På Cafè do Bom Cachaca da Boa – Downtown i Rio.

I dag, mandag, har vi startet dagen med å telle myggstikk, Rebecca vant med 28. Så ingen blir vel overrasket over at myggspray sto høyt på handlelisten…

Det vil si, noen av oss startet dagen kl. 0200… Vil vedkommende som ringte meg KL 0200 I NATT, vennligst huske på at det er 5 TIMERS TIDSFORSKJELL mellom Norge og Brasil – Takk. !!! 🙂

Ellers har vi vært Downtown i Rios finansdistrikt og dit kom vi med T-banen, enkelt og grei måte å reise på. Vi har stort sett vandret rundt og kikket i butikker og snust inn atmosfæren av en storby. Rio er en fasinerende by, nytt og gammelt side om side. Mellom skyskrapere ligger det plutselig noen gamle hus og bryter fullstendig det du forventer.

Spist har vi gjort hele tiden, lunsjen ble inntatt på en lunsj-resturant der du betaler pr kilo, dvs at de veier maten og så betaler du for vekten. Det var et godt utvalg av mye rart, noe kjent og kjært, men det meste var ukjent.

Lure som vi var sjekket vi at de tok Visa-kort før vi gikk igang med spisingen. Vi hadde kommet rett før rushet, og da vi skulle betale, var det lang kø, men den gikk kjapt fremover – helt til vi kom og blokkert alt – vi hadde jo selvfølgelig stoppet på den første av to kasser. Det viste seg nemlig at de ikke tok vår Visa, men kun Visa Elektro – dvs med online betaling og det hadde jo ikke vi. Dette forsto vi etter en lengre forklaring – selvfølgelig på portugisisk – som vi fortsatt ikke skjønner så mye av, etter hvert med hjelp av noen noe utålmodige, men hyggelig kunder. Forvirringen ble oppklart og vi fikk gravd frem kontanter og betalt og slapp til andre kunder. Du lurer kanskje på hvorfor folk ikke bare gikk forbi til kasse nr 2? – det var selvfølgelig fordi den også var opptatt iom at hun selvfølgelig måtte hjelpe til og skulle prøve å forklare oss problemet – fortsatt på portugisisk. Billig og godt var det i hvert fall.

Vi hadde oss en liten kaffepause på en kafe, Cafè do Bom Cachaca da Boa. Eieren var egentlig arkitekt, men var nå cafevert + og hadde restaurert kafeen tilbake til sin opprinnelig stand. Historikken til kafeen, var at for ca 150 år siden, hadde kunstnere og forfattere samles her og startet å diskutere hvordan de kunne bli kvitt kongedømmet til fordel for en republikk – i de dager kunne vel det kalles ekstremsport med høy risikofaktor. I tillegg til kafeen var det også antikvariat, et spennende besøk med en hyggelig vert.

Ellers har det stort sett gått i sko-handling i dag, bortsett fra at jeg (Leif) ble tvangssendt inn i en eksklusiv herrebutikk og med hjelp av betjening, kunder og familie fikk jeg handlet noen trøyer – får ikke lengre lov til å gå med Liverpool-trøya, og den som er så behagelig i varmen. (ja da, jeg vet at den trenger en liten vask, sukk…)

Det var en lang dag.

Folk er utrolig hyggelig og hjelpsomme, selv om enkelte nok kan være litt vel hjelpsomme og hyggelige. På veien tilbake til T-banen, stoppet vi på en hamburger-bule der vi fikk vi litt "hjelp" av en herremann som nok hadde planer om å være enda mer "hjelpsom", men betjeningen skjønte etter hvert lunta og fikk jagd ham ut.

Andre ting å nevne, nei lite. Jo, forresten naboen vår her på B&B var nede på en lokal restaurant og fikk med seg at en mann ble skutt på neste gatehjørne – og da alle andre (de lokale) gikk fort hjem, skjønte han hintet og gikk hjem han også. Men, Rio er faktisk rimelig trygg og vårt nabolag et av de tryggeste, så lenge du ikke gjør noe dumt og ikke blir bandemedlem, akkurat som i Stavanger, Oslo og andre byer. Og jeg har faktisk opplevd at folk har blitt knivstukket på gatekjøkken i Stavanger – uten noen fornuftig grunn.

Og så fant vi løsningen på parkeringsproblemene i Egersund – gjør som i Rio. Bildet viser for øvrig bare en tredje- eller en fjerdedel og det er et par etasjer som ikke kom med på bildet.

Middagen ble også en liten "opplevelse". Vi får si som Forrest Gump: "Life is like a box of chocolate, you never know what you'll get." Vi bestilte kylling, men fikk biff. Ikke noen dårlig biff, forresten. MasterCardet virket selvfølgelig ikke, det gjorde det lå samme plass forrige dagen, men heldigvis hadde vi backup-kort. Kjøringen her er litt spesiell, de kjører uten lys, men skrur på lyset om de ser noen… det vi lurer på er hva om de ikke ser noen før de merker noen?

Som dere vil se av bildene, er veien kronglete opp til B&B, og hver gang lurer vi på om taxien klarer bakkene, de har også en egen vane med å tute i hver 180 graders sving, om kvelden blinker de med lyset. Kjøringen er nok også litt i meste laget for en som har rundkjøringene i Egersund som det største "problemet".

Så hva har vi lært i dag?

• Skriv ned stedene verten anbefaler, nå har vi omsider lært at vi klarer ikke å huske disse lange og innviklede navnene når vi har bruk for dem – særlig ikke om det flere av dem.
• Sjekk at Visa-kortet ditt virkelig kan brukes – og ha alltid en kontantreserve i baklommen – spesielt hvis du ikke liker oppvask.
• Sjekk at MasterCard-kortet virker, – og ha alltid en kontantreserve i baklommen – spesielt hvis du ikke liker oppvask.
• Hvis noen blir skutt der du befinner deg – gå fort hjem.