Det var nå på`n igjen, etter å ha sovet på en dag med breathtaking fossefall, og nå var det den argentinske siden som skulle synfarast. Vi tok en organisert tur, som (endelig – etter en del trim) ble betalt kontant kvelden i forveien…, og den gikk først over grensen til Argentina og til det stedet der grensen til Argentina, Brasil og Paraguay møtes – og et lite elvekryss. Glomma blir kanskje noe liten som elv å snakke om nå man har sett en del andre elver, men men…
På turen var det også med en svært så trivelig svensk familie som bodde på samme hotell som oss, og vi og Kristjan, Christina og Gustav (10) holdt sammen hele dagen. I løpet av dagen ble vi riktignok nødt til å korrigere hans svensk-norske ordliste – da denne var helt feil… og såvidt vi kunne se et plagiat av en norsk-svensk ordliste over merkverdige svenske uttrykk…
Da vi kom frem til inngangen til den argentinske de fossefallene, klarte vi å overtale den svenske familien til å med på den "safarituren" vi hadde bestilt – med spesiell god hjelp av Gustav… I motsetning til oss, hadde de ikke med seg tørre klær til å skifte med, men de tok allikevel utfordringen og ble med.
Så hva har vi lært i dag da?:
- Svensker er ålreite folk.
- Båtur kan være pokker så gøy.
- Tørre klær er fint å ha, men sålenge det er sol, varmt og vinter, går det meste bra.
- Det er ikke alle tog i Argentina som går fort…
- Noen DVD-filmer er mindre interessante enn andre.
Turen begynte med en 8 km tur gjennom regnskogen på en åpen lastebil og der vi endte opp ved elvebredden. Vel fremme der gikk vi ombord i en gummibåt, som også hadde med egen fotograf. Så bar det oppover elven i høy fart, opp til fossefallene – og inn under (!) noen av dem. Vi hadde pakket ting og tang i vandtette bagger, så det gikk bra, med våte ble vi – til skinnet… Men for en tur og for en opplevelse !!! Dette var gøy dere…
Vi ble sluppet av oppe ved den ene fossen og gikk oppover, riktignok etter å ha bestilt en DVD fra turen mens vi fortsatt var i ekstase og adrealinrus. Det var en lang fin tur oppover langs fjellsiden og der vi passerte en endeløs kø av folk som skulle ned og ta en kortere tur med gummibåt. "Sluge" som de var, arrangørene, solgte de billetter helt øverst – og der var det ingen kø, men den kom folket fort nok til… Etter noen fotostopp på veien 
opp, fikk vi tatt på sko, skiftet til tørre klær, og sendte noen tanker til våre svenske venner som ikke hadde med seg tørre klær, men det var sol og varmt i været, såpass at Thea ikke gadd å skifte, og de ble faktisk tørre i løpet av dagen. Vi fikk oss noe mat og vandret videre, både vi og våre nye venner.
Etterhvert tok vi et lite tog som gikk ut til startpunktet for stien ut til den største fossen. At toget ikke gikk kjapt, forsto vi da et par sommerfugler passerte oss – MENS vi kjørte (!). Stien var en 1,1 km gangbro i stål som gikk over elvene og så langt at vi kunne stå og se ned i "Garganta do Diabo" – den fossen som de observante leserne vil kjenne igjen som den største fossen. Du sto slik til at du så bortover elven, som fortsatt rant stille og rolig helt til den kom til dette gigantiske hullet. Vanndampen sto slik at vi kjapt kunne se over til det utkikspunktet der vi var i går. Kort sagt en opplevelse det også.
På veien tilbake stoppet vi på en skikkelig "turistfelle" der de solgte alt mulig i tre, stein og sjokolade (!). Her fikk du kjøpt de meste i størrelser og ikke minst prisklasser, det dyreste jeg så i farten var til den nette sum av 3-400 tusen kr… Du verden for et utvalg de hadde, men det ble lite handling på oss da vi har nok å bære på, for å være helt ærlig – allerede alt for mye…
Vi dro med oss svenskene til vår restaurant fra i går, og enda vi når var 7 sulten stykker, og drakk øl til maten (ikke ungene altså), betalte vi fortsatt mindre enn vi ofte har betalt kun for oss.
Tilbake på hotellet utvekslet vi adresser og fikk varme anbefalinger om en tur til Pantanal – langt inne i sumpen. En tur som virkelig høres fristende ut, vi får se hvor turen videre bringer oss. Ulempen er at det er langt å reise og ryggen til Eva er noe sliten for tiden. Midt opp i alt dette, ringer telefonen og det er DVDen fra turen som kom. Svenskene fikk en videokassett, men de hadde bestilt DVD, så de sendte den tilbake, men pytt vi hadde da fortsatt vår DVD – og da vi har med laptop med oss, fant vi ut at denne ville vi se som en fin avslutning på atter en begivenhetsrik dag. Men, med mindre vi hadde endret oss meget i løpet av dagen, var det feil tur vi hadde fått en DVD av – og det har jo relativt liten interesse å høre og se på en gjeng eldre italiere huie, klappe og rope ååååååååiiiiiii, krydret med litt uuuuuuiiiii. Vi skal vistnok få den rette filmen i dag.