{"id":482,"date":"2005-07-22T20:40:00","date_gmt":"2005-07-22T20:40:00","guid":{"rendered":"http:\/\/www.hobbiten.net\/blogg\/?p=34"},"modified":"2005-07-22T20:40:00","modified_gmt":"2005-07-22T20:40:00","slug":"31","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/hobbiten.net\/blogg\/31\/","title":{"rendered":"Sighseeing i Curitiba"},"content":{"rendered":"

\n\tI dag har vi vært kulturelle, vært på bysightseeing – vi har til og med vært på museum! Men først måtte vi ordne med billetter, da hele hotellet skulle sjekke ut i dag, var det litt problematisk for vår mann i resepsjonen å slippe i fra, men vi tenkte at han ordnet jo mesteparten, av snakkingen, i går, så dette fikser vi. Backupen var at reisebyrået kunne ringe til ham i tilfelle vi sto helt fast…\n<\/p>\n

\n\tDa vi kom opp til reisebyrået, var selvsagt "vår" dame fra i går, borte. Så vi tok en liten butikkrunde, fikk kjøpt noen klokker og da vi kom tilbake, var hun på plass. Nå snakket hun ikke et eneste ord engelsk, men hun husket hva og hvor vi skulle og fikk etterhvert tak i busstidene fra Sao Paulo til Ubatuba. Dermed kunne vi kjøpe billettene til Sao Paulo.\n<\/p>\n

\n\tSom vi har sagt så mange ganger før, utrolig hva man kan få til selv om ingen skjønner et eneste ord av hva den andre parten sier. Tegn og forklar, skriv klokkeslett, vis på data, nikk og rist på hodet, ta sjansen på at du forstår noe og "tommel opp" når du antar at alt er i boks.\n<\/p>\n

\n\tForresten så lurer dere kanskje på hvorfor Ubatuba? Eva falt for navnet – og i tillegg skal det være mange (72) fine strender der.\n<\/p>\n

\n
\n\t\t<\/a>\n\t<\/div>\n
\n\t\tBotanisk hage.\n\t<\/div>\n<\/div>\n

\n\tResten av dagen ble brukt til bysighseeing. De har en buss som går i sløyfe rundt i byen hver halvtime, du kjøper billett og kan ha 4 stopp underveis på de ulike attraksjonene som bussen passerer. Fin, fin ordning. Vi tok en tur innom Jardin Botanico – botanisk hage og ikke minst var vi innom Museu Oscar Niemeyer. Han er en berømt arkitekt, spesielt her i Brasil, da han står bak mange av byggene, og mulighens mere, i Brasilia (hovedstaden). Som dere alle kjenner til, ble denne bygd opp fra grunnen av etter krigen, dvs det var ingenting der av bebyggelse. Dermed er byen bygd opp slik teknokratene synes at en by – og hovedstad – skal være, men våre svenske venner som kom der i fra, mente at det var en by for arkitektoniske interesserte, men ingen by for mennesker.\n<\/p>\n

\n
\n\t\t<\/a>\n\t<\/div>\n
\n\t\tSpenstig museum.\n\t<\/div>\n<\/div>\n

\n\tBygget er fint, og noe slikt hadde vært noe for Stavanger når de først skal bygge et nytt konserthus. Det var en del utstillinger, og Rebecca var ikke spesielt interessert i den ene, noe vi for såvidt hadde stor forståelse for. Det var en, i sin tid, misforstått kunsner, men nå genierklært – som åpenbart hadde et meget<\/strong> problematisk forhold til foreldre, kvinner og små barn, dvs babyer. Dette ga seg spesielt uttrykk i ulike dokkemontasjer… Men, men vi har nok ingen tungtveiende mening i så måte, og det er sikkert mange som kan si mye pent om denne fyren og hans kunstverk, en ting er i hvertfall sikkert, svært mange av kunstverkene er ikke noe å ha i stuen – spesielt ikke spisestuen…\n<\/p>\n

\n\t<\/a>Ellers var bygget utsmykket med en variant av okka-dokka logoen….\n<\/p>\n

\n\tVi tok, åpenbart, siste bussen tilbake, for den ble meget full, men heldigvis hadde vi fått sitteplasser, noe som var greit iom at det var en lang tur tilbake. Grunnen til at vi fant ut av at det var siste bussen, var at etter en lang kjøretur stoppet den, og alle ble jagd ut… Heldigvis hadde vi tilfeldigvis vært i området og kjente oss igjen og kunne faktisk gå til hotellet, men det var jo litt overraskende… Det var også litt overraskende da bussen på en av serverdighetene stoppet og billettøren og sjåføren gikk ut, på toalettet og hadde en liten matpause mens de spiste noen sandwicher.\n<\/p>\n

\n
\n\t\t<\/a>\n\t<\/div>\n
\n\t\tLegg merke til det lille bygget midt oppe i bildet…\n\t<\/div>\n<\/div>\n

\n\tDagen ble avsluttet med middag, en rask kaffe på The Ritz og pakking. Så nå er vi klare til neste stopp. Det blir jo litt vemodig å ta farvel med et hotellrom der det er både varmt og kaldt vannskraner, og vi faktisk har "problemer" å ikke få dusjvannet for varmt… akkurat det<\/strong> har vi ikke hatt problemer med alle stedene vi har vært. Men Curitiba er en hyggelig by, mye fin bebyggelse – både gammel og nytt om hverandre.\n<\/p>\n

\n\tI tillegg har det jo vært ok å ha gratis internett tilgjengelig på hotellet. Akkurat det holdt forresten på å lage en lite skandale i går kveld. Jeg skulle innom for å sjekke epost da jeg hadde glemt det tidligere på kvelden, rommet var låst og jeg måtte ned i resepsjonen for å hente nøkkel. På vei opp trykket jeg på feil knapp i heisen og kom en etasje for høyt opp. Den skarpskodde aner allerede nå hva som holdt på å skje. I full fart ut av heisen stakk jeg nøkkelen inn i låsen og begynte å vri, før jeg (heldigvis) relativt raskt oppdaget at plakaten på døren manglet… Dette førte til at jeg også så at det sto 3-tall på døren – og at det dermd var feil etasje… Skal si at jeg fikk fart på meg og forsvant en etasje ned. Godt at jeg ikke bare vre om og gikk inn. På vei ned til frokost i dag, så jeg forresten at det hang et skilt på døren: Ikke forstyrr…\n<\/p>\n

\n\tSå hva har vi lært i dag da?:\n<\/p>\n