Hobbitblogg

Pakket nå, neida... Jobbe, jobbe og forberede besøk i julebyen i morgen. Kav, stress og "armer og bein" - ja ja det blir nok pakking i løpet av helgen.

Hva har jeg så lært i dag?

• Det kan være lurt å rydde kontoret - det er utrolig hva du finner her og der...

Ja, ja nå begynner det for alvor. Pakking, rydding både her og der, klargjøring, juleforberedelser og andre forberedelser - det er en del som skal ordnes før man stikker av gårde sånn rett før jul...

Og så er bloggen også "på luften" igjen - og så er det bare å håpe at jeg får lov til å skrive underveis. Det er jo alltid en balansegang og nødvendig å være klar over hva man skriver, hvordan man skriver og hva andre eventuelt kan lese mellom linjene. For det er ikke noen selvfølge, men men - klarte jeg å unngå blogg-blemmer når jeg var i Midtøsten, må jeg vel kunne klare det i Georgia også. Vi får nå se hva NORDEM (mine oppdragsgivere i Norge) og OSSE (mine oppdragsgivere i Georgia) sier.

Jeg har nå skrevet blogg før på vår Brasil-ferie i 2005 og på mitt LTO-oppdrag i EU EOM Westbank and Gaza 2006. Hvorfor skrive blogg, joda det er morsomt å se hva man gjorde den gangen da, mye man ellers ikke husker - og mye som man lærte da, men kanskje har glemt i dag. Problemet med blogging er at "ingen" lurer på hvordan du hadde det og hva du gjorde - for det vet de jo allerede.

Hva har jeg så lært i dag?

• Jo, da... det er lurt å få fikset kofferten med en gang du ser at du mangler en del - og ikke vente til du nesten skal reise...
• Jeg har utrolig dyktige kollegaer i sekretariat - selv om damene i sekretariatet nok helst skulle ha sett at jeg ble hjemme... så blir det nok både formannskaps- og kommunestyremøter, budsjett-middag på Terje og resten av gjengen i kommunestyret, utdeling av både det ene og det andre...
• Det er ikke bare vi som sliter med det nye saksbehandlingssystemet - også de andre kommunene i prosjektet sliter. Ja, ja det kan være mye trøste i felles skjebne...
• Å kjøpe julegaver i siste liten er dyrt...
• Jeg skulle ha ryddet både boden og kontoret for lenge siden... og ikke satset på å ta det når ting roet seg mot jul...
• Den fine grønne planten som jeg kjøpte på Ikea vil nok ikke våkne til liv igjen - på tross av en kanskje noe hektisk, men dog noe sein, vanning.
• Mesteparten av de kristne i Georgia tilhører faktisk den georgisk-ortodokse kirken - og ikke den gresk-ortodokse kirke. Når jeg tenker over det, er det faktisk ikke unaturlig - og gir faktisk også mening.... (Ja da Ingve, jeg sa jeg holdt på å lese meg opp, ikke at jeg var ferdig med det...)

Dette er slutten for denne gang... (Er du ny leser og vil ha med alt fra begynnelsen må du gå til 29 des 05 - Vær klar over at det er mye om du skal lese alt...)

I dag; Sove lenge - hadde jeg gjort, hvis jeg bare hadde husket å skru av alarmen på mobilen... Men det var jo bare å sette telefonen på lydløs, legge seg til og sove litt til. Så sto jeg opp, spiste frokost og tok meg et laaangt bad - det er jo en stund siden sist... at jeg badet altså, ikke at jeg vasket meg...

Så klokken 1200 var det på'n igjen og Eva hentet meg slik at jeg kunne komme meg på jobb. Men først hadde jeg en liten telefon til Gulating Lagmannsrett og fikk bekreftet det jeg visste - at jeg må møte den 20 mars som jurymedlem i NOKAS og at det er større sjanse for at smådjevlene spiller ishockey der nede enn å få fritak, men det jeg ikke visste var at det møter 18 og at det kun er 12 som må tjenestegjøre i juryen i tiden 20 mars til 13 juli (!!!), så det er fortsatt håp... For 4 måneder er laaaaaaaaaaaaaaaaaaaaang tid.... Ikke det at jeg er negativ til å gjøre min samfunnsplikt, men som sagt å pendle i 4 måneder til Forus av alle steder, frister ikke akkurat... Men, men som de sier i Midtøsten; "Ihn Allah" - og det betyr noe slikt som Om Allah vil... om det da er stavet rett... og det er det selvfølgelig helt sikkert ikke...

Så var det gjensyn med kollegaer i alle etasjer og det var jo kjekt. Og jammen må jeg si at Irene, Målfrid og Randi, med god hjelp av Inghild, har klart å "holde fortet" svært så bra, nesten for bra.... For det hadde jo vært litt kjekt om man hadde vært uunværelig ikke sant, men men som de sier; Kirkegården er full av uunværelige folk... Og jeg er jo heldig som jobber sammen med en så dyktig gjeng - slik at jeg faktisk kan ha muligheten til å kunne ta en tur ut på et slik oppdrag. Og de bandittene hadde jo forberedt kontoret mitt også, så da får jeg heller tilgi dem at den ene planten ikke overlevde oppdraget...

Så takk til dere i sekretariatet som holdt det gående i mitt fravær og takk til de som lot meg få lov til å reise, både på jobben og ikke minst familien... - for det er jo heller ikke en selvfølge i en stresset hverdag å få lov til å reise ut og prioritere meg selv litt - selv om det også er noe jobbrelatert iom at jeg også har ansvaret for valg her i kommunen.

Og selvfølgelig må Bjørn Roger Rasmussen nevnes, uten hans tekniske assistanse ville hverken blogg eller billedgalleri vært på nett, i tillegg har han hjulpet underveis med brukerstøtte og backup.... for barske gutter tar som kjent ikke backup, men de gråter mye... Så for å slippe akkurat det, foretrekker jeg backup-rutiner...

Og ikke minst, takk til alle dere som har fulgt meg på denne turen. Det har vært morsom å se at så mange åpenbart har tatt seg tid til det, og takk for tilbakemeldingene jeg har fått, muntlig, på bloggen og på epost.

Når jeg ikke nevner sms, har det sin naturlige forklaring.... Til de av dere som har sendt meg sms'er i løpet av turen, det er ikke manglende dannelse eller gjerrighet som har hindret meg i å svare dere... men utelukkende det faktum at jeg ikke har fått en eneste en... For jeg har forstått at det er en del som har sendt meg meldinger... Mobilsystemet i Hebron-distriktet er åpenbart noe mangelfullt... Nå er det jo ikke helt utkjent at systemet var noe ustabilt, men meldingene vi sendte kom i allefall frem - om noen ganger ganske så forsinket - om vi da fikk sendt dem - for det var ikke alltid tilfellet...

I morgen skal jeg ta med meg Rebecca ned på kontoret for å se hvem som klarer å "knalle" flest ballonger på kortest mulig tid.... og begynne å gjennomgå all eposten som nok ligger og venter... Nå har jeg fått kopi av det meste, men jeg regner med at det ligger noen 1000-spam eposter, kanskje skal jeg bare slette alle under ett???

Så hva har jeg lært i dag da?:

• Et bad er ikke å forakte...
• Jeg er egentlig ganske heldig når det gjelder både familie og kollegaer...
• Det er gøy å skrive blogg når man får hyggelige tilbakemeldinger....

Ja nå er det nesten slutt for denne gangen... Kun siste etappe gjenstår.

Siste dagen var preget av høyt tempo og stress - en del selvforskyldt riktignok, men dog allikevel...

Herlig, herlig å gå inn på et bad med varmekabler i gulvet - det har jeg savnet!!!

Frokosten var - for å si det mildt - stusselig, den besto av en 1/3s baguett, et liten boks med eplejuice og en mandarin... hengt på dørhåndtaket ute i gangen, og jeg som hadde gledet meg til en god norsk hotellfrokost, men den gang ei... Så jeg bestemte meg for å gå ut for å spise en frokost - noe det selvfølgelig ikke ble tid til... så det ble i stede en kopp kaffe og en muffin (!) - ikke akkurat det jeg hadde drømt om, men det fikk nå så være. Kaffen ble inntatt sammen med Hans Georg mens vi kjapt drøftet hvordan vi skulle legge opp løpet med rapporten. Og så var det debrief hos NORDEM kl. 1000.

Jeg hadde tatt på meg en ullgenser for jeg skulle jo sitte på møte... og det var jo vinter ute. TABBE... men mer om det senere....

Det var et standard opplegg der vi gikk gjennom opplegget fra start til mål, både i forhold til oss som observatørerer, NORDEM, Flyktningehjelpen og EU. Vi passet selvfølgelig på å skryte av både NORDEM og Flyktningehjelpen - for da får vi kanskje lov til å reise ute en annen gang også... Nei da, bare tuller, de gjorde som vanlig en god jobb, som vanlig etter hva jeg også har hørt fra andre iom at jeg ikke akkurat er noen veteran i denne sammenheng, og selv om det var litt frem og tilbake med returbilletten så ble det kjapt og greit rettet opp - og det er jo det som betyr noe. Ikke at det aldri kan være en liten skjæring, men lakmustesten er når feilen skal rettes opp, det er da du ser hvordan systemet fungerer.

Etter briefen ble det en liten prat med Cecilie som hadde vært korttidsobservatør hos oss og som arbeider i samme bygget.

Selvfølgelig hadde jeg klart for meg når jeg skulle reise tilbake - trodde jeg... men jeg hadde blingset mellom avreise og ankomst - og fikk det plutselig travelt. Opp til hotellet (det er heldigvis ikke langt fra NORDEM til hotellet), pakke om litt, dra all bagasjen ned alle trappene (heisen var fremdeles ikke i orden... /¤#"¤#*!), sjekke ut og få tak i en taxi. De som er lokalkjent vil nå hevde at jeg lett kunne ha gått ned til taxiholdeplassen som ligger 100 m lengre ned i gaten - og det stemmer jo det - sånn i teorien. Men, akkurat som i Hebron er det noe med kart og praksis. To tunge kofferter, en stoooor koffert og en ustabil og tung trillekoffert, sammen med tax-freeposer, kunne sånn i teorien ha gått greit - på en sommerdag... Men med null brøyting og med 10 cm snø, ble det faktisk noe vanskeligere... så det ble telefonbestilling. Jeg tror damen i skranket etterhvert forsto at jeg ikke var spesielt motagelig for å "rusle av gårde" med all bagasjen - så taxien kom til døren....

Så bar det avsted til Oslo S og inn for å kjøpe billett til flytoget, og jeg har da registrert meg på nettet for å kunne bruke kort og få elektronisk kvittering - bare det at akkurat det kortet lå pakket ned i trillekofferten... (%#"¤#¤#"%¤) Dårlig planlegging, sukk... Men heldigvis tok automaten et annet kort, for tiden min begynte å bli noe knapp - og jeg håpet i mitt stille sinn på forsinkelser... Men hvor f... er de syke flygelederne og pilotene når man trenger dem????

Jeg kom meg relativt kjapt ombord på flytoget - svett og laaang i armene. Det er en tabbe å være kledd i ull når du skal bære tungt - og forresten så er temperaturen på møterommene hos NORDEM noe varmere enn i Hebron... Så ullgenseren ble, om ikke pent, pakket ned sammen med tax-freeflaskene! Og jeg var glad jeg ikke hadde noen ved siden av meg for jeg hadde følelsen av å lukte litt "hest"...

På flytoget har de en liten tv-skjerm der du kan følge med på nyheter mm - og de legger også ut opplysninger om forsinkelser, og det var jo bra... for det var den ene forsinkelsen etter den andre, MEN BARE IKKE TIL STAVANGER!!! Som jeg sa... Men hvor f... er de syke flygelederne og pilotene når man trenger dem???

Men jeg kom nå frem og kjørte rett til tops med bagasjetrallen min - og kom til den laaaaange innsjekkingskøen - selvfølgelig!!! Men så begynte de små grå å jobbe litt... det er jo automatisk innsjekk, bort til automaten, inn med kortet, sjekke inn og ut kom det bagsjelapp til kofferten. Akkurat det derre klistresystemet var ikke helt patent, men det gikk jo greit det også. Så var det bort til bagasje-dropp skranken - og hva ville de si til mine 30 kg? Sist måtte jeg betale overvekt da det er differanse på innenlands og utenlandsflyruter når det gjelder bagasjevekt, men han så på vekten, skjermen sin og på meg - og sa: "Det er greit, ha en god tur." Puuuhhh!!!

