Rapportering og planlegging er stikkorden for dagen i dag. Det nærmer seg tiden for ankomst av korttidsobservatørene – selv om det er en god uke igjen ennå, men i morgen skal vi til Jeriko og da er dette et av temaene som står på agendaen. Da kan det være greit å ha klarhet i om det er noe vi må ha avklart med Core Teamet – og det vil helt sikkert gjerne vite litt om hvordan vi har tenkt å gjøre det.
Så er det tid for å sende inn den ukentlig rapporten med masse av vedlegg. Etter det, ble det litt mere planlegging og delegering av oppgaver til tolkene våre som skal få litt å pusle med mens vi er borte på tur. Det er en del lister som vi gjerne vi ha tilbake i engelsk form på søndag når vi kommer tilbake.
Ellers har vi rukket å få planlagt en del møter i neste uke, og jammen rakk vi ikke en tur til byen også. Der fikk vi hentet strøkne underbukser og undertrøyer med brett – vasken vår var nemlig ferdig. Hun vi skulle snakke med på partikontoret tok helg rett før vi rakk frem til døren og da får vi ta det i neste uke – det springer ikke av.
Og så fikk vi gått en tur på et vestlig inspirert og ungdommelig gatekjøkken med høy musikk og cheeseburgere – som var riktig gode, det er jo greit med litt variasjon i kosten…
Valgkampen har begynt å ta seg opp nå, det kan du tydelig se på gatebildet, det florerer med banner, plakater og boards med ulike kandidater. Det synes som om at folkesporten her ned er 3 delt:
– A: Politisk graffiti.
– B: Henge opp plakater – og da gjerne maaaaange på en stripe på hvilken som helst vegg.
– C: Rive ned plakater…
Så C åpner igjen for B osv osv…. med andre ord – hele folket i arbeide… Vi lurte jo litt på hva de gjorde, alle plakatarbeiderne når det ikke var valg, bortsett fra i 2005 har det jo vært noe tynt med valg i området her… Jo da da var det reklame som kom opp! Sannsynligvis i mangel på postkasser og aviser å fylle med reklame…
Kulturelle særegenheter kan være greit å ha med seg… Her forrige dagen var vi ut og møtte noe unger som forventet å få penger – noe som faktisk er ganske uvanelig her. Og da vi ikke ga noe, ble de litt aggressive og sure. Vel vi reflekterte ikke noe særlig over det, uoppdragne unger finner du jo overalt i verden. Men, så viste det seg at akkurat denne dagen i året er det vanlig å gi småmynt til ungene – akkurat som Lussi hjemme, så det var nok vi som var uoppdragne og ikke ungene…
Det som virkelig var urovekkende i dag, var værmeldingen… Der skal de etter sigende ha snakket om muligheter for SNØ!!! Hvis vi får snø her i Midtøsten og dere der hjemme i okkaby ikke har, tja hva skal man si om det??? Uventet, er vel kanskje et dekkende uttrykk. Men så er vi også på det høyeste punktet på Vestbredden… Jeg tør forresten ikke å bruke noe annet ord for hvor jeg befinner meg, for da kommer kanskje "Komma-politiet" og tar meg…
Men, men verden går da fremover. Nå er det faktisk skikkelig varmt vann i dusjen, så varmt at til og med jeg må skru ned varmen noe – men kun noe… Og jeg har endelig klart å få forklart værelsespiken at himmelen vil falle ned i hodet på henne, samt at hekser og troll vil hjemsøke henne og hennes barns barnebarn om hun ikke slutter med A: Skru av varmen på rommet mitt og B: Bruke en hel boks med såkalt luftrenser på rommet mitt…. Jeg tror jeg har nådd frem nå…, men vi får nå se om hun husker det iom at jeg skal være bort i to dager.
Og hvis hotellmanageren klarer å skaffe kompetansen, skal det være bredbånd tilgjengelig på søndag kveld – og BBC skal være tilbake på skjermen. Han som skulle fikse et eller annet på parabolen i dag måtte rømme fra taket da det blåste såpass at det var fare for at han endte opp på en eller annen israelsk radarskjerm om han ikke kom ned og ifb med dette mistet vi BBC, men men vi får klare oss med arabiske nyheter enn så lenge. Vi har alle vårt å stri med, men noen har mer enn andre – og noen har mindre enn andre…
Så nå er det bare å pakke for morgendagen…
Jeg tror egentlig vi er ganske heldige allikevel når vi ser hva den jevne palestiner har å slite med… Noe av det som virkelig gjør inntrykk når en er her nede, er å snakke å høre hvor vanskelig den vanlige palestineren har det til daglig, alle skjebnene og deres opplevelse av verden.
Ja da, det er kaldt og mangel på varme, men jeg får i det minste varmeovn når jeg ber om det og kan snart reise hjem til peisen på kjøkkenet… De andre får hverken varmeovn, og om de får har de kanskje ikke råd til å betale for bruke den, og de reiser slett ingen steder… Og mitt kontor på rådhuset holder slett ikke 10-12 grader til vanlig…
Men først, hva har jeg så lært i dag da?:
- Hamburgersjapper er like overalt i verden.
- Kultursæregenhet finner du overalt, men man lærer jo etter hvert… Så en annen gang til denne høytiden skal jeg alltid ha med meg småmynt om jeg skulle være her i distriktet…
- Det går an å kommunisere med folk som ikke skjønner et ord engelsk – bare du er tydelig nok på tegnspråket – skjønt det er vanskelig å formidle hekser og troll på tegnspråk – men det går bare du prøver nok…
- Vi har alle vårt å stri med, men vårt er kanskje ikke det verste…