Ja, hvor var jeg? Å jo, plastring… Ja, i dag var det frem med plasteret – det var bare å gå igang å plastre – klippe og plastre og endelig… kunne jeg sette meg på doen uten å måtte "sitte" på nåler… bokstavelig talt. For det er ille nok å måtte klare seg uten tegneseriene… Å sette med en sprekk på en sprekk… Ja det er rett og slett ille, men men.
Så dagens spørsmål, hvem tror de har klart å skifte dosete i løpet av dagen? Ha… Nå har jeg vært opptatt hele dagen, og har ikke klart å følge opp saken, men bare vent… På den andre siden, har jeg ingen forventninger – da blir man ikke skuffet. Dette er erfaringen som taler… Vi får se!
I dag har det ellers, dvs bortsett fra dosete…, vært nok å stri med. Først og fremt var det klargjøring av informasjonsmappene til STO’ene, men all informasjonen de skulle ha. Og det var jo en hel del som måtte kopieres – og jeg sier bare en ting Målfrid – Hvor er min Xerx 4110? Den kopimaskinen som kan nesten alt, bortsett fra å skrive sakene. Her hadde vi en enkel maskin uten mater… sukk, sukk, men det gikk det også, for vi ble ferdig.
Og vi hadde ikke blitt ferdig før Chief Observer Véronique de Keyser ankom sammen med valgeksperten vår Ron Herrmann, presseoffiseren Mathias Eick, to parlemtarikere fra EU Parlamentet Luisa Morgantini som er Chari of Development Committee og et par til som jeg ikke fikk navnet på. Her var det full brief med powerpoint og strengt program – for de hadde en streng tidsramme. Jeg briefet på Hebron og det generelle, Monique på den politiske situasjonen, Jan på sikkerhetssituasjonen og Petr på stemmegivningen for sikkerhetsstyrkene. Etter en del spørsmål, bar det videre til Barakat High School der sikkerhetsstyrkene har sin stemmegivning.
Her var rimelig bra oppmøte med presse og media, Monique og jeg måtte kaste oss rundt for å organisere et besøk til den gamle bydelen, noe som ikke er helt uproblematisk i disse dager, men etter en rekognosering (vi kunne ikke ta sjansen på at vi kjørte rett i et eller annet kjempe politisk møte med høy temperatur – i trangs smug), en del telefonering, reiste vi tilbake til valglokalet og hentet gjengen. Så bar det avgårde ned gjennom trange smug og ned til den gamle bydelen. Her fikk de en omvisning i senteret for rehabilitering av gamle hus og en liten spasertur i den gamle bydelen – så langt som vi fant det forsvarlig. Systemet er nemlig slik at sikkerheten ligger hos LTO’ene, så det er vi som må ta avgjørelsene, men det gikk bra.
Så bar det avgårde til valgkommisjonen, etter først å ha passert en geiteflokk (!!! midt i svarteste storbyen!!!). Her var det spørsmål og orientering før de (forhåpentligvis…) glade og fornøyde satte avgårde tilbake til Ramallah, mens vi fant en restaurant og fikk spist kyllingsteak i et lokale som godt kunne ha hatt litt varme – i alle fall lukkede vinduer… Rundt oss satt det ungdommer og røkte vannpipe – det er lite med andre fornøyelser her. De, dvs noen, har prøvd to ganger å starte en kino her i byen, begge ganger har det gått i vasken – unyttig tull var etter sigende begrunnelsene fra de store kanonene i familiene sist noen prøvde for 15 år siden…
Så var det tilbake til hotellet for å legge siste hånd på briefen til STO’ene som kom i dag. Etter full brief her også, var det gjennomgang med våre 3 team, forberedelser til morgendagen og ikke minst en del telefonering mm. Jeg var på LTO-kurs i Sverige her i mai i fjor – og der lærte jeg at EU’s system med "service provider" – dvs et eksternt firma som fikser alt administrativt – eller skal vi heller si SKULLE HA FIKSET alt de administrative…
Så hva har jeg lært i dag da?:
- Man får leve i håpet – når det gjelder doseter… det kunne ha vært verre – dvs ikke hatt plaster…
- Dere som her en kjapp kopimaskin med mater og stifter vet ikke hvor heldig dere er…
- VIP besøk er alltid kavete – og det blir alltid endringer i programmet…
- Det går faktisk ann å ha geiteflokker midt i storbyen…
- Kino er bare tull… Unyttig nymotens tidtrøyte som tar ungdommens oppmerksomhet bort fra det som er viktig…
- Det er ikke alt du lærer på kurs som er riktig…
Sprekk i doseteproblem løses på følgende måte: Etter plastring av rompa, plastrer du sprekkene i dosete. Slik unngår du flere klyp i rompa. Har erfaring fra dette fra eldreomsorgen i Egersund kommune, der fikk vi ikke bytta ut dosetet i løpet av månder og måtte improvisere…..Det var-, og er det stor ekspertise på i den sektoren.