Nå var det ikke kronene for overvekten som bekymret meg, men mer tiden... for kronene ville NORDEM eventuelt refundere - noe de også hadde gjort da jeg kom fra Makedonia om jeg bare hadde lest kontrakten min.... eller spurt.... men det er jo en helt annen historie...

Men tilbake til tiden og flyet, du vet når du er på en flyplass og først har fått levert bagasjen kan du bare "slappe av".... for om du ikke møter opp ved flyet, må de enten vente på deg eller finne akkurat din koffert og ta den ut av flyet!!! Det er nok enklere å eventuelt vente... Det er derfor du av og til hører at de på flyplassen roper opp en eller annen passasjer med en "noe utålmodig" stemme... Så nå var det bare å rusle gjennom sikkerhetskontrollen og finne gaten min, for det sto Go To Gate på tavlen... En kjapp baguetthandel fikk magen til å roe seg da det nå var mat i sikte og så var det bare å gå ombord på flyet, jeg rakk aldri å sette meg ned...

Noen vil vel kanskje hevde at dette var dårlig planlegging... men du kan også se på det svært god og nøye planlegging.... Hmmm, det er vel strengt tatt det første... Men som dere vet, det er jo bare Allah som er perfekt...

Men se NÅ som vi alle hadde kommet oss ombord på flyet - DA begynte forsinkelsene... Men jeg tror vi kom oss avgårde sånn ca kl 1605 og det var bare 20 min forsinkelse... og det kan man jo tross alt leve med.

Men hvorfor må alltid alle de små nusselige sette seg der jeg setter meg? For alle vet jo at å reise med små babyer på fly er et lite - eller la oss bare kalle det en "utfordring". På grunn av trykkendringene skriker de ofte både vel og lenge og de to som satt på hver side av meg, trente allerede før vi kom oss ut fra terminalen... Dette kom til å bli en lang tur for noen.... Men ikke for meg, for hva er en flytur uten en iPod og gode høretelefoner? Det ble atter en gang Jokke og Valentinerne som reddet turen - og selv om små babyer nok er søte og helt sikkert er enda søtere i foreldrenes øyne, så er de slett ikke søte å høre på når de ikke får det som de vil... Men om hvorvidt de sov eller ikke på turen - ja det vet ikke jeg for jeg hørte på Jokke og ikke noe annet... men jeg synes begge foreldreparene så noe slitne og dradde ut da vi gikk ut av flyet...

Så da var det bare flybuss og tog tilbake til Okka-by der Eva hentet meg på stasjonen.

Det er jammen godt å reise ut en tur, men jammen er det godt å komme hjem... Hjem til familie, venner og kollegaer. Godt å kunne gå seg en tur - til kjøleskapet - og bare sjekke om det er noe der man har lyst på, kanskje ikke akkurat nå, men kanskje noe senere... Hjem for å se på hagen... Hmmm tror ikke det, de som kjenner meg og Eva vet hva vårt prinsipielle standpunkt er når det gjelder hage, men jeg kan jo repetere det for de som ikke vet det: "Hage er vold mot naturen!!!"

Så hva har jeg lært i dag da?:

• Hotell uten heis er (fortsatt) noe dritt - spesielt når du har masse og tung bagasje... og må bære alt ned selv...
• Hotell uten frokost er (helt sikkert) noe dritt - spesielt når du ikke har hatt norsk hotellfrokost på leeeenge...
• Det er slett ikke dumt å planlegge avreise og utsjekk fra hotellet... man svetter betydelig mindre ved slik planlegging...
• Hvor f... er de syke flygelederne og pilotene når man trenger dem????
• Reis aldri på fly uten iPod og gode høretelefoner og da slike som du stikker langt inn i øret... Du vet aldri når du får bruk for det.
• Valget mellom Jokke og Valentinerne og babyskrik er enkelt...
• Det er godt å komme hjem...

På plass i Oslo på P-hotellet. Turen gikk bra, flyet forsinket fra Frankfurt, klokken er nå seeent. Utfyllende rapport følger i morgen.

Nå er det gjort...

Utstyret er levert, petty cash regnskapet er gjort opp - og det betyr at det kun er hjemreisen igjen.

Nå har jeg endelig funnet ut av hvordan doen fungerer her på hotellet... Midt på knotten der du trykker for å pumpe ned - er det et bitte lite hull, du må holde fingeren over det for å pumpe ned!!! Hva i all verden er vitsen med det??? Ja, ja jeg har da pumpet ned i løpet av de dagene jeg har bodd her, men av og til har det blitt opptil flere forsøk.... Og når jeg slo ned dolokket, ja da - det står oppe hele tiden for jeg har ikke funnet noen lov som sier at det ikke er lov!!! - og jammen sto det ikke et oppslag om at du ikke skulle kaste dopapiret i doen.... noe sent å oppdage... Dagen er full av overraskelser...

Så fikk jeg tatt ut penger fra minibanken som faktisk ligger rett under vinduet mitt. Det krevde en del forsøk, for første gang sto solen slik at det ikke var mulig å se hva og hvor man skulle trykke, ikke virket kortet heller... så da var det bare å vente. Etterhvert forsvant solen, men minibank-trafikken økte og de har åpenbart ingen minibankkultur her, for de står omtrent oppå skulderen din!! Ikke bare en, men opptil flere... Og endel har heller ingen køkultur, de sniker som et uvær... i allefall her i området. Så jeg prøvde å vente til køen ble mindre, men det ble den aldri... så det var bare å gå på med krum rygg - slik at ingen fikk med seg alle detaljene. Selvfølgelig virket ikke det ene kortet - og heller ikke det andre, men det tredje virket. Problemet var at jeg ikke husket kodene uten videre og måtte gå ut av køen for hver gang, så det tok sin tid, men det ble litt penger på meg til slutt - og da så...

Ellers har jeg brukt dagen til å ta det med ro, pakke ferdig,utveksle bilder og ikke minst ta avskjed med alle mulige folk. Jeg begynner å få "teaken" på den derre kontinentale kyssingen, men jeg tror ikke jeg skal ta med meg den hjem... Vet ikke helt om de er klar for den varianten på rådhuset - eller i resten av Okka-by for den saks skyld... Så det er nok best å la være... og holde kyssingen til Eva...

Ellers fikk jeg stor angst her midt på dagen. Jeg skulle oppdatere min iPod med både musikk og programvare, og for en gangs skyld leste jeg brukerveiledningen FØR jeg installerte oppdateringen... ja da jeg vet at det er for feiginger..., men det er nå rart med det når du sitter her alene i en fremmed storby... Men jeg oppdaterte som sagt iPoden og det gikk greit - helt den var ferdig og ba om å bli koblet til strømnettet med den ordinære laderen... og den lå hjemme - for jeg har ladet via PC'en... Det var bare en ting å si"#&££€€€*^=)( - ingen advarsel - HØRER dere hos Appel... Det var bare å springe rundt for å finne noen som hadde en iPod, men ingen hadde før jeg traff Richard - sjefen vår - han hadde, men laderen var på hotellet, som selvfølgelig var et annet enn det som kontorene lå i.. Som iPod bruker forsto han umiddelbart problematikken, skramlet en sjåfør og la i vei for å hente laderen, og da han kom tilbake - var dagen reddet. For å reise en hel dag med en iPod i bagasjen som ikke kan brukes, er direkte stusselig...

Da jeg skulle legge inn litt ekstra musikk, oppdaget jeg forresten at strømadapteren til den eksterne harddisken jeg har med var til noe helt annet... så dere skjønner at det har ikke vært mye tid til å fikse og ordne og rydde i musikksamlingen, noe som var planen i tilfelle ledig tid... men det har det ikke vært mye av.

På en liten byrunde, fikk vi for øvrig med oss en ny vri på danske-hatet, det er tydelig at dette med tegningene er noe som engasjerer her nede. Jeg tror ikke du får ekstra rabatt som dansk, ikke norsk heller for den saks skyld, i de fleste butikkene her i området...

Så nå er alt pakket ferdig, for pakking må gjøres med litt omtanke. Securityen på flyplassen kommer nok til å sjekke det meste, så det gjelder å pakke slik at det går enklest mulig. Utover kvelden fikk Hans Georg, Monique og jeg oss en bedre middag, så da er det kun bingen før det bærer avsted til flyplassen i morgen.

Så hva har jeg lært i dag da?:

• Man lærer stadig nye ting...
• Utrolig hvor mange do-varianter det finnes her i verden...
• Ta alltid en ekstra sjekk på om du har rette kablene med deg når du reiser på tur...
• Ha alltid med flere kort når du reiser på tur...
• Hvorfor pokker må folk stå oppå skulderen din ved minibanken?

LTO debrief var innholdet i dagen i dag.

Her gikk vi gjennom resultatene av vår "mission" og hadde evaluering av de enkelte fasene og områdene. Dette var organisert temavis og ikke som det var planlagt i utgangspunktet der hvert LTO-område skulle ha en egen gjennomgang på 15-20 min - noe som ville ha tatt uhorvelig med tid og ikke minst ville ha vært svært kjedelig for oss som kommer til slutt, det meste ville jo da være sagt...

Vi spiste lunsj ute og ble "lurt" på prisen, nå kunne vi uten videre ha diskutert og fått ned prisen, men vi gadd rett og slett ikke - det var ikke så mye. Akkurat det er noe av det som er litt slitsomt her - du må være litt på vakt hele tiden når det gjelder "kronasj..." Det er mange som ønsker å gjøre en "quick buck" på deg.

På veien tilbake så vi en ny vri på slagord mot Danmark, nå også kjent som Dinmark.... og fikk med oss en nytt lite hagl- og regnvær - kort, men heftig...

Deretter var det en individuell gjennomgang med LTO-Coordinatoren og en av hans deputies, dette var med den enkelte LTO. Her ga vi en mer personlig tilbakemelding og fikk samtidig en skriftlig evaluering tilbake - og heldigvis; konklusjonen er at de kan bruke meg på andre oppdrag - og da så...

Hans Georg og jeg har såvidt også fått begynt på å se på hvordan vi skal lage NORDEM-rapporten vår, her skal jo også STO'ene bidra litt med sitt, og det er jo litt av en rapport vi skal utarbeide. Det skal jo leses av mye fintfolk - håper vi da, kanskje det ikke er noen som gidder å lese den i det hele tatt? Vi får legge inn en liten "felle" og se om noen oppdager den... Nei tror nok ikke det er så populært... Den skal jo i tillegg legges ut på nettet, så man må skrive med omhu. Ja, ja dette er jo den "tunge delen", men det må jo gjøres det også. Jeg hadde jo håpet at det skulle bli tid til å jobbe med dette underveis, men det har det rett og slett ikke vært tid til.

Dagen ble avsluttet med cocktail-samling med samtlige og påfølgende middag, og det var den dagen....

Så hva har jeg lært i dag da?:

• Det er alltid rom for å bli lurt...
• Det er ikke greit å skrive slagord, når du ikke kan engelsk...
• Det skal bli godt å komme hjem...

I dag? Fortsatt turist... fortsatt rolig.... fortsatt ingen som er etter oss...

Jeg hadde sovet lenge om jeg bare hadde husket å skru av alarmen på mobilen... og skru av den andre mobilen - som selvfølgelig ringte den også - tidlig...Men det var nå ok å bare ligge og dorme, se litt på tv, lese litt nyheter på nett. Kort sagt ta livet med ro.

Men, alt har en ende... Det var opp og ta en laaaaaaaaaang dusj, rusle over til St Georg for å besøke Hans Georg eller var det omvendt? Kanskje det egentlig er St Hans Georg??? Vi fikk nå gjort en avtale for ettermiddagen der vi møttes i lobbyen på St Georg, han skulle forberede morgendagen og trengte litt tid foran PC'en.

Så da vandret jeg ut alene på byen - forbi alle boikott-plakatene. Den i butikken ved siden av hotellet var nå flyttet - riktignok pent og pyntelig opp i hjørnet... Men jeg vandret litt rundt i byen, fant meg en butikk som solgte engelske aviser og deretter en kafé som solgte mat og kaffe - og var der en god stund - livet er herlig dere... Det er vel kanskje litt arrogant å ikke være skikkelig turist når man først er her nede, men jeg har vært her før og sett det meste før - og det er lenge siden jeg har kunnet ta det så pass med ro - så da så...

