Intervjurunder – Tbilisi, Georgia

Var vannet kaldt i dag også? Ja.

Var varmen i stua gått ut i dag også? Ja.

Så alt er som det pleier på ”morrakvisten”…

I dag skulle vi ha intervjuer og LTO-møte, så vi begynte nok dagen litt senere enn vi pleier da både tolk og sjåfør har fått fri, vi sto ikke opp før rundt 0900, og det var ikke av veien.

Det to intervjurundene gikk greit, så nå ser det ut som vi har nok tolker og da er det bare sjåfører igjen å rekruttere. Vi vet fortsatt ikke hvor mange STO-team vi får, men vi må jo også ha noen i reserve i tilfelle sykdom, fravær med mer. Sjåfører har vi også begynt å få napp på, fikk akkurat en sms fra en av studentene som hadde en slekting som ville være sjåfør, hmm klokken er jo midnatt, men men. Vet ikke om jeg nevnte det her tidligere, men ved forrige intervjurunde fikk jeg jo en sms kl. 0200, og det er ikke fritt for at jeg bannet noe da jeg våknet midt på natten og så at det var fra en student som synes det var hyggelig at hun skulle få kom på intervju… Det får da være måte på å være ivrig i rekrutteringsprosessen tenkte jeg da og for å være ærlig litt &¤%&#%&%# i tillegg, Å sende en sms midt på natten, var jo ikke akkurat noe pluss i boken når man kan velge blant mange…. men så viste det seg at meldingen var sendt tidlig på kvelden og ble først levert kl 0200. Ja ja så da har hun en sjanse allikevel…

Etter intervjurunden var det en liten kikk på byen etter en butikk som selger Philips barbermaskiner. Nå har det seg slik at jeg relativt nylig har kjøpt ny barbermaskin, en slik fancy en med innebygd fuktighetskrem for min sarte ansiktshud… Den er det to problemer med; det ene er at kremen blir noget tungtflytende på vårt kalde bad, akkurat det går det jo ann å leve med. Det andre problemet er dog noget mer problematisk; maskinen er nemlig oppladbar, og hvis noen nå tror at jeg har glemt ladekabelen er det helt feil… for den er med. Problemet er bare at jeg må ha en vugge som både ladekabelen og barbermaskinen begge skal stå i – og den er hjemme på badet på Egebakken. Nå har jeg sett en slik maskin her i Tbilisi, så enten får jeg få ladet det opp i butikken eller så får jeg kanskje få kjøpt en vugge. Man kan ikke huske alt av ledinger og dippe-dutter…

LTO-møtet gikk greit, mye informasjon både fra de ulike teamene og fra Core Teamet – og ikke minste fikk vi kontakt med et av de andre teamene som holder til her i Tbilisi og deres tolk er visstnok en fikser av dimensjoner og på mandag skulle vi få en liste med aktuelle sjåfører derifra. Sannelig min hatt, det går jammen fremover.

Det er helt klart at det er mange av teamene som har mer å stri med enn oss her i hovedstaden. Enkelt bor hos familier da det ikke finnes andre muligheter, i tillegg til at både vær og føreforhold er noe mer krevende for mange av teamene. Med andre ord, så er det altså team som har mer å stri med enn at varmtvannet er borte litt om morgen…

De andre teamene som kommer langveis fra, hadde avtaler med de ulike faginstansene i Core Team mens de var her for gjennomgang av likt og ulikt, så vi som holder til her, måtte finne på noe annet å gjøre frem til vi skulle ha en felles middag.

Tania foreslo at vi skulle stikke innom en internett cafe som lå rett bort i gaten og ikke så langt fra restauranten. Etter en del vandring kom vi omsider frem. Det var en lite kjellerlokale, mørkt og røykfylt – og fullt av ungdommer fra 10-18. Nå var det ikke så mange av dem, det var bare det at lokalet var så lite. Skjermene var skitne, tastaturet tør jeg ikke en gang å tenke på, det var ”heldigvis” svart og iom at det var svært mørkt så man ikke så mye til akkurat det heller. Det gjorde man for øvrig heller ikke på tastaturet som manglet skrift på flere av tastene, mest sannsynligvis på alle spill-skytetastene. Nå var det for øvrig heller ikke alle tastene som virket helt, men verre var det at pc’en som jeg fikk var så full av virus og spyware at det nesten ikke gikk ann å bruke den, hastighet var nok ikke helt innenfor definisjonen av bredbånd…. At flere av ungdommene kranglet og småslåss, gjorde det ikke mer trivelig, det gjorde det for øvrig heller ikke at han (ungdommen) som jobbet der småslåss og kastet ut en av ungdommene der igjen og igjen…Men billig var det… 2 kr. for en time… så da får det heller være så som så med omgivelsene eller hva?

Så var det felles middag, med god mat og litt sosialt i tillegg, og så var den dagen gått…

Så hva har jeg lært i dag da?

  • Ta med alle delene når du skal ha ladet elektriske saker, det holder ikke med to av tre…
  • Noen har litt mer å stri med enn andre…
  • Aldri, jeg gjentar aldri, la Tania foreslå internett cafer…
  • Alle våre problemer, og da mener jeg alle, blir små og ubetydelige når man går forbi folk som sover på gaten, i underganger med mer. Det kan være greit å få litt perspektiv på ting og tang av og til…

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.