Overskriften forteller vel alt… Det er selvfølgelig problematisk når man skal kjøre bil og har nulltoleranse for fyllekjøring… Sukk… men det er mulig for sjåføren å så vidt smake på champagnen – som en ekte vinsmaker… Dvs uten å svelge… Okei da… ekteskapet er fullt av kompromisser…
Og jammen traff vi ikke noen tyskere som var godt kjent i neste stoppested, som er Koblenz og de kunne gi oss gode tips… Og ikke minst lærte vi oss å uttale det rett – de skjønte ikke hvor vi skulle før vi fikk sagt det et par ganger… og de sa «Ahh Koblenz…» Vel vel, det er vel litt som en franskmann sa da han hørte en tale på fransk av den norske ambassadøren i Paris… «Pussig hvor mye norsk ligner på fransk…»
Nå var utfordringen først å komme seg ut av Reims… og når det er tre stykker som alle har formeninger om veivalg – så kan det gi noen utfordringer… Tre stykker, for det er en sjåfør og en co-sjåfør – og Liv fra TomTom som også har formeninger om veivalget… Men etter den sedvanlige «æresrunden», kom vi oss ut av Reims og var klar for en champagnedag på landsbygda, eller som det heter her; «sur la campagne»…
Vi hadde kjøpt ekte piknik-lunch: baguett, ost, skinke og tomat, før vi forlot Reims så vi var klar for det meste… 14. juli er jo nasjonaldag her og mye er stengt denne dagen. Vi var ellers klar for å komme over ulike markeringer – og det gjorde vi også… Ordfører, kommunestyre, musikkorps og brannfolkene var den formelle delen så vidt vi kunne bedømme og forstå… og det er jo ikke like enkelt… men men, vi sjanser og tar det på erfaringen…
Lunchen tok vi i Damery ved elven Marne, og jammen oppdaget vi ikke en liten kafe, når vi vandret videre etter lunchen slik at vi også fikk kaffe og … Ja ja, vi trenger jo ikke ta med alle detaljer…
Som sagt var mye stengt, men heldigvis ikke alt, så vi fikk nå gjort det vi skulle – og det var å handle champagne…
Ellers gikk nå dagen med til å kjøre på kryss og tvers utenfor hovedveiene… gjennom den ene landsbyen etter den andre, inn trange gater, smågater som viste seg å være på blindveier, i 90-soner der det burde ha vært 30 og 30 soner der det kunne ha vært 90… Oppe i dalsiden, først på den ene siden, den andre siden tok vi på returen…
Og det er krigskirkegårder har fra La grande guerre 1914-1918; britiske, franske, tyske, italienske, the commonwealth for å nevne noen. Vi stoppet på et minnesmerke som ligger på en høyde og utkikkspunkt, Chapelle Saint-Lié de Ville-Dommange som er en høyde der du virkelig skjønner det taktiske begrepet «overhøyde». Kapellet manglet en «normal inngang», noe vi først forsto etter å ha gått noen runder og så at det faktisk manglet en bygningsdel…
Og selv om det ble mye bilkjøring ble det også en del gåing – i dag også…
Dagen ble selvfølgelig avsluttet med «le champagne d’aujourd’hui» etter at bilen var parkert og dagens flaske hadde vært på kjøling…
Og hva har så lært i dag da?
- Noen ganger er tre er for mye…
- Høyre og venstre er lett å blande… sånn i farten… heldigvis går det ann å rygge… det er da høytidsdag med lite trafikk….
- Koblenz og Koblenz… er ikke helt det samme…
- Det er alltid en landsby…
- Det er utrolig mye champagne her…
- Det er utrolig mange veier her…
- Noen ganger skjønner du verdien av overhøyde bedre enn andre…