La oss bare slå det fast med en gang… å pusse tenner i vann med kullsyre er – en undervurdert opplevelse…
Frokosten ble inntatt på Fuxia l’epicerie, en plass som virkelig kan anbefales. Den ligger på Place Tiars 27 Rue Saint-Saëns. Der ble det også gjennomført en evaluering av referatene og det ble påpekt at enkelte forhold var blitt uteglemt. Og vi må jo strakt påpeke at i går ble det rett nok «glemt» at noen at noen hadde «glemt» å betale med en 50 euroseddel, og hadde lagt en 10 euroseddel istede… Enten det ellers så ble vi lurt… Ja ja… Nå er det tatt med. I sammen omgang må det jo også tas med at noen var fryktelig opptatt av bier og blomster, og sin bi-nabo… Så da er det nevnt også… Og hårføneren… vi skal ikke gå i ytterligere detaljer der… For ikke å snakke om «Hainnhoinn i bainn«… Akkurat det var ikke en forglemmelse… Forresten at noen får knekt sine ben og blir sur for det, akkurat det er vel heller ikke noen overraskelse… Så da var vi ferdig med gårdsdagen…
Siden vinden nå var borte og solen på sitt beste, bestemte vi oss for en båttur ut til Château d’If «Den berømte øen fort mot Marseille udødeliggjort av Alexander Dumas i Greven fra Monte Cristo. Slottet ble bygget av François I i 1529 og over århundrene ble det et fryktelig rykte da mange motstandere av kongelig makt ble fengslet og døde i festningen.«
Båtturen gikk også til Île de frioul og du kan gå i land begge steder, eller bare gjøre som vi gjorde, ta det som en båttur for å få litt frisk sjøluft. Båter går innerst i havnebassenget så det er jo enkelt og greit. Turen kan trygt anbefales!
Vi måtte selvsagt ha, enda en liten stopp under speilet, eller speilpaviljongen som ligger ved kaikanten. Det hadde vært noe å erstatte byteltet med i Egersund…
Speilpaviljongen Vieux Port
Speilpaviljongen Vieux Port
Speilpaviljongen Vieux Port
Tilbake i land ble det en kjapp pit stop på hotellet og hvilken triumf ventet der? Den /%¤& mygg/&%¤ eller hva det nå enn er… eller skal vi si var… er nå en flekk… Yes!!
Litt, dvs nok litt for mye, byvandring og så var det tid for lunsj. Og denne gang ble vi truffet av «Mange fini», de aller fleste stedene hadde stengt sitt kjøkken og vi gikk fra sted til sted, og mens blodsukkeret sank og desperasjonen økte… fant vi stedet vi hadde dessert i går – og der på La Langoustine, ja der tok de imot gjester. Og vi ser av anmeldelsene på Trip Advisor at de får kritikk for både dårlig mat og dårlig betjening. Vel vi var både i går og i dag godt fornøyd med maten og betjeningen var helt topp. Humør, oppmerksomme og hyggelige.
Og jammen toppet de ikke besøket med å servere Limencello – helt uoppfordret…
Limoncello
Etter lunsjen bar det av sted til Rue Saint-Ferréol som er hovedhandlegaten i Marseille. Og her splittet vi lag – delingen var ikke uventet på grunnlag av interesser… Og selv om det blir framhevet at gaten er kjent både for sine butikker og sin arkitektur, så er nok stattipset at det nok ikke er mange som går dit av grunn nr 2… Så den ene gjengen gikk helt øverst i gaten, fant seg et sted å sitte, men den andre delen gikk på tur…
Middagen tok vi på La langoustine og der ble det bla bouillabaisse. Den var god og mektig. Service og mat var på topp, og ikke minst deres Irish Coffee.
Irish Coffee
Hva har vi så lært i dag da?
CO2 betyr at det er kullsyre i vannet…
Å pusse tenner i boblevann, er en spesiell opplevelse…
Noen er mer opptatt av bier og blomster enn andre…
Bare fordi vi skal på båttur, betyr ikke at alle tar bølgen…
Ikke planlegg lunsj kl 1500 når du er i Provence…
Noen ganger kommer (den italienske) lykken bare seilende på en fjøl, uten at man spør om noe…
Av og til er det utrolig greit å være i nærheten av hotellet…
Dagen startet for enkelte med oppsummering og litt &¤#»&¤» til den ¤»¤%% flygende &/&¤# som hadde fest i løpet av natten… Men man har da vært ute en stormfull dag før og reiser aldri uten at Fenestil er med. Det og et lite trick med å ta noe varmt metall på stikkene, normalt en skje, men et multitool gjør også nytten… Da var det klar for frokost.
Noen i følget gir alle serveringssteder to sjanser; Limoncello og Malibu. Har det det er de i varmen, har de ikke det, ja da er det på svartelisten… Så langt er alle på svartelisten…
Under frokosten ble resten av følget beroliget da vi ble informert om at en som hadde savnet hårføner, hadde funnet den på badet allikevel… Vel det reiser to sentrale spørsmål; hvordan er det mulig å IKKE finne en hårføner på et lite bad, men ikke minst; hva skulle han med den? Det lurer vi fortsatt på… Og er vel egentlig helt sikret på at det vil vi antagelig egentlig ikke vite…
Det gjelder å utnytte plassen
Det var ikke bare på baderommet (?) at det blåst godt. Vi hadde planlagt å ta en båttur, men da det blåste såpass at parasoller og glass veltet, utsatte vi det. Nå var det godt og varmt selv om det var bra med vind, så vi klager ikke… Det er alltid mulig å finne et sted å trives.
Noen var så påvirket av suksessen med dongerishorts at de måtte ut og kjøpe en til. Antagelig er nok interessen kjølnet etter at vedkommende fant ikke bare en bukse, men opplevde to-i-en da buksen skulle prøves… Noen hadde åpenbart hatt det så travelt at de hadde glemt igjen trusen i shortsen… Og da så…
Etter litt lunsj ble det en tur på markedet Marché Capucins som ligger sentralt i byen ved Noailles, Her finner du alt innen afrikansk krydder og urter, og litt av hvert annet også.
Etter dette, tok damene en liten shoppingtur og herrene en liten basecamp. En utrolig grei ordning. Herrene ble etterhvert funnet og følget ble gjenforent, og herrene fikk da tilbakemelding om at de hadde satt seg feil… da damene ikke fant oss… på tross av to bilder med foto og tegning som viste veien… Men men det er jo en aktiv ferie…
Så da gjenstod bare middagen. Den ble libanesisk på Place de Lenche. Der var det god stemning, levende musikk og god mat.
Nighcap ble det i byen der vi fant ut hvor vi skulle spise lørdag. Her må det planlegges…
Hva har vi så lært i dag da?
