STO-oppdrag Ukraina 2014 – Side 2

På plass i Kiev

Kl. 0400 er ikke tidlig, det er grisetidlig… og for et B-menneske er det egentlig enda tidligere enn grisetidlig, sånn når jeg sitter her og tenker virkelig over det… Men men, jeg kom meg opp, fikk en kjapp brødskive med kaffe og juice og fikk tatt bussen til flyplassen.

Og der gikk det jo greit, bortsett fra at jeg kom borti en grisegretten toller som ga meg skylden for at en annen «hadde dinget på ham» via fjerncallingen. Jeg tror jeg rolig, sindig, kort, konsist og ikke minst hyggelig klarte å forklare ham at det ikke var jeg som hadde «dinget på ham». Det jeg ikke sa var at jeg gjerne skulle ha «donget ham»… Selv om det jo var grisetidlig, innså jeg at akkurat den diskusjonen nok ikke ville være spesielt kontstruktiv…

Og jammen var det flere toller med «pengesnusende» hunder på plass da vi skulle gå ombord, men både de og hunden var i svært så godt humør – og da så…

Og da var det bare å få lydboken på øret, og «bikke hodet bakover» – og vente på landing i Wien. Nå medførte det at jeg sov over kanelbollen som flyselskapet så raust delte ut. Hvordan kunne jeg da vite at det var en kanelbolle som hadde blitt delt ut? Jo naboen min, hadde ganske fremsynt lagt ned bordet fordi hun også sov og åpenbart ville ha det som kom. Det moralske dilemmaet var jo dette; viste hun at hun faktisk hadde fått en kanelbolle? Vel jeg kom til at NORDEMs Code of Conduct ikke tilsa at dette burde testes ut i praksis…

Vi landet på tiden kl 0915, og måtte bare haste avgårde til neste innsjekking da neste fly gikk kl. 0950! Og det var selvfølgelig et lite stykke å gå – en passkontroll (er ikke Østerrike i Schengen?) – og en NY sikkerhetskontroll (er ikke Østerrike i Schengen?), men i motsetning til Heathrow der det er kø for å komme til køen som leder til den egentlige køen, som igjen leder til nye køer… så gikk dette kjapt. (Puh!) – Men uten tid til en matbit (sukk…)

Nå ble boardingen noe forsinket av at de tok plassene på business class og delte ut til andre – og i samme slengen og delte ut plassen til minst en kar som faktisk hadde betalt for dette… Noe som naturlig nok var lite populært, på tross av vifting med Euro-sedler… Uansett hva de hadde gjort, resultatet var iallefall at de måtte lage nye boardingkort til en maaassse mennesker.

Vel ombord var det bare å få lydboken på øret, «bikke hodet bakover» og vente på landing i Kiev. Nå klarte jeg denne gang å våkne akkurat da maten kom; valget var en liten pakke kjeks eller «noe» med eplesmak – i ørska ba jeg om eplevarianten i den tro at det var noe med eplesmak… og det var det jo unektelig. De fleste, men dog ikke alle, epler smaker jo faktisk eple – og det gjorde dette, men særlig mettende var det jo ikke… noe som kanskje hadde en viss sammenheng med størrelsen…

Etter å ha landet, fått ut bagasjen (som kom frem for alle på tross av meget kort transittid), registrert meg hos OSCE og fått hotell, var det rett ombord på bussen og inn til hotellet. Nå var jo klokken rundt 1400, dog med en times tidsforskjell, men dog allikevell begynte sulten å gnage en smule…

Hotellet jeg bor på er Holiday Inn, et riktig så bra hotel, så her blir det ikke bruk for soveposen…

Ingangsdør - Kiev — Her snakker vi om skikkelig ingangsdør. Mal for ny rådhusdør i Egersund?

Når jeg først er inne på dette med å holde varmen, så tok jeg ut noe ukrainske penger i en minibank rett rundt hjørnet, og er varmen der representativ for hvordan de fyrer her, så holder ikke all gassen i Nordsjøen – for der var det grisevarmt…

Som tidligere nevnt har vi med oss folk som ikke bare har erfaring, men også kjenner Kiev. En av STO’ene viste skikkelig initiativ og fikk bestilt bord til alle 29 på Spotykach. Når du kommer 29 stykker er det jo greit å ha bestilt bord og siden vi såvidt jeg kunne se tok de aller fleste bordene var jo bordbestilling absolutt en god ide. En ide som ikke ble mindre god av at Spotykach fikk Certificate of Excellence 2014 fra Tripadvisor i tillegg til at de har 4.5 i poeng fra gjestene.

Vi ble møtt med en liten velkomstvodka, og når jeg sier liten mener jeg liten, virkelig liten… men det er mer som en gest enn som start på byrunden – går jeg ut i fra.