Etter å ha svidd av noen kr, dvs først etter å ha funnet en minibank som ikke bare aksepterte kortet mitt, men også snakket et språk jeg forsto, fikk Hans Georg og jeg mobilkontakt og klarte jammen å finne hverandre også. Så da ble det mere byvandring, mere mat og mere drøs.

Etter hvert klarte vi å finne markedet i Vest Jerusalem og det var jo nok av farger og nok av folk - her som i den arabiske delen - for dette er den jødiske delen. Som Hans Georg sa da vi stoppet ved en bod og så på alt krydderet; så mye krydder og så lite brukes i restaurantmaten... Det er nå alltid kjekt å gå rundt å se på boder, utvalget og ikke minst folkene, og igjen er det dette med helhetsinntrykket. Alle lydene; roping, krangling, pruting og surret av stemmer, lukten av ferdig mat, fisk og kjøtt som definitivt ikke er ferdig, brød og kaker, krydder og grønnsaker... Det må bare oppleves.

Nå fikk jeg også en ny melding om hjemreisen, jeg skal allikevel først til Oslo og deretter hjem. Det vil si at jeg lander i Oslo på søndag den 5 feb, overnatter der, har debrief hos NORDEM på mandagen, for så å reise hjem på ettermiddagen. Det skal bli godt å komme hjem... Hjem til familie og okka by, det skal bli kjekt.

I tillegg ringte Eva og hadde den gleden å fortelle meg at jeg hadde fått post... fra Gulating Lagmannsrett... og det betyr at jeg har fått den ære å bli oppnevnt som lagrettsmedlem dvs jurymedlem i - av alle saker - NOKAS-saken... De kan ikke gjøre det mot meg, jeg har ikke tid til det!!! Fra 20 mars til langt ut i juli!!! Sukk.. nå er det nok noen som blir glade der hjemme på rådhuset.... Dobbeltsukk... og trippelsukk... men hva kan man gjøre? Kanskje de kan gi meg fritak på grunn av for lang reisevei? Kanskje de ikke kan bruke meg? Eller kanskje det bare er en feil... kanskje de har sendt brevet til feil person eller kanskje jeg kun skal være vara? Vi får nå se...

Nå hagler det forresten, noe græveligt... ikke akkurat det jeg hadde ventet, men som all annen nedbør her, er den kortvarig, men denne var heftig...

Nå, hva har jeg så lært i dag da?:

• Skru av alle - absolutt alle - mobiltelefonene om du har tenkt å sove lenge om morgen....
• Selv blind høne finner korn - jeg fikk handlet og vi fant markedet - selv om vi ikke viste om det...
• Det meste ordner seg til slutt... - jeg får både debrief og fly hjem... så da så!
• Det hjelper ikke mye om teksten utenpå minibanken er på engelsk og teksten om å taste inn pin-kode også er på engelsk, når resten er på hebraisk... Hva tenker de egentlig på de som programmerer slike minibanker???
• Jeg som mente at en av frynsegodene med å reise hit, var at jeg slapp alt om NOKAS-saken i media, og så dette... Sukk du slipper ikke unna din skjebne...

Zzzzzzzz Aaahhhhh Suuukkkk - Livet er godt dere...

Nå har det vært lange dager med mye jobbing siden 2.januar, svært lite fritid, lange kvelder og for såvidt krevende arbeide. Nå skal vi ha LTO-debriefing på fredag og det betyr litt fritid til oss - så nå er vi turister, og det er litt herlig.

Nå ja, det er fortsatt litt igjen, men det fikser vi underveis. Så tiden går med til å være turist og det er jo greit... Stå opp litt seint, spise god frokost, drikke litt kaffe, prate litt, nyte litt sol, vandre rundt i byen, se på folk og fe, tja hva mer kan man forlange? Å så fikk lagt ut bildene på galleriet fra og med 27 til i går, så nå er jeg jammen à jour der også. Telleverket virker fortsatt ikke helt, men det gjør ikke noe. Er du klar over at du kan klikke på bildet to ganger? Først en gang så det blir større - og så en gang til så det blir stor?

Nå ja, litt nyttig har det jo også vært i dag. Monique og jeg jobbet litt og men tok livet litt med ro også. Da hun gikk for å skrive sin sveisiske rapport, ringte jeg til Hans Georg - og vekket ham... Klokken var jo bare 1500... Ja, ja, det er ikke så ille. Han hadde vandret byen rundt på hele formiddagen og hadde nettopp lagt seg nedpå litt, men det var tid for å komme seg opp igjen. Så det ble ny byvandring, kaffe, kinesisk middag og litt suppe senere på kvelden. Og så fikk jeg kjøpt meg en liten flykabin koffert - ryggsekken er det hull i og kofferten har kun 30g før den passerer 30 kg - og overvekt... Så da er løsningen å fylle flykabinkofferten med alt det tunge og utnytte den vekten også. Jeg var innom en gullsmed og spurte om prisen på noen fine smykker, noen øredobber som så fine ut. Gullsmeden mente jeg hadde god smak, problemet var at smaken og lommeboken ikke sto helt i stil med hverandre.... de kostet ikke mer enn ca 10 000,- og det var nok litt i meste laget... tror jeg...

Dere der hjemme lurer vel på hva som skjer med alt bråket rundt Muhammed og tegningene, og trusler mot hovedsaklig Danmark, men også Norge?? Vel det er fortsatt rolig og fredelig og vi merker ikke noe til det, vi er bare turister. Vi var jo "heldige" at vi var nesten helt ferdig med oppdraget, dvs at vi, alle LTO'ene, uansett skulle reise til Jerusalem for å bo der for å skrive rapport og ha LTO-samling. Hadde dette kommet tidligere, f.eks for 3 uker siden, er det jo ikke godt å vite hvordan det ville ha gått med oppdraget, men nå ble jo aldri det noen problemstilling - så da så... Litt flaks skal man jo ha...

Det var spørsmål om å ta en tur til Klippmoskeen og Al-Aqsa moskeen i morgen, men jeg tror ikke at det var noen god ide... Nå tror jeg ikke at det ville ha vært farlig eller noe slikt, men man trenger jo heller ikke oppsøke de mest hellige stedene for å sjekke det ut, det kan jo være noe der som ikke helt ville hatt forståelsen for det....

Så hva har jeg lært i dag da?:

• Det er godt å ha litt fri også...
• Livet som turist er slett ikke å forakte...
• Det er best å spørre om prisen - før du handler... spesielt om du har "god smak"...
• Litt flaks skal man jo ha...
• Man må ikke oppsøke alt selv om man kan det...

Pakkedag... Helt etter planen.

Opp tidlig - var planen.... Opp til vanlig tid var resultatet... Så var det å få pakket alt personlig og alt EU-utstyret... og det er en del...

I tillegg skulle jo tolkene ha sine attester, men heldigvis har Claudia kontrollen på det, så da var det bare å få ryddet i de siste papirene, stappe kofferten, se om jeg ikke kunne få mine $45 som jeg betalte for mye i går og ikke minst få samlet alt det løse utstyret i en svart søppelsekk - for det er en del av det...

Nå var jeg åpenbart mere lur enn jeg selv var klar over da jeg da jeg betalte seeeent i går kveld... For ingenting var klart i resepsjonen og han som var der hadde ikke kontrollen, men etter en del "armer og bein", fikk de skramlet nattevakten og da ble det etterhvert orden på saken, selv om det tok sin tid og selv om enkelte nok brukte mer tid i resepsjonen enn de hadde tenkt seg fikk alle betalt...

Så var det tid for avskjed i alle retninger, bilder og ikke minst pakking i bilene, for heldigvis var det to. Det kom nemlig en ekstra fordi de hadde kommet for å betale tolkene og sjåførene også, hadde de ikke gjort det, hadde vi nok sletet noe mer... for seks stykker med massssssssse bagasje er ikke bare bare i en Caravell med bare litt bagasjeplass, men alt går...

Da vi hadde en kort liten stopp på Hebron Glass og Ceramikk kjørte det forbi 5-7 politibiler med sirener, blålys og høy fart - nå ja tenkte vi - kanskje det er en demonstrasjon i Hal Houl - for det var det i går, men da vi kjørte videre så vi hele gjengen på bensinstasjonen 1 km lengre ned i gaten...

Vi kom oss til Jerusalem og fikk fordelt oss på våre hoteller, for vi bor på ulike hoteller nå - St. Georg er ikke helt i skuddet her hos oss... Dyrt og slitt, og ikke spesielt hyggelig, ok men dog allikevel....

Monique og jeg bor på Chrismas Hotel og rett etter innsjekk skar vi rett ned i hagen og fikk oss en kaffe i solen - herlig å slappe av etter alt stresset både i går og i dag...

Og så fikk jeg en SMS fra Hans Georg, på engelsk... det er åpenbart på tide å komme seg hjem, for jeg merker det samme selv når jeg snakker med Henning som jo er fra Danmark... og jeg har jo bodd en del år i Danmark...

Vel Hans Georg og jeg fikk spist middag, og til en forandring var vi i Vest-Jerusalem, ikke noe politisk og ikke noe sikkerhetsmessig, men kun et ønske om litt forandring iom at Øst-Jerusalem er besøkt rimelig mye og Vest-Jerusalem ikke i det hele tatt... Iom at Hans Georg, Leopolder fra kommunalavdelingen i kommunaldepartementet for de som ikke kjenner ham, ikke har gått mer en kanskje en kilometer de siste ukene og har fått servert middag opptil 3-4 ganger om dagen i Jenin, ble vi enige om å gå en hel del. Så vi gikk på lykke og fromme, tok oss en tur gjennom det ortodokse jødiske kvarteret og endte opp med å ta en taxi da vi ble lei av å gå på lykke og fromme.

Så vi vandret rundt og kikket på folk og butikker, vi var begge enige om at at det var noe uvant å se alle damene - med hår og hud... det har vi ikke sett mye av de siste ukene... Noen vrikket faktisk litt ekstra til ære for oss - tror vi da... Det må nok være for Hans Georg, har er noen år yngre og har ikke grått hår...

Som vanlig var Hans Georg et oppkomme av gode historier, han skulle jammen hatt sin egen blogg... Høydaren var da han fortalt om da de trodde de hadde fått en internett-regning på 45 000 Nkr fordi pc'en sto på hele tiden og de ikke brukte funksjonen Disconnect... Nå viste det seg at det ikke var den prisen pr min som de først fikk opplyst og trodde frem til ut på neste dag, det ble bare 1500 og det var innefor rimelighetens grenser... Men det var nok en liten lærepenge... Alt er jo ok når du kan det...

Så det ble middag på et sted der de hadde sikkerhetsvakt i døren og der vi fikk spørsmål om vi ville gå på Meat or Milk siden... Nå er vi vant til spørsmål om Røyk eller Ikke-Røyk, men dette har jeg ikke fått før, nå var det noe kosher og der er det noe spesielt med melk - har ikke helt kontrollen på hva - ennå... Vi trodde ikke at vi helt fikk med oss spørsmålet da vi kom, men skjønte at det virkelig var var Meat or Milk da vi skulle ha en Cappuchino og fikk til svar at de ikke hadde melk - istedenfor fikk jeg traktekaffe - traktet direkte i koppen med en trakt på toppen av koppen. De serverer nok ikke mye traktekaffe der... Og jammen gikk vi ikke en masse opp og ned en masse gater og så på en masse folk, fikk oss en steindyr kaffe i en trendy cafe, og gikk jammen tilbake igjen. Og når den lamme hjelper den blinde, så klarer man det meste - så vi fant tilbake til hotellet.

Så hva har jeg lært i dag da?:

• Det er lurt å betale i tide... og spesielt når du har kompliserte regninger...
• Det er ikke alltid det er krise selv om det brukes blålys...
• Livet er herlig dere, når man kan sette seg i solen i hagen i godt selskap i slapp av humør...
• Meat or melk, var en ny vri...
• Trådløst nettverk virker bedre på pc'en når du skrur på knappen for det...
• Trådløst bredbånd er herlig dere... en takk til Justisdepartementet i Jerusalem for deres velvillige samarbeide...
• Du skal ikke tro alt du hører i pressen - for vårt vedkommende er det fortsatt fredelig og rolig.