#¤¤¤% flygende &%# dyr…
Aldri på tur uten Fenistil…
De har ikke Limoncello i Marseille…
Noen smører seg, noen smører seg ikke, noen vil ikke smøre seg og noen glemmer å smøre seg… Noen har sønn farge, noen har sånn farge..
Hvordan er det mulig å gå seg bort i en kjøkkenbutikk???
To i en er ikke alltid greit…
Kart og bilder og Google Maps og gps og og og er ikke nødvendigvis til hjelp…
Regn i Marseille er ikke som regn på Vestlandet…
Vi har dessert og vi har dessert… forskjellen er om det kan inntas med sugerør…
Dagen startet med blå himmel, sol og fint vær, frokost på en fin plass og brann i nabobygget… Så da vet vi at Marseille har et godt fungerende brannvesen… De håndterte situasjonen bra og fikk slukket brannen mens den ennå var liten, men det var en periode slutt på den blå himmelen…
Noen i følget hadde helt åpenbart behov for frokost, mens andre i følget hadde tyvstartet i natt. Nå anbefaler resten av følget vedkommende å ta med nattmat og ikke ta for seg det som kommer «rekende på en fjøl»eller som det også blir sagt «det som kommer flygende i natten….»
Ellers gikk dagen med til det vanlige, shopping og basecamp eller byvandring som det kanskje heter når historien skal fortelles i dannede selskaper… Vi kan jo oppsummer litt for enkelte… noen blomstrer mer enn tidligere og noen har for første gang fått dongerishorts – det er aldri for sent…
Iom at vi hadde en sen frokost, ble det naturlig nok også en sen lunsj, og vi gikk nesten i fellen «Mange fini»… det vil si slutt på matserveringen, men det gikk da. Tok litt tid å få bestilt, men når man sitter på et torg med sol og skygge, da går det meste greit.
Kommunen her er forresten usedvanlig serviceminded. Alle har vel fått med seg bråket med «de gule vestene» her i Frankrike. Antagelig for å slippe å få ødelagt torget, har de satt ut store sekker med brostein, antagelig til demonstrantene så de slipper å rive opp torget når de skal kaste stein…
Når du er i Marseille må du jo få med det Notre Dame de la garde, så også vi. Vi tok buss nr 60, betalte våre to euro og gikk inn og satte oss. Og det var en busstur en vestlending verdig, bratte bakker, smale smug og mye trafikk. En ting er iallefall sikkert, skal du være bussjåfør på rute 60 nytter det ikke med høyt blodtrykk… Men bussjåføren kunne kjøre buss… og minte en i følget om da hele formannskapet var på befaring på Kjervall og det i en vanlig blå NSB rutebuss…. Det gikk det også… såvidt… med 5 cm klaring på begge sider enkelte steder…
Tilbake til kirken. Den var rett og slett litt imponerende. Katolikkene kan dette med å bygge kirker. De er ikke så trauste som mange norske kirker, her er det litt mer gull og utsmykking mm. De mest imponerende, bortsett fra utsikten da, er vel tanken på at all steinen må være fraktet til topps…
Og vi hadde god utsikt til stadionet der Norge slo Brasil i håndball for kvinner i 1998 med Tordis Florence i spissen.
På veien ned med en ny rutebuss oppdaget vi to ting, for det første må du aktivere billetten etter at bussjåføren har gitt den til deg… ellers kan du få 100 euro i bot for å snike… Aktiveringen gjorde bussjåføren oss oppmerksom på da vi gikk på – heldigvis… i motsetning til bussjåføren som vi kjøpte billettene av….
Den andre tingen vi lærte, dvs de av oss som satt helt fremst, er at alle fikk med seg at det satt nordmenn helt bak… Og ja da vi vet hvem dere mistenker… men vedkommende satt helt fremst…
Det fine med buss nr 60 var at den gikk helt ut til Cathédrale La Major og da fikk vi en fin spasertur langs havnen gjennom gamlebyen og Le Panier inn til hotellet. Og noen av oss fikk også med en konsert da vi tok en liten forfriskning på Place de Lence. Godt konsept, lite torg og alle skjenkesteder har en liten del av torget.
Middagen tok vi ikke på en Thai-restaurant, der var det laaaaang kø og i tillegg liten plass, men rett ved siden av lå det en fin blå gresk restaurant, dvs den var tunisisk… Men maten det var lavt under taket, maten var god, vinen fyldig og regningen slunken, så da så…
Kvelden ble avsluttet på tradisjonelt vis. Men… den kjappe leveringen av Mojito’ene tilsa at det nok ikke var lagt arbeid og sjel i de drinkene… Det stemte….
Så hva har vi lært i dag da?
Natttmat bør planlegges…
Romservice er ikke alltid bra…
Du kjører ikke bil til Notre Dame de la garde.
Veldig lurt å ta med minnebrikke til kameraet du drasser rundt på hele dagen…
Tar du buss, lær deg de små triksene «How To…», spesielt når du først er på turistinformasjonen… Det kan fort spare deg for 600 euro…
De kan ikke lage Mojito i Marseille…
Lyden bærer langt…
At en restaurant er blå, betyr ikke nødvendigvis at den er gresk…
Da er vi på tur igjen, denne gang til Marsielle. Ut på onsdag og hjem på søndag, heldigvis passer naboen blomstene og huset, så da er jo alt greit.
Turen til Sola gikk jo greit, ingen hadde byttet kofferter så det var plass denne gangen også – såvidt…
Vel fremme var det ikke alle som synes at alle var gode nok og noen gikk for seg selv på VIP’en, mens vi andre ble sittende ute blant almuen… Jo da, etterhvert var vi gode nok vi også, så da blir det vel en hyggelig tur allikevel. Og jammen var det det ikke Egersundere på flyplassen også.
På vei inn i flyet gikk det to foran oss – og aldri har vi opplevd noen som brukte så laaaaaaang tid for å komme seg på inn og på plass. Det var nummeret før vi nesten måtte dytte dem vennlig på plass. Vi håper at vedkommende nr 1 driver firmaet sitt bedret enn han går på fly… Men kanskje han er vant til å fly privatfly….
Vel fremme på Schiphol skulle en i følget hentes, han hadde bestilt egen VIP-transport og lovet sin bedre halvdel en limosintur gjennom flyplassen der de kunne sitte og vinke til alle som sprang til flyet sitt… Stor var skuffelsen nå vedkommende kom i en to-hjuler… uten motor… og ikke fikk priority boarding heller… Og kona måtte klare seg selv…
Ellers gikk turen knirkefritt, bortsett fra litt forsinkelser da… Men denne gang kom bagasjen iallefall frem samtidig med oss, i motsetning til sist. Nå kan det være at en i følget også hadde tenkt å gjøre krav på en 65″ tv som var i kofferten, vel og merke om kofferten hadde blitt borte…. Men som til vedkommendes store skuffelse ikke skjedde…
Turen var jo selvfølgelig godt planlagt – så godt planlagt at da vi kom til taxi-køen sto det en maxitaxi og ventet på oss. Budskapet er jo «Have some faith…» Noen tror jo aldri på god planlegging.
