“I Hebron er poli­tikk fam­i­lieaf­færer”

Her er gjengen – Team 16.

Tja hva skal jeg si om dagen i dag? Det er vel kun et ord som mest aktuelt og det er kaldt… Nå skal jeg ikke overdrive heller, det var jo varmt i restauranten i går da de hadde på varmen der, det var hele 14 grader. Ved frokosten var vi på normalen igjen, 12 grrrrader, og under briefingmøtet vårt i dag var det kanskje 10 hvis vi tar godt i… På grunn av helligdagene her må vi ha dette møtet i frokostsalen nede og så nesten ånden vår… Så det ble et kaldt og kort møte, ikke alle orket å sitte… men da hadde vi da også sittet noen timer i resepsjonen og hatt møter mm, det er kontoret vårt, og jeg kan love at det ikke er spesielt varmt der. Det har regnet og vært overskyet i hele dag, så noen hjelp fra solen har vi ikke fått!!

Ups, her var det bråstopp…

Bortsett fra det, jobber vi nå med planen for å disponere korttidsobservatørene vi får rett før valget. Det er ikke helt enkelt det kan jeg love dere! Valgdistriktet er delt opp i 3 deler, A-palestinsk kontrollert, B-felles israelsk og palestinsk kontrollert og C-israelsk kontrollert.Vi har kart, men dårlige kart og kart i stooor målestokk og som ikke har med alle veiene, dvs nesten ingen utover de største… Og du kan ikke uten videre kjøre på kryss og tvers da mange, svært mange av veiene er sperret av israelerne, enten ved at de er fysisk sperret eller ved at de har kontrollposter som hindrer og stopper trafikken. I dag skulle vi f.eks et sted som på kartet skulle ta noen få minutter, i praksis skulle ta mange minutter, men pga at vi ble stoppet av en mobil israelsk kontrollpost, måtte vi reise rundt – og hele turen tok laaaaang tid da vi i stedenfor ble sendt på en liten rundreise på landsbygden på noen svært dårlige veier. Pga alle restriksjonene er sjåførene også svært dårlig kjent i området, du tar deg nemlig ikke en søndagstur for å bli kjent i området her i distriktet… Å lese kart er, har jeg oppdaget, heller ingen folkesport her – det har vel også noe med tilgjengeligheten å gjøre…

Noen mindre hjelpere.

At israelerne heller ikke er helt enig med seg selv om hvilke bilskilter vi bør ha, hjelper jo ikke akkurat på situasjonen. Sikkerhetsoffiseren i Core Team vår var helt klar på at vi skulle ha biler med israelske skilt for å komme lettere frem. Så vi regnet med at bilene som vi fikk hadde akkurat det når vi kom til Hebron… Ha! Er noen forbauset over at de selvsagt hadde palestinske skilt! EU bruker et system der det er en såkalt Service Provider – en ekstern aktør som skal fikse alt med utstyr mm. Som overalt i verden er ingenting enklere enn å fikse ting og tang når du ikke selv skal "slite" med det… Så også her… På briefingen vår med den israelske liaisonoffiseren tok vi opp dette problemet, men han sa at det var ikke noe problem. Vel som soldaten sa i første kontrollposten sa da vi refererte til dette; "He’s lying." Vel, vi tok ikke opp diskusjonen om akkurat det, bare snudde og kjørte rundt svingen og ringte til vårt kontaktpunkt – og fikk bekreftet at vi ikke slapp igjennom – uvisst av hvilken grunn. Vel, vi tok heller ikke opp diskusjonen om akkurat det. Vi får bare rapportere problemet videre og bruke kreftene på det vi kan gjøre noe med.

Det er ikke bare vi som småfryser…

Så; alt dette gjør at det er svært enkelt å sitte på hotellet og finne ut av hva og hvordan, men svært vanskelig i praksis iom at du faktisk må prøvekjøre en del og det er tidkrevende. Ikke bare pga rutene, men som sagt også pga alle sperringene, og ikke minst pga veistandarden og alle fartsdumperne… Her lager kommunen fartsdumpere og i tillegg lager alle og enhver også fartsdumpere da husene ofte ligger tett mot veiene og trafikkskilt ikke hjelper noe særlig på hastigheten – her som hjemme… Å ja jeg glemte alle fartsdumperne fra Moder Natur… Summa summarum… Å kjøre på den palestinske landsbygden her i Hebron-distriktet kan være tidkrevende og "nappete"… Men, vi blir da klokere!

Nå begynner vi å få tilbakemeldinger fra de ulike aktørene i valgprosessen på ulike forhold – så alle visittkortene vi har delt ut, ser åpenbart ut til å hjelpe. Nå tar de kontakt om ulike forhold som trakassering, problemer og forhold de mener vi som observatører bør vite om og fortrinnsvis rapportere. Dette må selvsagt følges opp og det er noe av det vi nå bruker tiden til.

Vi har nå også begynt å få en rimelig oversikt over lister og kandidater, hvem som er hvem mm. Det er nemlig ikke helt enkelt her nede. Ikke bare skriver de med feil bokstaver og feil vei (fra høyre mot venstre), men jammen skrives navnene ofte på minst to forskjellige måter! Og da mener jeg minst, for noen har i tillegg "kallenavn" også og når alt dette skal oversettes til et annet språk med andre bokstaver, er det vel ingen overraskelse akkurat at det er "muligheter for variasjoner"….

Et annet moment her nede i Hebron er som alle til stadighet påpeker – "I Hebron er politikk familieaffærer". Det er en del familier her som er viktigere enn andre – det er helt klart! Vel når du hører ordet familie, tenker du vel ikke først og fremst på en familie med 30 000 medlemmer – det blir jo litt vel stort for oss fra Okka-by. Men slikt er det… så i tillegg til å ha oversikt over kandidater og partier, må du også ha en viss oversikt over familiene her. Så for å gjøre det enda mer komplisert, er det mange uavhengige kandidater. I utgangspunktet burde ikke det være et kompliserende element, men det at mange – men ikke alle – av disse uavhengige kandidater har tilhørighet til et av partiene, gjør det til et kompliserende element. Legg til at all informasjonen er på arabisk, så skjønner du at vi ikke er arbeidsledige.

Å ja, jeg glemte å nevne kontrollposten på hovedveien som vi ser fra hotellet vårt. I ettermiddag så vi tilfeldigvis fra hotellet at den brått ble stengt – av en eller annen grunn – og resultatet var kaos. Folk fikk åpenbart lov til å gå igjennom, men ingen biler fikk passere. Av en eller annen grunn kjørte alle allikevel inn i kontrollposten for å snu, drosjer og busser slapp av passasjerer av midt inne i kontrollposten – og resultatet gir vel seg selv… Av en eller annen grunn var det ingen som snudde der det var enklest, men men hva vet nå jeg å slike kontrollposter…

Vel nå får jeg gå av varmeovnen, blåfargen er nå borte fra ansiktet – en stund gikk ansiktet i ett med den blå EU-uniformen.

Så hva har jeg lært i dag da?:

  • Du har blitt akklimatisert når du synes at 14 grader er varmt i restauranten…
  • Å kjøre rundt i Hebron-distriktet er… vel la oss kalle det en utfordring….
  • De som klager over fartsdumpere i Egersund, kan bare ta seg et stev…
  • Et bilskilt er ikke bare et bilskilt i Hebron-distriktet…
  • Det er heller ikke et navn…
  • Data er ikke enkelt; Når jeg skal ha engelsk som språk i Word, er det norsk som kommer opp – og omvendt… Og ja da, jeg har prøvd alle mulige innstillinger…

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.