Siste arbeidsdag i Hebron - for denne gang...

Nå er det siste mulighet til å gjøre alt du skulle ha gjort og som Core Team ønsker å få gjort - så dagen har vært hektisk.

Å ja så hadde vi Al-Aqsa Brigadene og tegningene av profeten... Og at alle skandinaver skulle forlate Vestbredden innen 48 timer. Hmm...., hvordan viste de at vi skulle reise uansett i morgen?? Nå har vi ikke merket noe til dette, selv om det var en liten demonstrasjon angående dette i Hebron også, utenfor TIPH, men den var liten og ikke rettet mot personer, men mot Danmark og Norge som land og jeg mister ikke akkurat nattesøvnen av dette.

Nå var jeg i utgangspunktet ganske misunnelig på Hans Georg som hadde opplevd litt "aksjon" og blitt truet av den samme gjengen, men nå kan jeg også si at jeg har opplevd litt "aksjon"... Du vet når folk spør om du opplevde noe dramatisk og/eller farlig, gjør det seg jo litt mer å si ; Jo da, vi ble jo truet av Al-Aqsa Brigadene og de evakuerte jo folk i Gaza, men vi hadde en jobb å gjøre så vi kunne ikke reise. Tøft ja, men du vet: A man has got to to what a man has got to do..." Alternativet er jo å si at; "Jo da jeg opplevde noe dramatisk da jeg ble skadet, men jeg har ikke lyst til å snakke om det. Det var tøft, men det gikk." Så trenger man jo ikke å si at det kun var en sprekk i toalettsetet på påfølgende klyp... Men heldigvis slipper jeg nå å bruke den versjonen, Al-Aqsa Brigade-versjonen gjør seg jo bedre, ikke sant? Men, som sagt, bekymret er jeg ikke, jeg stoler på at Hans Georg oppe i Jenin fortsatt er like gode venner med Al-Aqsa Brigadene og at han legger inn et godt ord for oss nordmenn...

Så hva gjorde vi i dag? Vel vi hadde flere intervjuer angående den politiske situasjonen og utviklingen videre her i området. Denne informasjonen skal jo også bearbeides og ikke minst har vi jobbet med å få svar på enkelte ting som Core Team har bedt om. Et av intervjuene vi hadde gjorde inntrykk da vedkommende ikke ble valgt, men satt rimelig ribbet tilbake - fortsatt noe sjokkskadet. Lokalet vi var i, var det samme som vi var i en gang tidligere og jeg skal si at det var to forskjellige lokaler - hadde jeg ikke kjent igjen inngangspartiet, ville jeg ikke ha trodd at det var samme lokalet. Alt var borte, både folk, utstyr og veggpynt, men slik er det vel her. Det er vel tøft å delta i politikken overalt i verden...

Å jo, jeg får ikke glemme at vi omsider klarte å komme oss inn i Ibrahimi-moskeen og den jødiske synagogedelen. Vi har jo prøvd en del ganger, og i dag prøvde vi hele tre ganger, men jammen ber de ikke hele tiden i den moskeen - ingen hensyn til nysgjerrige turister - for de har ikke adgang når de ber. For å komme inn til området, må vi vise pass og svare på om vi er kristen - vi så vel slik ut, hvor vi var fra x antall ganger, gå gjennom fire metalldektorere og med alt vi har i lommen, mobiltelefoner mm, er det en del som skal tømmes. Etter et av avslagene gikk vi tilbake til bilen før vi kom på at vi jo kunne gå til synagogen, og da var det på'n igjen.... Men vi kom oss nå inn i begge ender til slutt, og det var jo greit å se det på innsiden også. Moskeen var flott på innsiden, mens den jødiske delen var rimelig amputert iom at de ikke har fått mer enn noe småtteri på kortsiden - blir det vel. Men, men det er ikke enkelt når noe er nesten like hellig for både muslimer og jøder... Det gir, la oss si det slik, utfordringer... Og det er svært mye sikkerhet der, og det er jo kanskje ikke så rart - de hadde jo en massakre i 1994 da en jødisk settler drepte 29 muslimer under bønn inne i moskeen, du ser fortsatt merkene etter skuddene...

Så spanderte hotellet pizza på oss og vi spiste sammen med manageren og det var jo hyggelig, vi har jo bodd på hotellet nesten en hel måned og da blir du jo litt kjent med folk - selv på et hotell..

I tillegg fikk vi mer eller mindre avsluttet rapporten til Core Team og i tillegg pakket litt også. Vi skal reise i morgen kl. 1100 og det gir oss jo ikke akkurat tiden av veien for å pakke, ta avskjed mm. Jeg skal nå allefall være lur og gå ned og sjekker ut - dvs betaler alt på hotellet nå i "natt". Erfaringsmessig er det ham på natt som har kontrollen på betalingssystemet her på hotellet, og erfaringsmessig tar det tid...

Så hva har jeg lært i dag da?:

• Siste arbeidsdagen er alltid stressende, her som der...
• Al Aqsa Brigadene? Hvor? Hvem? Hva? Nei, ikke oss vi er jo nordmenn og alle liker jo oss.
• Tolken vår har ikke kontroll på bønnetidene... selv om hun hardnakket hevder at hun er troende muslim, men etter i dag har vi våre tvil...
• Politikk kan være beinhardt, og er nok noe mere beinhardt her enn hjemme...
• Noen har flere utfordringer enn andre...
• Det kommer alltid gjøremål som kanskje kunne ha kommet tidligere...
• Det er lurt å betale hotellet når nattevakten er på plass iom at det er han som kan det er der. Særlig når du skal ha en regning for hotellet til NORDEM, en for internett for EU, en for internett for meg selv - som må trekkes fra den for EU og en for mat mm for meg selv. Det gikk, men det tok tid, og jeg oppdaget at de hadde tatt betaling for en natt to ganger, men det ordner seg i morgen...

Ja nå sitter jeg og skriver på min del av LTO Final Report. Den skal være ferdig og målet er at den skal leveres når vi ankommer Jerusalem den 31, en dag før planlagt. Så det er bare å hive seg rundt... Vi rekker selvfølgelig ikke å bli ferdige før vi reiser til Jerusalem, men man må jo ha et må. Hvis man ikke vet hvor man skal, er det vanskelig å komme dit...

Vi har ellers brukt dagen til intervjuer med et par nå nyvalgte parlaments medlemmer av den palestinske lovgivende forsamlingen. De er alle fra Change and Reform, også kjent som Hamas. De vant alle 9 plassene for Hebron Distrikt, og som den observante leser kanskje har fått med seg, har valget medført opptil flere hevede øyenbryn både her og der - og enkelte steder til dels også litt "armer og bein", men alt er rolig her i distriktet. Enkelte deler av pressen har faktisk en tendens til å overdrive noe, helt sant altså... Et sted, utenfor vårt distrikt, fikk vi tilbakemelding om at det ved en mindre hendelse var flere pressefolk enn demonstranter, og akkurat da skjedde det ikke så mye andre steder og rapportene bar da også preg av det for skal du levere dramatiske tv-bilder så må du jo det..., men som sagt - her er alt rolig og fredelig.

Et besøk hos DEO (valgkommisjonen) for å få ut mere valgresultater, samt gjennomgå innkomne klager ble det også tid til. Vi hadde også planlagt intervjuer med kandidater som ikke ble valgt og andre, men vi rakk ikke alt i dag - og det er faktisk ikke bare vi som er opptatt - merkelig nok..., så vi får fortsette i morgen. Det blir hektisk, for tiden begynner å renne ut... så det er som sagt bare å skrive så det koster og kun ta pause for at tastaturet ikke skal smelte..

For vi holder fortsatt på å prøve å analyse valgresultatet i vårt distrikt, så vi blir ikke arbeidsledig med det første.

Jeg har forstått at reisebrevet mitt har stått på trykk i Dalane Tidende og jeg får bare håpe at ikke "Komma-politiet" kommer og tar meg, men jeg mener nå at jeg er ærlig og oppriktig når jeg sier at man kan ha dyp empati for vanlige folk som lever i en vanskelig situasjon og som ikke har noe valg - de er her og må fortsatt være her. Og akkurat det mener jeg faktisk er mulig uten å ta stilling til den politiske dimensjonen ved konflikten. Slike vanskelige dilemmaer er noe man som gammel sosialarbeider er vant til, vanskelig? Ja det er det, men nødvendig er det også. De sier at i en hver krig eller konflikt er sannheten det første offer, men jeg vil nå legge til at den andre offeret i så fall er sivilbefolkningen på begge sider - både de som blir direkte berørt og ikke minste de som blir indirekte berørt gjennom 1000 ulike deler av konflikten. Vel, vel det var nå det filosofiske hjørnet.

Nå har jeg sett de første som har begynt arbeidet med å fjerne plakater her i Hebron, de blir nok ikke ferdig med det første... for det er flere valgplakater her enn sandlopper i Sahara...

Så hva her jeg lært i dag da?:

• Det er ikke bare vi som har det travelt? Utrolig nok... jeg som trodde at vi var verdens navle...
• Du skal ikke tro alt du ser og hører i media. Det hender faktisk enkelte ganger at de overdriver litt, men som oftest bare bitte litt... Ha, du tror kanskje også på julenissen og påskeharen???
• Det er faktisk både interessant og spennende å være midt opp i nyhetene.
• Det er jammen godt man ikke er dårlig i magen når man hoster som bare det...
• Det er utrolig hva folk bruker tiden til, eller hva??? Jeg var innom statistikken for Hobbiten i dag, og har dere ikke annet å gjøre der hjemme????

Det er rart med det, det er alltid noe å se på i Jerualem. Før vi reiste tilbake fra Jersulalem kl. 1400 fikk vi vandret litt rundt i byen og selv om vi alle tre, Monique og Peter (også fra Sveits) og meg alle hadde vært i gamlebyen både en, to og tre ganger, er det alltid noe å se på der. Skal si de selgerne prøver absolutt alle knep i boken + et par til... Men det ble lite salg på dem, og helt uten å bli dratt,lurt og/eller sjanghaiet inn i butikken, fikk jeg da kjøpt meg et fint fotografi - garantert til en altfor høy pris, men men det får nå så være...

Så bar det tilbake til Hebron og - jobbing fra ankomst til sent på kveld med forberedelser til møter med kandidater og partier mm i morgen, analyse av valgresultatetene fra Hebron, litt rapportskriving og noe eposter til Core Team, før det bar til sengs - fortsatt på høyre side.... Vi har for øvrig sluppet nesten opp for Petty Cash som er det vi bruker til å betale alt mulig småtteri med, som f.eks internet, telefonkort, mm, og det er jo kritisk for vi skal betale for et møterom på hotellet og ingen av teamene har nok penger til det, $å da var det bare en ting $om måtte gjøre$; $ende en epo$t og be om mere $$$.

Var det alt? Jammen var det ikke det. Dagen forsvant bare, men selv om vi var på tur, ble det jammen et fullt dagsverk allikevell...

Så hva har jeg lært i dag da?:

• Jan Simonsen har venner og kjente i gamlebyen i Jerusalem - iallefall er det noen som hevder det...
• Selgerne der er nok i særklasse når det gjelder å prøve å lure turister... men de lurer ikke så lett en gammel rev som har blitt lurt før...
• Dagene bare flyr avgårde her...
• Alle hundene i Hebron har fest i nabolaget vårt - og noen ulver også... Jeg skulle ha tatt med meg hagla...

Dagen i dag ble nok ikke så enkel som jeg trodde den skulle bli. Vi hadde planlagt å reise til Jerusalem på STO-briefing- og avslutning, men avreise fra Hebron kl. 0900. Men da morgenen kom måtte jeg pent be om at dette ble kansellert da formen ikke var topp - for å si det pent. Nå er det rimelig greit da det kun surkler i brystet om jeg lå på maven, ryggen eller venstre side, men høyre side gikk bra - og da skal man jo ikke klage...

Monique forbarmet seg over meg og vi kansellerte turen, hun begynte å jobbe - og jeg? - Jo jeg la meg nedpå - høyre siden vel og merke... og som Eva - og nå også Hans Georg nok ville ha sagt; jeg "dro på vedhogst" - vel og merke hvis de da er troverdige på det området...

