Det ble en sen frokost i dag. Hotellet hadde faktisk søndagsfrokost helt frem til kl. 1200 og det utnyttet vi til fulle, dvs vi spiste frokost kl 1100, akkurat som hjemme…
Utsjekken gikk greit helt til jeg oppdaget at jakken hang igjen i skapet og fikk det bråtravelt med å hente ut nøkkel igjen og ta en tur opp på rommet, mens Eva tålmodig ventet. I motsetning til i går kunne jeg ta heisen…
Nå vi først hadde fått med alle eiendelene kom vi oss greit ut av garasjen og enda bedre – helt greit ut av Hamburg. Og da var det bare Autobahn for alle pengene. Det gikk bokstavelig talt i 100, eller litt over for å være helt ærlig, men vi holdt oss stort sett i det midtre feltet. Mesteparten av veien var det nemlig tre felt, et for de som kjørte fort og da mener jeg fort. Noen ganger gikk køen i 130-140 og vi bare så noen biler som suste forbi i det venstre feltet… I det høyre lå de som hadde svært god tid, dårlig bil eller kjørte trailer, bobil, med campingvogn eller henger.
Når det var to felt var det av en eller annen grunn alltid en trailer, bobil, bil med campingvogn eller henger, og noen ganger campingvogn og henger! i høyre felt og da var det bare om å gjøre å komme seg fort forbi før det kom en bakfra i venstre feltet fra det store intet eller den tiden det tar fra du sjekker i speilene og til du har litt fokus på veien foran deg… Og en annen sak, hvorfor kjører alle tyske og nederlanske bobiler og biler med campingvogn i langt over 100 når de kjører i Tyskland, men aldri i Norge… Nå mener vi ikke at de skal bryte fartsgrensene, men det er da en mellomting… Familien husker for øvrig ennå den gangen Thea som lite barn lærte noen helt nye gloser i forbindelse med en tur over Lærdalsfjellet, heldigvis bodde hun ikke i Egersund da…
Forreste er den eneste gangen på Autobahhen (så langt) at sjåføren har hatt høy puls, dvs langt over det vanlige, var da co-piloten foretok et høyt hiks og sjåføren oppfattet et øyeblikk at «noe» var på gang… Begge var enig om at det ikke var lurt…
Tannlegens dørhåndtak.
Vel fremme i Rothenburg ob der Tauber hva tror dere var det første vi oppdaget? Jo det var selvfølgelig en festival i byen… og med gårsdagen i frisk minne var vi noe spent på fortsettelsen… Nå kjørte vi rett på Hotel Klingentor Garni og så ikke noe til festivalen, faktisk har vi ennå ikke sett noe som helst til den selv om det skal foregå et eller annet sted i nærområdet.
Hotellet er bra, rett utenfor gamlebyen og det er til og med pissoir på badet! Etter litt mat har resten av dagen gått med til byvandring og byvandring for her er det mye å se på. En svært så hyggelig by med mange fotomotiver, pitoresk står det i reisebøkene…
Plönlein
Og etter litt prøving og feiiling, fant vi til og med et av de mest fotograferte motivene i Tyskland, en tidligere markedsplass, Plönlein. Fint ok, men begge to var enig om at vi lett kunne ha gått forbi dette…
Så hva har vi lært i dag da?
Alltid lurt å sjekke rommet før du går og leverer nøkkelen fra deg…
En tur kan faktisk gå helt knirkefritt…
Det er ikke alle festivaler som er påtrengende…
Det er lurt å ta en pol-pek og ikke stole på gps og annet, når du skal finne frem…
Da kom vi oss ut fra hotellet – og det før nattevakten var våken. Sørlandet hotel var litt slitent, men betjeningen var hyggelig og rommet rent, og billig var det. Garasje var det også – selv om det var trangt der, men det er vel noe en bare kan venne seg til, det blir nok verre ned over Europa.