Hotellet Grand Hotel Beauvau Marseille Vieux Port Mgallery By Sofitel mer et utrolig lang navn, lurer på hvordan de svarer i telefonen…, det er bra, med en utrolig fin beliggenhet, men 25 euro for frokost for en person??? Tror ikke det… Og utsikten fra hotellrommene er vel ikke akkurat det vi kan kalle storslått, men hvor ofte er det vi ser sjakter hjemme?
Nå bor vi heldigvis i ulike etasjer, så det blir ikke noen reprise av videoen fra en tidligere tur; «Den dansende taklampen…». Men som en i følget sa, vi kan jo ha åpne vinduer ut til sjakten…
Mat ble det også. En ting er sikkert, her i byen er det ikke prøvespilling for gatemusikanter på kulturkontoret før de slipper løs i byen… Og ellers har noen i følget nå fått forbud mot rødvin, kun hvitvin og fargeløse drinker heretter, og noen har fått en langt mer fargefull liten ryggsekk… og bukser… og sko….
Og vi valgte ikke sjokopizza til hovedrett eller til dessert… Pizzabunn med Nugatti??? Fransk kokekunst er ikke alltid…
Avslutning ble det med vandring i bakgatene og fra vannhull til vannhull, der vi avsluttet på hotellet. Forresten, neste gang kjøper vi hotellet og ikke bare noen drinker….
Hva har vi så lært i dag da?
Noe er VIP og andre??
Noen kan bruke ufattelig lang tid på å komme seg på flyet…
Noen tror ikke på god planlegging…
Noen får ikke lengre lov til å drikke rødvin…
Noen har ikke forstått det med regionssperre på kredittkortene…
Noen (Tipsy) har fått nytt navn…
Noen har fått bekreftet sitt nr i rekken… som for øvrig er 27…
Da var det tid for å pakke og ta turen hjemover, men det var først litt ut på dagen så da var det bare å ta frokosten på takterrassen, nyte kaffen, vente på baconet og jage duer…
Jo da, de har busser i bykjernen, rett nok små busser…
Værmeldingen var 13 grader, overskyet med muligheter for regn – i Egersund… så var det jo bare å nye været i Firenze som jo var sol, sol og varmt… Og å benytte tiden frem til kl 1500 til byvandring, litt shopping, mat etc etc. Med andre ord, nesten som i går, i forgårs, dagen før det og dagen før det igjen…
Vi hadde fått med oss noen ekstra minner fra lørdagen, vel kanskje ikke så gode minner, men dog synlige og merkbare minner for flere av oss – og jammen fikk en oss ikke supplert litt denne dagen også… Hadde det ikke vært for vår gode reisevenn Fenistil, kunne det lett ha blitt en noe lengre dag… Hva er så Fenistil? Jo det er Gistaminovыh blocker H1-reseptorer. Den har anti-allergiske og kløestillende effekt. Reduserer økt kapillær permeabilitet, assosiert med allergiske reaksjoner. Når påføres huden reduserer kløe og irritasjon, Årsaken hud allergiske reaksjoner. Stoffet har også uttrykt Valium handling. Blokkerer virkningen av kininer, Den har en svak antikolinerg handling, Det kan føre til en svak sedativ effekt. For utvortes bruk fordi gel-baserte handlingen begynner i noen minutter, og når gjennom 1-4 Nei.»
Nå sier Felleskatalogen dette om fenistil: «Preparatene i oversikten nedenfor har ikke markedsføringstillatelse i Norge, og sikkerhet, kvalitet og effekt er ikke vurdert av Legemiddelverket. Forskriver har derfor et særlig ansvar for å sette seg inn i preparatet og bruken av det, før forskrivning til pasient.» I EU er det heldigvis enkelt, forskriver og forbruker er den samme for Fenistil.. Om ikke annet er dette et vektig argument for et EU-medlemskap… På den andre siden, taler den &¤»##?) myggen sterkt mot et EU-medlemskap… Ja for de har definitivt mygg i Firenze, ikke så mange kanskje, men mange nok…
Og Fenistil? Aldri en tur uten!!! Det første bekjentskapet var for øvrig i Jerusalem etter en hotellnatt der man åpenbart ikke hadde vært alene den natten… Et lite søk på bloggen, viser at Fenistil er vår venn og alltid med oss…
Det skal gi lykke å ta på grisen og legge en mynt i munnen som skal dette ned i sluket.
Nuvell… Det skjedde jo litt annet enn myggstikkpleie denne dagen. Vi var på bytur – og jammen traff vi ikke vår tiggervenn som skulte litt stygt på en av oss i dag også…, kanskje var han redd for litt plagsom konkurranse? Selv uten kopp…
Lunsjen tok vi på Trattorira da Venvenuto. Vi stoppet og kikket litt på menyen på utsiden, men før de inne rakk å ta turen ut for å sjanghaie oss, fikk vi jammen en anbefaling av to turistdamer som i det de passerte hevdet å være stamgjester der over en årrekke. En slik vektig anbefaling kunne man jo ikk bare overse, så da ble det lunsj der. Og damenes anbefaling stemte bra med Tripadvisors anmeldelser som har 48% Ypperlig og 36% Svært bra. Tiltredes.