Det var nok det som skulle til, for jeg kviknet betraktelig til utover dagen, og mens jeg lå og tok livet med ro hele dagen - en noe uvant følelse vil jeg nok si - fikset Monique både transport og hotell i Jerusalem, og vi kom oss avgårde kl. 1600.

Men før den tid hadde jeg våknet av opptil flere tekst-meldinger som tikket inn. Jeg forsto ikke helt hvorfor vi fikk sikkerhetsoppdateringer i dag på tekst-meldinger, spesielt siden de ikke virket helt oppdaterte - og jo da, de var oppdaterte PÅ VALGDAGEN!!! Men de kom altså først frem i dag - to dager etterpå, ja ja - det er mange ulike ting som tar tid her nede - jeg venter for øvrig fortsatt på BBC og nytt dosete... Jeg har nå fulgt Evas råd - som hun lærte da hun jobbet i helsetjenesten i kommunesektoren, for der måtte de også vente på nye doseter... og det fungerer både bra og smertefritt - foreløpig...

Vi brukte egen bil til Bethlehem og ble der hentet av en utrolig hyggelig og presis sjåfør fra vår service provider, han er alltid tidlig ute - og det er det slett ikke alle som er, og er også en av de som berger ryktet deres.... Vi kunne ikke ta vår egen bil til Jerusalem på grunn av restriksjoner på både sjåfør, tolk og bil, men dette gikk jo bra det også. Og så fikk vi oss en liten sight-seeing med "ny-bilen" da det var laaaaang kø på den check-pointen vi skulle i gjennom - og da brukte vi heller tiden til å kjøre til en annen check-point - som lå på en helt annen kant av Jerusalem, men som ikke hadde den køen - og som også lå på en kant av byen vi ikke hadde vært på før. Ved den første check-pointen var vi ved den berømmelige eller beryktede muren - alt etter hvor du står i denne konflikten - og jeg må jo si at det er ikke fritt for at den gjør inntrykk...

Så bar det til hotellet, Hotel Chrismas, jo da julehotellet, men det var ikke mye jul der, men et rimelig og hyggelig hotell var det. Billigere, bedre, ikke så slitt og mye hyggeligere enn St. Georg, og da det i tillegg hadde trådløst bredbånd på rommet, ja da skal man ikke klage... Det eneste som var synd var at jeg ikke fikk brukt det noe særlig, men jeg fikk da oppdatert pc'en på alle bauger og kanter - akkurat det er litt vanskelig med en 28.8 analog tlf.linje.

Så bar det avgårde til St. George og STO-opplegg mm.

Vi fikk også tatt oss en tur på The American Colony Hotel, der de har en svært så hyggelig bar i kjelleren der du også kan få deg mat. Og bonusen over alle bonuser... ja den er at det er røykfritt der, man glemmer helt hvordan akkurat det er. Takk Dagfinn (Høybråten altså...). Her var i tillegg til en del STOere og LTOere, også reportere fra NRK og TV2. Jeg fikk snakket litt med NRK-teamet da de hadde vært i Hebron, og fikk selvfølgelig tatt et skrytebilde med av Odd Carsten Tveit. Det er jo litt artig med ham. Han er en utrolig god journalist og jeg har mang en gang gledet meg over hans radioreportasjer fra Midtøsten - og på en måte har han fulgt meg litt siden jeg hadde stor glede av hans bok om invasjonen i Libanon iom jeg var der, og nå fikk jeg boken hans om Oslo-prosessen av min kjære søster i bursdagsgave nå nyttårsaften - dvs jeg fikk den noe før, men fikk ikke lest den før jeg reiste. Det var rett og slett ikke tid nok og boken var for tung til å ha med - jeg hadde jo bare 30g å gå på før jeg fikk overvekt... Og det var jo dumt, jeg kunne jo godt ha tenkt meg å hatt den signert, men men det får bli en annen gang.

Hvem vet, kanskje han en gang kommer til Egersund - du vet jo aldri hva som skjer der? Kanskje blir politikken i Dalane blir slik at NRK kanskje har bruk for en reporter med krigserfaring fra Midtøsten i vårt distrikt?? Hmmm, tror nok ikke det... Det ser ut til at den regjeringen har lagt debatten om kommunesammenslåing på is for denne gang, så jeg får nok også legge signeringen på is...

Så etter en svært så hyggelig kveld med beinharde LTO-diskusjoner i en god tone, et glass rødvin og to drinker - de første på laaaaang tid - var det juletid... Og ut på kvelden kom jeg jammen på at jeg hadde glemt å spise i dag, men det var jo lett å ordne der...

Så hva har jeg lært i dag da?:

• Det er kjedelig å være syk i Hebron.
• Det kunne alltid ha vært verre... Det kunne f.eks også ha surklet om jeg lå på høyre side.
• Muren gjør inntrykk...
• Jeg tror jeg vil ha mer juletid - dvs når vi skal tilbake til Jerusalem...
• Jeg trenger et større reisebudsjett... jeg vil også bo på The American Colony Hotel...
• Jeg skulle ha tatt med meg boken om Oslo-prossessen, det blir nok ikke krig og/eller uroligheter med det første i Eigersund...
• Hvordan pokker er det mulig å glemme å spise?? Og så meg da???
• The American Colony Hotel kan ikke lage Caipirine - Den lages ikke utvannet med sitron!!!!

E-dag, endelig... Opp tidlig, første brief av Norgesbesøket er kl. 0830, deretter følger parlamentarikerne kl. 0930, og så skulle vi gjerne ha fått gjort litt observering også.

Men, men, briefen med NORDEM + gikk bra, håper jeg da - det får dere nesten spørre de besøkende gjestene om. Hvis jeg ikke får noe flere telefoner om oppdrag, så vet dere grunnen... NORDEM kom noe senere enn ventet, noe som ikke var uventet iom at man aldri avtaler noe eksakt tid for ankomst - av åpenbare grunner. Selvfølgelig kom parlamentarikerne også noe tidligere enn ventet, det var slett ikke ventet da slikt skjer sjeldent her...
Nå var dette selvsagt ikke noe stort problem, iom at vi som ventet brukte noe for lang på briefen, men dette er området for det uventede... men akkurat det er jo gså ventet - så da er det ikke akkurat uventet? Hmml, tror vi fortsetter med resten av dagen.

Okke som... NORDEM + fikke sin STO-briefpack, kom seg ut, møtte Cecilie som de kjenner fra før, og kom nok igang med sin observering - for de var ikke har på ferietur, Parlamentarikerne fikk også sin brief og sine briefpack, fikk snakket med sine landsmenn og fant ut av hvor de ønsket å reise.

Vi håper nå i allefall at Team 2012 Jana HYBASKOVA (EPP-ED), Margrete AUKEN (VERTS/ALE), Hans-Hermann KRAUS (EP staff) og Team 2013: Ryszard CZARNECKI (NI), Panagiotis BEGLITIS (PES), Adriana BUCHIU (EP staff) var fornøyde, for de sa ikke noe annet - hverken før de reiste ut eller etter de kom tilbake på kvelden, så da så... Men om Monique og jeg ikke får flere telefoner om EU-oppdrag, så vet dere grunnen... Vi har nå i allefall hørt om parlamentarikerne på andre oppdrag som aldri fant sine LTO, de hadde åpenbart klart å gjemme seg godt, nei jeg mener de hadde sikkert mye å gjøre og var i områder med dårlig mobildekning, slikt skjer...

Omsider kom vi oss ut, nå skulle vi starte sent på dagen uansett da vi hadde det lange nattskiftet så disse briefene var ikke noe problem og det er jo alltid hyggelig å treffe folk.

Nå bar de ut til stemmelokaler for å observere, og etter litt observering bar det tilbake til hotellet for å koordinere mottaket av rapportskjema fra alle temaene. Våre team fikk hentet sine skjema med egen bil ute i deres område og det ga dem faktisk 1 1/2 - 2 timer ++ i løpet av dagen til mer observering enn om de skulle ha returnert til hotellet. Det er nå rart med det, når folk først kommer til hotellet skal de vente litt, prate med de andre team, opp en tur på rommet etc etc, skulle de i tillegg ha fakset ... og når du legger til kjøring, ja da går tiden fort. Så vi mener fortsatt at dette var den beste løsningen, og selv om det kostet noe småkroner mer.

Så var det mer observering rundt omkring i området vårt og ikke minst følge opp meldinger vi fikk fra våre STO og andre kilder - og selvsagt følge opp alle meldingene med rapportering til Core Team. Så vi var på hjul og i telefonen hele dagen. Ut på kvelden tok vi oss en liten pause da vi skulle ha nattskiftet, men så bar det av gårde til DEO distriktsvalgkommisjonen der de tok i mot protokollene.

De hadde innført en ny vri i år og leverte stemmesedlene et sted og protokollen et annet sted. Stemmesedelene var ferdig opptalt ute i valglokalene med god tilstedeværelse av masse observatører (internasjonale, nasjonale og lokale), representanter fra partiene og kandidatene, og boksene var forseglet.

Når protokollene, 15 stk, kom ble resultatene punchet i valgsystemet, men en kopi ble tatt ned i første etasje der det satt en hel del bord med representanter fra kandidatene og partiene. Så leste valgstyret opp den enkelte protokoll med samtlige tall og resultater, og alle noterte flittig, også et bord med valgmedarbeidere. Tidkrevende, men de hadde dermed en manuell oversikt i tilfelle problemer med dataen, og ikke minste kunne de eksterne, representanter fra kandidatene og partiene, sammenligne tallene fra det enkelt valglokale med de tallene de selv samlet inn ute i valglokalen. På den måten var det mulig å kunne følge med på alle deler av prosessen for eksterne aktører.

Det var mye folk, det er 159 stemmesenter og en fra hvert stemmesenter, som har fra 1 til 6 stemmelokaler - totalt 395 valglokaler, skulle innom DEO. De har bygninger med betongvegger, betongtak og steingulv - lite på veggene og ingenting på gulvet bortsett fra møblene da, akkurat det gjør at akustikken ble en utfordring. Masse folk med høylytt prat og mobiltelefoner som kimte i ett sett, gjorde det heller ikke noe enklere. Så ut på natten var Monique og jeg rimelig øre i hodet, noe jeg regner med at de som jobbet der også var, men de er vel vant til det - noe vi ikke er, men men... Akkurat det var nok det minste problemet.

Så omsider ut på natten fikk vi melding om å returnere til hotellet, og der møtte vi Jan og Claudia som holdt på med debrief av det enkelte team etter en lengre mal fra Core Team. Monique og jeg måtte så lage vår debrief/feedback på tabuleringen - dvs arbeidet i DEO.

Når jeg la meg? La meg si det sånn, vi fikk med oss morgeninnkallingen fra moskene... For øvrig sier de i pressen at valget forløp fredlig og rolig, og da stemmer vel det. Og her finner du informasjon om hva vi har gjort - Core Team EU EOM - riktignok på engelsk.

Så hva har jeg lært i dag da?:

• Masse....
  
• Valg i her er ikke som hjemme, det er litt mer engasjement her.
  
• En Egersundshall hadde ikke vært dumt.
  
• Ørepropper hadde vært greit å ha med seg, men dog noe upraktisk å ha på...
  
• Det er kjipt å legge seg om morgen, nå du skal opp om morgen... STO-debriefen er kl. 0900...

Nå er det E-day (Election Day) -1 og det er stort sett preget dagen, som har gått med til ulike forberedelser.

I dag har vi hatt møte med DEO (Valgkommisjonen) og fått avklart de siste tingene, og det var jo greit å ha et siste møte for de hadde gjort en del endringer siden i går. Og så er det alle de siste tingene som må være på plass - det har vært en del eposter fra Core Team i dag med ulike avklaringer, påminnelser og innskjerpelser... Alt dette må jo bearbeides slik at STO'ene får det med seg, og det har vært en god del av dagen min i dag - å gjøre klar den siste STO-briefen.

