![](\"https:\/\/i0.wp.com\/www.hobbiten.net\/blogg\/uploads\/UtsiktmotBotafoga.JPG\")
<\/a>\n\t<\/div>\n\n\tDeretter fortsatt vi til et utsiktspunkt, Morro da Urcha, på veien opp mot Christo Redentor, også der en fantastisk utsikt over Rio. Her i fra kunne vi bla se ned på huset der vi bor B&B, videre så vi ned på en del favelaer – det er fattige slumbydeler i Rio. Noen er relativt store og en av de har ca 150 000 innbyggere. Det som er spesielt med Rio er at det er en av de få byene hvor de fattige bor i høyden med utsikt og de rike bor nede. Avstanden mellom fattig og rik er enorm når det gjelder kr og øre, men i fysisk avstand kan det faktisk være snakk om meter.\n<\/p>\n
\n\tUtsiktspunktet ligger i Parque Nacional & Floresta da Tijuca som er en nasjonalpark midt i byen med resten av den tropiske regnskogen som en gang omga Rio. På 1800-tallet var det kaffeplantasjer her, men da de ble lagt ned på grunn av mer lønnsomme drift andre steder i Brasil, ble det faktisk foretatt replanting av skog på keiserens ordre. Nå ligger parken som en grønn lunge midt i Rio med et utrolig rikt dyre og planteliv.\n<\/p>\n
\n\t \n\t \n<\/p>\n \n\t \n<\/p>\n \n\tEn stopp ved en foss, Cascatinha Taunay, ble det også tid til, vel når det gjelder fosser er jo vi nordmenn, spesielt vi som har bodd noen år på vestlandet, noe bortskjemte så vi får ikke helt den store "Åhh – Nææ" bare ved synet av en foss, men flott og stor var den jo uansett. Når du sto og så opp rundt den, fikk du virkelig jungelfølelsen – trærne er virkelig store og jungelen tett.\n<\/p>\n \n\t \n<\/p>\n \n\t \n<\/p>\n \n\t \n\t \n\t \n\tSå hva har vi lært i dag?\n<\/p>\n Tirsdag 28 juni. I dag har vi vært på guidet tur med Rob fra B&B. Turen har gått i Rios omegn både høyt og lavt. Vi startet ca. kl. 1000 og var ikke hjemme igjen før kl. 1830 – så det ble en lang dag. Men, hvor var vi? Vi startet med en stopp ved … Fortsett \u00e5 lese \u00abEn Batidas med cachaca og litt fiskegryte p\u00e5 stranden.\u00bb<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"ngg_post_thumbnail":0,"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_dont_email_post_to_subs":false,"_jetpack_newsletter_tier_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paywalled_content":false,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":""},"categories":[2],"tags":[],"class_list":["post-9","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-1-brasil-ferie-2005"],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/s3mINY-7","jetpack_likes_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/hobbiten.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/9","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/hobbiten.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/hobbiten.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/hobbiten.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/hobbiten.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=9"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/hobbiten.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/9\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/hobbiten.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=9"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/hobbiten.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=9"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/hobbiten.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=9"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}<\/a>Vi klarte da også å treffe på apekatter noe som ikke alltid er like lett, og fikk lokket frem hele flokken med en banan. Apene er relativt like de vi har rundt huset, men større – og ikke noe penere. Det ble nok et to-siffret antall apebilder i dag også.\n<\/p>\n<\/a>\n\t<\/div>\n<\/a>På veien til beachen hadde vi en stopp ved et "hage- og kunstsenter" (!) Chacara Tropical. Han som driver har startet butikken fra bunnen av og reiser rundt og kjøper inn lokal brukskunst som han selger videre. I dag er det visstnok mange butikker rundt om i Brasil. Mye av salget går til brasilianere – de rike noe som gjenspeilet seg i prisene på en del av utvalget, men mesteparten var skikkelige saker til en rimelig pris. Stedet lå forresten også strategisk plassert i de virkelige rikes nabolag. Og det er jo greit å kjøpe noen suvenirer fra Brasil som virkelig er lagd der og ikke i Kina. Det var i hvert fall utrolig mye fint der, både av brukskunst og blomster. Det hadde vært noe for Plantasjen – å bytte ut alle hagenissene i plast med skikkelig brukskunst.\n<\/p>\n<\/a>Deretter gikk turen langs strendene ut til en "lokal strand" hvor vi spiste lunsj og tok livet med ro noen timer. Lunsjen besto bla av en gryte med store reker, moqueca – en rett fra Bahia i Brasil. Den var bare helt nam-nam. Det ble også tid til en Batidas som lages av cachaca (brennevin), sukker og frukt.\n<\/p>\n<\/a>Dagen ble avsluttet med et besøk på et lite privateid museum, Museu Casa do Pontal, www.popular.art.br<\/a> som har Brasil største og viktigste samling av folk art. Mesteparten består av små utskjærte trefigurer og er organisert etter temaer og gir et inntrykk av dagligdagse aktiviteter. Noe av det mest imponerende var disse flaskene med motiv som er bygd opp av sandkort – lagt på plass et og et fra innsiden. Det er ikke brukt lim og ikke brukt maling, og motiv hele veien rundt flasken, snakk om å ha tålmodighet.\n<\/p>\n\n