Sjøtur

La oss bare slå det fast med en gang… å pusse tenner i vann med kullsyre er – en undervurdert opplevelse…

Frokosten ble inntatt på Fuxia l’epicerie, en plass som virkelig kan anbefales. Den ligger på Place Tiars 27 Rue Saint-Saëns. Der ble det også gjennomført en evaluering av referatene og det ble påpekt at enkelte forhold var blitt uteglemt. Og vi må jo strakt påpeke at i går ble det rett nok «glemt» at noen at noen hadde «glemt» å betale med en 50 euroseddel, og hadde lagt en 10 euroseddel istede… Enten det ellers så ble vi lurt… Ja ja… Nå er det tatt med. I sammen omgang må det jo også tas med at noen var fryktelig opptatt av bier og blomster, og sin bi-nabo… Så da er det nevnt også… Og hårføneren… vi skal ikke gå i ytterligere detaljer der… For ikke å snakke om «Hainnhoinn i bainn«… Akkurat det var ikke en forglemmelse… Forresten at noen får knekt sine ben og blir sur for det, akkurat det er vel heller ikke noen overraskelse… Så da var vi ferdig med gårdsdagen…

Siden vinden nå var borte og solen på sitt beste, bestemte vi oss for en båttur ut til Château d’If «Den berømte øen fort mot Marseille udødeliggjort av Alexander Dumas i Greven fra Monte Cristo. Slottet ble bygget av François I i 1529 og over århundrene ble det et fryktelig rykte da mange motstandere av kongelig makt ble fengslet og døde i festningen.«

Båtturen gikk også til Île de frioul og du kan gå i land begge steder, eller bare gjøre som vi gjorde, ta det som en båttur for å få litt frisk sjøluft. Båter går innerst i havnebassenget så det er jo enkelt og greit. Turen kan trygt anbefales!

Vi måtte selvsagt ha, enda en liten stopp under speilet, eller speilpaviljongen som ligger ved kaikanten. Det hadde vært noe å erstatte byteltet med i Egersund…

Tilbake i land ble det en kjapp pit stop på hotellet og hvilken triumf ventet der? Den /%¤& mygg/&%¤ eller hva det nå enn er… eller skal vi si var… er nå en flekk… Yes!!

Litt, dvs nok litt for mye, byvandring og så var det tid for lunsj. Og denne gang ble vi truffet av «Mange fini», de aller fleste stedene hadde stengt sitt kjøkken og vi gikk fra sted til sted, og mens blodsukkeret sank og desperasjonen økte… fant vi stedet vi hadde dessert i går – og der på La Langoustine, ja der tok de imot gjester. Og vi ser av anmeldelsene på Trip Advisor at de får kritikk for både dårlig mat og dårlig betjening. Vel vi var både i går og i dag godt fornøyd med maten og betjeningen var helt topp. Humør, oppmerksomme og hyggelige.

Og jammen toppet de ikke besøket med å servere Limencello – helt uoppfordret…

Limoncello
Limoncello

Etter lunsjen bar det av sted til Rue Saint-Ferréol som er hovedhandlegaten i Marseille. Og her splittet vi lag – delingen var ikke uventet på grunnlag av interesser… Og selv om det blir framhevet at gaten er kjent både for sine butikker og sin arkitektur, så er nok stattipset at det nok ikke er mange som går dit av grunn nr 2… Så den ene gjengen gikk helt øverst i gaten, fant seg et sted å sitte, men den andre delen gikk på tur…

Middagen tok vi på La langoustine og der ble det bla bouillabaisse. Den var god og mektig. Service og mat var på topp, og ikke minst deres Irish Coffee.

Irish Coffee
Irish Coffee

Hva har vi så lært i dag da?