Rapportering har vært og er stadig et tilbakevendende problem på disse oppdragene. Vanligvis brukes det fax, så også her. Hverken Monique eller jeg likte det noe særlig, for det ville innebære at STO'ene måtte bruke mye tid på kjøring til en fax - for det finnes ikke overalt - og ikke minst å fakse 10-20 sider. Så jeg gjorde et kjapt overslag; Vi har 136 STO team, 36 LTO Team og 50 Parlamentariker Team - Det gir 222 team; hvis alle har 10 sider i snitt, det er minimum et skjema pr besøkte valglokale - med rapporter mm er nok dette svært konservativt anslått, men dog allikevel - Det gir altså 2220 sider som skal fakses, hvis alle skulle bruke fax. Hvis hver side i snitt bruker 20 sekunder, skulle det gi 44 400 sekunder som gir 740 minutter som gir 12 timer med faksing. Dette forutsetter at faksingen glir lett, men det gjør den jo aldri - for det er begrenset med fakser i andre enden, og mange skal fakse samtidig, linjekapasiteten er ofte dårlig, faksene er ofte dårlig mm mm. Så vi sa at vi ville ha bil til å hente skjemaene i Hebron, slik som en del andre byer hadde fått, og det fikk vi heldigvis. I tillegg har vi ordnet det slik at vi sender en bil ut for å hente skjemaene, dermed kan STO'ene bruke tiden til å observere og ikke til å kjøre for å fakse, med to rapporteringsrunder, kan det kjapt gå noen timer på det.

Så er det de siste avklaringene med STO-teamene, rute, avklaringer, rapportering mm, og så var det kveld.

Vel vi har måttet forberede ulike besøk, i dag ble jeg vekket av sjefen vår på NORDEM Siri Skåra, de var i Jerusalem og vi får fint besøk fra Norge; sjefen på Nordem Siri Skåra, Geir x sjefen på Norsk Senter for Menneskerettighete, og Nils Butenschøn og Kåre Vollan - to veteraner fra disse kantene. De skal ha en kjapp brief på morgen kl 0800 før de reiser ut i Hebron for å observere. På veien skal de nok briefes litt av Cecelie Hellestveit som er norsk STO og en skikkelig veteran på Hebron - så det passer jo bra. For øvrig ikke bare Hebron hun har kontrollen på, jeg hadde ikke blitt forbauset om hun også hadde snakket swahilie og urdu, i tillegg til de 4-6 språkene jeg har hørt henne snakke...

Så kommer det også en parlamentariker delegasjon på to team, fra EU Parlamentet, som også skal briefes før de reiser ut for å observere, og ikke minst kommer vår Chief Observer, men det er nok det minste arbeidet iom at hun er godt oppdatert allerede. Men alt dette skal organiseres, i tillegg til alt annet, som også kommer i siste liten.

Og vi hadde opplevde en liten tragedie i dag da en av tolkene i et av de andre teamene plutselig fikk hjerteattakk, de fikk ham på sykehuset og han ligger fortsatt på intensiven, så vi får håpe det beste for ham og hans familie, det er ikke bare bare...

Men, nå er jeg klar, bortsett fra feber, snufsing, hosting, sår hals og "elende elende"... Jeg var på apoteket og fikk meg noe for halsen, men tror at jeg gikk ned et par gruelige hakk fra utgangspunktet - da førstevalget ville få meg til å sove - og det var vi enig i var et dårlig utgangspunkt, både for i dag og i morgen.... Jeg skal jo ærlig innrømme at jeg har vært noe sløv i dag, og har nok ikke vært helt 100%, men men ikke noe å gjøre med det. Hadde jeg tatt førstevalget på apoteket hadde jeg nok bare vært 20%...

Så får vi se da... hva morgendagen bringer, en ting er i alle fall helt sikkert - den blir lang. Monique og jeg skal bla følge tellingen i valgkommisjonen og når den er ferdig, tja det vet ingen... Men det blir ikke før midnatt....

Men, nå er det bare å lade kameraet, tømme minnebrikken og ikke minst sørge for å ha fulle batterier på mobiltelefonene...

Men, hva har jeg så lært i dag da?:

• Det er alltid mye som må fikses i siste liten...
• Hva skulle vi ha gjort uten mobiltelefoner og epost????
• Faksing er tidkrevende...
• Du vet aldri hva morgendagen bringer...
• Det passer aldri å bli syk...
• Vær forsiktig med hva du får med deg på et apotek i utlandet, de kan ha andre regler for legemidler enn i Norge....
• Hva skulle jeg ha gjort uten Bjørn Roger? Han tar backup, noe som er litt vanskelig for meg på en 28.8 analog linje, og jeg kan i det minste sove godt...

Nå er det E-dag -2, det nærmer seg...

Det merkes på valgkampaktiviten i distriktet. I dag er det siste dagen det er tillatt med valgkampaktivitet, for i morgen er det valgkamphviledag iht loven - så får vi se om det overholdes.

Jeg har tatt det med ro en del av dagen i dag, da jeg har litt feber og vondt i halsen. Det er nok det at hotellet nå har blitt varmt - kroppen min hadde justert seg til normaltemperatur her. Vel kanskje det også har noe med all røykingen å gjøre, Dagfinn Høybråten kunne godt ha tatt seg en runde her også, for det er ekstremt mye røyking inne - av og til blir bildene slørete og det er pga all røyken!!!

Men, jeg har da fått med meg pressekonferanse med et par hundre tilhørere da en uavhengig kandidat trakk seg - dvs han trakk sitt kandidatur, men vil fortsatt stå på listene. Sin støtte ga han til et av de andre partiene, og det var rimelig høy stemningen i enkelte deler av lokalet. Slagord og synging må til for å få opp stemningen, og for en gangs skyld ba de på podiet om at folk kuttet ut røykingen - så da var det nok ekstra ille i dag.

I tillegg fikk vi med oss et par andre valgkamparrangementer, det ene var svært og med masse folk. Vi holdt oss litt på avstand, du vet aldri hva som kan skje inne i en stor folkemengde, det kan oppstå panikk og/eller noen kan få det for seg at du ikke er en "skikkelig venn" og det er sjeldent det nytter å diskutere med en folkemengde - særlig når du ikke kan språket. Og for å gjøre jobben vår, trenger vi ikke å gå helt inn i folkemengden og det er jo det viktigste - få gjort jobben uten å ta noen risiko.

Det andre arrangementet var i sentrum og der var det mindre folk, men allikevel en hel del. Etter at vi forlot området og skulle hente vasken vår, snakket vi med de på renseriet og de kunne fortelle at lengre ned i gaten hadde to familier braket sammen - og de forhandlet med våpen... og det hadde de åpenbart gjort for noen var blitt skutt... Det bare viser at du må utvise både vett og forsiktighet når du er ute i folkemengder, selv om det aldri var noen fare for oss, kunne vi ha vært på feil sted til feil tid.

Så var det å ta med seg alle STO'ene på besøk til valgkommisjonen, for å bli presentert, få informasjon og få stilt spørsmål. En del av dagen hadde de brukt på å få orientering fra TIPH - den internasjonale styrken her og få omvisning i H2 - området i gamlebyen som er under israelsk kontroll. Og det var jo greit at de fikk sett det, så drar de ikke dit på egenhånd for å få sett noe av det alle forbinner med Hebron - selv om de selvsagt ikke ville ha fått lov til det - og de selvsagt ikke ville ha gjort noe de ikke har lov til..

Resten av kvelden har jeg tatt med ro, fått snakket med en gammel sosionomstudent som riktignok ikke viste hvor jeg var, så det ble en relativt kort samtale, fått snakket med Eva som kun hadde en ting å si om IP-telefoner som ikke virker og det var:(/&%¤#"¤¤#"¤%#%)( og også lit !"¤%$££@£@£, men den ordnet seg til slutt... Å jo, Monique og jeg fikk planlagt valgdagen litt, dvs valgnatten og det ser ut til at det kan bli en laaang natt for oss da vi skal tilbringe tiden hos valgkommisjonen for å følge med på den sentrale opptellingen - og det kan ta laaaang tid før de er ferdige.

Alle valglokalene skal telle ferdig, og det er nesten 400 av dem. Så skal hvert valgsenter, det er 159 av dem, reise inn til DEO med valgmateriellet. Sammen med dem vil det følge observatører av ulike slag, parti, nasjonale og internasjonale, så det kan fort bli noen hundre kjøretøy som kommer - forhåpentligvis ikke samtidig...

De har for øvrig to stemmesedler. En for den nasjonale listen som velger halvparten av de 132 mandatene og der hele Vestbredden og Gaza er en valgkrets. Den andre listen er for distriktslisten som velger den andre halvparten av mandatene og der Hebron valgdistrikt er valgkretsen. Det er en masse kandidater og kun 9 mandater, og det innebærer en masse kryssing... og de har samme regelen som vi hadde før i Norge - den om hva som er et gyldig kryss... Så vi ser ikke bort fra at opptellingen kan ta tid...

Så hva har jeg lært i dag da?:

• Røykeloven er et savn...
• Norske valgkamparrangementer er litt bleike...
• Valgkamparrangementer er åpenbart for hele familien, stor og små.
• Det er en fordel å holde seg unna familiekrangler her i Hebron...
• IP-telefoni kan være ustabil, men det fikser seg til slutt.
• Vi er forberedt på en laaang natt på onsdag.

Nå er vi i gang. Først et lite møte med alle korttidsobservatørene som på morgen i dag ble koblet sammen med sine tolker og sjåfører, og utrolig nok fikk vi det som manglet i går - noen har åpenbart jobbet i natt... Ellers ble STO'en sendt ut på rekognosering og har vært ute hele dagen. De har fått sin liste med valglokaler, nå skal de finne dem og komme med forslag til en rute på valgdagen. Vi fikk melding om at israelsk tv skulle komme og lage et innslag med oss, dvs med alle korttidsobservatørene, men tv-teamet var sene og de fikk kun et innslag med Jan som er en av LTO'ene. Vel det var den sjansen for å bli tv-stjerne i Israel...

Vi er fortsatt ikke ferdig med møte og intervjuer, det blir vi ikke før vi reiser herifra. Vi har hatt flere møter med ulike kandidater i dag, og har ellers forberedt oss til valgdagen som nå nærmer seg, vi er nå på E-dag -3. På det ene møtet vi var på, var hele folket i arbeide, det er skolefri og da er det valg for store og små... På et av de andre møtene, hadde vi intervju med en kvinnelig kandidat, og det var et interessert møte. Det er jo helt klart at det nok er enklere å være kvinnelig politiker i Norge enn her, selv om det nok fortsatt er mye å gå på hos oss også...

Som dere ser av bildet, er det ikke alltid at plasseringen av salgsvogner er helt i tråd med hva Statens Vegvesen i Norge og John Mong ville ha tillatt, tror neppe at det hadde blitt akseptert å sette opp en salgsvogn for å selge varm te midt i rundkjøringen på Eie... eller i sentrum for den saks skyld...

Etterhvert som STO-teamene kom tilbake fra sin tur, var det debriefing og gjennomgang av deres tur/dag i dag og i morgen. Og det var den dagen...

Og så fikk vi med oss et valgkamp familiemøte, noe vi har prøvd i lengre tid. Møtet var på kvelden i et familiegrendehus og det var en litt spesiell opplevelse. Det var sikkert 1-200 mennesker der, og i en stor oval ring langs veggen satt de store og de gamle gutta - for det var ikke en kvinne i sikte - bortsett fra Monique da. Ruba, tolken vår, ville ikke være med, så vi fikk låne en av de andre tolkene. Alle de andre måtte stå bak. Midt i rekken av stoler satt han som nok var overhodet og ved siden av han var kandidaten. Han holdt sitt innlegg og måtte svare på spørsmål fra folkene, mest fra de som satt. Dog ikke fra meg, selv om jeg også ble budt et sete og dermed kan skryte av å ha sittet med de stor og de gamle, forhåpentligvis var det høflighet som gjorde at jeg ble budt et sete og ikke alderen min. Det var iallefall greit å ha fått med seg dette også iom at svært mye av valgkampaktiviteten foregår i slike slektsgrendehus.

Så hva har jeg lært i dag da?:

• Det går ann å få folk til å jobbe kjapt her... og da snakker vi ikke om de lokale, men vår kjære Service Provider - og bra er jo det...
• Det går ann å ha en salgsvogn overalt - selv midt i en rundkjøring midt i en trafikkert hovedgate...
• Noen kandidater har nok flere utfordringer enn andre.
• Politikk er ikke noe for kvinner - her i Hebron altså...