Som den observante leser kanskje har registrert, så har vår kvinnelige reiseleder utmerket seg spesielt med en noe uortodoks samhandling med tvilsomme elementer her i Firenze. I dag ville derimot den mannlige reiseleder teste ærligheten til lokalbefolkning og turister, og la derfor igjen sekken med pass, penger, kamera mm på restauranten… Heldigvis var vår kvinnelige reiseleder noe mer skeptisk, kanskje basert på hennes dårlige erfaringer, og tok diskret sekken med og overlot den enda mer diskret til en reisekollega… Nå gikk det en liten stund, dog ikke så fryktelig lenge… men dog lenge nok… før reiselederen savnet sekken…
Og ikke viste vi at han var i stand til å uten tilløp hoppe en halvmeter opp i luften, snurre rundt 360 grader, konstatere at kona ikke hadde sekken, og lande klar i sprintposisjon. Hele seansen ble behørig akkompagnert av høylytte utsagn og gloser som jeg ikke tror vi skal ta med her… Han slapp forresten å springe tilbake…
All’ Antico Vinaio
På veien tilbake til hotellet passerte vi All’antico Vinaio – åpenbart en ekstremt populær plass med foccachia i alle varianter. Det var laaang kø der og det satt bokstavelig talt folk i alle gater omkring og spiste sandwicher. Et søk på Tripadvisor forteller at stedet har 18 838 anmeldelser hvorav 78% gir karakteren Ypperlig, 16% Svært bra, 3% Gjennomsnitt og 1% Dårlig. Det forklarer jo køen…
All’ Antico Vinaio
Da vi skulle hente bagasjen på hotellet registrerte vi at den rød løperen var tatt bort fra trappen. Vel rett nok hadde vi formelt sjekket ut, men de kunne da ha ventet til vi hadde hentet bagasjen…
Det ble to taxier ut til flyplassen da hotellet kunne opplyse at de to – 2 – maxitaxiene som fantes i Firenze enten var opptatt eller ikke på jobb på en søndag…
Fremme på flyplassen hadde vi god tid, litt vel god tid, men det skulle jo være fint utvalg med restauranter og barer så det burde være mulig å kose seg før flyet gikk… Innsjekkingen tok ellers litt lengre tid enn forventet da en i følget ikke fikk lov til å sjekke inn bagasjen via automat – vi burde ha tatt akkurat det signalet… I skranken måtte vi selvfølgelig levere alle pass og boardingkort, det er jammen ikke lett å få oversikt over hele 6 reisende når alle har hver sin koffert, og hvert sitt pass og boardingkort… Men det gikk da greit til slutt…
Vi hadde gjort litt research på forhånd om flyplassen og reisebyrået In-Italia sier dette om «Fasiliteter på flyplassen Flyplassen har et fint utvalg av restauranter og barer både før og etter sikkerhetskontrollen. I tillegg kan du gjøre noen siste-liten-innkjøp i butikkene – de fleste ligger i andre etasje. I tillegg finner du alle fasilitetene man kan forvente av en moderne flyplass som vekselskontorer, minibanker og et postkontor. Det er ingen hoteller, men det er det til gjengjeld mange av inne i Firenze.»
In-Italia sier bla dette om seg selv: «Hos In-Italia setter vi vår ære i å formidle vår kunnskap om Italia videre til våre kunder. (..) Som kunde hos In-Italia får du en unik veiledning av høyutdannede reisekonsulenter med mange års erfaring med italiensk kultur, landets severdigheter og opplevelsesmuligheter. »
Vel, vi vil bare hilse til reisekonsulent Lino på In-Italia og si at ingen av dere kan noengang ha tatt flyet fra Firenze eller vært på utreisedelen… Det fine utvalget av restauranter var en blanding av en – 1 – kombinert kafeteria og kiosk, ikke så fryktelig ulikt innenlandsdelen på Frankfurt flyplass – og det er ingen kompliment… Hvis reisene dere selger er like kvalitetssikret som flyplassomtalen så… nei vi stopper der…
Selvfølgelig var vi forsinket fra Firenze og regnet derfor med at bagasjen neppe ville slå følge med oss da det var knapt med tid på Schiphol, men jammen klarte ikke flyet å ta igjen forsinkelsen slik at vi landet på tiden! Igjen var vi heldige, dokket på Gate 24 og skulle videre fra Gate 36.
Vi vil bytte dørhammer… Må bare bytte dør først…
Returen gikk også bra bortsett fra en ultrafrekk pensjonistkar som ikke helt hadde forstått prinsippet med kø og bare gikk bort og stilte seg foran hele boardingkøen… Nå skal det jo sies at det kan være litt vanskelig å skjønne hvorfor folk ikke utnytter plassen helt – Det var jo ledig helt fremst og mye folk bakover… Traff for øvrig igjen pensjonisten i tax-freen på Sola og hadde veldig lyst til å nevne dette med køprinsipper for kona, som ikke var å se fremst i køen, slik at hun kunne ta litt voksenopplæring, men «man kommer da fra et møblert hjem»…
Etter den obligatoriske kvotehandelen, ikke miljøkvoter…, gjenstod det kun å takke for følget og en fin tur med god reiseledelse!!!
Åh ja, bagasjen… Nå fikk vi en koffert pr par og det er jo en samlet sett en treffprosent på 50, dog en treffprosent på 0 når det gjelder damenes kofferter… Nå slapp vi å fylle ut skjema på skjema manuelt, det fikset damen bak skranken noe mer smidig enn i Firenze… Og… det er jo ellers litt ironisk at problemet med bagasjen begge veiene var i Nederland og ikke i Italia…
Vel hva har vi så lært i dag da?
Fenistil er vår venn…
Kanskje ikke så lurt å kjøre full ærlighetstest med alle pass, penger, kamera mm…
Noen er mer spenstige enn forventet…
Klesskiftene i bagasjerommet er antagelig godt dokumentert all den tid rommet var kameraovervåket…
Man bør ikke opptre foran kamera uten en avtale om prosenter for eventuelle nettinntekter…
Firenze har kun to maxitaxier… like mange som Egersund…
Definisjonen av fint utvalg av restauranter og barer er åpenbart gjenstand for tolkinger…
De høyt utdannede reisekonsulentene i In-Italia tar enten bil, tog eller buss når de reiser fra Firenze, men aldri fly…
Hvorfor ikke utnytte plassen maksimalt når det er ledig plass helt fremst i køen?
Godt at man er fra et møblert hjem…
Bagasje på tur, aldri sur…
Nå kan vi rapportere tapt bagasje, både muntlig og skriftlig…
Siste oppdatering
Bagasjen kom til rette ut på kveldingen på mandag, rett nok etter en del lovnader og beklagelser… Og jammen fikk vi ikke med oss litt reiseanbefalinger av han som leverte bagasjen som var vel kjent i området…
Ja dagen i dag var behagelig, rolig og varm, med andre ord; ingen dramatikk, kun vaaaaarmt…
Santa Maria del Fiore
Etter frokost tok vi en tur til katedralen, litt tidlig i den tro og håp om at det var mindre kø der da. Jau da det kan du tro… Det var ikke mindre kø der da. Køen strakte seg langs hele langsiden og halveis på den ene kortsiden. Og det var et utall av cruiseships-grupper, alle behørelig merket og med en leder med skilt som ble holdt høyt.
Køen går langs hele bygget og bak
Det var hjelpeskilt langs køen. På den det ene var det markert 1 time og 3o minutter til du var fremme…. sukk og dobbeltsukk, men det gikk bare 5 minutter til du var fremme ved neste skilt; 30 minutter til du var fremme… Til gjengjeld stemte det ganske godt.
Kuppelen Santa Maria del Fiore, 3600 kvm med freske
Katedralen var lufting, det var høyt under taket, men man kan være enig i mange kommentarer om at den er mer imponerende på utsiden enn på innsiden, kuppelen unntatt selvfølgelig!!!