  • CO2 betyr at det er kullsyre i vannet…
  • Å pusse tenner i boblevann, er en spesiell opplevelse…
  • Noen er mer opptatt av bier og blomster enn andre…
  • Bare fordi vi skal på båttur, betyr ikke at alle tar bølgen…
  • Ikke planlegg lunsj kl 1500 når du er i Provence…
  • Noen ganger kommer (den italienske) lykken bare seilende på en fjøl, uten at man spør om noe…
  • Av og til er det utrolig greit å være i nærheten av hotellet…
  • Noen venner er fantastiske og noen bare er med…

Minst mulig på mest mulig tid

Dagen startet for enkelte med oppsummering og litt &¤#»&¤» til den ¤»¤%% flygende &/&¤# som hadde fest i løpet av natten… Men man har da vært ute en stormfull dag før og reiser aldri uten at Fenestil er med. Det og et lite trick med å ta noe varmt metall på stikkene, normalt en skje, men et multitool gjør også nytten… Da var det klar for frokost.

Noen i følget gir alle serveringssteder to sjanser; Limoncello og Malibu. Har det det er de i varmen, har de ikke det, ja da er det på svartelisten… Så langt er alle på svartelisten…

Under frokosten ble resten av følget beroliget da vi ble informert om at en som hadde savnet hårføner, hadde funnet den på badet allikevel… Vel det reiser to sentrale spørsmål; hvordan er det mulig å IKKE finne en hårføner på et lite bad, men ikke minst; hva skulle han med den? Det lurer vi fortsatt på… Og er vel egentlig helt sikret på at det vil vi antagelig egentlig ikke vite…

Det gjelder å utnytte plassen
Det gjelder å utnytte plassen

Det var ikke bare på baderommet (?) at det blåst godt. Vi hadde planlagt å ta en båttur, men da det blåste såpass at parasoller og glass veltet, utsatte vi det. Nå var det godt og varmt selv om det var bra med vind, så vi klager ikke… Det er alltid mulig å finne et sted å trives.

Noen var så påvirket av suksessen med dongerishorts at de måtte ut og kjøpe en til. Antagelig er nok interessen kjølnet etter at vedkommende fant ikke bare en bukse, men opplevde to-i-en da buksen skulle prøves… Noen hadde åpenbart hatt det så travelt at de hadde glemt igjen trusen i shortsen… Og da så…

Etter litt lunsj ble det en tur på markedet Marché Capucins som ligger sentralt i byen ved Noailles, Her finner du alt innen afrikansk krydder og urter, og litt av hvert annet også.

Etter dette, tok damene en liten shoppingtur og herrene en liten basecamp. En utrolig grei ordning. Herrene ble etterhvert funnet og følget ble gjenforent, og herrene fikk da tilbakemelding om at de hadde satt seg feil… da damene ikke fant oss… på tross av to bilder med foto og tegning som viste veien… Men men det er jo en aktiv ferie…

Så da gjenstod bare middagen. Den ble libanesisk på Place de Lenche. Der var det god stemning, levende musikk og god mat.

Nighcap ble det i byen der vi fant ut hvor vi skulle spise lørdag. Her må det planlegges…

Hva har vi så lært i dag da?

  • #¤¤¤% flygende &%# dyr…
  • Aldri på tur uten Fenistil…
  • De har ikke Limoncello i Marseille…
  • Noen smører seg, noen smører seg ikke, noen vil ikke smøre seg og noen glemmer å smøre seg…
    Noen har sønn farge, noen har sånn farge..
  • Hvordan er det mulig å gå seg bort i en kjøkkenbutikk???
  • To i en er ikke alltid greit…
  • Kart og bilder og Google Maps og gps og og og er ikke nødvendigvis til hjelp…
  • Regn i Marseille er ikke som regn på Vestlandet…
  • Vi har dessert og vi har dessert… forskjellen er om det kan inntas med sugerør…

Dramatikk i Marseille

Dagen startet med blå himmel, sol og fint vær, frokost på en fin plass og brann i nabobygget… Så da vet vi at Marseille har et godt fungerende brannvesen… De håndterte situasjonen bra og fikk slukket brannen mens den ennå var liten, men det var en periode slutt på den blå himmelen…

Noen i følget hadde helt åpenbart behov for frokost, mens andre i følget hadde tyvstartet i natt. Nå anbefaler resten av følget vedkommende å ta med nattmat og ikke ta for seg det som kommer «rekende på en fjøl»eller som det også blir sagt «det som kommer flygende i natten….»