Ja, hvor var jeg? Å jo, plastring... Ja, i dag var det frem med plasteret - det var bare å gå igang å plastre - klippe og plastre og endelig... kunne jeg sette meg på doen uten å måtte "sitte" på nåler... bokstavelig talt. For det er ille nok å måtte klare seg uten tegneseriene... Å sette med en sprekk på en sprekk... Ja det er rett og slett ille, men men.

Så dagens spørsmål, hvem tror de har klart å skifte dosete i løpet av dagen? Ha... Nå har jeg vært opptatt hele dagen, og har ikke klart å følge opp saken, men bare vent... På den andre siden, har jeg ingen forventninger - da blir man ikke skuffet. Dette er erfaringen som taler... Vi får se!

I dag har det ellers, dvs bortsett fra dosete..., vært nok å stri med. Først og fremt var det klargjøring av informasjonsmappene til STO'ene, men all informasjonen de skulle ha. Og det var jo en hel del som måtte kopieres - og jeg sier bare en ting Målfrid - Hvor er min Xerx 4110? Den kopimaskinen som kan nesten alt, bortsett fra å skrive sakene. Her hadde vi en enkel maskin uten mater... sukk, sukk, men det gikk det også, for vi ble ferdig.

Og vi hadde ikke blitt ferdig før Chief Observer Véronique de Keyser ankom sammen med valgeksperten vår Ron Herrmann, presseoffiseren Mathias Eick, to parlemtarikere fra EU Parlamentet Luisa Morgantini som er Chari of Development Committee og et par til som jeg ikke fikk navnet på. Her var det full brief med powerpoint og strengt program - for de hadde en streng tidsramme. Jeg briefet på Hebron og det generelle, Monique på den politiske situasjonen, Jan på sikkerhetssituasjonen og Petr på stemmegivningen for sikkerhetsstyrkene. Etter en del spørsmål, bar det videre til Barakat High School der sikkerhetsstyrkene har sin stemmegivning.

Her var rimelig bra oppmøte med presse og media, Monique og jeg måtte kaste oss rundt for å organisere et besøk til den gamle bydelen, noe som ikke er helt uproblematisk i disse dager, men etter en rekognosering (vi kunne ikke ta sjansen på at vi kjørte rett i et eller annet kjempe politisk møte med høy temperatur - i trangs smug), en del telefonering, reiste vi tilbake til valglokalet og hentet gjengen. Så bar det avgårde ned gjennom trange smug og ned til den gamle bydelen. Her fikk de en omvisning i senteret for rehabilitering av gamle hus og en liten spasertur i den gamle bydelen - så langt som vi fant det forsvarlig. Systemet er nemlig slik at sikkerheten ligger hos LTO'ene, så det er vi som må ta avgjørelsene, men det gikk bra.

Så bar det avgårde til valgkommisjonen, etter først å ha passert en geiteflokk (!!! midt i svarteste storbyen!!!). Her var det spørsmål og orientering før de (forhåpentligvis...) glade og fornøyde satte avgårde tilbake til Ramallah, mens vi fant en restaurant og fikk spist kyllingsteak i et lokale som godt kunne ha hatt litt varme - i alle fall lukkede vinduer... Rundt oss satt det ungdommer og røkte vannpipe - det er lite med andre fornøyelser her. De, dvs noen, har prøvd to ganger å starte en kino her i byen, begge ganger har det gått i vasken - unyttig tull var etter sigende begrunnelsene fra de store kanonene i familiene sist noen prøvde for 15 år siden...

Så var det tilbake til hotellet for å legge siste hånd på briefen til STO'ene som kom i dag. Etter full brief her også, var det gjennomgang med våre 3 team, forberedelser til morgendagen og ikke minst en del telefonering mm. Jeg var på LTO-kurs i Sverige her i mai i fjor - og der lærte jeg at EU's system med "service provider" - dvs et eksternt firma som fikser alt administrativt - eller skal vi heller si SKULLE HA FIKSET alt de administrative...

Så hva har jeg lært i dag da?:

• Man får leve i håpet - når det gjelder doseter... det kunne ha vært verre - dvs ikke hatt plaster...
• Dere som her en kjapp kopimaskin med mater og stifter vet ikke hvor heldig dere er...
• VIP besøk er alltid kavete - og det blir alltid endringer i programmet...
• Det går faktisk ann å ha geiteflokker midt i storbyen...
• Kino er bare tull... Unyttig nymotens tidtrøyte som tar ungdommens oppmerksomhet bort fra det som er viktig...
• Det er ikke alt du lærer på kurs som er riktig...

Ja ja, nå har det skjedd - jeg er skadet... men, men jeg skal nok overleve... Det verste er at det hele kunne ha vært unngått om bare de hadde fulgt opp. 5 ganger ba jeg om endring uten resultat - og til slutt var katastrofen et faktum... Men, men bare de får skiftet do-setet mitt i morgen, skal jeg bære mine sår med verdighet. Vel forresten... sår og sår - det er i allefall vont... å klemme låret i en sprekk i dosetet er slett ingen spøk...

Til slutt gikk jeg ned og hentet en mann, som hentet enda en mann, som hentet enda en mann. Alle kom og så på dosetet, og jeg forklarte med store ord og tydelige fakter... Very painfull, very painfull my friend... Take of your trousers and try for your selves... Det gjorde nok utslaget, for de skal skifte det... i morgen... Og det bør det gjøre, ellers må vi finne frem gamle takter og iverksette "Pølse i brød-lederskap" - og det kan medføre lengre innleggelse på psyk for enkelte her på hotellet... Tror nemlig ikke der er vant til min versjon... Så fortsettelse følger i morgen.

Det er tøft å være på tur dere... og så har vi måtte klare oss uten BBC enda en dag, vi har CNN, men det er bare Osama, Osama og Osama, for ikke å glemme CNN, CNN og CNN og bittelitt annet som skjer i verden.

Dagen i dag har ellers vært stille... har ikke vært ute av hotellet i dag. Det har vært rapportskriving og forberedelser til ankomsten av korttidsobservatørene i morgen, de skal ha ut en hel del informasjon, briefes mm. I tillegg kommer som nevnt i går vår Chief Observer og det besøket må jo også planlegges selv om det ikke er store jobben så skal det jo gjøres.

Det har vært mye folk på hotellet i dag, politisk møte med masse utdeling av diverse småtteri (snop og skrivesaker mm - 2 tonn skal deles ut sier feltryktet...), pressekonferanser i sofaene og for ikke å glemme bryllup. Det er fortsatt noe uklart for meg hva det egentlig var, for i salen var det visstnok bare kvinner og menn og fotoappart hadde ingen adgang. Monique var nemlig innom og sjekket, det var ikke helt et norsk bygdebryllup... men muligens var det. Hvis vi har forstått det rett, har kvinnene sin egen fest - noe uklart om gutta har sin, men vi regner med det, og til slutt kommer brudgommen og henter sin brud på kvinnenes fest - som den eneste mannen som får adgang. Som sagt ikke et norskt bygdebryllup, men så hadde nok et norskt bygdebryllup sett noe annerledes ut på the og vaniljemelk...

Å ja, jeg har blitt mye mye tynnere, det er helt rett som noen observante lesere har kommentert... Bare se her.... Jeg har faktisk glemt å spise middag i dag... Helt utrolig, hvor skal dette ende...

For 'nte gang var vi lovet et varmt møterom og for 'nte gang var det like kaldt som det pleier... Nå regner det godt ute og blåser rimelig friskt i tillegg, så det suser i alle utette vinduer - og dem er det mange av. Hallo NorDan - det er et helt åpent jomfruelig marked her - termoruter måtte jo være midt i blinken for dem her nede... for den lille varmen de har, forsvinner kjapt ut via vinduene. Når det gjelder varmen i møterommet, har jeg kommet til den konklusjon at vår definisjon av varmt og deres definisjon etter all sannsynlighet er "noget" annerledes... Det vi mener er behagelig varmt, er nok badstutemperatur for dem... Så da så... OH, East is East, and West is West, and never the twain shall meet... Sa Rudyard Kipling (han med Jungelboka - nei ikke Disney-filmen, men boken...) - så da er det vel slik...Hotellmanageren er omtrent på gråten, han prøver å få det til, men det er ikke alltid så enkelt...

Å så, hva har jeg lært i dag da?:

• Doseter kan være farlige greier... og må ikke undervurderes....
• Tre mann hjelper like lite som en mann... som hjelper like mye som ingen mann...
• Vi får nok ikke oppleve et varmt møterom...
• OH, East is East, and West is West, and never the twain shall meet...
• Det er ikke alle bryllup som er like spennende...

For et flott vær vi har hatt i dag. Sol og blå himmel, da er det kjekt å være på tur... For det er stort sett det vi har brukt dagen til i dag. Vi har reist rundt for å sjekke ut veisystemet her slik at vi kan foreta en realistisk fordeling av valglokalene til de tre teamene vi skal ha ansvaret for på valgdagen.

Det er nemlig ikke bare å sette seg ned med et kart og planlegge, her er man helt nødt til å prøvekjøre veisystemet. Folk her nede har svært lite greie på kartlesing - noe som kanskje henger sammen med at kart er svært lite tilgjengelig. Folk her nede har svært lite greie på geografien i distriktet sitt - noe som kanskje henger sammen med at det er svært vanskelig å reise rundt her. Folk her nede har svært lite greie på veisystemet i distriktet sitt - noe som kanskje henger sammen med at det er svært vanskelig å holde seg oppdatert da israelerne stadig bygger opp nye kontrollposter, sperringer, blokkerer veier mm. Så da er det bare en ting å gjøre... sette seg i bilen og finne ut om det går an å reise rundt der du har tenkt å gjøre det.

For det er akkurat det kortidsobservatørene (STO'ene) skal bruke mye av tiden sin til før valgdagen. De skal reise rundt og finne hvert enkelt valglokale og lage en detaljplan for hvilke valglokaler de skal besøke når.

Vi hadde i allefall en fin dag på tur, og godt var det at vi tok turen for vi var nødt til å gjøre noen endringer i forhold til det vi hadde utgangspunkt hadde tenkt. I et område kom vi til en israelsk veisperring der vi måtte stoppe. Det gikk en vei til høyre, men vi skulle rett frem (30 m forbi en kontrollpost) og det gikk som sagt ikke. Så vi tok kontakt med soldatene, som var hyggelige nok, men opplyste at vi ikke kunne passere, men de tok kontakt med sine overordnede. Først fikk vi greie på at vi, dvs LTO'ene kunne passere uten bil. Det var lite aktuelt... Så fikk vi greie på at LTO'ene, sjåføren, men ikke tolken fikk passere. Det var også lite aktuelt...

Etter en del venting, fikk soldatene tilbakemelding fra sine overordnede om at vi kunne passere. Alternativet var å kjøre rundt, dvs en kjøretur på 2-3 timer, men da kunne vi uten problemer og ytterligere veisperringer faktisk kjøre opp til den andre siden av veisperringen... helt sant... Ut i fra et fagmilitært synspunkt forsto jeg ikke helt tegningen iom at man altså også kan kjøre opp til andre siden av veisperringen fra palestinsk side. Hadde de flyttet kontrollposten over på andre siden av veien, kunne man jo ha passert uten problemer for noen. Men det er vel ikke meningen at man skal kunne gjøre det... Men vi slapp nå iverfall igjennom og var glade og fornøyde med det, været var jo fint, stemningen fin mellom soldatene og oss og vi fikk brukt tiden til noe fornuftig i tillegg, så da så.

Og rett etterpå hadde vi stopp i en liten landsby, og mens Monique snakket med en del lokale om de hadde oversikt over valget, hvor de skulle stemme - og de skulle stemme da, om de var kjent med opplegget mm, snakket jeg med Irene, mens jeg hadde 15 unger springende rundt. Jeg tok bilder og viste dem til dem til stor jubel...

Og jammen var det ikke veiarbeid også, de jobbet ganske mye med å lage en ny vei der vi kjørte.

Lunsj spiste vi i Adh Dhahiriya som for øvrig må være den byen der samtlige - og da mener jeg samtlige bilvrak som ikke brukes til fjøs, hønsehus mm, haver etter at de ikke lengre kan rulle for egen hjelp. Det var en utrolig mengde med store, små og bittesmå bilopphoggeri, og overalt kunne du få kjøpt deler og overalt lå det totalt ribba bilvrak. Når det gjelder lunsj måtte jeg spise en megalunsj, to stor baguetter med masse kjøtt, grønt og pommfrites (!), etter ryktet om at folk der hjemme var bekymret for at jeg sakte med sikkert forsvant... Selv om jeg fortsatt ikke kan hjemme meg bak en lyktestolpe, ennå....