Turen om bord i fergen gikk nesten helt smertefritt, det var en bil med kajakker på taket som brukte så lang tid i innsjekken at vi lurte på om han skulle ta neste ferge, bilene bak byttet kø noe vi ikke hadde mulighet til, men det gikk jo greit til slutt. Vi var de første på frokost buffeen – og da kan man jo ikke klage…
Båtturen gikk også greit, dvs helt til vi skulle finne bilen… Heldigvis klarte Eva å finne den ved å ta utgangspunkt i N-merket vårt – det er ikke så mange andre som har et Donald-N merke av god gammel årgang i bakvinduet…
Og turen til Hamburg gikk også svært så greit. Skulle ønske at noen Stortingspolitikere og veibyråkrater tok turen de også og så på de fine veiene… Fikk selvsagt litt kink i nakken ved å hele tiden kikke bak til siden, særlig etter at vi passerte grensen var den en del biler som kom i riiiimlige høy hastighet. Det er når du virkelig blir forbikjørt i 120 og knapt ser hva slags bil som kjører forbi deg.
Så jeg tenkte at denne bloggdagen ble en kort liten sak, kun en transportetappe… som gikk helt greit. Turen var jo litt kjedelig, landskapet var flatt med grønne marker, litt skog, en falk på et gjerde og noen rådyr. Og en stor reklameplakat for fjord og fjell i Norge – med bilde fra en badestrand!!! Kort sagt ikke så mye å se på, med det gikk jo unna så det holdt. Nå hadde vi jo også ipad montert i med TomTom som viste veien og det gikk svært så greit – helt til vi kom inn til Hamburg og nærmet oss hotellet – det var kun et par kilometer igjen. Nå holdt vi på å kjøre mot rådet til Tom og ta veien mot Blanke-nesen, nå har vi hørt om portvin-nesen så hvorfor ikke blanke-nese? Og hvorfor ta turen dit Tja… kanskje av samme grunn som vi stoppet i UbaTuba i Brasil. Morsomt navn…
Som sagt, nå gikk turen greit – urovekkende greit, men hvor lenge var Adam i paradiset? I et kryss ville TomTom rett frem, men politiet ville det annerledes…
Ingen fest uten et politihelikopter…
Det var/er en festival i byen et karneval med ca 500 000 besøkende og du må regne med noen trafikale endringer – som det sto i heisen på hotellet!!! Og jeg kan love at det var mye rare folk i hippiklær og med knalske farger som vi fikk med oss der vi kjørte og kjørte, med stadig nye ruter og stadig nye sperringer… Og ikke minst stadig nye ambulanser i utrykning! Og jammen passerte vi halve brannkorpset også, Eva lurte å om det kunne ha være en ulykke/terrorhandling med alt av politi, ambulanser og brannvesen, men jeg mente at da ville det også ha vært politihelikopter i luften og det var det ikke – da , det kom etter at vi hadde kommet på plass på hotellet…
Etter en lengre runde rundt i St. Pauli mm, fant vi som dere skjønner hotellet til slutt. Jeg slapp av Eva og kjørte ned i garasjen for å parkere. Der var det bare å rygge inn, åpne døren svært forsiktig, trekke pusten dypt, spenne inn beltet og smyge seg ut av døren – for det var trangt gitt…
Men hotellet var bra Vi bor på Madison Hotel Hamburg, med business suite. Her manglet det ikke dusjforheng og ingen tetningslister hang og slang på døren…
Så gikk vi ut for å vandre litt og etter hvert finne noe å spise. Det vil si før vi kom så langt, tenkte vi at vi skulle gå trappene ned for å sjekke nødutgangen – det er alltid greit på et fremmed hotell. Eva hadde glemt mobilen og med hennes stedsans og så mye folk, var den på lik linje med skikkelig utstyr på fjellet en vinterdag. Så hun fikk gå helt opp igjen, bare for å finne ut at det kun var mulig å gå ut og ikke inn… Dør i første etasje var imidlertid åpen da det kom en ansatt ut og satte en lapp i døren, han skulle ut for å ta seg en røyk. Så jeg åpnet og det var åpenbart rett inn i spa-avdelingen – på herreside… mange herrer med håndkle rundt livet der. Eva nektet av en eller annen grunn å ta den retningen så vi måtte gå ut og rundt hele hotellet for så å gå inn igjen. Tja om jeg hadde tatt turen gjennom dameavdelingen? Nå ble dette aldri aktuelt – heldigvis…
Gatefest i Reperbahn
Vi gikk ned til havneområdet og nærmet oss festivalområdet, noe vi kunne se på folkene som kom imot, i ymes påkledning og i ymes stand. Og etter hvert som vi nærmet oss mengden, økte mengden med søppel og glass-skår faretruende. Men før vi kom så langt fikk vi med oss ei som fikk epileptisk anfall og falt om i armene på en fremmed, heldigvis på broen rett over der det var 1-15 ambulanser. All den tid han som tok i mot ropte «Hilfe hilfe» skulle Eva til å praktisere svunne sykepleierferdigheter, men før hun kom så langt kom det en slektning (?) som fikk kontroll på situasjonen…
Karneval i Reperbahn.