Ellers gikk dagen med til det vanlige, shopping og basecamp eller byvandring som det kanskje heter når historien skal fortelles i dannede selskaper… Vi kan jo oppsummer litt for enkelte… noen blomstrer mer enn tidligere og noen har for første gang fått dongerishorts – det er aldri for sent…

Iom at vi hadde en sen frokost, ble det naturlig nok også en sen lunsj, og vi gikk nesten i fellen «Mange fini»… det vil si slutt på matserveringen, men det gikk da. Tok litt tid å få bestilt, men når man sitter på et torg med sol og skygge, da går det meste greit.

Kommunen her er forresten usedvanlig serviceminded. Alle har vel fått med seg bråket med «de gule vestene» her i Frankrike. Antagelig for å slippe å få ødelagt torget, har de satt ut store sekker med brostein, antagelig til demonstrantene så de slipper å rive opp torget når de skal kaste stein…

Når du er i Marseille må du jo få med det Notre Dame de la garde, så også vi. Vi tok buss nr 60, betalte våre to euro og gikk inn og satte oss. Og det var en busstur en vestlending verdig, bratte bakker, smale smug og mye trafikk. En ting er iallefall sikkert, skal du være bussjåfør på rute 60 nytter det ikke med høyt blodtrykk… Men bussjåføren kunne kjøre buss… og minte en i følget om da hele formannskapet var på befaring på Kjervall og det i en vanlig blå NSB rutebuss…. Det gikk det også… såvidt… med 5 cm klaring på begge sider enkelte steder…

Tilbake til kirken. Den var rett og slett litt imponerende. Katolikkene kan dette med å bygge kirker. De er ikke så trauste som mange norske kirker, her er det litt mer gull og utsmykking mm. De mest imponerende, bortsett fra utsikten da, er vel tanken på at all steinen må være fraktet til topps…

Og vi hadde god utsikt til stadionet der Norge slo Brasil i håndball for kvinner i 1998 med Tordis Florence i spissen.

På veien ned med en ny rutebuss oppdaget vi to ting, for det første må du aktivere billetten etter at bussjåføren har gitt den til deg… ellers kan du få 100 euro i bot for å snike… Aktiveringen gjorde bussjåføren oss oppmerksom på da vi gikk på – heldigvis… i motsetning til bussjåføren som vi kjøpte billettene av….

Den andre tingen vi lærte, dvs de av oss som satt helt fremst, er at alle fikk med seg at det satt nordmenn helt bak… Og ja da vi vet hvem dere mistenker… men vedkommende satt helt fremst…

Det fine med buss nr 60 var at den gikk helt ut til Cathédrale La Major og da fikk vi en fin spasertur langs havnen gjennom gamlebyen og Le Panier inn til hotellet. Og noen av oss fikk også med en konsert da vi tok en liten forfriskning på Place de Lence. Godt konsept, lite torg og alle skjenkesteder har en liten del av torget.

Middagen tok vi ikke på en Thai-restaurant, der var det laaaaang kø og i tillegg liten plass, men rett ved siden av lå det en fin blå gresk restaurant, dvs den var tunisisk… Men maten det var lavt under taket, maten var god, vinen fyldig og regningen slunken, så da så…

Kvelden ble avsluttet på tradisjonelt vis. Men… den kjappe leveringen av Mojito’ene tilsa at det nok ikke var lagt arbeid og sjel i de drinkene… Det stemte….

Så hva har vi lært i dag da?

  • Natttmat bør planlegges…
  • Romservice er ikke alltid bra…
  • Du kjører ikke bil til Notre Dame de la garde.
  • Veldig lurt å ta med minnebrikke til kameraet du drasser rundt på hele dagen…
  • Tar du buss, lær deg de små triksene «How To…», spesielt når du først er på turistinformasjonen… Det kan fort spare deg for 600 euro…
  • De kan ikke lage Mojito i Marseille…
  • Lyden bærer langt…
  • At en restaurant er blå, betyr ikke nødvendigvis at den er gresk…

Marseille – The French Connection

Da er vi på tur igjen, denne gang til Marsielle. Ut på onsdag og hjem på søndag, heldigvis passer naboen blomstene og huset, så da er jo alt greit.