Så bar det hjem til hotellet, og jammen hadde vi ikke fått sjekket ut en del ting og tang via telefon mens vi kjørte, så denne dagen hadde vi fått gjort noe. Dagen var selvsagt ikke ferdig for det var fortsatt en del som skulle gjøres, STO-manualen må gjøres ferdig og ikke minst skal ukerapportens sendes i morgen...

Så hva har jeg lært i dag da?:

• Etter regn og tåke kommer det alltid en solskinnsdag...
• Det er lurt å prøvekjøre veiene selv her nede.
• Det går faktisk an å komme seg i gjennom en veisperring, om ikke for alle alltid, så i allefall for noen...
• Unger er unger overalt i verden.
• Det er ikke ukjent at det kommer nye veier i tilknytning til et valg... selv om det sikkert er tilfeldig akkurat der vi kjørte i dag...
• Hvor det blir av alle bilvrakene på Vestbredden...
• Pommesfrites i baguetter er ikke helt tingen...

Været er elendig her, regn og tåke, men vi overlever. Nå begynner hotellet å bli fullt og da er sentralvarmen og vi kan ha på både sentralvarmen og - våre egne varmeovner. Så nå er det varmt og godt på rommene... Ellers forstår jeg det slik at dere der hjemme også slite med været..., men som Eva sa, dere kan jo fyre inne. For øvrig har de flere ganger lovet oss SNØ her, men vi har ikke sett noe til det ennå, det er vel som med så mye annet - det er bare forsinket i en checkpoint...

Det begynner å nærme seg valgdagen - og ikke minst ankomsten for kortidsobservatørene. Så nå går det i ulike forberedelser til dette og dagen i dag har gått med til den siste gjennomgang av valglokalene, plassering og fordeling mellom de ulike LTO-teamene.

Så har det også blitt tid til litt møtevirksomhet, vi har hatt en gjennomgang med sjefen for distriktsvalgkomisjonen og fått klarhet i den del ulike ting som vi ikke hadde kontroll på og ellers nye forhold som dukker opp underveis og som må sjekkes opp. Nå er det mye fokus på stemmegivning for sikkerhetsstyrkene, det vil si politi og militære. Disse må stemme før de andre fordi de er på jobb på valgdagen og du kan bare stemme der du er registrert noe som innebærer at alle disse må reise på kryss og tvert for å få stemt. Alle fra sikkerhetstyrkene som har registert seg i som velger, har blitt registrert i et eget manntall iom at de skal stemme utenom valgdagen, Hele denne prosessen er noe som opptar mange partier da det i utgangspunktet ikke er regulert i loven og det er selvfølgelig noe som også opptar oss.

Og så er de ulike klager som må følges opp, er de registert og hvordan følges de opp, er noe av det vi prøver å få oversikt over. Og så kommer sjefen vår, Chief Observer, på besøk på lørdag og da skal det forberedes briefing, møtevirksomhet og synfaring i teigen.

Ellers har dagen gått med til mere "STO-jobbing", en tur innom et valgkamphovedkvarter for å sjekke opp ulike saker, planlegge de neste dagene med å avtale møter, møte med NGO-organisasjoner (frivillig organisasjoner) for å høre deres syn på situasjonen og få en oversikt over deres arbeide. Tid til koordinering mellom teamene i forhold til likt og ulike, valgdagen, arbeidsoppgaver mm, har vi også fått tid til, å ja må ikke glemme den kontinuerlige oppdateringen på situasjonen - lese skriv og rapporter, nyheter mm. Sikkerhetssituasjon en her i Hebron er jo litt spesiell og selv om det ikke angår oss direkte i det daglige er det viktig å holde seg oppdatert - ting kan forandre seg fort her i Midtøsten. Så..., arbeidsledige har vi heller ikke vært i dag....

Et annet viktig oppdrag, var en tur innom bakeriet - etter fadesen i Jerusalem måtte Monique og Ruba (tolken vår) drive litt voksenopplæring på et bakeri i Hebron; så nå vet jeg hva Kunafa, Baklawa og Kulaj er - og ikke minst hvordan det smaker og ser ut. Akkurat det kan være greit om jeg skal handle på egenhånd en annen gang...



Jeg ser at gassflasker også engasjerer hjemme i Egersund... Rundt omkring her går det mye i gassvarme - akkurat slike gassovner som vi har i beredskap på rådhuset Egersund om beredskapsgruppen skulle måtte jobbe når strømmen er borte. Så, Bjørn Roger, du kan jo sjekke opp for meg hvor brannfolkene har lagret gassflaskene til disse gassovnene... Jeg har nå maaaaaange ganger sagt at jeg gir en god dag i hvor de gjør av dem, bare de finner dem igjen når vi har bruk for dem. Og sånn bare for å ha sagt det - enda en gang - så tror jeg fortsatt ikke at det er god ide å bruke dem som sittekrakker for røykerne i 3 etasje... men det er nå kun mitt syn - og ikke et brannfaglig syn, regner med at brann- og røykfolkene vet hva de gjør... eller kan de fort få varmen de også - røykerne altså....Nå er det vel så sjeldent at de har tid til å røyke i 3, så noe stort problem er det vel neppe... eller??

Så hva har jeg lært i dag?:

• Forskjellen mellom Kunafa, Baklawa og Kulaj...
• Røykerne i 3 hjemme i Egersund, har fortsatt like stusselige krakker...
• Været er like elendig her som der på disse tider i året...
• Tore har klart det igjen... Ja jeg leser mailene mine...

Så var Ramallah-turen over. Det var opp kl. 0530, tuske til seg litt frokost - og... ut for å vente på bilen som selvsagt ikke kom som den skulle kl. 0600... Det var ikke helt kritisk, men bare litt. Jeg skulle være i Ramallah kl. 0830 og med kontrollposter og rushtid gjennom Jerusalem, kunne det fort bli det. Så jeg ringte til sjåføren på mobilnr. som jeg hadde fått på epost i går - og som selvfølgelig var feil, men jeg fikk da "hevn"! Jeg ringte ham som hadde gitt meg nr'et. og han sov... men måtte finne ut av hva som hadde skjedd, og etter en god halvtime+ kom bilen, og vi kom oss til Ramallah til kl. 0800.

Der var det kaffe og en liten koordinering på hva jeg og Christine Smers fra Jenin hadde på "tapetet". Etter litt mer kaffedrikking bar det opp til Chief Observeren Véronique de Keyser, som i sitt daglig liv er: "Member of the European Parliament Foreign Affairs Committee and the EP Delegation for relations with the Mashreq countries" som det heter i kortversjonen... Hun ville også ha en liten prat og ikke minst en liten oppdatering på situasjonen i både Jenin og Hebron iom at det skjer litt både her og der.

Så bar det ned for å ta i mot sjefen selv; EU Commissioner for External Relations and European Neighbourhood Policy, Benita Ferrero-Waldner. Hun kom med stort og fint følge som de gjerne gjør - og må gjøre - når de er på tur. Der satt vi, hele Core Team, masse fint folk fra EU hovedkvarteret og oss to LTO'er ute fra felten. Og etter at vår Chief Observer hadde redegjort litt for seg og sitt, var det LTO'ene sin tur til å gi en redegjørelse og en liten brief. Det var jo hyggelig at Core Team hadde invitert noen LTO'er sånn for å representere "Oss ute i felten", det er nemlig ikke vanlig, men som sagt svært hyggelig at de på den måten ønsket å markere at vi også er en del av teamet. Og siden verken Christine eller jeg åpenbart gjorde noen skandale, kan det være de gjør det en annen gang også...

Så fortsatte det med spørsmål og orienteringer, før hun og følget hastet avgårde til nye møter med enda finere folk enn oss, f.eks som fung. statsminister i Israel og andre, mens vi andre gikk hver til vårt. Det vil si, jeg fant meg en avis og ventet og ventet litt til på at bilen til Jerusalem skulle bli klar. Mens jeg ventet fikk jeg tjuvlånt en nettverkskabel og skjønte fort hvorfor de i Core Team kunne sende ut store mail, de har nemlig ikke analog tlf-linje... men jeg fikk da oppdatert pc'en med alle mulige oppdateringer, lastet ned epost, lest avisene på nett mm. Og jammen fikk jeg ikke snakket litt med Randi i sekretariatet også... På mobil altså...Og fikk atter en gang bekreftet at alt er i de beste hender i sekretariatet - jeg er heldig å ha slike flinke folk som kollegaer, det gjør det noe enklere å være bort med kun litt dårlig samvittighet...

Etterhvert bar det avgårde til Jerusalem, 5 stk i en knøttliten bil..., men heldigvis skulle de 3 andre ikke lengre enn til Jerusalem og sjåføren og jeg kunne fortsette med det viktigeste oppdraget på turen - handling i Jerusalem. Bestillingen var rimelig enkel; engelske aviser og fersk arabisk bakeverk... Monique hadde gjort godt forarbeide, skrevet ned hva jeg skulle ha av bakeverk og hvor bakerene lå - jeg kunne velge mellom to stk. I Ramallah fikk jeg god hjelp av 3 stk som fikk forklart sjåføren - som for øvrig snakket godt engelsk og hadde en bror i Moss - hvor jeg skulle og hva jeg skulle ha.

Men ikke vet jeg hva som gikk galt... Aviser fant vi ikke, heldigvis hadde jeg stjålet en fra Core Team så helt krise var det ikke. Senere viste det seg at vi hadde kjørt forbi to steder hvor det solgte engelske aviser, men men... så vet man det til en annen gang. Bakverket er en historie for seg... Vi fant bakeren og sjåføren viste meg hva jeg skulle ha - det var noe relativt store ovale "kringlebrød", så jeg kjøpte 6 stk - og en masse pålegg til frokosten i Hebron. Vi er alle litt lei av det nøyaktig samme frokostbordet hver eneste dag... Monique var noe overrasket da jeg kom tilbake med - nettop "kringebrød" som heter Kaki - og som er nettopp det og slett ikke kake... Så hvor i prosessen det gikk galt vet jeg ikke, men et eller annet sted skiftet bestillingen karakter... og ble rett nok noe sunnere, men....Baklawa ble det ikke fra Jerusalem...

Jammen ble det ikke Baklawa allikevel i dag. Restauranten på hotellet var stengt pga en stor konferanse med påfølgende middag - noe vi ikke var klar over, men hotellmanageren forbarmet seg over Monique og meg og spanderte festmiddag på oss - salater, ris og fårekjøtt og - Baklawa til dessert.... så nå vet jeg hvordan det ser ut og skal ikke bli lurt en gang til. Brødene er nå behørig fordelt i teamene og gode er de, så det var nok ikke så gale allikevel...

Ellers ble det også tid til en del jobbing, ankomsten til kortidsobservatørene nærmer seg - og det er mye som må være klart, ikke minst etter at vi i dag fikk melding om at de kommer en dag tidligere. Årsaken er, antagelig, at forhåndsstemmegivningen til sikkerhetsstyrkene ble flyttet med en dag - og da var det behov for dem tidligere.

Dere ser kanskje at det skjer en del her i Hebron, urolighet og slikt med israelske settlere. Det påvirker ikke oss i nevneverdig grad da det, som tidligere nevnt, er relativt geografisk avbegrenset - så bare slapp av... for det gjør vi...

Så hva har jeg lært i dag da?:

• Bilen kommer aldri når den skal...
• Sjekk alltid telefonnr til sjåføren kvelden før... og at han vet hvor han skal hente deg og NÅR -selv om det sikkert ikke hjelper... Tidspunkter for reising her nede er alltid omtrentlige - du vet aldri når du treffer på en kontrollpost eller to - og gjør du ikke det, er det jo uansett en god unnskyldning....
• Det er like mye armer og bein her som hjemme når VIP'ene kommer på besøk...
• Skal du kjøpe arabisk bakverk som du ikke aner noe om, ha navnet i STORE og TYDELIGE bokstaver både på arabisk og engelsk fra egen tolk - og ta med stort bilde også...