Dagen vår i dag? Tenk deg: trange gater, biler som er parkert på kryss og tvers, butikker som har halvparten av butikken ute i gatene, masse av folk som går i alle retninger, biler som kjører begge veier og som alle mer eller mindre "ligger på hornet", gjerne en politibil eller to med sirener, fargerike klær, grønnsaker i alle farger, gjerne en slakter i gang med å slakte mens slaktet henger fra kroker i friluft, søppel, mat som blir lagd under mer eller mindre Mattilsynsgodkjente forhold… (helst mindre). Alt dette gir en kakkefoni av lyd, lukt og synsinntrykk… litt mer stemning her enn på torget i Egersund…. En gåtur i en arabisk bygate, kan være en totalt kaotisk opplevelser for sansene for en utenforstående. Dette var litt av dagen vår i dag…
Vi skulle ikke ha eskorte når vi reiste til Dura – som er en liten by – som ligger ikke langt fra Hebron, men den kom. Riktignok ikke militær eskorte, men sivilt politi med 3 mann i bilen. Nå forsto vi ikke helt hvorfor den kom iom at avtalen var at den ikke skulle komme, men vi tok ingen diskusjon på dette nå, og kjørte rundt i dag med blålys og delvis sirener – noe slitsomt og ikke påkrevd, men men… Tror nok vi skipper akkurat det følget om det da ikke skulle være påkrevd av en eller annen grunn – og det er det ikke.
Første stopp var på rådhuset i Dura der vi møtte ordføreren og halve kommunestyret, og etter gjensidig informasjonsutveksling bar det videre til neste stopp som var hos en kandidat på den nasjonale listen, men fra Dura. Han er blind – og som han sa da vi åpnet med at vi var glade for at han tok seg tid til å se oss – at akkurat det kunne han nok ikke, men høre på oss kunne han alltid… Han var naturlig nok også opptatt av funksjonshemmedes rettigheter i valget og jeg kunne jo opplyse at dette også var et tema i Norge og at vi fortsatt hadde et stykke å gå der også. Jo da, det var han klar over da han hadde vært på en konferanse for funksjonshemmede rettigheter i Oslo – og hadde merket seg at alt ikke var tilrettelagt for funksjonshemmede da han skulle ta toget…
Forresten hjalp det ikke noe særlig på at vi hadde med oss politiet for å finne frem… Hverken til dette møtet eller et annet møte noe senere hjalp det noe særlig, tvert i mot… men men vi kom da fram til slutt begge plassene.
Så fikk vi med oss et større politisk møte med en hel del kandidater fra et av partiene og fikk rakk å intervjue en ny kandidat mens vi ventet på at listetoppen deres skulle komme. Det var flagg og høytalere, musikk og dikt (!), jubel og klapping, men som tolken vår sa, bare vent på et av de andre partienes møter… der var stemningen betydelig høyere! Ja ja, her er det bare å stålsette seg, de norske politiske debattene blir aldri helt det samme som før…
Til det siste møtet hadde vi en del ledig tid da det var litt sent på dagen, så vi benyttet anledningen til å vandre litt rundt i byen som tidligere nevnt. Det la for øvrig en liten demper på stemningen når vi vandret rundt med 2 politimenn 3 skritt bak… Vi spiste en kebab på et lite "spisested" – og overlever magen min dette, går nok det meste bra…, men, men… Alle de koppene med te, kaffe, juice og vann vi får i oss på de ulike møtene vi har, gir nok immunforsvaret vårt en rimelig beinhard trenning… For øvrig antar jeg at folkene her ned må ha et rimelig godt immunforsvar når det kommer til kjøtt. For kjøttet får nok et lite tilskudd av både det ene og andre når det henger ute i friluft – ved mer eller mindre trafikkerte veier – i sol og i regn.
Så etter litt byvandring, en del kjøring i området for å finne frem til en del stemmelokaler (rekognosering for korttidsobservatørene), var det tid for det siste kandidatintervjuet med en annen listetopp. Dette var noe spesielt i den forstand at det var i et relativt stort rom med ekstremt dårlig akustikk, plaststoler rundt veggene og en masse folk, stort sett da, som satt rundt veggene… Ikke akkurat en intim og hjemmekoselig stemning, men det gikk nå bra det også og det er jo tross alt det viktigste… Vi hadde ellers tenkt oss på et lite besøk et annet sted, men palestinerne fikk ikke lov til å kjøre dit av israelerne, så det får vi ta en dag vi ikke har "hale".
Så bar det hjem i mørket med blålys hele veien – på en mer eller mindre tom vei… Så hvorfor blålyset var på, er meg en gåte.
I morgen er det Eid-al-Adha, og både tolker og sjåfører har fri iom at dette er deres "juleaften" og den går fra 10-14 januar i år, de hadde nok ønsket seg fri resten av uken, men det går nok ikke… Men iom at vi ikke har verken tolk eller sjåfør og det meste er stengt i morgen og folk er opptatt med familie og fest, blir det nok mest lesing og skriving som står på programmet for oss i morgen.
Så hva har jeg lært i dag da?:
- En avtale er ikke alltid en avtale… Det er et uendelig potensiale for misforståelser når en samtale skal gå gjennom flere ledd…
- Torget i Egersund er nok litt kjedelig i forhold til en del andre steder…
- Det er ikke alltid det hjelper å ha med seg politiet på tur når det gjelder å finne frem.
- Du kan leve farlig på mer enn en måte, hvorfor drive med ekstremsport når du kan spise kebab…
- Blålys er tingen…
Gøy at det er bilder på bloggen-endelig. Det er alltid spennende å se og lese samtidig.
Klem oss i heimen.