Turen til Sola gikk jo greit, ingen hadde byttet kofferter så det var plass denne gangen også – såvidt…

Vel fremme var det ikke alle som synes at alle var gode nok og noen gikk for seg selv på VIP’en, mens vi andre ble sittende ute blant almuen… Jo da, etterhvert var vi gode nok vi også, så da blir det vel en hyggelig tur allikevel. Og jammen var det det ikke Egersundere på flyplassen også.

På vei inn i flyet gikk det to foran oss – og aldri har vi opplevd noen som brukte så laaaaaaang tid for å komme seg på inn og på plass. Det var nummeret før vi nesten måtte dytte dem vennlig på plass. Vi håper at vedkommende nr 1 driver firmaet sitt bedret enn han går på fly… Men kanskje han er vant til å fly privatfly….

Vel fremme på Schiphol skulle en i følget hentes, han hadde bestilt egen VIP-transport og lovet sin bedre halvdel en limosintur gjennom flyplassen der de kunne sitte og vinke til alle som sprang til flyet sitt… Stor var skuffelsen nå vedkommende kom i en to-hjuler… uten motor… og ikke fikk priority boarding heller… Og kona måtte klare seg selv…

Ellers gikk turen knirkefritt, bortsett fra litt forsinkelser da… Men denne gang kom bagasjen iallefall frem samtidig med oss, i motsetning til sist. Nå kan det være at en i følget også hadde tenkt å gjøre krav på en 65″ tv som var i kofferten, vel og merke om kofferten hadde blitt borte…. Men som til vedkommendes store skuffelse ikke skjedde…

Turen var jo selvfølgelig godt planlagt – så godt planlagt at da vi kom til taxi-køen sto det en maxitaxi og ventet på oss. Budskapet er jo «Have some faith…» Noen tror jo aldri på god planlegging.

Hotellet Hotellet Grand Hotel Beauvau Marseille Vieux Port Mgallery By Sofitel mer et utrolig lang navn, lurer på hvordan de svarer i telefonen…, det er bra, med en utrolig fin beliggenhet, men 25 euro for frokost for en person??? Tror ikke det… Og utsikten fra hotellrommene er vel ikke akkurat det vi kan kalle storslått, men hvor ofte er det vi ser sjakter hjemme?

Nå bor vi heldigvis i ulike etasjer, så det blir ikke noen reprise av videoen fra en tidligere tur; «Den dansende taklampen…». Men som en i følget sa, vi kan jo ha åpne vinduer ut til sjakten…

Le Vieux PortMat ble det også. En ting er sikkert, her i byen er det ikke prøvespilling for gatemusikanter på kulturkontoret før de slipper løs i byen… Og ellers har noen i følget nå fått forbud mot rødvin, kun hvitvin og fargeløse drinker heretter, og noen har fått en langt mer fargefull liten ryggsekk… og bukser… og sko….

Og vi valgte ikke sjokopizza til hovedrett eller til dessert… Pizzabunn med Nugatti??? Fransk kokekunst er ikke alltid…

Avslutning ble det med vandring i bakgatene og fra vannhull til vannhull, der vi avsluttet på hotellet. Forresten, neste gang kjøper vi hotellet og ikke bare noen drinker….

Hva har vi så lært i dag da?

  • Noe er VIP og andre??
  • Noen kan bruke ufattelig lang tid på å komme seg på flyet…
  • Noen tror ikke på god planlegging…
  • Noen får ikke lengre lov til å drikke rødvin…
  • Noen har ikke forstått det med regionssperre på kredittkortene…
  • Noen (Tipsy) har fått nytt navn…
  • Noen har fått bekreftet sitt nr i rekken… som for øvrig er 27…