Så var Ramallah-turen over. Det var opp kl. 0530, tuske til seg litt frokost – og… ut for å vente på bilen som selvsagt ikke kom som den skulle kl. 0600… Det var ikke helt kritisk, men bare litt. Jeg skulle være i Ramallah kl. 0830 og med kontrollposter og rushtid gjennom Jerusalem, kunne det fort bli det. Så jeg ringte til sjåføren på mobilnr. som jeg hadde fått på epost i går – og som selvfølgelig var feil, men jeg fikk da "hevn"! Jeg ringte ham som hadde gitt meg nr’et. og han sov… men måtte finne ut av hva som hadde skjedd, og etter en god halvtime+ kom bilen, og vi kom oss til Ramallah til kl. 0800.
Der var det kaffe og en liten koordinering på hva jeg og Christine Smers fra Jenin hadde på "tapetet". Etter litt mer kaffedrikking bar det opp til Chief Observeren Véronique de Keyser, som i sitt daglig liv er: "Member of the European Parliament Foreign Affairs Committee and the EP Delegation for relations with the Mashreq countries" som det heter i kortversjonen… Hun ville også ha en liten prat og ikke minst en liten oppdatering på situasjonen i både Jenin og Hebron iom at det skjer litt både her og der.
Så bar det ned for å ta i mot sjefen selv; EU Commissioner for External Relations and European Neighbourhood Policy, Benita Ferrero-Waldner. Hun kom med stort og fint følge som de gjerne gjør – og må gjøre – når de er på tur. Der satt vi, hele Core Team, masse fint folk fra EU hovedkvarteret og oss to LTO’er ute fra felten. Og etter at vår Chief Observer hadde redegjort litt for seg og sitt, var det LTO’ene sin tur til å gi en redegjørelse og en liten brief. Det var jo hyggelig at Core Team hadde invitert noen LTO’er sånn for å representere "Oss ute i felten", det er nemlig ikke vanlig, men som sagt svært hyggelig at de på den måten ønsket å markere at vi også er en del av teamet. Og siden verken Christine eller jeg åpenbart gjorde noen skandale, kan det være de gjør det en annen gang også…
Så fortsatte det med spørsmål og orienteringer, før hun og følget hastet avgårde til nye møter med enda finere folk enn oss, f.eks som fung. statsminister i Israel og andre, mens vi andre gikk hver til vårt. Det vil si, jeg fant meg en avis og ventet og ventet litt til på at bilen til Jerusalem skulle bli klar. Mens jeg ventet fikk jeg tjuvlånt en nettverkskabel og skjønte fort hvorfor de i Core Team kunne sende ut store mail, de har nemlig ikke analog tlf-linje… men jeg fikk da oppdatert pc’en med alle mulige oppdateringer, lastet ned epost, lest avisene på nett mm. Og jammen fikk jeg ikke snakket litt med Randi i sekretariatet også… På mobil altså…Og fikk atter en gang bekreftet at alt er i de beste hender i sekretariatet – jeg er heldig å ha slike flinke folk som kollegaer, det gjør det noe enklere å være bort med kun litt dårlig samvittighet…
Etterhvert bar det avgårde til Jerusalem, 5 stk i en knøttliten bil…, men heldigvis skulle de 3 andre ikke lengre enn til Jerusalem og sjåføren og jeg kunne fortsette med det viktigeste oppdraget på turen – handling i Jerusalem. Bestillingen var rimelig enkel; engelske aviser og fersk arabisk bakeverk… Monique hadde gjort godt forarbeide, skrevet ned hva jeg skulle ha av bakeverk og hvor bakerene lå – jeg kunne velge mellom to stk. I Ramallah fikk jeg god hjelp av 3 stk som fikk forklart sjåføren – som for øvrig snakket godt engelsk og hadde en bror i Moss – hvor jeg skulle og hva jeg skulle ha.
Men ikke vet jeg hva som gikk galt… Aviser fant vi ikke, heldigvis hadde jeg stjålet en fra Core Team så helt krise var det ikke. Senere viste det seg at vi hadde kjørt forbi to steder hvor det solgte engelske aviser, men men… så vet man det til en annen gang. Bakverket er en historie for seg… Vi fant bakeren og sjåføren viste meg hva jeg skulle ha – det var noe relativt store ovale "kringlebrød", så jeg kjøpte 6 stk – og en masse pålegg til frokosten i Hebron. Vi er alle litt lei av det nøyaktig samme frokostbordet hver eneste dag… Monique var noe overrasket da jeg kom tilbake med – nettop "kringebrød" som heter Kaki – og som er nettopp det og slett ikke kake… Så hvor i prosessen det gikk galt vet jeg ikke, men et eller annet sted skiftet bestillingen karakter… og ble rett nok noe sunnere, men….Baklawa ble det ikke fra Jerusalem…
Jammen ble det ikke Baklawa allikevel i dag. Restauranten på hotellet var stengt pga en stor konferanse med påfølgende middag – noe vi ikke var klar over, men hotellmanageren forbarmet seg over Monique og meg og spanderte festmiddag på oss – salater, ris og fårekjøtt og – Baklawa til dessert…. så nå vet jeg hvordan det ser ut og skal ikke bli lurt en gang til. Brødene er nå behørig fordelt i teamene og gode er de, så det var nok ikke så gale allikevel…
Ellers ble det også tid til en del jobbing, ankomsten til kortidsobservatørene nærmer seg – og det er mye som må være klart, ikke minst etter at vi i dag fikk melding om at de kommer en dag tidligere. Årsaken er, antagelig, at forhåndsstemmegivningen til sikkerhetsstyrkene ble flyttet med en dag – og da var det behov for dem tidligere.
Dere ser kanskje at det skjer en del her i Hebron, urolighet og slikt med israelske settlere. Det påvirker ikke oss i nevneverdig grad da det, som tidligere nevnt, er relativt geografisk avbegrenset – så bare slapp av… for det gjør vi…
Så hva har jeg lært i dag da?:
- Bilen kommer aldri når den skal…
- Sjekk alltid telefonnr til sjåføren kvelden før… og at han vet hvor han skal hente deg og NÅR -selv om det sikkert ikke hjelper… Tidspunkter for reising her nede er alltid omtrentlige – du vet aldri når du treffer på en kontrollpost eller to – og gjør du ikke det, er det jo uansett en god unnskyldning….
- Det er like mye armer og bein her som hjemme når VIP’ene kommer på besøk…
- Skal du kjøpe arabisk bakverk som du ikke aner noe om, ha navnet i STORE og TYDELIGE bokstaver både på arabisk og engelsk fra egen tolk – og ta med stort bilde også…
Fryser du ennå? Hvis ikke har jeg hørt noen rykter om at enkelte her i kommuneadm. har noen gassflasker / propan som de kan sende ned til deg. Tror du kjenner til flaskene og hvor de pr. dags dato står lagret….