Så vi gikk videre og kom rett inn i Reperbahn, der det var en uhorvelig mengde med folk, stort sett samtlige med minst 5 i promille… Eva mener 3, men jeg er sikker på at det var 5… Det var karnevalsopptog og ekstreme mengder med søppel og glass-skår – og da mener jeg virkelig ekstreme mengder, med litt sprøyter som krydder… . Vi fant fort ut av at vi minst ha måtte hatt laaaaaangt mer promille for å passe inn – så vi tok turen ut av området. Det var ikke lett, men gikk til slutt. Hva skulle vi så? Tja, vi så et skilt med Raadhus og tok retning dit.
Neste kommunestyredress? Men pokker, butikken var stengt.
Etter hvert kom vi inn i et litt annet strøk, bare dyre merkebutikker – som heldigvis var stengt… (Puhhh) Kjoler, vesker og sko til 500-1000 Euro – ikke noe problem og så kom vi inn i festivalområdet med litt mer klasse. Boder og soul/jazz-konsert, bodene solgte bla smykker til 950 Euro… Så vi gikk raskt videre,, ellers hadde ferien endt i Hamburg… iom at feriebudsjettet raskt hadde tatt slutt!
Og jammen var det ikke Glad-mat festival på torget også, men stort sett småretter og vin – mye vin. Nå er det for så vidt greit, men vi var sultne – virkelig sultne så vi fortsatte inn i et senter der det var mange spisesteder, men alle holdt på å stenge. For de av dere som kjenner Eva – når hun ikke har fått mat på lenge vet at det kan være farlig, svært farlig. Så for ikke å bli utvist fra Tyskland, søkte vi hjelp i et steak house. Litt venting var det, det gikk raskt. Om det var snerringen, eller var det knurringen, til Eva som gjorde underverker vet jeg ikke, men vi fikk som sagt raskt et bord. Der ble det biff, mye biff. Jeg tok en liten 500 grams T-bone, Eva nøyde seg med en 350 grams biff av et eller annet slag. Så der satt vi, med god mat og god vin og hadde virkelig ferie.
Sporty som vi er gikk vi tilbake, tok retning havnen og satset på at det gikk bra. Problemet er bare at havnen er svært stor, så etter hvert ble TomTom konsultert og kunne fortelle at vi var på vei i helt feil retning, men det ble da en fin kveldstur… Litt lang kanskje, men fin. Som Eva sa, hun visste vi tok feil retning, da vi gikk i den retning ambulanser og politi kom fra og ikke den veien de kjørte til…
Så hva har vi lært i dag da?
