Ja nå sitter jeg og skriver på min del av LTO Final Report. Den skal være ferdig og målet er at den skal leveres når vi ankommer Jerusalem den 31, en dag før planlagt. Så det er bare å hive seg rundt… Vi rekker selvfølgelig ikke å bli ferdige før vi reiser til Jerusalem, men man må jo ha et må. Hvis man ikke vet hvor man skal, er det vanskelig å komme dit…
Vi har ellers brukt dagen til intervjuer med et par nå nyvalgte parlaments medlemmer av den palestinske lovgivende forsamlingen. De er alle fra Change and Reform, også kjent som Hamas. De vant alle 9 plassene for Hebron Distrikt, og som den observante leser kanskje har fått med seg, har valget medført opptil flere hevede øyenbryn både her og der – og enkelte steder til dels også litt "armer og bein", men alt er rolig her i distriktet. Enkelte deler av pressen har faktisk en tendens til å overdrive noe, helt sant altså… Et sted, utenfor vårt distrikt, fikk vi tilbakemelding om at det ved en mindre hendelse var flere pressefolk enn demonstranter, og akkurat da skjedde det ikke så mye andre steder og rapportene bar da også preg av det for skal du levere dramatiske tv-bilder så må du jo det…, men som sagt – her er alt rolig og fredelig.
Et besøk hos DEO (valgkommisjonen) for å få ut mere valgresultater, samt gjennomgå innkomne klager ble det også tid til. Vi hadde også planlagt intervjuer med kandidater som ikke ble valgt og andre, men vi rakk ikke alt i dag – og det er faktisk ikke bare vi som er opptatt – merkelig nok…, så vi får fortsette i morgen. Det blir hektisk, for tiden begynner å renne ut… så det er som sagt bare å skrive så det koster og kun ta pause for at tastaturet ikke skal smelte..
For vi holder fortsatt på å prøve å analyse valgresultatet i vårt distrikt, så vi blir ikke arbeidsledig med det første.
Jeg har forstått at reisebrevet mitt har stått på trykk i Dalane Tidende og jeg får bare håpe at ikke "Komma-politiet" kommer og tar meg, men jeg mener nå at jeg er ærlig og oppriktig når jeg sier at man kan ha dyp empati for vanlige folk som lever i en vanskelig situasjon og som ikke har noe valg – de er her og må fortsatt være her. Og akkurat det mener jeg faktisk er mulig uten å ta stilling til den politiske dimensjonen ved konflikten. Slike vanskelige dilemmaer er noe man som gammel sosialarbeider er vant til, vanskelig? Ja det er det, men nødvendig er det også. De sier at i en hver krig eller konflikt er sannheten det første offer, men jeg vil nå legge til at den andre offeret i så fall er sivilbefolkningen på begge sider – både de som blir direkte berørt og ikke minste de som blir indirekte berørt gjennom 1000 ulike deler av konflikten. Vel, vel det var nå det filosofiske hjørnet.
Nå har jeg sett de første som har begynt arbeidet med å fjerne plakater her i Hebron, de blir nok ikke ferdig med det første… for det er flere valgplakater her enn sandlopper i Sahara…
Så hva her jeg lært i dag da?:
- Det er ikke bare vi som har det travelt? Utrolig nok… jeg som trodde at vi var verdens navle…
- Du skal ikke tro alt du ser og hører i media. Det hender faktisk enkelte ganger at de overdriver litt, men som oftest bare bitte litt… Ha, du tror kanskje også på julenissen og påskeharen???
- Det er faktisk både interessant og spennende å være midt opp i nyhetene.
- Det er jammen godt man ikke er dårlig i magen når man hoster som bare det…
- Det er utrolig hva folk bruker tiden til, eller hva??? Jeg var innom statistikken for Hobbiten i dag, og har dere ikke annet å gjøre der hjemme????