Det faktisk tid til litt søvn i dag, men kun litt… Jeg var vel i seng rundt 0630, ser at jeg hadde det siste teamet inne i sekstiden og da var det rett i seng – for en liten stund for det skulle være debriefing for STOene kl 1100 på hotellet der de bor.
Det ble ikke mye frokost på kjøkkenet for der er det nå 4 grader – og det er ikke inne i kjøleskapet, men ute i rommet… Så da har vi vel kjølerom, eller hva?
Tania har 38,5 i feber, hoster og holder sengen… men det er ikke det store problemet i dag, får bare håpe hun blir bedre. I morgen skal vi etter planen flytte tilbake til den ”gamle leiligheten” – vi får nå se…
Det var glatt i dag, svært glatt så vi, tok det med ro – spesielt etter at vi har vært ute og ”seilt litt” med bilen, men vi kom da frem til hotellet og der møtte jeg en del trøtte STOer – svært trøtte faktisk. En del av dem var fortsatt litt tunge i leddene for de hadde ikke tint helt opp ennå – etter en lang natt i et valgopptellingslokale – uten oppvarming…
For det var en lang natt – og det gikk seint å telle i mange lokaler. I et lokale brukte de tiden fra kl. 2000 da valglokalet stengte til 0500 for å telle opp ca 1 000 stemmesedler… riktignok x 3 for det var stemmesedler til presidentvalget og 2 folkeavstemninger i konvolutten. Men når det er 13 medlemmer i valgstyret og x antall observatører partier og kandidater i tillegg til det som måtte være av internasjonale og nasjonale valgobservatører, ja da går det seint om det skal gjøres slik at alle får med seg alt. At det er liten tillit og/eller dyp mistro mellom de ulike partene hjelper jo kanskje ikke spesielt på tempoet heller…
Kanskje vi skulle prøve det i våre valglokaler neste gang vi har valg? Sende rundt en og en stemmeseddel og når alle er enige – så går vi videre til neste seddel og neste seddel og neste seddel og neste seddel og neste seddel og neste seddel og neste seddel og neste seddel og neste seddel og neste seddel og neste seddel og neste seddel og neste seddel og neste seddel og neste seddel – helt til vi er ferdige…
Du får jo av og til noen aha opplevelser, valglokalene skulle sende protokollene på telefaks til den sentrale valgkommisjonen her i Tbilisi i tillegg til at de skulle levere den til valgkommisjonen (DEC) lokalt. Men når det kun finnes en (?) telefaks i en by med 20 000 innbyggere sier det seg selv at det fort blir et problem og når telefonsystemet i tillegg er mildest talt ustabilt ute på landsbygden blir det jo ikke akkurat enklere. Men, noen valglokaler hadde fått telefaks – ny, fin og ubrukt sto den der – og det gjorde den også da de var ferdig i lokalet, for ingen viste hvordan den skulle brukes – og da så…
Vel tilbake til debriefingen med STOene. Først ble det litt informasjon om at de var velkomne til OSCEs pressekonferanse der ”The preliminary statement” – den foreløpige uttalelsen ble gitt senere på dagen (kl 1500) – og at de ikke var velkomne på demonstrasjonen som opposisjonen hadde tillyst senere på dagen. I november utartet det seg til voldsomme demonstrasjoner og det siste vi ønsker er å ha en gjeng med STO-turister midt oppi det hele – om det da mot formodning skulle skje noe.
Så ble det en runde rundt bordet med de forskjellige teamene, for så å samle inn orginalskjemaer (som tidligere var blitt fakset inn) og mobiltelefoner, si ”Ha det – ha det” og sende dem ut i verden igjen.