En dag kan se litt kjedelig ut, men det kan fort ta seg opp…
Du vet at du er fartsblind når 100 km/t virker laaaangsomt…
Hotel med **** er jammen bedre enn hotel med **…
Når du tror alt går på skinner og du straks er fremme, så er det ikke nødvendigvis slik…
Reperbahn er ikke noe for oss…
Reperbahn med 100 000 hippikledde folk med ymse hårfarge og med 5 i promille er definitivt ikke noe for oss…
Det kan neppe være noen hele glassflasker igjen i Hamburg…
Skal du hjem i Hamburg, gå etter lyden av sirenene og ikke fra…
Da er Eva og jeg (Leif) på vår Road Trip 2013, en tur som går til Kristiansand, videre gjennom Danmark til Tyskland med stopp i Hamburg og Rothenburg ob der Tauber, Luxembourg, for så å gå videre til Frankrike med stopp i Dijon, Carcassonne, Carpentras, Chablis og Epernay. Deretter går turen hjemover gjennom Tyskland med stopp i Heidelberg og Lübeck. Siste runde er en liten runde i Danmark i Vejby Strand. Google sier at dette er en tur på 5 599 km! Og det er uten avstikkere og rundturer, så vi skal nok få kjørt oss – bokstavelig talt.
Dette er en tur kun for de voksne, barna er hjemme og – forhåpentligvis – passer huset… Vi får se om hva som er igjen når vi kommer tilbake, mest spennende blir å se hvilke blomster som overlever…
Nuvel, hva har skjedd så langt? Ikke mye. Vi reiste relativt tidlig fra Egersund fordi vi ville ha en liten runde i Kristiansand der i har booket oss inn for natten slik at vi slipper å kjøre fra Egersund i morgen tidlig kl 0400. Og turen gikk jo for så vidt greit…
For så vidt? Jo da, Eva var kaffetørst og bilen bensintørst, så da ble det et stopp på Bens Cafe på Helleland. Og det holdt på å bli en lengre stopp! Det var mye folk og biler der, vi var åpenbart ikke de eneste som tenkt tanken – eller å fylle tanken…
Det som spesielt vekket vår interesse, litt ut over det vanlige, var når vi skulle ut på veien igjen. Der var den en %¤# med stor hestehenger som rygget – og det uten å sjekke hva som var bak! Gjentatt hefting tuting reddet heldigvis situasjonen og det i siste liten – kanskje så mye eller lite som 20 cm!!! Det hjelper lite med fin bil og stor henger når vettet ligger igjen hjemme! Og ja, vi sto stille. Vel det gikk nå greit, ellers kunne det lett ha blitt den korteste bilferien ever… Full stopp før vi hadde kommet oss ut av Eigersund kommune, ja det hadde vært moro dere…
Ute på veien oppdaget vi at det var både idioter og bobiler på veien. Idioter, jo det er slike som kjører forbi en masse biler, når køen ligger på fartsgrensen og vel så det, og velger å gjøre det rett før en bakketopp og en sving… Så du sjåføren av den hvite kassabilen med grønne skilter, du skulle nok ha vært avskiltet! Ellers var det jo en nederlandsk bobil som åpenbart ikke var vant med norske veier da farten tidvis gikk ned i 50 i 80-sonen, noe som selvsagt skapte litt kø og den uunngåelige idiot-forbikjøringene av hovedsakelig tyske biler – med norske skilter… Biler i mot – ikke noe problem, sving – ingen hindring, uoversiktlig – dette går bra… Men bobilen svingte etter hvert av veien og da tok det seg opp i normal hastighet igjen.
Nå hadde vi et lite ærend i Kristiansand. Selvfølgelig hadde monteringsplaten til mobiltelefonen falt av rett før vi skulle reise og en slik en var ikke å oppdrive i Egersund. Dobbeltsidig tape var heller ikke noe hjelp i. Men Sørlandssenteret i Kristiansand var redningen, der fant vi det vi skulle – og selvfølgelig også litt til – man er da på ferie. Så nå kan vi bruke iPaden som gps og det uten at den er i frontruten og tar all sikt. Det blir selvfølgelig co-pilotens ansvar å holde styr på den.
Så nå er vi installert på hotellet og klar for morgendagen.
Les bla om «Kjøkken på gårdsbruk.» av Statens Opplysningskontor for Husstell.
