Kl. 0400 er ikke tidlig, det er grisetidlig… og for et B-menneske er det egentlig enda tidligere enn grisetidlig, sånn når jeg sitter her og tenker virkelig over det… Men men, jeg kom meg opp, fikk en kjapp brødskive med kaffe og juice og fikk tatt bussen til flyplassen.
Og der gikk det jo greit, bortsett fra at jeg kom borti en grisegretten toller som ga meg skylden for at en annen «hadde dinget på ham» via fjerncallingen. Jeg tror jeg rolig, sindig, kort, konsist og ikke minst hyggelig klarte å forklare ham at det ikke var jeg som hadde «dinget på ham». Det jeg ikke sa var at jeg gjerne skulle ha «donget ham»… Selv om det jo var grisetidlig, innså jeg at akkurat den diskusjonen nok ikke ville være spesielt kontstruktiv…
Og jammen var det flere toller med «pengesnusende» hunder på plass da vi skulle gå ombord, men både de og hunden var i svært så godt humør – og da så…
Og da var det bare å få lydboken på øret, og «bikke hodet bakover» – og vente på landing i Wien. Nå medførte det at jeg sov over kanelbollen som flyselskapet så raust delte ut. Hvordan kunne jeg da vite at det var en kanelbolle som hadde blitt delt ut? Jo naboen min, hadde ganske fremsynt lagt ned bordet fordi hun også sov og åpenbart ville ha det som kom. Det moralske dilemmaet var jo dette; viste hun at hun faktisk hadde fått en kanelbolle? Vel jeg kom til at NORDEMs Code of Conduct ikke tilsa at dette burde testes ut i praksis…
Vi landet på tiden kl 0915, og måtte bare haste avgårde til neste innsjekking da neste fly gikk kl. 0950! Og det var selvfølgelig et lite stykke å gå – en passkontroll (er ikke Østerrike i Schengen?) – og en NY sikkerhetskontroll (er ikke Østerrike i Schengen?), men i motsetning til Heathrow der det er kø for å komme til køen som leder til den egentlige køen, som igjen leder til nye køer… så gikk dette kjapt. (Puh!) – Men uten tid til en matbit (sukk…)
Nå ble boardingen noe forsinket av at de tok plassene på business class og delte ut til andre – og i samme slengen og delte ut plassen til minst en kar som faktisk hadde betalt for dette… Noe som naturlig nok var lite populært, på tross av vifting med Euro-sedler… Uansett hva de hadde gjort, resultatet var iallefall at de måtte lage nye boardingkort til en maaassse mennesker.
Vel ombord var det bare å få lydboken på øret, «bikke hodet bakover» og vente på landing i Kiev. Nå klarte jeg denne gang å våkne akkurat da maten kom; valget var en liten pakke kjeks eller «noe» med eplesmak – i ørska ba jeg om eplevarianten i den tro at det var noe med eplesmak… og det var det jo unektelig. De fleste, men dog ikke alle, epler smaker jo faktisk eple – og det gjorde dette, men særlig mettende var det jo ikke… noe som kanskje hadde en viss sammenheng med størrelsen…
Etter å ha landet, fått ut bagasjen (som kom frem for alle på tross av meget kort transittid), registrert meg hos OSCE og fått hotell, var det rett ombord på bussen og inn til hotellet. Nå var jo klokken rundt 1400, dog med en times tidsforskjell, men dog allikevell begynte sulten å gnage en smule…
Hotellet jeg bor på er Holiday Inn, et riktig så bra hotel, så her blir det ikke bruk for soveposen…
Når jeg først er inne på dette med å holde varmen, så tok jeg ut noe ukrainske penger i en minibank rett rundt hjørnet, og er varmen der representativ for hvordan de fyrer her, så holder ikke all gassen i Nordsjøen – for der var det grisevarmt…
Som tidligere nevnt har vi med oss folk som ikke bare har erfaring, men også kjenner Kiev. En av STO’ene viste skikkelig initiativ og fikk bestilt bord til alle 29 på Spotykach. Når du kommer 29 stykker er det jo greit å ha bestilt bord og siden vi såvidt jeg kunne se tok de aller fleste bordene var jo bordbestilling absolutt en god ide. En ide som ikke ble mindre god av at Spotykach fikk Certificate of Excellence 2014 fra Tripadvisor i tillegg til at de har 4.5 i poeng fra gjestene.
Vi ble møtt med en liten velkomstvodka, og når jeg sier liten mener jeg liten, virkelig liten… men det er mer som en gest enn som start på byrunden – går jeg ut i fra.
For meg ble det først en liten forrett, pølsebiter rullet i potetmos med en god saus til. Hovedretten ble det som i Norge heter røkt og grillet griseknok, men antagelig heter noe annet her. Og etter denne omgangen var jeg ikke lengre sulten… Det var forresten grisegodt…
Og så bar det rett av gårde til St. Sofia-katedralen. Virkelig verdt et besøk, selv om det tok en evighet å få kjøpt billett. Alt for mange nordmenn med store sedler rett før stengetid var åpenbart ingen god kombinasjon… Vel, vi kom jo inn etterhvert.
Dessverre gikk jeg glipp av toalettet som var merket med rullestol, dvs i enden av en bratt trapp (!). Inne var det mange små, like små båser, men der hvor et riktignok var merket med rullestol…
Kvelden ble for mitt vedkommende rundet av med et besøk på Maydan Nezalezhnosti. Plassen og hovedgaten der demonstrantene i vinteren 2013-2014 i 8 måneder hadde opprettet demonstrasjonsleire, Kiev svar på Kina’s Tianamenplass, og der dette tragisk nok endte med at 69 mennesker ble drept. Nå var det kun noen improvisert minnesmerker som viste at dette hadde vært sentrum for store demonstrasjoner, og da vi hadde med oss erfarne STO-guider fikk vi en oppdatering på dette.
Ellers har jeg fått en tysk team-mate, som jeg regner med å møte i morgen. Og jeg skal til et område som heter Khmelnytskyi Oblast i den vestre delen av Ukraina, det skal være en busstur på ca 6 timer fra Kiev. Distriktet (oblast) består av 20 administrative distrikter, 6 kommuner, 13 byer, 24 mindre byer og mer enn 1 417 landsbyer – alt i følge Wikepeida. Distriktet er delt opp i to LTO-team, men alt dette får jeg nok mer kontroll på i morgen og dagene utover.
Så da er det bare å oppsummere kvelden og forberede dagen i morgen der vi skal briefes opp.
Og hva har jeg så lært i dag da?
- KL 0400 er grisetidlig.
- Du reiser med Austrain Air fordi de har kontroll på transitt-bagasjen, ikke på grunn av flymaten og slett ikke på grunn av boardingsrutinene deres…
- 55 grader er forhåpentligvis ikke representativt for varmen i ubetjente og innendørs minibanker…
- Universell utforming praktiseres åpenbart litt ulikt…
- Vi må trene litt på dette med å reise i taxi – det er ingen grunn til å sitte tre i baksetet, spesielt når det er ledig i forsetet… Å gjøre det en gang, men to gang med de samme folkene??? (Ok da, det var jo litt greit å sitte i midten på vei tilbake til hotellet siden det var litt kjølig ute…)
- Khmelnytskyi Oblast er et navn det kreves litt trenning på å uttale…
- Ta med kameraet når du er på bytur…
