I dag har startet vi dagen på Museum Amsterdam Sauer, www.amsterdamsauer.com som er et edelstensmuseum. Utrolig mange flotte edelstener, gratis inngang, men det var i 2 etasjen det skjedde. Museumet var som en honningkrukke og etter en oppvarming i museumet var vi som de fleste andre et lett bytte, og Eva fikk handlet det hun hadde planlagt, noen opaler.
Etter dette gikk vi en tur og spiste, og klarte med nøye planlegging – i forkant – å få akkurat de vi hadde tenkt å bestille, vi kommer oss, men var litt på gyngende grunn da de *#%(% kontrollspørsmålene (selvfølgelig på portugisisk). Vel du vet hva de sier når er i avhør – stick to your story. Det gjorde vi og maten kom. Vi kommer oss…
Deretter var det en tur ned til Copacabana og Impanema Beach. Så la vi ut på en lengre spasertur, med en liten tur oppom "byen" for å finne en minibank – der vi etter x-antall forsøk i en og samme minibank med to ulike kort, fikk vi ut penger. Ikke spør hvordan eller hvorfor, den eneste veien vi ikke prøvde å stikke inn kortet – var på tvers… Til stor "skadefryd" for enkele (de trodde jeg endelig hadde gått meg vill) måtte jeg til slutt gi opp som veiviser og ty til plan B, og vi tok en taxi til Hotel Copacabana Palace. Nå viste det seg at retningen var bra, vi bare ikke hadde gått nok antall km…. men alle var enig om at det var lurt å ta en taxi (puhhh – for det var laaaangt, noe annet en Skadbergsanden).
Kl 1400 ble vi plukket opp av Favela Tour, www.favelatour.com.br, og fikk en rundtur i to favelaer i Rio. En med ca 150-200 000 innbyggere, Rocinha, og en mindre med bare 2 – 3 000 innbyggere, Vila Canoas. Favela er slumområdene i Brasil, som de som har lest tidligere artikler kanskje har fått med seg. Firmaet vi var med ble startet av Macelo Armstrong og har vært i bransjen siden 1992 – mener at det var ham som startet disse turene. Firmaet er ikke helt populært hos turistmyndighetene fordi de forteller hele historien om favelane – også skyggesidene med vold, bander og narkotikahandel – og slikt er jo aldri populært hos turistmyndigheter. Men, uansett anbefales både turen og firmaet.
Det har en meget spesiell opplevelse, å komme fra juvelhandel til slummen og se på nært hold hvordan fattig og rik bort så tett på hverandre, men allikevel i to ulike "verdener". Det er jo store byer bygd opp fullstendig uten noen form for byplanlegging – dette må da Dag Kjetil Tonheim, Helge Waages og Reinert Vassbøs absolutte mareritt. De innvidde vet jo at disse herrene er henholdsvis kommuneplanlegger, bygningssjef i Eigersund og sjef for Dalane Energi. For øvrig tror jeg Magne Torgersen (sjef vann og kloakk) hadde fått mer enn en søvnløs natt her.
Men, det "verste" er jo at disse samfunnen faktisk fungerer på et vis, de har til og med lokaltv (!), banker, lokalaviser, nærradio mm og bunnløs fattigdom. Allikevell er det forbausende velordnet, striglet og rent der. Og for oss var det faktisk langt tryggere der enn noe annet sted. "Bandeloven" er knallhard, turister skal ikke skades da det tiltrekker seg politi og andre uhumskheter. Faktisk lot vi bilen stå med bagger og sekker og åpne dører og vinduer (!) – meget uvant…
Det hadde vært et bankrans-forsøk for noen måneder siden. Av alle ting var det politiet som prøvde å rane banken (!), men de ble stoppet av narkobandene… Ja ingenting i Rio er som i Egersund (til dere i Egersund, sier jeg bare – pass på gjengen på andre siden av rådhuset – og da mener jeg ikke Vinmonopolet, en kan åpenbart aldri være sikker på noe..).
Vi var innom en del ulike prosjekter, kjøpte litt lokal brukskunst på veien, besøkte en skole, som ble drevet i regi av "Para ti" en italiensk NGO (Non Goverment Organisation), www.parati.inf.br, og gikk i trange dype og fuktige smug, alt i alt en meget spesiell opplevelse som gir litt perspektiv på tilværelsen. Etter at turen ble avsluttet, gikk vi for å spise – og det i en helsikes fart – det var flere av oss som hadde det rimelig travelt…
Vi spiste på en plass som het Carretao Steakhouse. Der fikk vi med oss slutten på at Brasil slo Argentina i Sør-Amerikas mesterskap – det gikk ikke upåaktet hen. Vi betalte per person og de, det var en skokk av kelnere, kom med ulike kjøttstykker/typer som de skar av biter om du ville ha. Om du ville – dvs klarte – kunne du spise deg gjennom hele oksen og lammet. I tillegg fikk du ris, poteter mm og kunne velge i en masse salat og sushi (av alle ting). Vi er mette ennå… men klarte faktisk noe dessert – den og drikke må du betale ekstra for.
Vel ute på gata fikk vi praia en taxi, og taxisjåføreren og jeg ble fort enig om at hans engelsk var bedre enn min portugisisk, men utansett visste han ikke veien, han fikk dog litt hjelp underveis når vi stoppet i lyskryss og med et par ekstra småstopp, kom vi hjem til slutt. Og nå er det skikkelig brassefest ned i gaten, live musikk, vel vi får se hva natten bringer…
Så, hva har vi lært i dag?:
- Gjennom nøye planlegging med parlør og ordbok (på mobiltelefonen !) og penn og notisblokk, klarer du faktisk å bestille akkurat den maten du vil ha.
- "Stick to your story" når de kommer med de (/&%¤* kontrollspørsmålene.
- Våre dagligdagse problemer i Norge blir faktisk rimelig små når du har vært på besøk i en favela og ser deres dagligdagse problemer.
- Det er ikke dumt å få litt perspektiv på tilværelsen.
Som du kanskje ser, så hopper teksten noe, er uthevet her og der mm. I teorien skulle dette ikke skje…, men den er nå en gang skrevet i Brasil – og der skjer slikt.