«Gaver» fra Tel Aviv.

I dag er det fredag – tror jeg… Dagene går i et og du mister litt kontrollen på tid og dag. Det blir litt som å være på øvelse, hardt kjør, lange dager og uregelmessige måltider.

Dagen i dag har stort sett gått med til å skrive rapporter, oppsummere intervjuer og få sendt den ukentlig rapporten til hovedkvarteret i Ramallah. Ellers har vi begynt å intervjue tolker – det kommer jo flere observatører etter hvert, hatt et møte med palestinske sikkerhetsstyrker for vi får selskap når vi skal på langtur… en hel bil full av folk – dsv militær eskorte. Dette krever selvsagt en masse koordinering, men det skal nå gå greit. Sikkerhetssituasjonen har ikke blitt noe verre, det er nok mer et forebyggende tiltak. Så nå har jeg skrevet instruks for eskorte, koordinering mm, noe nyttig har man da lært i sitt tidligere liv…

Og så har vi begynt å få litt mer struktur på våre daglige oppsummeringsmøter – nå omdøpt til "Daglig briefingsmøte", og det er jo også greit for dagene blir lange nok som det er og det er nå slik uansett hvor du er i verden – har du ikke litt "strenge" regler på møtene blir de lett lange, ustrukturerte og lite nyttig – sett i forhold til tidsbruken. Så får vi se om vi klarer å holde strukturen. Lage den – lett, holde den – vanskelig…

Det store i dag, må ellers være at vi har fått varmeovner – dvs oljefylte radiatorovner – rett fra Tel Aviv. Får da temperaturen begynte å krype ned mot – og i underkant av 15 grader inne på rommet, begynte det å gå litt trådt med skrivingen – så nå er det bare fryd og velstand – og ikke minste varmt. Og ikke minst så kan vi styre varmen og temperaturen selv.

I dag prøvde jeg å koble opp pc’en via bredbånd, men … med en pc på arabisk og en på norsk, en som snakker engelsk og ikke arabisk (meg) og en som snakker arabisk og ikke engelsk (min hjelpsomme dataekspert på hotellet) – og som slett ikke skjønner norsk Windows XP, er det ikke lett. Og når han skal få hjelp av en venn som skal guide ham over telefonen og fortelle ham hvordan han skal koble opp den norske pc via et arabisk nettverk, ja da var utfordringen slett ikke liten… Vi skulle prøve igjen i kveld, men det blir nok i morgen. Så da skal vi prøve å få bilder på nett.

Så har vi feiret Claudias burstag i dag, hun er fra Portugal i LTO Team 14 og jeg får ikke lov til å si hvor gammel hun er. Vi var de eneste gjestene i restauranten og menyen var den samme – vi har snart jobbet oss gjennom den minst en gang – de har ikke kake og ikke dessert, og slett ikke champagne, så det ble en stille og avdempet feiring og en tidlig kveld. Nå skal vi ikke ta helg, så det er ikke derfor. Faktum er at vi ikke tar helg i det hele tatt… før et stykke ut i februar.

Så hva har jeg lært i dag da?:

• Lykken er en varmeovn…
• PC på norsk, arabisk nettverk, telefonguiding, språkbabling på norsk, engelsk og arabisk, gjør at du ikke kommer på nett sånn uten videre…
• Fredag kveld i på Hotel Regency i Hebron, er ikke akkurat hælene i taket…