Tårnet ble det ikke tid til, laaang kø og en avsindig mengde med trappetrinn gjorde det valget enkelt…
Merk den lille og smale bygningen
Ellers ble det byvandring, litt mat, is og drikke, og ikke minst leting etter de perfekte barnebarngavene… Røpes det for mye nå? Tja… På det ene stedet som vi tok som basekamp, og som var rimelig dyrt og med dårlig utvalg, var kelneren et lite stykke for seg… Grinete og litt sur, enda surere ble han da vi gikk og ikke spiste der!
Det er nok å bruke penger på her i Firenze om du skulle ha litt vel mye til overs, både på gull og glitter, og ikke minst på Prada etc etc… Veske til 50 000? Ikke noe problem…
Ellers ble det en runde og to på takterrassen, både før middag og med middag. Maten på La Scaletta er meget bra. Restauranten er liten og koselig, og ikke minste er det en uovertruffen service: Og det er virkelig noe som gjør en stor forskjell når det gjelder en restaurant.
På takterrassen var det et amerikansk par fra Ohio som umiddelbart vekte stoooor begeistring hos en i følget. Dette da vedkommende har en «greie» på filmen «Broene i Madison County«. Begeistringen for Ohio kjølnet jo litt da de kunne fortelle at Madison County ligger i Iowa…
Kort sagt har det vært en rolig dag. Uten dramatikk og slik en dag i Italia skal være; rolig og avslappet, god vin og god mat.
Så hva har vi lært i dag da?
Det er alltid kø i høysesongen på turistattraksjoner…
Det kan være lurt å bestille billetter på forhånd til turistattraksjoner…
Noen i følget slipper å bli stoppet av tiggere…
Ohio, Iowa; whatever, same same, alt er over there…
Dagen i dag begynte bra. Vi hadde frokost på takterrassen – alle 6 ved et bord… Og det var jo virkelig hyggelig, å sitte ute – alle ved et bord…
Det skjeve tårn i Pisa og katedralen.
Dagens plan var å ha en skjev dag i Pisa, det vil si ta en tur dit for å se på det Skjeve tårnet. Vi måtte ta to taxier dit, men det gikk jo fint, god plass var det også i begge taxiene. Man skjønner jo hvorfor de stort sett har små taxier her, det var en smyging og lirking rundt hjørner som bringer minner tilbake til en tur vi hadde i Frankrike der vi kjørte litt feil og havnet i et slikt område. Kun en ting å si: utfordrende…
Togstasjon Firenze, litt mer folk enn i Egersund….
Jernbanestasjonen i Firenze virker til å være betydelig større og ha mer folk og trafikk enn flyplassen, det myldret iallefall av folk der. Etter en del kløing i bakhode på vår eminente reiseleder, fikk vi billetter og jammen klarte vi ikke å komme på rett tog – og i Italia er dette viktig – på rett klasse. Dette var jo lovende…
Vel fremme i Pisa fikk reiselederne kjøpt bussbilletter også, og etter en del mer nøling mm, fant vi busstoppen – sammen med et utall av andre. Vi var åpenbart ikke de eneste som var på tårntur… Det kom en buss og vi gikk på, men da vi ble gjort oppmerksom på at denne bussen ikke til til tårnet, gikk vi og en del andre av bussen igjen – litt kaotisk, men det gikk jo greit, eller?
Vi kom frem og kom rett på der vi skulle til det Skjeve tårnet, fikk synfart litt, tatt bilder, med og uten selskap, selfies mm, med andre ord; vi var skikkelig turister med kamera på magen og obligatoriske tårn- og katedralbilder.
Det er ikke yoga eller en happening, kun at «alle» skal ta sitt tårnbilde…
Men det var varmt der, meget varmt, over 30 grader, og klokken begynte å bli lunsjtid, så det var tid for påfyll av både mat og drikke, og andre nødvendigheter. En lunsj på en fortausrestaurant er jo alltid vellykket i Italia, så var også denne.
En i reisefølget fikk demonstrert at hans gentelmansfakter fortsatt var intakt, da ha overlot sin plass i skyggen til sin kone. Dette da solen faktisk hadde flyttet seg slik at hun ble sittende i solen. Med tanke på gårsdagens episoden med servering av vin til middagen, ble de to andre mannlige ektefellen, selvfølgelig på en subtil, diskret og høflig måte, oppfordret til å gjøre det samme… Noe de selvfølge sporenstreks gjorde…
Det skjeve tårn i Pisa
Det som ikke var så vellykket, var at vi oppdaget at vår reiseleder hadde blitt frastjålet en lommebok fra sin veske. Og det med en ikke uvesentlig mengde med Euro som skulle brukes til noe viktig, som f,.eks shopping…
Dette på tross av at hun hadde tatt alle forholdsregler. Hun var oppmerksom, hadde vesken fremme på magen, i reim over skulderen, glidelåsen rett vei, men allikevel hadde noen klart å åpne den, nappe ut lommeboken og forsvinne uten at det ble merket. Selv om det var rimelig &%¤()&%¤, så må det jo innrømmes at det faktisk var litt imponerende også… Rekonstruksjonen konkluderte med at det var episoden med bussen der vi ble sendt ut av bussen igjen, som antagelig var åstedet. Vi kan jo bare lure på hvorfor akkurat hun ble plukket ut som offer…
Inngangsparti til et leilighetsbygg i Pisa
På turen tilbake skulle vi også ta bussen og her var det enda mer kaotisk når bussen endelig kom, en masse folk begynte å gå inn foran og ikke minst bak, noe bussjåføren fikk stoppet. I dette kaoset hørte vi en dame som ga full lyd fra seg. Det viste seg at det var en jentegjeng som prøve å stjele fra ryggsekken hennes, men denne gangen ble de oppdaget. Antagelig var det samme gjengen som hadde vært i aksjon tidligere fordi en av dem hadde på seg et lett gjenkjennelig pannebånd – og dette ble gjenkjent av noen i den andre gjengen, vår gjeng altså… Vel vel, det var litt for lite å foreta en borgerarrest med skjerpet forhør, så vi tok bussen til stasjonen – med et godt grep på våre vesker og sekker, selv om den umiddelbare trusselen synes å være borte. Det kunne jo være tilfellet at de regnet med at reiselederen vår hadde fylt opp med kontanter igjen og at de ville prøve seg på et dakapo på henne, subsidiært på en av oss andre…
Inn i mellom er den noen fine bygninger
Tiden vi brukte på å vente på bussen, tok vi igjen med å springe til toget. Og igjen klarte vi å treffe rett tog, selv om vi nesten gikk av på feil stasjon da vi var nesten fremme…
Og togturen viser at man ikke kan stole på noen… Enkelte brukte togturen til å sove, mens andre prøvde å teste beredskapen på vedkommende som som… De er heldige… De er fortsatt med oss…
Denne gang tok vi en taxi tilbake til hotellet, og en var nok sertifisert for 6, men… De to i bagasjerommet var glade for at de ikke skulle så langt, de tre i baksetet satt så trangt at sikkerhetsbelte ikke var nødvendig – og forresten heller ikke mulig… Reiselederen vår derimot, han hadde det godt i framsete… Nå har vi prøvd opptil flere runder med dette og vi har nå funnet den optimale seteplasseringen… De krevde noen runder…
Piazzale Michelangelo
Kveldsmaten tok vi på på La Loggia som ligger på Piazzale Michelangelo. Her er det en flott utsikt over Firenze og solnedgangen fin om du svært opptatt av dette, her nevner vi ingen navn… For det er flere… Og så er det visstnok en statue av han derre Mikke-fyren…
Turen tilbake gikk i en taxi med plass til 6, kommentar unødvendig…
Hva har vi så lært i dag da?
