Aaaaaahhhhh og jipppiiii, igjen atter en dag med sol og strand og lite annet. Til en forandring tok vi i dag vanlig taxi til stranden, mye billigere enn vanntaxi, men ikke så tøft…
Det var godt med bølger og vi måtte flytte strandstolene oppover etterhvert, men det var gøy med bølger, og litt ok å sitte i en strandstol og lese en god bok mens bølgene vasker føttene dine. Som vanlig var Rebecca mer i vannet enn på stranden, men ALLE var i vannet – dvs til og med Eva. Riktignok går hun i kveld kledd som om det er en kald høstdag nord for polarsirklen – og høster mange undrende blikk. Særlig fordi vi andre går i short og T-skjorte, vi passer på at hun går 3 skritt bak oss…
På stranden i dag kjøpte vi to forretter iom at ingen var spesielt sultne. Selvfølgelig hadde alle blitt skikkelig sultne før maten kom… men det gjorde ingenting. To forretter med kylling-nuggets var nok til alle oss og vi har ikke spist noe etter det. Riktignok må de enten ha noen rimelige svære kyllinger med en kraftig beinbygning da noen av stykkene hadde store bein. Og jeg vet hva dere tenker… enda en portu-brasi-blemme, men det var faktisk kylling vi bestilte – menyen var nemlig på engelsk og – vi pekte og bestilte… Godt var det uansett.
Det hadde også hummer der, til en pris pr 100 gram. Men etter den blemmen Gaute og jeg hadde i syden for en del år siden, bestiller jeg aldri mer hummer på en restaurante del fisko. Opplegget var slik at vi var litt, men bare bittelitt, lei av de sedvanlige 500 grams blodrøde biffene vi i 12 dager hadde hatt til middag, og skulle teste ut fisk. Vi spurte guiden om en "rimelig OG bra" restuarante del fisko, men fikk tips om en "rimelig bra" restuarante del fisko – merk den lille, men svært kostbare forskjellen…
Vi tok oss en bedre forrett, og da kelneren spurte om hva vi skulle ha til hovedrett, var det jo kun en ting det var tale om – og det var hummer, som attpåtil var steike billig. Og da kelneren spurte om vi skulle ha store hummere, hadde vi selvsagt ingen innsigelser til akkurat det. Etter å ha spist ferdig ble jeg noe svimmel, og heiv pengene over til Gaute – det var jeg som var kontantbanken den kvelden, og gikk ut. Fornuftige som vi var hadde vil lagt alle kortene i safen på hotellet og tok kun med oss de pengene vi trengte – eller som vi den kvelden oppdaget – trodde vi ville trenge.
Jeg ble sittende ute og vente på Gauten, men han kom jo aldri. Etter å ha ventet både vel og lenge, gikk jeg inn for å se etter ham. Og der satt han – i gang med dessert nr. 2 og håpet at jeg ikke hadde gått tilbake til hotellet. For heldigvis lå denne restaurante del fisko ikke så langt fra hotellet, men det var jo akkurat derfor Gaute satt og svettet. Regningen var nemlig basert på en pris på store hummere pr 100 gram… og der satt han uten nok penger til å betale regningen… Da må jeg bare komme meg tilbake til hotellet i en %#$-fart, selvfølgelig var det ingen taxi i sikte, og jeg måtte springe hele veien, vekslet en reisesjekk og fikk tatt en taxi tilbake til Gaute slik at vi slapp å ta oppvasken. Den kvelden lærte vi to ting; hummer er dyrt og ha alltid med et kort… Det er derfor jeg aldri mer spiser hummer ute…
Min portu-brasse har ikke blitt så mye bedre, noe jeg oppdage da jeg på stranden bestilte 4 aqua, dvs vann, på den lokale lingoen. Det gikk skitt, kelneren kom tilbake med 4 Coca Cola…
Nå skal vi ha middag og går som vanlig på "pekerestuarante".
Nå hva har vi så lært i dag?:
- To forretter her nede er lunsj til 4 sultne (norske) mennesker.
- Når du reiser til og fra stranden i biltaxi, kan det være lurt å ha med tørre klær – noe du ikke trenger når du tar vanntaxi. (Uuuupppps)