{"id":472,"date":"2005-07-12T22:45:57","date_gmt":"2005-07-12T22:45:57","guid":{"rendered":"http:\/\/www.hobbiten.net\/blogg\/?p=24"},"modified":"2005-07-12T22:45:57","modified_gmt":"2005-07-12T22:45:57","slug":"21","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/hobbiten.net\/blogg\/21\/","title":{"rendered":"P\u00e5 plass i Foz do Iguassu"},"content":{"rendered":"

\n\tNå er vi fremme i byen med vannfallene og er vel installert på et noko slitent, men rent og billig, hotell midt i sentrum. \n<\/p>\n

\n\tTuren gikk forsåvidt greit, men starten var kanskje litt dårlig av to grunner. Den ene var at da alle var vel ombord i Sao Paulo, startet sjåføren med å gi en del åpenbart viktig informasjon. Han snakket vel og lenge, noe som førte til en del kommentarer blant de andre passasjerene – vi klarte å gjenkjenne navnet på stoppestedet vårt et par ganger… men der stoppet det. Det var ingen muligheter for å få noen engelsk versjon, så vi lurer fortsatt på hva han egentlig sa, iom at vi kom frem: på rett plass til rett tid…\n<\/p>\n

\n\tDen andre og langt mer alvorlig grunnen var at setet mitt ikke hadde noen annen stilling enn full liggestilling og akkurat det blir jo noe slitsomt i lengden – hvis du ikke har tenkt å holde horisontalen hele veien. Heldigvis var det to ledige seter bak oss, så Eva og jeg flyttet bare bakover – etter direktiv fra sjåføren – og det gikk greit en stund. Da var den en dame som flyttet over i de to ledige setene – noe som heller ikke var noe problem en laaaang stund da hun satt på tvers, dvs brukte begge setene. Men… hvor lenge var Adam i paradis, ut på kvelden\/natten ble hun ble jo selvfølgelig selskapssyk – og fikk besøk av en herremann. Akkurat det merket jeg ved at hun la seg så langt bakover at jeg måtte påtale saken, da beina mine hadde mistet all blodtilførsel. Saken ble for øvrig påtalt ved flere høve… Beina sine hadde hun forresten på toppen av setet til Thea, som sov godt og ikke merket noe til det – men som dere kanskje skjønner, hun gikk virkelig i horisontalen.\n<\/p>\n

\n\tOg i tillegg kunne den damen snakke… noe hun gjorde til gangs. Men, men, av og til får man en hjelpende hånd, og etter ikke så altfor lang tid, kom det på et par som skulle ha de to setene foran oss – og damen måtte flytte tilbake til sitt eget sete.\n<\/p>\n

\n\tDet var nemlig kun 3 seter i bredden i bussen – så nå vet jeg forresten hvordan de har det på bissenisse-class dø-lux – det var samme type seter som der. Så nå lurer dere vel på hvordan jeg, som en stakkarslig offentlig ansatt, kan vite det? Svaret er enkelt, jeg så det da jeg gikk på flyet til Brasil – da gikk vi gjennom den avdelingen…\n<\/p>\n

\n\tMen, seteproblemene på bussen var vel ikke løst iom at det kom en ny dame? Vel la oss bare si de slik at denne damen den rake motsetningen til den forrige damen. Jeg vil faktisk gå så lang som å si at hun var en eksemplarisk sitte-foran-deg-i-bussen-på-liggesete-dame. Hun var liten, og åpenbart også lett…, la seg ned i liggestilling med en gang (hun hadde jo ikke noe valg, men det tror jeg aldri hun oppdaget), sovnet umiddelbart og – sov helt stille og rolig hele turen. Hun var alt det den forrige damen ikke var… Ellers kunne dette lett ha blitt en meeeeeeget laaang tur…\n<\/p>\n

\n\tEtterhvert ble det lyst og vi fant faktisk ut av hvor vi var – før vi kom dit…, noe som var en ny opplevelse. \n<\/p>\n

\n\tVel fremme skippet vi alle guidebøkene og gikk til turistinformasjonen og fikk kart og anbefaling. Han spurte om prisklasse og jeg sa middels, men jeg regner med at vi så ut som vi passet til hotellet… Uansett har vi nå engang funnet hverandre, og de, et par stykker, snakker rimelig godt engelsk.\n<\/p>\n

\n\tEtter å ha dusjet, første gang på to dager, tok vi lunsj (og frokost) på en lokal bule – og da mener jeg virkelig lokal. Maten var svært god g i tillegg meget billig, noe som ikke kan sies å være noen dårlig kombinasjon.\n<\/p>\n

\n\t \n<\/p>\n

\n
\n\t\t<\/a>\n\t<\/div>\n
\n\t\tKraftstasjonen produserer 25% av Brasil sitt kraftforbruk og 90% av Paraguay sitt.\n\t<\/div>\n<\/div>\n

\n\tDeretter gikk turen til The Itaipu power station<\/a> Denne kraftstasjonen, som er verdens største, var det virkelig størrelse over. Den var bare svær – og imponerede. Vi hadde kostet på oss en guide og sjåfør, noe som ikke var så dumt. For selv om han ikke snakket et ord engelsk, kunne han veien dit vi skulle og kunne i tillegg skaffe oss bussbilletter utenom køen. Selv turen på kraftstasjonen gikk nemlig med (gratis) busser og de var det ca 20 stykker av bare på vår tur… i tillegg var en del av dem dobbeltdekkere. Men da skjønner dere sikkert hvorfor akkurat det med kø-fiksing var ok. Etter avsluttet busstur på dammen, der det for øvrig var  60-sone (!), fant vi g<\/font>\n<\/p>\n

\n
\n\t\t<\/a>\n\t<\/div>\n
\n\t\tHeldigvis er de på nåler…\n\t<\/div>\n<\/div>\n

\n\tuiden vår og tok vi turen til et museum, Eco museum<\/a>, ok med litt kultur også.\n<\/p>\n

\n\tI forbindelse med lunsjen oppdaget vi et vaskeri, og etter at tanken hadde modnet en stund, tenkte vi at nå var tiden inne til en ny liten globetrotter-test: Bruk et lokalt vaskeri til å vaske det meste av klærne – og særlig et der de ikke skjønner et kvidder av hva vi sier. Vi kunne selvsagt ha brukt hotellet til dette, men det var dette med globetrotter-testen. Så…  i morgen kl. 1800, har vi enten en masse rene klær i de fargene de ble kjøpt, ellers så må vi på innkjøp – igjen… Noe jeg forresten må i morgen – for å kjøpe hvite sokker til sandalene – for som dere skjønte i går er det helt ok.\n<\/p>\n

\n\tSå ble det litt byvandring og middag, der vi for*^&^-gang oppdaget at de serverer store porsjoner her – og det blir en tidlig kveld. Morgendagen planlegger vi i morgen…\n<\/p>\n

\n\tSå hva hva har vi lært i dag?:\n<\/p>\n