Ja ja, nå har det skjedd – jeg er skadet… men, men jeg skal nok overleve… Det verste er at det hele kunne ha vært unngått om bare de hadde fulgt opp. 5 ganger ba jeg om endring uten resultat – og til slutt var katastrofen et faktum… Men, men bare de får skiftet do-setet mitt i morgen, skal jeg bære mine sår med verdighet. Vel forresten… sår og sår – det er i allefall vont… å klemme låret i en sprekk i dosetet er slett ingen spøk…
Til slutt gikk jeg ned og hentet en mann, som hentet enda en mann, som hentet enda en mann. Alle kom og så på dosetet, og jeg forklarte med store ord og tydelige fakter… Very painfull, very painfull my friend… Take of your trousers and try for your selves… Det gjorde nok utslaget, for de skal skifte det… i morgen… Og det bør det gjøre, ellers må vi finne frem gamle takter og iverksette "Pølse i brød-lederskap" – og det kan medføre lengre innleggelse på psyk for enkelte her på hotellet… Tror nemlig ikke der er vant til min versjon… Så fortsettelse følger i morgen.
Det er tøft å være på tur dere… og så har vi måtte klare oss uten BBC enda en dag, vi har CNN, men det er bare Osama, Osama og Osama, for ikke å glemme CNN, CNN og CNN og bittelitt annet som skjer i verden.
Dagen i dag har ellers vært stille… har ikke vært ute av hotellet i dag. Det har vært rapportskriving og forberedelser til ankomsten av korttidsobservatørene i morgen, de skal ha ut en hel del informasjon, briefes mm. I tillegg kommer som nevnt i går vår Chief Observer og det besøket må jo også planlegges selv om det ikke er store jobben så skal det jo gjøres.
Det har vært mye folk på hotellet i dag, politisk møte med masse utdeling av diverse småtteri (snop og skrivesaker mm – 2 tonn skal deles ut sier feltryktet…), pressekonferanser i sofaene og for ikke å glemme bryllup. Det er fortsatt noe uklart for meg hva det egentlig var, for i salen var det visstnok bare kvinner og menn og fotoappart hadde ingen adgang. Monique var nemlig innom og sjekket, det var ikke helt et norsk bygdebryllup… men muligens var det. Hvis vi har forstått det rett, har kvinnene sin egen fest – noe uklart om gutta har sin, men vi regner med det, og til slutt kommer brudgommen og henter sin brud på kvinnenes fest – som den eneste mannen som får adgang. Som sagt ikke et norskt bygdebryllup, men så hadde nok et norskt bygdebryllup sett noe annerledes ut på the og vaniljemelk…
Å ja, jeg har blitt mye mye tynnere, det er helt rett som noen observante lesere har kommentert… Bare se her…. Jeg har faktisk glemt å spise middag i dag… Helt utrolig, hvor skal dette ende…
For ‘nte gang var vi lovet et varmt møterom og for ‘nte gang var det like kaldt som det pleier… Nå regner det godt ute og blåser rimelig friskt i tillegg, så det suser i alle utette vinduer – og dem er det mange av. Hallo NorDan – det er et helt åpent jomfruelig marked her – termoruter måtte jo være midt i blinken for dem her nede… for den lille varmen de har, forsvinner kjapt ut via vinduene. Når det gjelder varmen i møterommet, har jeg kommet til den konklusjon at vår definisjon av varmt og deres definisjon etter all sannsynlighet er "noget" annerledes… Det vi mener er behagelig varmt, er nok badstutemperatur for dem… Så da så… OH, East is East, and West is West, and never the twain shall meet… Sa Rudyard Kipling (han med Jungelboka – nei ikke Disney-filmen, men boken…) – så da er det vel slik…Hotellmanageren er omtrent på gråten, han prøver å få det til, men det er ikke alltid så enkelt…
Å så, hva har jeg lært i dag da?:
- Doseter kan være farlige greier… og må ikke undervurderes….
- Tre mann hjelper like lite som en mann… som hjelper like mye som ingen mann…
- Vi får nok ikke oppleve et varmt møterom…
- OH, East is East, and West is West, and never the twain shall meet…
- Det er ikke alle bryllup som er like spennende…