Etter et lite stopp på hotell Sheraton for å levere skjemaene, stoppet vi for å kjøpe litt mat på Mc Donalds – det er enkelt å ta med seg hjem – her som der… På tross av at jeg hadde med oss tolken vår, klarte jeg nesten å bestille 9 pakker med kyllingsnuggets og ikke en med 9 biter… ja ja – det skal ikke være enkelt, men allikevel hadde det blitt nesten like billig som å kjøpe en i Norge… Jeg fikk forhindret det i siste liten, stusset litt da jeg så prisen og selv om jeg var trøtt, var jeg ikke helt fjern…
Og selv om jeg klarte å hindre at jeg fikk 81 kyllingnuggets, klarte jeg ikke å hindre at jeg fikk med meg en relativt stor rullekake i nabobutikken. Jeg skulle ha to stykker, men hva kan man forvente når man (denne gang uten tolk) peker på en kakedisk og viser to fingre? – Jeg var for øvrig svært godt fornøyd med at jeg kun gikk ut med en rullekake…
Tania var fortsatt i live da jeg kom, og selv om hun fortsatt var godt redusert, tror jeg ikke det var av veien med litt mat også for henne – selv om det nok kunne ha vært noe bedre enn junkfood, men med 4 grader på kjøkkenet er ikke matlaging det helt store temaet her hos oss…
Jeg fant ut av at pressekonferansen klarte seg godt uten meg – men der tok jeg feil… Hadde så vidt fått to timer på øyet før Urdur Gunnarsdottir (ja da hun er islending som også snakker norsk…) som er pressetalsperson i ODHIR/OSCE ringte – av alle… Hun hadde en norsk frilansjournalist som gjerne ville se en ekte norske LTO – og da var det jo bare å stå opp igjen – sukk… Jeg avtalte å møte ham nede i byen og klarte av alle ting å finne frem i tillegg, hmmm jeg begynner jammen å bli akklimatisert…
Vi snakket vel og lenge, og jeg hadde gjort godt forarbeid og ”pugget” ”The preliminary statement” før jeg gikk – vi skal ikke ha noen skandaler her… Jeg har lagt ved en kopi til dere, så kan dere se hva som har skjedd her…
Iom at det var tid for avslutningen for STOene på hotell Sheraton, den sentrale debriefen med litt fingermat og drikke etterpå, tok jeg turen innom der også – bare sånn for at team 13 også skulle vifte litt med flagget og vise at vi fortsatt er med…
Det ble ikke lenge, for å mingle rundt med 3-400 personer når du er trøtt som en strømpe og har en syk teamparter som er tom for mat i tillegg, var liksom ikke drømmekvelden… Så jeg gikk for å ta en taxi og spekulerte litt på veien ut om jeg faktisk ville klare å forklare taxisjåføren hvor han skulle… men noen ganger har du litt flaks! Jeg møtte Valerie, han er georgier og assistenten til LTO-koordinatoren vår og var også på vei hjem – og som takk for at jeg holdt ham på beina hele veien ned bakken fra hotellet, skulle han hjelpe meg hjem. I motsetning til ham, hadde nemlig ikke jeg såpeglatte sommersko på beina, så jobben var enkel… Det var kun å styre ham og be ham om å holde seg i ro – helt i ro så ordnet tyngdekraften og min nennsomme hånd resten… så dere skjønner at det er rimelig glatt. Vått snø, regn og kuldegrader etterpå er ingen god kombinasjon…
Han kunne for øvrig fortelle meg at situasjonen endrer seg, vi har hele tiden ”regnet med” at Mikheil Saakashvili som var den sittende presidenten, ville klare seg med en valgomgang – og slik så de ut i dag morges – men nå har han gått fra 58,96% til 50,23 – 51,10 og nå sist 51.58%
da jeg så etter. Det kan resultere i en valgomgang nr 2… hmm ikke planlagt, men fortsatt ikke tilfellet… vi får se i morgen tidlig. Dere kan selv følge med her: http://www.results.cec.gov.ge/?lang=eng De har nå fortsatt bare fått registrert 1264 av 3500 valglokaler, så dette tar nok litt tid…
Så hva har jeg lært i dag da?
• Det er lurt å ta barbermaskinen inn i varmen… – klarte faktisk å tyne enda en barbering ut av den i dag. Varme hjelper nemlig på batterikapasiteten for de som ikke vet det…
• Det er ikke lurt å la den ligge i vinduskarmen – rett over gassoven… La oss si det sånn; Det var ikke noe problem i dag med at lotionkremen i den var tyktflytende… Og den klarte fint å få opp temperaturen på badet med minst 2 grader… Det ble for øvrig en kjapp barbering…
• Det må være praktisk med et kombinert kjøkken og kjølerom – du trenger ikke å rydde inn maten etter deg… Noe for enkelt der hjemme??? (Hint hint…)
• Det er ikke alltid like greit å bestille her – enten du har med deg tolk eller ikke… heldigvis er det billig her…
• Man går laaaangsomt her nå og – forsiktig, pokker så forsiktig… Det er nemlig ikke mye strøing her.
• Noen klarer åpenbart å stikke seg frem overalt – hele tiden… Dette bildet havnet på nettsiden til OSCE OHDIR