Fagfolk er fagfolk, selv om de er noen /&%# kjeltringer…
Ikke så greit å være opptatt på do med sitt, når lyset plutselig forsvinner…
Fyrstikk, kruspersille, brannforsikring, branntomt, byggetillatelse mm, det er mangt å tenke på når man er på ferie…
Godt er noen er våkne når man tar tog og skal av…
Statuen av Michelango, Mikkellango er veldig fin, selv om kunstneren har en forbasket vanskelig navn…
Man er ikke alene når man vil se en solnedgang i Firenze…
Vi vet nå hvor alle amerikanerne og kineserne er, og det er ikke hjemme…
Dagen begynte med fortsatt lite klær, vel og merke for de fleste av oss… og en god frokost. Vi kunne sitte inne og ut og da noen av oss kom til frokosten og fant de andre godt plassert inne, lurte vi på hvorfor vi ikke skulle sitte ute på takterassen. Jo da, det var enkelt og greit fordi det ikke var plass til alle 6 ved et bord ute, men… All den tid det heller ikke var plass til alle 6 på et bord inne, dukket jo spørsmålet opp igjen – og forble ubesvart… Men det var jo tidlig på morgen og folket hadde ikke fått kaffen enda…
Slik vil vi også ha…
Den ene reiselederen vår hadde fått kredittkortet sitt avvist og det var jo en dårlig start – spesielt fordi det til og med var i lysbryteren på hotellrommet… Det er da du vet at kredittverdigheten din er i stoooor fare… Den andre reiselederen hadde store problemer da hele klesskjemaet var i fare. Hva skulle hun nå gjøre når koffertene kom; bruke torsdagsantrekket på fredag og forskyve alle antrekkene, eller hoppe over torsdagsantrekket? Nei, vi har alle vårt og stri med og noen problemer er jo større enn andre…
97 trinn…
Gårsdagens blogginnlegg ble behørig kommentert; var det virkelig 97 trinn og var de kontrolltalt eller var det bare «fake news» diktet opp for å vise hvor flinke trappegjengere vi var? Og i tillegg viste det seg at en markant hendelse i går faktisk hadde falt ut…
På flyplassen når vi gikk fra flyet ble vår reiseleder observert hånd i hånd med en helt fremmed dame… Vel det viste seg jo kjapt hun også var helt fremmed for ham også, hun hadde bare falt for hans uimotståelige sjarm og grep etter hånden hans etter en liten selfirunde…. mest sannsynlig i den tro at det var hennes mann hun tok godt tak i… Vel vel episoden er analysert og diskutert, noen, skal ikke si hvem, holder en knapp på sjarmteorien, vi andre holder en knapp på feilteorien… Vi påpeker at damens dype rødfarge neppe kunne komme av for mye sol på den korte turen fra flyet og halveis inn på terminalen, noe som heftig blir bestridt av enkelte…. Nå ja, det var kanskje ikke helt som det står her… men historien blir bedre slik…
Dagen gikk ellers med til handling, kleshandling, veskehandling, skjerfhandling mm, vandring, spising, drikking etc etc; kort sagt det man gjør når man er i Italia… Vi fikk attpåtil og etterhvert koffertene pent levert på hotellrommet, kan det bli bedre?
Gull og glitter på Ponte Vecchio
Noen steder, som Ponte Vecchio, fikk litt mer «Åhh» og «Ai» enn andre, men når det var firesifrede eurotall på lappen ble det fast og bestemt, men nennsomt pushet på for å gå videre…
Lunch og basecamp ble i området Piazza della Signoria. Noen i følget klarte jo å more nabobordet stort til kledelig rødming, noen søker oppmerksomhet alle plasser de er, ikke noe å gjøre med det…
Santa Maria del Fiore
Santa Maria del Fiore
Santa Maria del Fiore
Santa Maria del Fiore
Vel bespist, var det dags for å være litt kulturell hadde en av reiselederne våre bestemt. Og lydig som vi andre er, fulgte vi på i den tro at reiselederen hadde gjort godt forarbeid, hun hadde jo jobbet hardt med brifingen på turen inn til Firenze… Vel, vi kom etterhvert dit vi skulle…. etter en liten omvei, sånn først 90 grader feil vei, så nye 90 grader feil vei og til slutt enda 90 grader feil vei… og så var vi endelig ved Basilica di Santa Maria del Fiore som er en katolsk katedral og erkebispesete i Firenze i Italia. Og… den er svær… Tror at kirken i Egersund hadde fått plass i inngangspartiet… Og denne ble bygd i perioden 1296 – 1472, på en tid det kanskje ikke så mange storslagne bygg i Norge…
Varmt er det, virkelig varmt, og om vi skulle synes det er for varmt, holder det å kikke på værmeldingen hjemme som sier 13 grader… Da er det helt greit med litt varme allikevel…
Notater fra Leonardo Da Vinci
Og jammen ble det ikke til til et lite besøk på en utstilling om Leonardo Da Vinci, han er jo fra distriktet her. Og for en utrolig kapasitet han var.
Kvelden ble avsluttet på restauranten på hotellet Panorama Restaurant La Scaletta. Den har 99 anmeldelser hvorav 67 er Excellent og 22 Very Good – det skjønner vi. Utsøkt mat, fantastisk vin og god utsikt, og ikke minst servicen som var langt over det vi har opplevd tidligere… NÅ ja, hvert par fikk 500 Euro ekstra på regningen for Fantastic Service… Vi måtte kikke litt ekstra på regningen før latteren tok oss.
Så hva har vi lært i dag da?
Det er 97 trinn opp til resepsjonen…
Det er ikke greit å planlegge med frokost for 6… inne eller ute…
Det er problematisk med et torsdagsantrekket på en fredag… og et fredagsantrekk på en lørdag…
Santa Maria del Fiore er flott og stor, noe større enn det vi finner i Norge…
Santa Maria del Fiore er svært synlig i bybildet i Firenze, men kan være litt vanskelig å finne… selv om man har tatt bilde av den…
Leonardo Da Vinci hadde virkelig mye på gang…
Bønner, bønner og bønner, og burka er litt kompliserte greier…
Her i Firenze hilser man like mye på hverandre i byen som nordmenn hilser på hverandre når de er på tur i fjell, skog og mark…
Da er vi i gang igjen, den årlige turen som denne gang går til Firenze.