For meg ble det først en liten forrett, pølsebiter rullet i potetmos med en god saus til. Hovedretten ble det som i Norge heter røkt og grillet griseknok, men antagelig heter noe annet her. Og etter denne omgangen var jeg ikke lengre sulten… Det var forresten grisegodt…

Og så bar det rett av gårde til St. Sofia-katedralen. Virkelig verdt et besøk, selv om det tok en evighet å få kjøpt billett. Alt for mange nordmenn med store sedler rett før stengetid var åpenbart ingen god kombinasjon… Vel, vi kom jo inn etterhvert.

Dessverre gikk jeg glipp av toalettet som var merket med rullestol, dvs i enden av en bratt trapp (!). Inne var det mange små, like små båser, men der hvor et riktignok var merket med rullestol…

Maydan Kiev – Ikke alle brosteinene er lagt på plass.

Kvelden ble for mitt vedkommende rundet av med et besøk på Maydan Nezalezhnosti. Plassen og hovedgaten der demonstrantene i vinteren 2013-2014 i 8 måneder hadde opprettet demonstrasjonsleire, Kiev svar på Kina’s Tianamenplass, og der dette tragisk nok endte med at 69 mennesker ble drept. Nå var det kun noen improvisert minnesmerker som viste at dette hadde vært sentrum for store demonstrasjoner, og da vi hadde med oss erfarne STO-guider fikk vi en oppdatering på dette.

STO-kartboken — Håper at det er sjåføren som skal bruke denne…

Ellers har jeg fått en tysk team-mate, som jeg regner med å møte i morgen. Og jeg skal til et område som heter Khmelnytskyi Oblast i den vestre delen av Ukraina, det skal være en busstur på ca 6 timer fra Kiev. Distriktet (oblast) består av 20 administrative distrikter, 6 kommuner, 13 byer, 24 mindre byer og mer enn 1 417 landsbyer – alt i følge Wikepeida. Distriktet er delt opp i to LTO-team, men alt dette får jeg nok mer kontroll på i morgen og dagene utover.

Så da er det bare å oppsummere kvelden og forberede dagen i morgen der vi skal briefes opp.

Og hva har jeg så lært i dag da?

KL 0400 er grisetidlig.
Du reiser med Austrain Air fordi de har kontroll på transitt-bagasjen, ikke på grunn av flymaten og slett ikke på grunn av boardingsrutinene deres…
55 grader er forhåpentligvis ikke representativt for varmen i ubetjente og innendørs minibanker…
Universell utforming praktiseres åpenbart litt ulikt…
Vi må trene litt på dette med å reise i taxi – det er ingen grunn til å sitte tre i baksetet, spesielt når det er ledig i forsetet… Å gjøre det en gang, men to gang med de samme folkene??? (Ok da, det var jo litt greit å sitte i midten på vei tilbake til hotellet siden det var litt kjølig ute…)
Khmelnytskyi Oblast er et navn det kreves litt trenning på å uttale…
Ta med kameraet når du er på bytur…

Påskeegg Kiev — Dette er et skikkelig påskeegg!

NORDEM-briefing i Oslo

Før man reiser ut på et opdrag er det en obligatorisk briefing av NORDEM.

Det er det briefing på landet du skal til, oppdraget, gjennomgang av Code of Conduct, sikkerhetsbriefing, administrative forhold og rapportskriving. Og det er like viktig uansett hvor mange ganger du har vært ute, og kanskje enda viktigere å bli minnet på alle selvfølgelighetene – som naturligvis er ganske selvfølgelige, men som selvfølgelig kan bli oversett i en hektisk oppdragsperiode.

Og heldigvis ordner de flinke folkene på NORDEM alle praktiske forhold, skjemaer som skal fylles ut, forsikringer, lønn, billetter etc etc – og dette kan de, godt også!

Men for å få en briefing, må man jo reise til briefen – og den foregår i Oslo. Så da var det bare å komme seg til Sola for å ta flyet til Oslo. Og det gikk jo mistenkelig smertefritt… vel bortsett fra at da jeg på flyplassen la dressjakken og vinterjakken i kofferten, var jeg 200 g på overvekt…

Og siden innsjekkingen skjer automatisk, var det ingen bønn… Det var bare å ta ut 300 g – og da ble automaten og jeg venner igjen…

Etter en noget smakløs og dyr lunsj i et trendy Oslo House bar det avsted for å bli briefet opp. Forresten hvordan er klarer de å få mat til bli så smakløs? Det kan ikke være lett og må kreve en del arbeid…

Nå skjønte jeg at det var en stund siden jeg hadde vært ute, sist var i 2008. Hvorfor jeg skjønte det? Joda, det var masse hilsinger og «takk for sist» her og «takk for sist» der, mens jeg satt helt rolig prøvde å få litt oversikt over hvem jeg skulle reise med. En ting var iallefall sikkert, her var det mye kompetanse samlet og ikke minst mange trivelige folk som var villig til å dele sine erfaringer – og det lover jo godt.

Briefen holdt et solid faglig nivå, var både nyttig og absolutt verdt tiden det tok – og det er jo alltid et godt utgangspunkt.

Og da var det bare å komme seg til flyplassehotellet, få seg litt mat, prate og mimre litt – og legge seg tidlig. Flybussen går kl. 0445…

Og hva har jeg lært i dag da?