Og som lektyre, man må da ha litt sommelesestoff, har jeg åpenbart fått med meg litt mer enn det jeg hadde tenkt, men ingenting er som en god bok å fordype seg i når man er på ferie…
Så hva har vi lært i dag da?
Når du kjører rundt med ipaden montert for å teste ut gps og TomTom rett før du reiser på ferie, ikke gjør det på grusveier der kommunen driver med veiarbeid…
Det er lurt å ta det med ro på en bensinstasjon med masssse biler som skal i alle retninger og du kommer langt med litt oppmerksomhet og et heftig bilhorn…
Dette er hovedveien ut av byen – heldigvis enveiskjøring…
Frokosten og utsjekk fra hotellet gikk helt problemfritt. Det samme gjorde det å få bilen fra hotellet i Sirmione og ut gjennom gamlebyen. Det var såpass trangt at vi måtte slå inn speilene på begge sider for å komme gjennom de trange smugene og forbi alle turistene, men sjåføren klarte dette med bravour og uten å påføre bilen en skramme eller kjøre over noe turist-tær. Nå gikk damene foran for å brøyte vei, det var nå iallefall planen… Det var såpass mange butikker underveis at de ganske snart ble avsporet og vi var på egenhånd, men som sagt – dette gikk bra.
Kjøreturen gikk også usedvanlig bra, sjåføren klarte til om med, til stor jubel i bilen, å velge rett fil når vi skulle betale bompenger, samt å koordinere både bil og automat. Og da han også klarte å betale uten problemer, ville jubelen ingen ende ta i bilen…
Da vi nærmet oss flyplassen var planen å tanke før vi leverte bilen. Vi fant en bensinstasjon, rett nok ubemannet, og etter et lite søk der mange bidro, fant vi til slutt luken og lokket slik at vi var klare til å fylle. Instruksjonene var enkle, men fungerte selvfølgelig ikke – så da var det bare å kjøre videre, men det var selvfølgelig ingen flere stasjoner på veien – vi hadde altså klart å vente til den absolutt siste bensinstasjonen før flyplassen så da var det bare å levere bilen uten full tank. Nå skal sjåføren ha det at det kan være at feilen ikke ligger på ham alene, det var flere andre turister som også rett og slet ga opp. Nå er det jo absolutt en mulighet for at det kan det være slik at fellesskapet førte til felles frustrasjon og ikke til felles styrke, men vi gir sjåføren den tilliten at det var en italiensk bensinstasjon beregnet kun for italienere… Han kjørte jo riktig pent hele veien og ble neppe tatt i noen radar da vi faktisk ble forbikjørt av en Smart-bil, dere vet en slik el-bil som vi ikke trodde gikk noe særlig over 80… Levering av leiebilen gikk også problemfritt og selv om parkeringen var litt italiensk, sånn litt på tvers, men det gikk også greit.
Flyet er i rute, innsjekken gikk problemfritt, Hmm… kan dette fortsette?
Nei… Flyet var forsinket fra Milano slik at vi fikk det ganske så travelt da vi kom til Oslo og måtte hente bagasjen, sjekke inn på nytt og gå gjennom sikkerhetskontrollen, men det gikk da allikevel greit.
Så hva har vi lært i dag da?
Sjåføren vår hadde virkelig lært…
Å fylle diesel på en ubetjent italiensk bensinstasjon er ikke bare bare…
Det er kanskje ikke så lurt å vente helt til slutt med å tanke…
Det er faktisk mulig å bli forbikjørt av en Smart-El-bil på en motorvei…
Dagen startet med en god frokost som de andre dagene, godt med kaffe var det også.
Etter frokost var det byvandring for damene, mens gutta etablerte basecampen. Det ble også en liten anledning til å vise hvordan skokjøp kan gjøres: Inn i butikken, ta en kjapp prøve på det aktuelle skoparet, godkjenn og forlat lokalet: 5 minutter… Nå skal det legges til at Eva tok seg av betalingen og hadde kommet opp med forslag på skoparet, men dog allikevel – slik kan et skokjøp gjøres!
