Høflighetsvisit­ter og sikker­het­sre­laterte besøk

Første besøk på listen var til den lokale palestinske politisjefen – lokal og lokal, har er sjef for Hebron-distriktet og det er stort. Her ble det høflighetsfraser, te og kaffe, gjensidig informasjonsutveksling, samt den obligatoriske utvekslingen av visittkort og annen kontaktinformasjon. Dette var mitt møte, for vi har gjort det slik at vi tar vår respektive møter – alle kan jo ikke snakke i munnen på hverandre når det kommer en hel flokk.

Midt under møtet fikk vi melding om at guvernøren i Hebron distriktet hadde tid til oss kl. 1300, og etter møtet tok vi turen tilbake til hotellet for å forberede oss på møtet, men fikk strakt melding om at borgemesteren i Hebron by hadde tid til oss kl. 1200 – og da ble det noe hektisk.

Midt oppi dette her kom Odd Carsten Tveit fra NRK og skulle ha et lite radiointervju, noe han fikk, men nok egentlig ikke skulle ha hatt… Jeg ble nok ”tatt litt på sengen” og det er ikke alltid like greit å nekte, han kom fra Jerusalem og skulle videre med mer. Intervjuet var meget kort og nok relativt intetsigende, det er jo ingen ting vi uttaler oss om når det gjelder den politiske situasjon med mer, men litt informasjon om vår mission, slik som antallet observatører, fra ulike nasjoner, hvor lenge vi skulle være her og litt om oss to nordmenn fikk han da med seg. Det ble litt sånn det er når journalistene spør om fremmøte med mer på valgdagen, ”jamt sig”… er vel det vi pleier å si.

På vei til møtet var det bare å ringe mediakontakten vår og tilstå mine synder, men iom at jeg, håper jeg, ikke kom med noen kontroversielle uttaleser og/eller vurderinger, fikk han ikke hjerteattakk.

Møtet med borgemesteren var nok mest en ren høflighetsvisitt da han ikke har noen formell rolle i organiseringen av valget, i motsetning til hos oss der han ville ha vært sjefen. Her er valgkommisjonen uavhengig og ikke en del av administrasjonen.

Det var her jeg oppdaget at det er ikke bare i Egersund at det er brannstasjon i første etasjen på rådhuset, de må ha hatt samme konsulent – vel kanskje ikke – deres rådhus var penere å se på enn vårt.

Dette ble et kort møte og det var bra fordi da rakk vi så vidt å hive oss rundt og kjøre videre til neste møte – møtet med guvernøren. Heldigvis var han forsinket og vi rakk å få oss nok en kaffe – og pusten – mens vi ventet. Dette møtet var nok en blanding av gjensidig informasjonsutveksling og høflighetsvisitt da denne karen også har kontroll på ulike sikkerhets- og politistyrker. Han var en meget opptatt mann og det var en stadig strøm av fakser og folk som var innom en liten tur og skulle ha en underskrift og/eller leverte/hentet noen dokumenter – uten at det gikk ut over møtekonsentrasjonen hans. Han har nok hatt mange slik besøk… men det var jo fint at han tok seg tid til å ta i mot oss på så kort varsel.

Så rakk vi så vidt å få oss en kjapp lunsj på en lite gatekjøkken med arabisk mat – jeg spiste? – et eller annet med wraps, grønnsaker og kjøtt, etter hvert lærer jeg nok navnene på de ulike tingene jeg spiser. Jeg har en antagelse om at det nok blir flere kjappe lunsjer, i går glemte jeg å spise lunsj og i dag fikk jeg ikke spist middag før kl. 22:30 – som i går.

Så var det IDF – de israelske styrkene som sto for tur og møte med vår liaisonoffiser – dvs fast kontaktpunkt hos dem. Det var en ung kaptein og som en av damene sa, både ”young, smart and good-looking” – og mens vi ventet på det siste teamet, fant vi tonen og utvekslet militære erfaringer, han hadde nok en hel del flere enn meg – selv om vi ikke gikk i detaljer.

Summa summarum, en hektisk dag, men alle var positive og mente at det ikke var noen sikkerhetsproblemer her – dvs ikke utover normalt da… og det er jo ”noe” forskjellig fra hva som er normalt for en som kommer fra et fredlig og noe søvnig land i nord.

Tilbake på hotellet var det det daglige briefingsmøtet med oppsummering, analyse og gjennomgang av møtene, rapportskriving med mer. Et lite møte med hotelldirektøren ble det også tid til for å ”streite ut” enkelte forhold og få klarhet i andre ting. En ting er sikkert, det er dyrt å ringe – og å koble seg opp på internett.

Så hva har jeg lært i dag da?:

• Ulike land, også EU-land, har nok et ulikt forhold til tidspunkter…
• Snakk med presseoffiseren først – og ikke etterpå når det gjelder intervjuer.
• Her er det dyrt å ringe og dermed å koble seg opp på internett – det var mer enn en som begynte å taste og summere på kalkulatoren og erkjente at nettbruken må ned om det skal bli igjen penger til mat…
• Internetthastighet på 28.800 er laaaaaaangsoooooooooooommmmt når du er vant til 6 000 000 i internetthastighet hjemme, og det tar laaaaaaaaaaaaaang tid å laaaaaaaaaste ned epost med mer.
• Core Teamet i Ramallah har ikke laaaangsoooom linje, det hagler inn med eposter med fyldige vedlegg – og vi skal ta en liten runde med dem i morgen når vi får besøk.
• Du vet du har en langsom linje når du kan klikke på "koble opp ikonet" og gå en tur på do og allikevel vente litt før du er på nett.
• Bjørn Roger er helten min, han har fikset bloggen og fått det til slik at jeg kan legge ut bilder – nå mangler det bare linjehastighet til å gjøre det… Men, men, i morgen i morgen…