og det var jo litt moro. Rulletrappen var laaaang, braaattt og går svææært fort, men metroen gikk enda fortere – ikke akkurat en sinke i trafikken den karen, nei…
Så etter litt mer vandring tok vi farvel med vår guide og tok turen innom vår stamkaffebar der de har trådløst nettverk, men fortsatt ikke forbindelse med mesteparten av web-stedene i Europa av en eller annen grunn.
Vel hjemme prøvde Tania å ta seg en dusj – for tredje gang i dag, bare for å oppdage at varmtvannet var borte igjen… og jammen hadde ikke varmenovnen tatt kveld igjen…Men etter litt plundring fikk jeg det opp og gikk igjen, så da så…
Så hva har jeg lært i dag da?
- Gass er ikke bare gøy…
- Det nytter ikke å låse døren når nøkkelen står igjen på utsiden…
- Noen partikontorer er varme og noen er kalde, svært kalde…