Turen startet jo bra med at vi måtte returnere for å hente lommeboken til vår eminente sjåfør – som hadde valget med å enten returnere eller leve av lommepenger fra kona… Han valgte det første…
Fremme på Sola var det jo greit, bortsett fra en forsinkelse på 45 minutter, men det skulle gå bra på Schipol der vi hadde en god time å gå på, selv med forsinkelsen – og det gjorde det. Vel bortsett fra at vi ble stående litt ekstra på rullebanen og ventet enda litt ekstra i 20 minutter. Heldigvis gikk vi av på gate 24 og skulle til gate 36, så vi rakk flyet til Firenze med god margin, noe bagasjen vår ikke gjorde…
Akkurat det kostet oss en ekstra time i kø for å fylle ut først et skjema, så et nytt skjema, i tillegg til at damen bak disken også fylte ut minst et skjema. Det kunne jo ha vært litt kjappere om vi hadde fått muligheten til å fylle ut skjemaene, mens vi sto i kø og ventet, men vi er da i Italia…. Vi ble jo litt urolig da vi så hvor fremtredende plass skranken «Lost and Found» hadde, det har vi aldri sett før, men vi skjønte jo som sagt hvorfor…
Stemningen gikk jo forresten etterhvert fra lett deprimert til lettere euforisk da vilkårene i reiseforsikringen gikk opp for den kvinnelige delen av selskapet…
På turen inn til Firenze fikk vi briefing av den kvinnelige reiselederen. Hun hadde brukt imponerende med tid og ressurser for å kunne gi oss en skikkelig og utfyllende oppdatering på Firenze. Godt forberedt med egne briefark! Så nå vet vi at:
Firenze ble grunnlagt 58 år før Kristus,
at de ikke feiret jul de første 58 årene,
at byen er regionhovedstaden i Toscana,
at det er 450 000 innbyggere her.
Det er en elv her.
Og ellers ikke så mye mer… Jo forresten, det var noe med gammel kopi av en statue som står et annet sted, lagd av en kar som het Mikkelang, Micelelangelo, Miche et eller annet…. Og vi skal se på en masse gamle bygninger, bla annet den fjerde største katedralen i verden! Så da så…
Hotellet vi bor på er Hotel La Salettca. Det ligger meget sentralt, men er litt uvanlig. Inngangen er i et portrom og vi trodde først at inngangen var den store trappen, men det var inn i den lille gangen ved siden av den store trappen – og resepsjonen ligger i 3 etasje – 97 trappetrinn opp… Du kan ta heisen, den tar 2 stk på en god dag. Heldigvis hadde vi ikke med oss kofferter, da hadde den måttet gå maaaange ganger… om alle skulle ha tatt heisen…
Trappen på vårt hotellrom
Det er imidlertid en meget koselig hotell, selv om vi måtte ha guide for å finne rommet – det er jo litt av sjarmen. Her er det mye trapper, krinker og kroker, faktisk det eneste hotellrommet der vi har egen trapp og 6 meter under taket på rommet vårt… Og det er ikke tull en gang…
Vel, vel… vi brukte jo ikke lang tid på å pakke ut, så det bar ut for å finne noen klær mm. De flest av oss var jo kledd for en god Vestlands junidag, dvs godt kledd… og det er varmt her i Firenze. Derfor var det behov litt klær, undertøy mm.
Å finne klær her, var definitivt en prøvelse. For det først var det 3 av oss som definitivt ikke var spesielt lystne på å handle klær…. Gjett hvem… I tillegg er jo ingen av oss størrelse MS – Micro Small som de aller fleste klesplaggene her synes å være…
Nå tok reiselederen vår ansvar og sørget for skikkelig kleshandling – bare synd det kun var til ham selv… Ut over dette ble det lite med kleskjøp, noe ble det, men det var lite – reiseforsikring eller ikke. Her måtte det prioriteres – og det var mat!
Arno by night
Så da ble det jo middag på en liten basecamp som en i reisefølget hadde funnet, mens andre prøvde seg på kleshandling. Her ble det god mat, fin vin, høy stemning og eminent service.
Kvelden ble da avsluttet på takterrassen til Hotell La Scaletta der vi som sagt bor, et godt valg. Og som det ble sagt; «Når vi ikke har klær, er det ikke vits å legge seg tidlig allikevel…»
I morgen blir det mye gammelt… Det skal være mye av det her i Firenze!
Så hva har vi lært i dag da?
Retur eller lommepenger, valget er enkelt…
Det går alltid et fly, men kanskje litt sent…
Noen forbereder seg mer enn andre til guiderollen…
Klær eller mat, det er valget – og det er lett…
Bagasjen er på tur – kanskje helt på egenhånd…
Lofoten, Ofoten, Helgeland, Nord-Norge… Same same… ikke lett å vite hvor folk er fra…
I dag skulle turen gå til Monaco, kjent for sitt casino og manglende skatteoppkreverkontor… Vi hadde best
Litt større enn på Rema 1000, rett utenfor hotelldøren
emt oss for ikke å «gamble» med turen og ba derfor hotellet om å ordne med billetter til båten som går fra Nice til Monaco. Det klarte de ikke, for det kom aldri noen billetter på epost…men bil klarte de å bestille og den sto klar kl 0845, dvs de obligatoriske forsinkelsen var selvfølgelig der, men men…
Før vi kom så langt, måtte vi bare konstatere at noen gjester er mer kranglete enn andre, og jammen er det noen i gjengen som også er mer kranglete enn andre… Vedkommende skulle på død og liv skulle ta parti med den kranglete gjesten som ville spise der det ikke var lov å spise…
Den observante leser husker fra gårdsdagens innlegg at episoden ved frokosten med rå egg, egg som egentlig var ment for kokken. Det ble i dag hevdet hardnakket at det ikke var et arbeidsuhell… men utelukkende et problemet med at det manglet kakao… til det rå egget og at det derfor ikke ble spist… Jo da… den tror vi på…
Og mens vi er inne på gårdsdagen. Det har blitt kommentert at det antagelig ikke er helt tilfeldig med en uteglemt episode i går. Det henvises til episoden der en av oss klart og tydelig meddelte at «vi» (noe som vel og merke en solobeslutning…) ikke skulle ha en drink til før vi gikk for å spise, med begrunnelsen: «nokon må ta ansvar….», for så å ombestemme seg kjappere enn enkelte klarer å si «to Mojito til»… Forsvaret for snuepisoden var at vedkommende åpent måtte erkjenne at «Jeg kan motstå alt unntatt fristelser…», og «kan vise endringsvilje og endringskompetanse på ein utmerka måte»