Det nytter ikke å diskutere med en automat…200g overvekt er 200g overvekt…
Alltid nyttig å bli briefen opp av folk som kan faget sitt.

Ukraine – Early Parliamentary Elections, 26 October 2014

Ja da skal jeg på tur atter en gang, med velvillighet fra både kone og arbeidsgiver… Hvorfor jeg skal på tur? Jo da, OSCE eller OSSE som det kalles i Norge har observasjon av valget i Ukraina.

«On 1 September 2014, the Ministry of Foreign Affairs of Ukraine invited the OSCE Office for Democratic Institutions and Human Rights (OSCE/ODIHR) to observe the 26 October early parliamentary elections. In accordance with its mandate the OSCE/ODIHR has deployed an Election Observation Mission (EOM) for these elections.

The OSCE/ODIHR last observed the parliamentary elections in Ukraine in 2012 and early presidential election in May 2014. This will be the eleventh election observation activity in Ukraine.

ODIHR has also issued a number of joint opinions on current and draft election legislation, together with the Venice Commission of the Council of Europe.

Long-term Observation
The OSCE/ODIHR EOM, headed by Tana de Zulueta (Italy), started its work in Ukraine on 18 September. The EOM has a core team of 16 international staff at the head office in Kyiv, drawn from 10 OSCE participating States. Eighty long-term observers are expected to arrive in the country on 25 September and will be deployed in teams of two throughout the regions.

The mission will assess the entire election process in terms of its compliance with OSCE commitments and other international standards for democratic elections, as well as national legislation. Observers will follow campaign activities, the work of the election administration and relevant state bodies, implementation of the legislative framework, and the resolution of election disputes. As part of the observation, the EOM will conduct comprehensive monitoring of the media.

Short-term Observation
ODIHR will request the secondment of 600 short-term observers from OSCE participating States for election day. Short-term observers will be deployed in teams of two throughout the country to monitor the opening of polling stations, voting, the counting of ballots, and the tabulation of results at all levels.

For election day observation, the OSCE/ODIHR will join efforts with a delegation of the OSCE Parliamentary Assembly and other parliamentary delegations.

The day after the election, the election observation mission will issue a statement of preliminary findings and conclusions. A final report on the observation of the entire electoral process will be issued approximately eight weeks after the end of the electoral process.»

Og derfor skal jeg, sammen med 28 andre nordmenn på tur til Ukraina som korttidsvalgobservatør eller som STO som er lingo’en for det. Og det er NORDEM som er det norske leddet, men mer om det senere.

Men før jeg kunne reise noe sted som helst, måtte jeg jo rydde plass i kalender og gjøremål både er og der, og jammen litt der bortom i tillegg… Det slik at jeg kunne reise med god samvittighet, – og det klarte jeg selvfølgelig ikke – hverken å rydde ferdig eller å reise med god samvittighet… men men nå er jeg i gang.

Og så var det plutselig lørdag og pakking, og jeg har jo en stooor rør fin og romslig koffert som jeg pleier å bruke når jeg er på tur. Der har jeg plass til laaangt mer enn jeg har kilo på billetten. Det vil si, jeg trodde jeg hadde en slik koffert… En større leteaksjon ble iverksatt, men borte var den. Nå vil du kanskje innvende at det ikke er mulig å rote bort en sååå stor koffert – og akkurat det var mitt utgangspunkt også… Et par telefoner til «the Usual Suspects» avklarte heller ingenting – så da var det bare å sette i gang med en ny runde med leiting og – etter hvert – en ny telefon til «the Main Suspect»… Og ny koffert ble straks kjøpt inn… Hvorfor? La oss bare si at kofferten også er på tur… og så lar vi det bli med det… Ikke sant XXXXXXXXX?

Som vanlig ble kofferten fylt opp til randen og vel så det, deretter startet prosessen med å fjerne og prioritere. Sovepose? Ja! Du vet aldri hvor du havner og om du trenger den. En tidligere kollega hadde med seg sovepose og det eneste som holdt ham våken om natten var hakkingen av tenner fra hans engelske team-kollega – som ikke hadde med seg sovepose. Så ja, de 1,6 kg er vel verdt det.

PC? Ja. Ipad? Ja? Etc etc, og sannelig fikk jeg også plass til noen klær og toalettsaker også… Og endte opp med noen gram til overs! Utrolig…

Og så var det bare å fortsette med å lese seg opp på ukrainsk valglov og en masse andre dokumenter kommer sigende.

Så hva har jeg lært i dag da?

Du har ikke en koffert selv om du har en koffert…
Du har ikke en koffert selv om du tror du har en koffert…
De har aldri den kofferten du vil ha – når du må ha den…
Jeg kan nok få Disney-koffert neste gang noen låner kofferten min og jeg trenger en
Sånn kan en koffert også se ut…

koffert…
Det er aldri plass nok i kofferten…
Det er aldri kg nok på billetten…
Jeg kan ikke reise lett…