Ved inngangen til Sirmione
Damene hadde ellers sett seg ut en restaurant der vi kunne ha lunsj, men ved nærmere ettertanke ble denne droppet da lunsjprisen lå på 200 euro pr pers (!), så basecampen på torget gjorde nytten…
Resten av dagen ble preget av at det var en skikkelig B-dag: byvandring, basecamp og bassengtjeneste. Det var godt med sol og da var det jo bare å etablere seg ved bassenget og ta livet med ro i solen. Det eneste som forstyrret roen var han som skulle bade og da vannet var 16,5 grader gikk ikke det stille for seg – spesielt ikke siden han tok «La bomba» – i feil ende av bassenget – vår ende… Men en ekte rallar tar ikke smålige hensyn… Det var for øvrig en svak eim av svovel ved bassengkanten en stund etter dette… Sirmione har jo også en varm kilde der det lukter skikkelig svovel og som vi har snakket mye om, men det nærmest vi har kommet var at en i gjengen tok en runde inn til lobbyen, så det får eventuelt være til en annen gang.
Vi var jo også litt kulturelle og tok oss en liten topptur i den lokale borgen, ikke stor men med en upåklagelig utsikt over Sirminone. Det ble selvsagt også tid til litt is, litt mer for noen enn for andre…
Middagen ble inntatt på il Girasole der maten er god, stemningen hyggelig, servicen upåklagelig og vinutvalget meget bra. Det ble mest sjømat i dag, fiskesuppe og skalldyr på de fleste av oss. Det var tydelig at vi har gjort oss bemerket fordi vår faste servitør sto klar med en magnumflaske med god vin…
Ellers var det jo godt at en av rallarne fikk avklart hos servitøren, som noe undrende påpekte, at blåskjell og kamskjell – og ei heller hummeren – ikke var fra Gardasjøen – som de fleste av oss har fått med oss er en innsjø med ferskvann, samt at blåskjell og kamskjell trives best i havet…
I løpet av kvelden ble det også avklart at en av rallarne antagelig ikke er så ofte i en blomsterbutikk da han spurte sin kone om hun visste hva slags blomster som sto på nabobordet – og hun kunne fortelle at jo det var roser… Det lå litt i luften at han nok ikke ofte har blomster med seg hjem… For øvrig et tema som resten av gutta ikke var så veldig på å gå videre på. Nå er det nok også slik at damene foretrekker å gjøre blomsterinnkjøpene sine selv – basert på ymse erfaringer…
Kvelden ble rundet av på basecampen på torget der vi kunne sitte ute og nye temperaturen, det vil si de aller fleste av oss. Den siste damen måtte supplere påkledningen med bordduken for å holde varmen… At det var et heldig valg ble klart da en rallar skulle vise hvordan man kan åpne en gjenstridig pistasjnøtt. Det ble ganske snart klart at å prøve å knekke den ved å legge den under en teskje for deretter å slå neven hardt i plastbordet – ikke var særlig vellykket… Heldigvis hadde damen som satt rett overfor drukket opp mesteparten av sin Aperol, men hun klarte jammen å berge en del av den på tross av at stetten på glasset ble slått tvert av… Argumentet om at man må da holde på sitt glass når det skal åpnes pistasjnøtter falt for øvrig på steingrunn… Og pistasjnøtten? Den forble uåpnet… Og hvorfor var bordduken et godt valg? Jo fordi all Aperolen rant rett på gulvet og ikke i fanget…
Så hva har vi lært i dag da?
Æ hakke peiling…
Det er mulig å gjøre unna skokjøp kjapt og effektivt…
Alltid sjekk prisen på en restaurant før du går inn og bestiller…
La bomba er sjeldent en god ide når vannet er 16,5 grad og den tas i feil ende av bassenget…
Det er mulig å spise 8 (italienske) kuler med is innenfor en time…
Blåskjell og kamskjell er sjeldent eller aldri sett i ferskvann – og i alle fall ikke i Gardasjøen…