Nuvel, turen til havnen gikk helt greit, sjåføren snakket godt engelsk og delt villig synspunkter på likt og ulikt. Vel fremme i havnen slapp han oss av rett utenfor billettkontoret – som var åpent og båten lå der også; dette gikk jo bra… Vel litt urolige ble vi da vi så et skilt med avgang kl 1100, men vi gikk med godt mot til damen i billettboden og skulle ha billetter til dagens tur… noe som ganske kjapt ble avklart ikke var mulig – da båten ikke gikk denne dagen!!! Den gikk kun tre dager i uken og altså ikke i dag… Så da sto vi der i havnen, rådville og ganske langt fra det meste og uten noen båttur i sikte… Men før vi fikk bestemt oss for hva vi nå skulle gjøre, kom jammen sjåføren tilbake i full fart, veivende med en stokk som noen hadde glemt igjen i bilen… For å gjøre en lang historie kort, det ble biltur og ikke båttur til Monaco, og det at turen ikke gikk på hovedveien var kun en bonus. Og jammen klarte ikke sjåføren å overtale oss til å ta en biltur til St. Tropez i morgen…
Pris i Norge, 10-12 millioner kroner…
Vi ble sluppet av i sentrum i Monaco, rett utenfor en bilbutikk og det var en bilbutikk av en litt annen klasse enn det vi har i Okkaby… Porsche og Ferrari, og tror du ikke at en McLaren parkerte mens vi sto og summet oss? Vi fikk for øvrig også med oss både Lotus, Bentley og Rolls Royce i løpet av dagen…
Etter litt trasking, supplert med en hardnakket påstand om at der hvor det var svømmebasseng i havnen, hadde det vært et fotballstadion tidligere, det må i så fall ha vært en ballbinge…. fikk vi gått om bord på en turistbuss, en slik «hopp on, hopp off» som sto der med nødblinken i veikanten, litt flaks skal man da ha – og da ble det en rundtur. Det var jo guiding med de utdelte hodetelefonene, men det var så dårlig lyd at det bare var sporadisk mulig å forstå hva som ble sagt, men andre ord helt normalt for slike busser…
I havnen ligger det jo båter som antagelig koster mer enn kommunens samlede budsjett over en 10-års periode, her var det ikke mange tresnekker og Pioner 10…
Vaktavløsning på slottet
Vi hoppet av på slottet og fikk med oss en vaktavløsning der. Nå ja… det var vel ok, men all den tid det er med en gammel gardist og vaktkommandør på Slottet, kunne vi konstatere at det gjøres bedre i Oslo… med andre ord, ikke helt HM Kongens Garde standard.
Det ble tid for å spise og kelneren på restauranten hadde rimelig kjapt registrert av vi var norske, dette ut i fra diskusjonen ved inngangsmenyen der en i følget ikke skulle ha fisk – og «fisk» det er norsk…
Kreativ og effektiv måke
Ellers satt vi slik til at vi fikk godt med underholdning av en meget velvoksen måke som med jevne mellomrom enten tok et stupdykk og snappet maten ut av hendene på de som intetanende kom gående med mat i hånden/på papptallerken. Den alternative måkestrategien var å skremme dem slik at de mistet maten på bakken, resultatet ble jo det samme… Det var tydelig at dette var en godt innøvd taktikk og måken hadde sine steder der den satt og ventet på passende offer, alt i alt en meget proff gjennomføring med høy treffprosent! For unggutten som fikk snappet sin halvspiste hamburger ut av hånden og måpende betraktet sin tomme hånd, er det ikke sikkert hva som var verst; den stjålne hamburgeren eller gapskratten fra alle jentene han gikk i lag med…
Vi var litt bekymret for egen mat, men måken hadde åpenbart en stilltiende avtale med restauranten; jeg lar dine gjester i fred og du advarer ingen forbipasserende…
En i følget fikk jo øyenbrynet til kelneren til å heve seg litt da hun ville ha en cheeseburgen uten ost… og uten brød og salat også, og forresten ikke ta med det derre kjøttstykket i midten heller… Neida, det var ikke så ille, men en cheeseburger uten ost?? Enden på visa ble forresten en cheeseburger med ost…
Monaco
Så gikk vi til toget. I følge maps.me skulle det være 736 meter, men en i følget påsto hardnakket at dette var de lengste 736 meterne vedkommende hadde gått…
Togstasjonen fant vi etter hvert inne i fjellet, billettmaskin også – med kun tekst på fransk… Ja det er jo sjeldent at det er turister i Monaco som reiser med toget… Etter noe venting kom vi oss på et godt fullt tog og fikk plass litt her og der – med litt ulik taktikk… Alt fra høflige spørsmål til mer direkte «Jeg setter meg her i setet ved siden av deg, enten i et tomt sete eller oppå din veske/dine handleposer…»
At noen av oss åpenbart har svært liten erfaring med å reise kollektivt, kommer klart frem da ikke bare trikken blir T-bane, men også toget ble T-bane…
Middagen spiste vi på L’Anis Etoile, litt tilfeldig valgt. Første alternativet var stengt, på det andre alternativet var døren «stengt» av en kjederøykende noe bister dame… Lang historie kort, stedet kan trygt anbefales. God mat, god service og rimelig mat er en svært god kombinasjon!
Under middagen ble vi underholdt av en i følget som skremte vettet av en hund og hundens eier, dog etter at hunden først hadde skremt vedkommende med litt bjeffing… Dette ble fulgt opp med litt logiske historier om en som skulle gifte seg med en som var død… eller noe sånt… vi fikk ikke helt tråden i den saken…
Så hva har vi lært i dag da?
Selv om hotellet ringer og sjekker, kan det være at det går båt eller ikke… kanskje i dag, kanskje i morgen…
Noen kan stå imot alt unntatt fristelser…
Monaco? Tja… artig å ha vært der og sett galskapen…
Prins Albert; ta en tur til Oslo og lær litt vakt og parade…
Noen måker er mer kreative enn andre…
Er en cheeseburger uten ost fortsatt en cheeseburger?
Lurt å ta vare på bussbilletten sin… Ellers må vi gå… Det hjelper ikke at 5 av 6 har sin billett…
Engelsk er oppskrytt, fransk er jo et verdensspråk som alle kan… spesielt togpassasjerer…
Russiske togpassasjerer er utrolig flinke til å himle med øya…
Ikke alle hundeeiere ser med blide øyne på at noen skremmer både dem og hunden deres…
Hotellet 
Mat ble det også. En ting er sikkert, her i byen er det ikke prøvespilling for gatemusikanter på kulturkontoret før de slipper løs i byen… Og ellers har noen i følget nå fått forbud mot rødvin, kun hvitvin og fargeløse drinker heretter, og noen har fått en langt mer fargefull liten ryggsekk… og bukser… og sko….
